Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim
|
|
- Håvard Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim
2 Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade
3 Disposisjon Hjernekontusjoner 1. Skademekanisme 2. Patologi og diagnos:kk 3. Klinikk Diffus aksonal skade 1. Skademekanisme 2. Patologi og diagnos:kk 3. Klinikk
4 Definisjon: kontusjoner Et fokalt område med skade/ «kvestelse» i hjerneparenkymet pga mekanisk deformasjon. 0ppstår typisk i cortex og kan også strekke seg inn i subkor:kale område. Kan inneholde mye blod eller ha minimalt/ mangle blødning. v Common Data Elements in Radiologic Imaging of Trauma:c Brain Injury. Haacke EM et al J Magn Reson Imaging 2010
5 Kontusjoner: skademekanisme Direkte støt OUe fallskader Også trafikkulykker Andre skader
6 Kontusjoner: patologi Typisk lokalisasjon basalt temporalt og basalt frontalt Coup lesjon eller contre coup lesjon
7 Hvorfor?
8 Kontusjoner: skademekanisme
9 Kontusjoner: skademekanisme
10 Kontusjoner: Patologi Fokal skade OUest i sammen med annen skade Sjelden i cerebellum
11 Kontusjoner: CT - diagnos:kk Blødning Ødem Masseeffekt
12 Kasuis:kk: Bjørg 68 år Falt på gulvet x 2 Kortvarig bevisstløs Somnolent, men vekkbar, (Ø 3) desorientert (V4); GCS- skår 13 Typisk contre - coup
13 Kontusjoner: MR - diagnos:kk Øker deteksjonsrate i forhold :l CT Ikke- hemoragiske kontusjoner Cerebellum
14 Kontusjoner: Forekomst
15 Hodeskader: Minimale Hodeskader Lette Hodeskader CT: 2-5% MR: 4-8% Moderate Hodeskader CT: % MR: 60-70% Alvorlige Hodeskader CT: 50-70% MR: 60-80%
16 Progresjon av kontusjoner Vil oue øke i størrelse i løpet av 1. døgn! Ekspansjon av kontusjonshematomer Nye kontusjoner Økning av ødem rundt kontusjonshematomet
17 "Blossom" of contusions
18 Progresjon av kontusjoner Høy alder Alvorlighetsgrad av skade Koagulopa: Kort :d mellom skade og CT Midtlinjeforskyvning Mul:ple hematomer Store kontusjoner Kirurgisk dekompresjon
19 Kontusjoner: symptomer Hodepine/kvalme Fokale uhall i forhold :l lokalisasjon Afasi Motoriske uhall Kogni:ve uhall
20 Kontusjoner: symptomer Hvis kun liten fokal kor:kal kontusjon: ikke redusert bevissthet Økende masse- effekt Bevissthetsreduksjon
21 Kasus:kk: Andreas 16 år 1. dag 3. dag Obs! Rask temporal herniering
22 Kontusjoner: behandling Avhenger av alvorlighetsgrad: Observasjon og gjentai CT Evt. kirurgi: (Retningslinjer: Bullock MR et al. Neurosurgery 2006) > 5o ml Eller > 20 ml og midtlinjeforskyvning >5 mm eller kompresjon av basale cisterner og redusert GCS- skår Tidlig kirurgi? Sein kirurgi (<24t)? (Compagnone C et al Neurosurgery 2005) Evt intensiv/nevrointensivbehandling
23
24 Diffus aksonal skade (DAI) Trauma=sk aksonal skade (TAI)
25 Historikk Trepanation p.g.a. epiduralt hematom i oldtida
26 Historikk: Shearing injury Strich SJ. Diffuse degenera:on of the cerebral white maier in severe demen:a following head injury. J Neurol Neurosurg Psychiat 1956; 19: Strich SJ. Shearing of nerve fibres as a cause of brain damage due to head injury. A pathological study of twenty cases. Lancet 1961; 2:
27 Diffuse axonal injury (DAI): Historikk Adams JH et al: Ann Neurol 1982;12: Diffuse axonal injury due to nonmissile head injury in humans: an analysis of 45 cases
28 DAI: Patologi Aksonskade med predileksjons- steder: Cerebrale hemisfærer og sjeldnere i cerebellum Corpus callosum Hjernestamme
29 Skademekanisme: DAI Akselerasjon/deselerasjon med rotasjon av hjernen Hvit substans spesielt utsai for skade Midtlinje- strukturene Overgang fra grå :l hvit substans
