Sensorveiledning vår Oppgave 1.
|
|
- Vidar Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sensorveiledning vår Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og familie for Hilde før hun fikk brystkreft. Vi må derfor gå ut fra det ikke er noen psykiske problemer å snakke om før diagnosen blir stilt og behandlingen begynner. Oppgaven anfører flere symptomer på kognitiv svikt, og supplerende opplysninger om dette må innhentes. Mange av Hildes symptomer er forenlige med en depresjon, som en vel kan tenke seg etter oppstår etter den diagnose og behandling hun har fått. Supplerende opplysninger om depresjons-symtomer og tegn på kognitiv svikt må derfor innhentes. Sterk trettbarhet (fatigue) er vanlig i betydelig tid etter kjemoterapi, og slike symptomer forenlige med både depresjon og redusert hukommelse (mental fatigue). Symptomene kan skyldes metastaser, særlig i hjernen, og CT eventuelt MR av hjernen bør gjøres, og i tillegg full nevrologisk undersøkelse. 2) Hvilke diagnoser kan være aktuelle i Hildes tilfelle? Det dreier seg om å vekte to psykiatriske muligheter, samt den somatiske muligheten av hjernemetastaser. Depresjon kan naturlig kan følge etter diagnose og behandling av kreft. Det foreligger en grad av kognitiv svikt som ikke kan tilskrives depresjon alene, men som kan følge etter cytostatika-behandling, gjerne kalt chemo brain. Muligheten for at begge diagnosene er til stede må holdes åpen. Symptomatologien er for intens og for langvarig for diagnosen tilpasningsforstyrrelse. Hjernemetastaser er altså den somatiske diagnosen som bør drøftes. 3) Hvordan ville du stille differensial-diagnosene? Symptomene på depresjon kan samles i en MADRS test og på kognitiv svikt i en MMS. For kognitiv svikt vil det komme på tale å gjøre både CT og MR undersøkelse av hjernen og supplerende nevropsykologiske tester. CT og MR av hjernen samt full klinisk nevrologiske undersøkelse er nødvendig med tanke på hjernemetastaser.
2 4) Kjenner du til andre medikamenter enn kjemoterapeutika som kan gi Hildes symptomer? Mange medikamenterpåvirker hukommelse og konsentrasjon. Det gjelder for eksempel en del antiepileptika, benzodiazepiner, tricycliske antidepressiver, nevroleptika, antiparkinsom midler og antihistamimer. 5) Hvordan mener du Hilde bør behandles på kort sikt? Begrunn svaret. Det er grunn til å tro at Hilde har hatt en traumatisk krisereaksjon eventuelt PTSD i forbindelse med kreftdiagnosen og primærbehandlingen. Det er viktig å gi henne emosjonelle støtte knyttet til følelsen av svikt, kritikk og utilstrekkelighet, særlig mens utredningen av årsakene til den kognitive svekkelsen finner sted. Ut fra resultatet, må behandlingen tilpasses. Dersom det ikke er noen annen årsaksfaktor å finne enn kjemoterapi,bør et kognitive treningsprogram etableres. Oppgave 2 1. Pasienten har mest sannsynlig fått et hjerneslag forårsaket av enten cerebral ischemi (80 %) eller en intracerebral blødning (15 %) i venstre cerebrale hemisfære. 2. De supplerende undersøkelser som er mest aktuelle er cerebral CT (evt. med CT angiografi sekvens) som kan avgjøre om pasienten har hatt en ischemisk eller hemorrhagisk hendelse. Andre undersøkelser er: ultralyd u.s. av de precerebrale halskar,transcranial Doppler, EKG, ultralyd av hjerte,full blodstatus med koagulasjons parametere. 3. Spesifikk behandling Hvis cerebral CT ikke viser blødning og det er under 3 timer siden symptomene oppstod, bør pasienten vurderes for intravenøs trombolytisk behandling. Generell behandling Primær tiltak bør først settes i gang hvis nødvendig a. Sikre frie luftveier b. Observere hjerte/lungefunksjon
