Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/ Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim"

Transkript

1 Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/ Trondheim

2 Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie Konsekvenser av hodeskaden og utkomme Prognose Data fra Hodeskadeprosjektet Masteroppgave i Klinisk Helsevitenskap

3 Trauma.sk hode/hjerneskade Traumatisk hjerneskade er en skade på hjernen som følge av et ytre traume (hendelse) mot hodet. Årsaker til traumatisk hodeskade: Trafikkulykker hos unge Fallskader hos eldre Forekomst Europa 235/ (Tagliaferri et al. 2006) Norge 200/ (Ingebrigtsen et al.2000)

4 Skademekanisme: Direkte traume mot hodet Akselerasjon/deselerasjon skade Ulike skader Fokale (masselesjoner, kontusjoner, tr SAB) Diffuse (diffus aksonal skade, ødem) Akuttbehandling ut fra skadens alvorlighet, fokus på begrensning av sekundær skade

5 Klassifisering Glasgow Coma Scale skår Vurdering av bevissthetsnivå Head Injury Severity Scale (HISS) Mild: GCS skår 14 15, kortvarig bevisstløs og uten fokalnevrologiske utfall Moderat: GCS skår 9 13 og/eller bevisstløs 5 minutt og/eller fokalnevrologiske utfall Alvorlig: GCS skår 3 8, svært redusert bevissthet

6 Fra koma.l våken

7 Bevisstløshet Oppvåkning Restitusjon og bedring av kognitive funksjoner Bevissthetsnivå og bevissthetsinnhold

8 Bevissthetsnivå Våkenhet/vekkbarhet Styres av aktivitet i retikulærsubstans Kan evalueres ved hjelp av bla GCS skår Bevissthetsinnhold Personens evne til å orientere seg mot seg selv og omgivelsene, og personens respons på omgivelsesfaktorer Styres av kortikale funksjoner Ulike verktøy for å måle

9 Koma ingen tegn til våkenhet eller bevissthet om seg selv og omgivelsene Ingen våkenhet, ikke vekkbar Øynene er lukket og ingen søvn våken syklus Koma på grunn av strukturell, fysiologisk eller metabolsk påvirkning av hjernen Våkne fra sedering OG fra hodeskaden

10 Kliniske faser Vegetativ tilstand (VT) Minimal bevisst tilstand (MBT) Post traumatisk amnesi/forvirring (PTA) Gradvis bedring av kognitive funksjoner Og så våken, adekvat og som før?!

11 Vegeta.v.lstand Våkenhet uten bevissthet Søvn våken sykluser/øyeåpning Ingen bevissthet om seg selv eller omgivelsene Autonome funksjoner og basal reflektorisk aktivitet Koma> 4 uker vegetativ tilstand enn fortsatt koma

12 Minimal bevisst.lstand minimale, men sikre atferdsmessige tegn på bevissthet om seg selv eller omgivelsene Våken med øyeåpning Delvis tilstedeværelse av bevissthet Følger enkle kommandoer Meningsfull atferd i kt situasjon Ja/nei respons verbal eller gester Fikserer blikket

13 Oppvåkningsfasen Post traumatisk amnesi (PTA)/forvirringstilstand Våken, men kaos i bevisstheten Amnesi/hukommelsesproblemer Forvirring og desorientering Motorisk uro Personlighetsforandringer Redusert mentalt tempo

14 Sykepleie fra koma.l våken Koma/vegetativ tilstand Ivareta pasientens integritet og verdighet Ivareta kroppen/kroppsfunksjoner Vise at vi leter etter tegn på bedring Minimal bevisst tilstand Avpassing av mental stimulering Tidlig opptrening/abc konseptet i stell og pleie

15 Posttraumatisk amnesi/forvirrings tilstand Kjente ting, pårørende viktig! Enkle forklaringer på situasjon, og gjentakelser.. Delta selv i ADL Skjerming/unngå overstimulering Ikke overvurder pasient, forebygg farlige situasjoner Restitusjon Pasienten kan være aktiv i rehabilitering Avdekke konsekvensene av hodeskaden..