30 Skademekanisme: DAI Økt risiko: trafikkulykker fall fra stor høyde skiulykker unge
31 Kasuis:kk: Peier 17 år Moped kollidert med bil I moiakelsen eier 30 min, GCS- skår 9: M5, V2, Ø2
32 Hvorfor er GCS- skår kun 9?
33 Kasuis:kk: Peier 17 år MR 5.dag (FLAIR)
34 DAI: Patologi Aksonskade i akutasen primær aksotomi (sjelden) sekundær aksotomi med aksonale bulbs oppsvulming av aksoner og påvirket celletransport Wallersk degenerasjon
35 DAI: CT diagnos:kk Ø CT kan være normal!! Ø Typiske funn (sparsomme, «toppen av isvellet») som gir mistanke om DAI Punkhormige blødninger i hvit substans Intraventrikulært blod Perimesencephalt blod Ø Økning i ventrikkelstørrelse (seineffekt pga atrofi)
36 DAI: MR- diagnos:kk MR er beste metode! (in vivo): OUe ikke- hemorrhagiske lesjoner Eller mikrohemorrhagier
37 DAI: grad 1 Lesjon i cerebrale hemisfærer eller cerebellum
38 DAI: grad 2 Lesion i corpus callosum
39 DAI: grad 3 Lesion i hjernestamme Typisk dorsolateralt i mesencephalon
40 DAI: Mikroblødninger MR: Gradient echo T2:
41 DAI: Forekomst Alvorlig hodeskade: Minst % av pasientene Moderat hodeskade: Minst %?
42 DAI- ar:kkel 2010
43 DAI: Forekomst Moderat og alvorlig hodeskade: DAI ouest i kombinasjon med fokal skade
44 DAI: Forekomst Leie hodeskader?? Obduksjonsstudier viser DAI Sensi:ve MR - teknikker avslører DAI som en :dligere ikke kunne påvise in vivo
45 DAI: Leie hodeskader Inglese M et al. Diffuse axonal injury in mild traumatic brain injury: a diffusion tensor imaging study. J Neurosurg 2005; 103:
46 DAI: Avansert MR Nye DTI studier
47 DAI: Tre kliniske faser 1. Bevissthetstap 2. Desorientering (posirauma:sk amnesi) 3. Fullstendig eller delvis res:tusjon av kogni:ve funksjoner Povlishock JT, Katz DI. Update of neuropathology and neurological recovery auer trauma:c brain injury. J Head Trauma Rehabil 2005; 20:76-94.
48 DAI: symptomer og funn Bevissthetstap/bevisstløshet Pupilleforandringer uten herniering Endring i vitale funksjoner med økt sympa:sk ak:vitet: Hypertensjon, takykardi, svezng og feber (Hypothalamus/hjernestamme) Pareser og spas:sitet (capsula interna, hjernestamme)
49 DAI: symptomer og funn Kogni:ve uhall; Obs! Ekseku:ve funksjoner (ini:a:v, mo:vasjon, nedsai evne :l å planlegge og løse problemer) +++ " Men oue normal/ nesten normal IQ! Skjulte handikap
50 DAI: Behandling Avhenger av alvorlighetsgrad (lei, moderat og alvorlig skade) Akui behandling Evt. intensiv/ nevro- intensivbehandling Evt. Rehabilitering
51 Spørsmål?
Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader. Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling
Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling Prehospitalt: På skadested Primær skade Sekundær skade Kasuistikk: Kenneth 18 år Passasjer i bilulykke,
DetaljerMR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim
MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerStine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim
Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerTraumatisk hjerneskade Typer, faser rehabilitering og prognose
Traumatisk hjerneskade Typer, faser rehabilitering og prognose 19. oktober 2018 Toril Skandsen Overlege St. Olav Nå er pasienten som hovedregel samtykkekompetent, kan delta i å utforme Hvor vanlig er moderat
DetaljerDiffus aksonal skade ved hodetraume 2940 4
Oversiktsartikkel Diffus aksonal skade ved hodetraume 2940 4 Sammendrag Bakgrunn. Hodetraumer av ulik alvorlighetsgrad kan forårsake diffus aksonal skade. Bruk av MR innen diagnostikken har ført til økt
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerHodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund
Hodeskade / hjernerystelse i idrett Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund Hodeskader - skadesituasjoner Hodeskadesituasjoner Hodeskader - forekomst Svær underrapportering 2-15 % av alle idrettsskader
DetaljerA: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer
Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerNakke- og ryggskader i idre.