3 c. EKG i mottagelse Etablere i.v. tilgang, vurder i.v. hydrering, ikke gi glukoseholdige væsker i akuttfasen Hvis ikke trombolytisk behandling er aktuelt gi ASA 300 mg i hurtig oppløsende substans peroralt første døgn deretter Albyl-E 160 mg daglig. Tileggs akutt behandling hvis nødvendig 1) Oksygen med hypoxi 2) Glukose over 10 mmol/l behandles med hurtigvirkende insulin 3) Temperatur bør holdes < 37,5 C. Bruk paracetamol eventuelt kalde omslag. Ved hjerneblødning skal pasienten ha klinisk overvåkning og generell behandling første døgnet som ved infarkt. Ikke trombolytisk eller ASA-behandling. Pasienten bør ligge med hodet ca 30 grader oppover for å redusere intracerebralt trykk. 4) Studenten bør gjøre kort greie for, eller i det minste nevne, persepsjonsforstyrrelser (som vansker med visuell organisering og romoppfatningsvansker), apraxi, visuell neglect, oppmerksomhetsforstyrrelser, afasi (fortrinnsvis forklare forskjellene på global, sensorisk og motorisk afasi), og amnesi- og frontallappssyndromer. Hjerneslag rammer hyppigst art. cer. media-gebetet og vil derfor kunne føre til infarktområder i den laterale overflate av cortex (med unntak av occipital-lappen, som får sin blodforsyning fra art. cer post.), med forholdsvis avgrenset kognitiv svikt som følge (persepsjonsforstyrrelser, apraxi, afasi), avhengig av hvor og hvor stort infarktområdet er. Ved traumatisk hodeskade rammer en eventuell fokal skade (kontusjonsskade) hyppigst prefrontal cortex (særlig orbitalt) og temporallappene, noe som ofte gir frontallapps- og/eller amnesisyndromer. Ofte får pasienten også diffus axonal skade, som fører til en mer allmenn nedsettelse av cerebral effektivitet og eventuelt allment nedsatt kognitiv funksjon.
4 Oppgave 3: Studenten bør diskutere hvilke differensialdiagnoser som foreligger, og hvilke tanker man bør gjøre seg på bakgrunn av morens historie. I tillegg til depresjon og schizofreni bør en med rimelighet nevne eventuelt stoffmisbruk, problematiske hendelser (evt med PTSD) i eller utenfor familien (for eksempel overgrep). Legen bør foreta en grundig anamnese og få frem alle de detaljer som er nødvendig å få frem når det gjelder disse differensialdiagnosene. Moren bør spørres systematisk. I neste omgang blir det å prøve å motivere, gjennom moren, datteren til allikevel å komme, eventuelt foreslå at faren kommer sammen med datteren hvis det kan være enklere. Alternativt kan legen treffer datteren på skolen i forbindelse med skolehelsetjeneste eller tilsvarende. Nok en mulighet er at legen kommer på hjemmebesøk i familien og prøver å få kontakt med datteren der. Forestill deg at piken har en depressiv lidelse. Når datteren kommer på kontoret er det viktig å gjøre en grundig anamnese og gå igjennom alle de aktuelle symptomene ved en depressiv lidelse. Det kan være fornuftig å supplere med et spørreskjema. Studenten har hørt om Bech Depression Inventory og Humøret ditt (mood and feeling question). De har også vært informert om MADRS. Det er viktig at de understreker spørsmål om suicidalitet. Samtidig er det nødvendig med komparentopplysninger fra begge foreldre. Det kan også være aktuelt å få informasjon fra lærer. Det må i så fall være med samtykke. Hvis man blir enige om at piken tilfredsstiller kravene til en depressiv lidelse, er det viktig å gi henne og foreldrene saklig og god informasjon om hva en depresjon er, hvilke symptomer man kan vente seg, hvordan forløpet er og hva som er behandling. Det er også viktig å få et inntrykk av forløpet av lidelsen, slik at man kan skille mellom en dystymi og en depresjon, eventuelt en dobbeldepresjon. Det er ikke helt klart utfra oppgaven at studenten skal redegjøre for behandlingsopplegg, men det ligger implisitt i oppgaven. Den informasjonen de har fått på forelesninger er at cirka en tredjedel får god hjelp av psykoedukativ informasjon og oppfølging fra fastlege. Hvis ikke dette fungerer bør de henvises til behandling, gjerne en av de nyere kort begrensede behandlingsformene som kognitiv terapi, som er mest utbredt eller interpersonlig terapi, med andre ord henvise til praktiserende psykolog/ psykiater eller til 2. linjetjenesten. Hvis dette viser seg å ikke ha effekt er det riktig å vurdere medikamentell behandling. Studentene bør være informert om de problemene som har oppstått rundt medikamentell behandling av