16 Konsekvenser av hodeskaden Somatiske (sensomotoriske) Hodepine, svimmelhet og tretthet/utmattelse Nedsatt evne til å oppfatte og tolke sanseinformasjon Nedsatt tempo/koordinasjon/balanse Epilepsi Lammelser/spastisitet/smerter Andre fysiske skader

17 Kognitive Redusert oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon Redusert kapasitet for informasjonsbearbeidelse, initiativ, planlegging og gjennomføring Vansker med kommunikasjon; språkoppfatning og produksjon Personlighetsforandringer, nedsatt selvinnsikt, endret sosial atferd

18 Affektive Irritabilitet (30%) Engstelse (10 70%) Depresjon (25 50%) Søvnforstyrrelser (Sundstrøm et al. 2012) Skjulte problemer/handikap Gir begrensninger ikt selvhjulpenhet, aktivitet og deltakelse hvordan estimere/registrere disse?

19 Mål på funksjon/utkomme Glasgow Outcome Scale Extended (GOSE) Disability Rating Scale Tilbake til arbeid Livskvalitet Egenrapporterte vansker Nevropsykologiske tester Sier noe om utfordringene til pasientene

20 GOSE GOSE 8: Øvre god restitusjon GOSE 7: Nedre god restitusjon GOSE 6: Øvre moderat funksjonshemming GOSE 5: Nedre moderat funksjonshemming GOSE 4: Øvre alvorlig funksjonshemming GOSE 3: Nedre alvorlig funksjonshemming GOSE 2: Vegetativ tilstand GOSE 1: Død

21 Hva er prognosen?? For å overleve Å våkne opp Å kunne klare seg selv i hverdagen Å komme i arbeid igjen Å kunne fungere stort sett som tidligere At alt blir som før

22 Hodeskadeprosjektet Oppfølging av alle pasienter med moderat og alvorlig hodeskade som innlegges St. Olavs Hospital fra oktober 2004 og til dd. Registrerer forløp/behandling i akuttfasen. Har oppfølgingssamtaler med pasient og pårørende halvt år, ett år og fem år etter hodeskaden hvor utkomme (GOSE) skåres.

23 Endringer i GOSE skår fra 6 12 mnd 1/3 endret kategori (n=221) ¼ ble dårligere ¾ ble bedre (Retrospektiv kohort, T. Skandsen ) Endringer forekommer i hele spekteret, de fleste blir bedre, MEN det tar lang tid

24 Overlevelse? Alvorlige hodeskade (n=161) 20 % av de som ble behandlet døde av hodeskaden 24 død i akuttfasen Moderat hodeskade (n=137) Ingen av de som ble behandlet døde av hodeskaden 2 død i akuttfasen (tilleggssykdommer) (Hodeskadeprosjektet ) Synkende mortalitet ved alvorlig hodeskade, flere overlever med alvorlig funksjonshemming.

25 Våkne opp? Hodeskadeprosjektet ( , n=252) Ingen i vegetativ tilstand Nasjonal multisenterstudie ( , n=275) 1 (0.03%) i vegetativ tilstand av pasienter med med alvorlig hodeskade Noe større andel på verdensbasis (Sundstrøm et al.2012) Stor sannsynligheten for å våkne opp hvis overlevelse.

26 Å klare seg selv? Det vil si GOSE skår over 5 Over 90 % av de moderate hodeskadene ¾ av de alvorlige hodeskadene (Hodeskadeprosjektet , n=252) De fleste moderate og mange alvorlige skadde er selvstendige i dagliglivets aktiviteter Skjult hjelp av familie? Underrapportering? Nedsatt selvinnsikt?

27 Tilbake i arbeid? Av de som var i arbeid før skade: 58 % moderat hodeskade i arbeid ved 12 mnd 35 % alvorlig hodeskade i arbeid ved 12 mnd (Hodeskadeprosjektet, , n= 96) Bevissthetstilstand og arbeid: Hvis orientert 4 uker etter skade 2/3 % i arbeid Hvis PTA 4 uker etter skade ca 1/3 % i arbeid Hvis VT 4 uker etter skade ingen i arbeid (Retrospektiv kohort av T. Skandsen, , n=221 )

28 Tilbake i arbeid? Avhenger av flere ulike faktorer: Status i arbeidslivet før skaden Funksjonsnivå ved utskriving fra rehabilitering Kognitiv funksjon Emosjonelle vansker Tilgang til tilrettelegging og tjenester (Ownsworth et al 2004: review)

29 Godt utkomme? Det vil si GOSE skår % av de moderate hodeskadene 40 % alvorlige hodeskader (Hodeskadeprosjektet , n=252) Det vil si alt som før?? Ja og nei i følge erfaringer fra telefonintervju i Hodeskadeprosjektet.