Nakke- og ryggskader i idre. Repe$sjon anatomi Nakkesmerter Vanlig i befolkningen. 50% av alle voksne årlig. Norske landslagsspillere: 30% med kroniske nakkesymptomer og redusert bevegelelighet Degenera$ve
DetaljerPrehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF
Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerFeltliste: CPRN registrering ved diagnosetidspunkt (ereg v 0.100)
REG1_BAKGRUNN_FODT Født i Norge? REG1_BAKGRUNN_LAND Hvilket land var barnet født i? Kodetabell REG1_STATUS_USDATO Dato for denne kliniske undersøkelse: Dato REG1_STATUS_HOYDE Høyde (cm): Numerisk REG1_STATUS_VEKT
DetaljerNevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital
1 Nevrokirurgiske vaskulære tilstander Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 2 Cerebrovaskulære sykdommer Insidens ca 3/1000 og 3. vanligste dødsårsak: Hjerneinfarkt
DetaljerIni$al vurdering- traumepasienten på sykehuset
Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma
DetaljerTraumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)
Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerSensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.
Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerHåndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14
Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerMR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer
MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikkk for bildediagnostikk St Olavs hospital MR teknikker Hjernemodning Praktiske aspekter
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.
DetaljerMR MS. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar
Indikasjoner Kontroll /utredning MS, ADEM henvist fra nevrolog med spesifikk mistanke om demyeliniserende lidelse. Generell utredning for andre sykdommer i hvit substans. Ved kontroller er det som regel
DetaljerNakkeskader. Innhold. Indikasjoner for utredning Utredningsprosedyrer Skadetyper Skademekanismer Stabilitetsvurdering Behandlingsteknikker
Radiologi for manuelle terapeuter Jostein Kråkenes Seksjonsoverlege Haukeland Universitetssykehus Innhold Indikasjoner for utredning Utredningsprosedyrer Skadetyper Skademekanismer Stabilitetsvurdering
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerFeltliste: CPRN 5-årsregistrering (ereg v 0.100)
REG5_BAKGRUNN_FODT Født i Norge? REG5_BAKGRUNN_LAND Hvilket land var barnet født i? Kodetabell REG5_BAKGRUNN_MMAL Morsmål: Kodetabell REG5_STATUS_USDATO Dato for denne kliniske undersøkelse: Dato REG5_STATUS_HOYDE
DetaljerColumnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital
Columnaskader Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs Hospital Brudd i ryggsøylen Brudd i thoracolumbal columna Høyenergetiske skader Tenk på brudd i ryggen!! Fall fra høyde Trafikkulykker Idrett Vær
DetaljerBasal nevrofysiologi for hvermandsen
Basal nevrofysiologi for hvermandsen slike som oss Vidar stensvåg Flylege Lørenskog Overlege anestesi AHUS Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Enkel fremstilling av CNS Hjerne, blodkar, CSF og kranium Hodets
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerPost traumatisk hydrocephalus
Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerNevrologiske observasjoner
Nevrologiske observasjoner Lisa Högvall, fagutviklingssykepleier, Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål lisa.hogvall@uus.no 1 Nevrologiske observasjoner Hvorfor? Gode kunnskaper om nevrologiske
DetaljerHode- og nakkeskader i idrett
Hode- og nakkeskader i idrett Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Hodeskader - skadesituasjoner Hodeskader - skadesituasjoner Hjernen Hjernen består av 1,4kg myk masse flyter i væske (CSF) væsken
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerObligatorisk kurs i nevropsykiatri
Obligatorisk kurs i nevropsykiatri Oslo, 14.11.17 Astrid Gjerdrum Hornslien Psykiater ved Lovisenberg LiS ved nevrologisk avdeling, Ullevål PhD i cerebrovaskulære sykdommer Kasuistikk Ung kvinne i slutten
DetaljerMR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital
MR diagnostikk av hjernetumor Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital Tumortype meningiom glioblastom Insidens i Norge: - 1100 primære CNS svulster (alle
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerHjerneslag Definisjon (WHO):
Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerHjerneutvikling med hovedvekt på den premature hjernen v/ Jon Skranes, professor I, LBK, DMF, NTNU. Normalutvikling Akutte skader Kroniske sekveler
Hjerneutvikling med hovedvekt på den premature hjernen v/ Jon Skranes, professor I, LBK, DMF, NTNU Normalutvikling Akutte skader Kroniske sekveler Hjerneutvikling og biomedisinske Prenatalt Genetiske faktorer
DetaljerRehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord
Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:
DetaljerDiabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen
Diabetes og øyekomplikasjoner David Simonsen EPIDEMIOLOGI RISIKOFAKTORER PATOGENESE INNDELING BEHANDLING Epidemiologi hyppigst enkelt årsak til ervervet blindhet i yrkesaktive aldersgrupper i Norge 6
DetaljerHjerneatrofi målt med MR. Kan vi bruke det i klinisk praksis?