5 depressiv lidelse hos barn og unge (øket forekomst av suicidale tanker/ handlinger og en forholdsvis beskjeden effekt sammenlignet med Placebo). Forestill deg at piken har en begynnende schizofren lidelse. Her forventer vi at studenten redegjør for hvorfor det kunne være en schizofren lidelse ved å gå igjennom de negative symptomene og også gå igjennom prodromalfasesymptomene. Også her er grundig anamnese viktig, i første omgang med moren og selvfølgelig også en familieanamnese. Behovet for å komme i kontakt med piken er like stort ved depresjon og de prosedyrer som er beskrevet over med eventuelt overtalelse fra hele familien involvert hjemmebesøk eller kontakt med skolen gjelder dette tilfellet også. Det er ofte vanskelig å fastslå at en person har en begynnende schizofreni. Det er viktig å spørre direkte om positive symptomer, som unge mennesker ofte velger å skjule. Siden en schizofreni som regel er en livslang lidelse er det viktig at man er nennsom i tilnærmingen slik at ikke piken får et uttalt aversjon mot hjelpeapparatet. Imidlertid er det like viktig å komme tidlig i gang og dette dilemmaet er det fint om studentene kommer innom. Uansett er det viktig at de lager regelmessige avtaler med familien og hele tiden prøver å motivere foreldrene til å ta piken med. Oppgave 4: Tourette syndrom er beskrevet i Lærebok for barne- og ungdomspsykiatri, utgave 3, (Grøholt et al, Universitetsforlaget). Det er sikkert også omtalt i andre lærebøker.
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerForekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerInnhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...
Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse
DetaljerHukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013
Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 7. juni 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerYou can do it Kristine Skjæveland
You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og
DetaljerTrening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013
Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerInnhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14
5 Forord... 13 Bokens innhold og oppbygging... 14 Sentrale begreper... 17 Psykisk utviklingshemning... 17 Psykisk lidelse... 17 Bokens hovedperson... 17 Betegnelser på fagpersoner... 18 Diagnose... 18
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerRegionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerEksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra
Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerGi et beskrivende navn Kun til internt bruk
Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse:16.09 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerOm førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.
Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF
Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse
DetaljerSide 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD
Side 1 av 6 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 6 Oppgave: MED4500-1_6-PSYKIATRI_V19_ORD Del 1: En 18 år gammel kvinne er henvist til psykiatrisk poliklinikk for samtalebehandling der du er lege. Mor
DetaljerBehandling av unge med gjentatt villet egenskade
Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerPsykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerLegemiddel Assistert Rehabilitering
Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerFørerkortforskriften. Helsekrav
Førerkortforskriften Helsekrav Nye helsekrav utover en generell helseundersøkelse Sansefunksjoner (syn/hørsel). Kognitiv funksjon, psykisk lidelse og adferdforstyrrelse. Førlighet. Legemiddelforbruk og
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
Detaljerom diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning
om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerFirfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret
Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
Detaljer