30 Prognos.ske faktorer Hva er dette og hvorfor er de viktige? Bruke til å forutsi utkomme Informasjon til pårørende Planlegge behandling og rehabilitering Kontrollere for dem når en skal måle effekt av behandlingstiltak

31 Prognos.ske faktorer Demografiske Alder (over 40 år) Premorbide faktorer (rusmisbruk) Etnisitet (afroamerikansk) Alvorlighetsgrad av skade Lav GCS skår (motor skår) Pupilledilatasjon (uni/bilateral) Primærskadens omfang (traumatisk SAB) Varighet av PTA

32 Prognos.ske faktorer Akuttfase forløp Alvorlighet og varighet av sekundære ugunstige hendelser i fysiologiske parametre ICP/CPP?.. Hypotensjon og hypoksi Lav hemoglobin Hyperglykemi Hyper/hyponatremi (Sundstrøm et al. edit 2012)

33 Studie av alvorlige trauma.ske hodeskader ved St.Olavs Hospital Konklusjon Hyppig avvik fra behandlingsmål i fysiologiske variabler tross protokollstyrt behandling Alder, GCS skår, pupilledilatasjon, ISS, ICP > 25 mmhg, hyperglykemi og pneumoni predikterte dårligere utkomme (Schirmer Mikalsen et al. 2012)

34 Moderat trauma.sk hodeskade pasientene mellom mild og alvorlig hodeskade (Compagnone et al. 2009) Mangler retningslinjer for behandling i akuttfasen (Maas et al. 2008, Compagnone et al. 2009, Bergman et al. 2010) Utsatt for sekundære prosesser/skader i akuttfasen? Få studier om avvik av fysiologiske variabler i akuttfasen. Varierende akuttforløp og langtidsutkomme.

35 Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap: Moderat trauma.sk hodeskade akupasen Undersøker pasienter med moderat hodeskade innlagt ved St.Olavs Hospital Målet med studien er å øke kunnskapen om akuttfasen til pasienter med moderat hodeskade.

36 Forskningsspørsmål I hvilken grad trenger pasienter med moderat hodeskade intensivbehandling? Hvilke forskjeller er det på pasienter som har intensivopphold ( 3 dager) og de som ikke har det? Har pasienter med moderat hodeskade avvik fra behandlingsmål i gitte fysiologiske variabler de tre første dagene etter skaden? Er avvik fra behandlingsmål i de fysiologiske variablene relatert til ett års utkomme?

37 Materiale og metode Pro og retrospektivt observasjonsstudie 119 pasienter (alder 16 år) av 137 pasienter med moderat hodeskade fra okt 04 okt 09 inkludert Data fra Hodeskadeprosjektet samlet prospektivt: Pasient /skaderelaterte variabler og GOSE skår. GOSE skår dikotomisert i godt utkomme (GOSE 7 8) og funksjonshemming (GOSE 6) Fysiologiske variabler/avviksdata fra pasientjournal samlet retrospektivt.

38 Pasient og skaderelaterte data Median alder var 67 år, to tredjedeler var menn. Hyppigste skademekanisme var fall og trafikkulykker 90 % hadde unormal CCT, hyppigste funn var traumatisk SAB, SDH og basisfraktur. 1/3 fikk nevrokirurgisk behandling. ca 2/3 hadde andre skader i tillegg, hvorav 1/3 ble operert for disse.

39 AkuPorløp Opphold Intensiv/Nevrointensiv/andre overvåkningsavdelinger: Første dag var 84% av pasientene innlagt ved intensivavdeling, gradvis reduksjon til 57 % tredje dag. Over halvparten innlagt i intensivavdeling minst 3 dager. Respiratorbehandling: Ved innkomst St.Olavs Hospital: 32 (27%) Tre første dager etter skade: 21 (18%)