Hjerneatrofi målt med MR Kan vi bruke det i klinisk praksis? MR anbefalinger MS diagnose Disseminering i TID Ny(e) lesjon(er) Dette krever to MR undersøkelser ELLER Ikke-oppladende og oppladende lesjon(er)
DetaljerFAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER
FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer
DetaljerProsedyre for skjerming
Prosedyre for skjerming Kunnskapsgrunnlag: o Målet med rehabiliteringen av pasienter i en PTF fase er å legge til rette for bedret funksjon ved å benytte intervensjoner som bidrar til at pasienten kommer
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerKortsvarsoppgave 1 (10 poeng)
Kortsvarsoppgave 1 (10 poeng) Deloppgave 1 (2 poeng) En 65 år gammel mann kommer til deg i allmennpraksis på grunn av økende korsryggsmerter de siste 3 månedene. Smertene er tilstede hele tiden, også i
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerPASIENTER MED REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ (INKLUDERT KOMA)
PASIENTER MED REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ (INKLUDERT KOMA) Definisjon: Pasient i koma er ikke vekkbar, har lukkede øyne og har helt eller delvis bevart hjernestammefunksjon. Årsaker til koma: Bilateral betydelig
DetaljerDemens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.
Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerSpinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser
Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Radiologikurs for manuellterapeuter 1 5. 1 9. f ebr. 2016 B ergen Sigurd Svalestad Overlege Nevroradiologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus SPINALE
DetaljerMYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag
MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg
DetaljerKompendium i nevroradiologi. av Kjell Arne Kvistad
Kompendium i nevroradiologi av Kjell Arne Kvistad Innhold Nevroradiologiske metoder 4 Hode Cerebrovaskulære sykdommer 13 Hodeskader 19 Demenssykdommer 23 Hjernesvulster 27 Inflammatoriske sykdommer 31
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerRehabilitering ved hjernesvulst utfall, tiltak og effekt
Rehabilitering ved hjernesvulst utfall, tiltak og effekt Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Hjernesvulster
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerTraumatisk hjerneskadehos barn. Mia C. Myhre
Traumatisk hjerneskadehos barn Mia C. Myhre 1 Traumatisk hjerneskade, TBI TBI skjer som følge av at ekstern mekaniske krefter skader vev og celler i hjerne Kan føre til permanent eller forbigående svikt
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerSlagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK
Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
DetaljerGruppesamtaler med mennesker med mtbi og PCS
Gruppesamtaler med mennesker med mtbi og PCS Samtaler med terapeu7sk effekt en psychoeduka7v metode 1 Sta7s7kk 100 500 trauma7ske skader pr. 100.000 80% er mtbi 5 25% rammes av langvarige symptomer Gruppen
DetaljerMS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I
PROGRESSIV MS MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I S T I G W E R G E L A N D N A S J O N A L K O M P E T A N S E T J E N E S T E F O R M S N E V R O L O G I S K A V D E L I N G H A U
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerSvekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning
Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens
DetaljerSATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS
SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerSkader og dødsfall hos barn omsorgssvikt eller naturlig?
Skader og dødsfall hos barn omsorgssvikt eller naturlig? Torleiv Ole Rognum, professor dr med Avdeling for rettsmedisinsk undersøkelse av barn Nasjonalt folkehelseinstitutt Ambulanseforum 27.09.2016 1.
DetaljerUnderekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
Underekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Underekstremitetsfracturer 1: 1. Femur skaft fracturer.
DetaljerVERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerHva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?
CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne
DetaljerNår kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får
DetaljerHjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade
Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerOnkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert En som kan alt selv eller et team? Økt arbeidsmengde 1. Øker i antall undersøkelser 2. Øker i snitt 3.
DetaljerNyheter ved nevrolupus
Nyheter ved nevrolupus Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger universitetssjukehus Disposisjon Bare CNS Noe grunnleggende for forståelsen Oversikt Mekanismer Noen undersøkelsesmetoder
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerSegmentering av hjernen ved bruk av Deep Learning
m a k i n g f u n c t i o n a l M R I e a s y Segmentering av hjernen ved bruk av Deep Learning Yngve Kvinnsland, PhD NordicNeuroLab AS Yngve.Kvinnsland@nordicneurolab.com Et samarbeidsprosjekt mellom
DetaljerKurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program
Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
Detaljer