Post traumatisk hydrocephalus

Transkript

1 Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst

2 Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert AVM, epilepsi, nevrologisk sekvele 2007 moderat hodeskade etter fall, høyre EDH, venstre kontusjon, konservativt håndtert Etter dette delvis sykehjemsbeboer November 2011 falltraume, GCS 3, bilateral ASDH, operert Første uker forsiktig bedring, deretter stasjonær med redusert kontakt, enkeltord som ja/nei, ikke alltid adekvat, hemiparalyse høyre, minimal bevegelse venstre

3 November 2011 Pre og postoperativt Januar 2012

4 Post traumatisk hydrocephalus Pasient 2 Mann 23 år, tidligere frisk Voldstraume , GCS 7, operert umiddelbart etter ankomst med kraniotomi og evakuering ASDH høyre Neste to døgn økende ICP tross tiltak med sedasjon, hypertont saltvann,kjøling kraniektomert utskrevet til rehabilitering. Våken, delvis orientert, moderat dysfasi, kunne gå få skritt med støtte Sekundær forverring i nevrologisk status neste uke, reinnlagt våken, ikke adekvat verbal kontakt, ikke i stand til å mobilisere, men kunne bevege alle fire i seng

5 Mai og17. 7.juni 15.juni

6 Post traumatisk hydrocephalus forekomst I større serier av pasienter i forløpet etter (moderate og) alvorlige hodeskader finner man ventriculomegali( radiologisk oppfylte kriterier for hydrocephalus) hos 40% (20 86%) Antatt symptomatisk PTH hos ca 4% (0,7 29%) Risikofaktorer for PTH: Alvorlighetsgrad hodeskade/gcs tsah Behov for kirurgiske inngrep, spesielt dekompressiv kraniektomi Høy alder (?)

7 Post traumatisk hydrocephalus Av de som shuntes for antatt PTH ser man klinisk effekt hos 70 80% Kun ca ¼presenterer klassiske hydrocephalus symptomer De fleste diagnostiseres innen 3 mnd etter skaden(70%) De som har dårligst effekt av shunting: Eldre og pasienter med vedvarende redusert bevissthetsnivå etter skade

8 Post traumatisk hydrocephalus utredning ANAMNESE/KLINISK UNDERSØKELSE Sekundær generell nevrologisk fallering Manglende nevrologisk framgang Klassiske hydrocephalus symptomer ( hodepine, synsforstyrrelser, gangapraksi, urininkontinens,kognitiv fallering) Emosjonell inkontinens Andre sykdomsprosesser diff.diagnostisk Radiologi Forhornsindex Temporalhorn Corticalt relieff Periventrikulær transependymal absorpsjon parenchymlesjoner Utredning med tanke på diff.diagnoser (nevrofysiologi,blodprøver,radiologi)

9 Radiologiske tegn på hydrocephalus

10 Post traumatisk hydrocephalus utredning Dette er overveiende sekundær normaltrykkshydrocephalus med normal statisk ICP Lumbal spinalpunksjon/sil/dren CSF fysiologiske tester Infusjonstest Måling av intrakranielle trykksvingninger relatert til pulsslag ( 24 timers ICP måling)

11 Hos yngre pasienter, overbevisende sekundært fall i funksjonsstatus eller klassiske hydrocephalussymptomer uten andre påviste årsaker og radiologisk tegn til hydrocephalus: direkte til shunt Hvis primært klinisk stagnasjon, fall i funksjonsstatus men med andre mulige tilleggsårsaker og radiologiske funn samsvarende med hydrocephalus: Intrakraniell trykkbølgemåling, evt lumbal tappetest Hvor for ikke bare shunte alle for sikkerhets skyld?

12 OUS,Ullevål (totalt 135 pasienter, 205 shuntprosedyrer) Kirurgikrevende komplikasjoner etter shunting for PTH: 33% mekanisk shuntsvikt 11% infeksjon Til sammenligning, tilsvarende etter shunting for inph: 7% mekanisk shuntsvikt 0% infeksjon

13 Oppsummert: Ca 40 % utvikler radiologiske tegn forenlig med hydrocephalus etter alvorlig hodeskade Ca 10% av disse vil ha PTH med potensielt nytte av shuntinnleggelse Høyrisikogruppe for komplikasjoner ved shunt,tilsier åbruke alle de opplysninger og tester som er indisert og tilgjengelige for å selektere de riktige pasientene til behandling