40 Avviksdata Nesten registreringer i åtte fysiologiske variabler ila 3 dager (ICP, CPP, sys blodtrykk, saturasjon/pao2, s Natrium, s glukose, kroppstemperatur, hemoglobin) 10 % av registreringene viste avvik fra gitte behandlingsmål for fysiologiske variabler Over 80 % av pasientene hadde minst ett avvik ila 3 dager Flest med hyperglykemi (>50% av pasientene), færrest med hyponatremi (<20%) Mange hadde hypotensjon (44%)/hypoksi (39%), men <5% av registreringer var avvikende tyder på rask korrigering 1/3 av pasientene hadde lav hemoglobin, 1/3 av registreringene var avvikende gjentatte målinger av lav hemoglobin

41 GOSE skår 12 måneder GOSE % (n= 108) GOSE % / (57) GOSE % / (37) GOSE 2 0 % / (0) GOSE 1 2 %/ (2)

42 Avvik utkomme Er avvik fra behandlingsmål i de fysiologiske variablene relatert til ett års utkomme? I hele kohorten: tendens til hypertermi hos flere pasienter med funksjonshemming enn de med godt utkomme (p=0.059) I intensivgruppa: hyponatremi hos flere pasienter med funksjonshemming enn de med godt utkomme (p=0.013)

43 Konklusjon Heterogen gruppe med stor variasjon i akuttforløp og langtidsutkomme. Majoriteten behandles ved intensivavdeling, halvparten mer enn 3 dager relatert til intra og ekstrakraniale skader. Mange har avvik i fysiologiske variabler i akuttfasen. Avvik kan være naturlig respons etter hodeskaden, men mulighet til å unngås og korrigeres. Usikkert om avvik fra behandlingsmål har klinisk relevans. Trengs det retningslinjer for moderate hodeskader i akuttfasen?

44 Takk for oppmerksomheten!

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie Presentert av Unn Sollid Manskow, Nevrosykepleier ReForsk, UNN Bakgrunn Ifølge litteraturen varierer insidensen på alvorlig

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv

Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv september 2013 lisa.hogvall@ous.hf.no Dette har jeg tenkt snakke om: TBI- skademekanismer og behandling Tidlig

Detaljer

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade 5. årsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Student: Helle Walseth Nilsen

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Post traumatisk hydrocephalus

Post traumatisk hydrocephalus Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund

Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund Hodeskade / hjernerystelse i idrett Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund Hodeskader - skadesituasjoner Hodeskadesituasjoner Hodeskader - forekomst Svær underrapportering 2-15 % av alle idrettsskader

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Nevrologiske observasjoner

Nevrologiske observasjoner Nevrologiske observasjoner Lisa Högvall, fagutviklingssykepleier, Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål lisa.hogvall@uus.no 1 Nevrologiske observasjoner Hvorfor? Gode kunnskaper om nevrologiske

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold,

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Innleiing Lett traumatisk hjerneskade Utkomme Behandling Prognostiske faktorar Oppsummering

Detaljer

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Kunnskap og erfaringer ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensivsykepleier/klinisk veileder Intensiv 3 etg. 7 intensivplasser Intensiv 3

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien Ervervet hjerneskade hos barn og unge Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien Diagnosegrupper: Ervervede hjerneskader: Hjernetumor Traumatiske hjerneskader

Detaljer

Traumatisk hjerneskadehos barn. Mia C. Myhre

Traumatisk hjerneskadehos barn. Mia C. Myhre Traumatisk hjerneskadehos barn Mia C. Myhre 1 Traumatisk hjerneskade, TBI TBI skjer som følge av at ekstern mekaniske krefter skader vev og celler i hjerne Kan føre til permanent eller forbigående svikt

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten. Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Hjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Hjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF - En presentasjon v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. - Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Senfase Tverrfaglig Gruppebasert Ervervet hjerneskade vanlige følger

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn

Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn Jon Skranes, - Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim - Overlege, HABU, Barnesenteret, Sørlandet sykehus, Arendal

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

PLO-meldinger i sykehus

PLO-meldinger i sykehus PLO-meldinger i sykehus Et sykepleieperspektiv på PLO-meldinger og samhandling om pasientforløpet Jane Wik Sentral stab Fagavdelingen Seksjon for kliniske IKT-systemer 3 Status i sykehuset Kort liggetid

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Skjerming og vedvarende sengeleie Hva mener vi med skjerming? Reduksjon

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Basal nevrofysiologi for hvermandsen Basal nevrofysiologi for hvermandsen slike som oss Vidar stensvåg Flylege Lørenskog Overlege anestesi AHUS Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Enkel fremstilling av CNS Hjerne, blodkar, CSF og kranium Hodets

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer