Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C."

Transkript

1 Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

2 Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold, effekt og gjennomførbarhet evalueres i mitt PhD prosjekt For å beskrive og kvantifisere innhold av tidlig rehabilitering registrerte vi tid brukt på hver rehabiliterings kategorie hos alle pasienter, daglig i 4 måneder og når mobiliseringstrinn ble skiftet Inklusjonskriterier: Pasienter over 17 år som ble overflyttet til intermediærstue etter sikring av et rumpert aneurysme Eksklusjonskriterier: SAH fra før, Neurodegenerativ lidelse og terminal pleie

3 Bakgrunn Tidlig rehabilitering er integrert del av nevrointensiv behandling etter akutt ischemisk hjerneslag og det har bedret funksjonelt utkomme. Gjeldene anbefaling er mobilisering «out of bed» tidligst mulig (Bernhardt, Dewey et al. 2008) Det er vist at tidlig interdisiplinær rehabilitering etter alvorlig TBI og strukturert oppfølgning har forbedret behandlingsresultat (Andelic et al. 2012) - 5 års oppfølgning har vist at tidlig rehabilitering og strukturert oppfølgning etter alvorlig TBI har lavere kostnader og bedre behandlingsresultat (Andelic, Ye et al. 2014) Generelt er innhold av nevrorehabilitering dårlig beskrevet og tid til initiering av tidlig rehabilitering varierer ganske mye. Det er fortsatt uklart hvilken dose og rehabiliterings innhold passer til hvilke pasienter og hvor tidlig i forløpet skal forskjellige komponenter introduseres (Langhorne, Wagenaar et al. 1996) Selv om posisjon av kroppen og hode er viktige elementer i postoperativ intensiv behandling og tidlig rehabilitering, inneholder ikke internasjonal SAH veileder anbefalingene om grad av elevasjon av hodeende (Bederson, Connolly et al.2009) Posisjon av hodeenden fra 0º til 45 påvirker ikke negativt ICP og CPP (Blissit et al. 2006) Tilbakeholdenhet med å introdusere rehabilitering i tidlig fase etter asah har vært relatert til frykten for at økt aktivitet fremmer utvikling av cerebrale vasospasmer. Det er ikke påvist at sengeleie forebygger vasospasmer

4 Innhold av tidlig rehabiltering For analyserings formål ble innhold av rehabilitering inndelt i 10 kategorier: 1) Leiring i neutral stilling under hvile og søvn (Positioning) 2) Gjennombeveging i alle ledd for prevensjon av kontrakturer (Passive exercises)) 3) Lunge rehabilitering 4) Veiledning i dagligdagse aktiviteter ( ADL) untatt svelging og spising 5) Kartlegging og veiledning i svelging og spising 6) Mobilisering og forflytting fra seng til stol og stående (Mobilization) 7) Stimulering til aktivitet og trening (Activation) 8) Balanse trening (Balance) 9) Forankring 10) Informasjon og emosjonell støtte til pasienter og deres familie (Information)

5 Mobilisering Hovedfokus i tidlig rahabilitering var passiv og aktiv mobilisering til sittende og stående tidligst mulig, selv om pasienten trenger respirasjonsstøtte, har nevrologiske utfall og/eller nedsatt bevissthet Alle pasientene fikk rehabilitering i liggende stilling med hode elevert til 30 fra første dag etter sikring av aneurysme og etter dette ifølge trinnvis mobiliseringsalgoritme

6 < 1 dag / trinn Minimum 1 dag / trinn Dag 0 Sikring av aneurysmet Flat sengeleie hodet hevet 30 Uttalte spasmer og/eller symptomer? Trinn 1 Sengeleie, hodet hevet 60 ja nei Trinn 2 Sitte høyt i sengen hode hevet 80 ja nei Trinn 3 Sitte på sengekanten ja nei Trinn 4 Sittende i stol ja nei Trinn 5 Stå ved sengen/gå noen skritt/sette seg ja nei Trinn 6 Gå på toalettet/lang tur i gangen ja nei Uttalte spasmer: gå til trinn 1 Symptomer under mobilisering: gå tilbake til trinnet som tåles. Upoblematisk mobilisering: gå raskt videre til neste trinn etter ny ordinasjon av lege. Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger!

7 Leiring i neutral(lin) Tilpasse etter pasient!

8 Passive in action. Active in perception! The therapist doing the activity. Working tactile and structured Washing my arm!! Feel my arm against the table Feeling a wet cloth to my arm

9 Concentrate, working together with the therapist, taking over the brushing I know this activity!

10

11 Prosessark forankring for tid, sted, og situasjon PROSESSARK FOR.. Personalet leser: Du er på Rikshospitalet i Oslo. Du har fått en hjernehinneblødning og ligger på nevrokirurgisk avdeling. I dag er det:. Skaden gjør at du blant annet har vanskeligheter med å huske. Pasienten skriver selv: I dag er det: Dag.Dato...Måned År

12 Kliniske karakteristika 37 pasienter HH1=5; HH2=16; HH3=10; HH4=2; HH5=4 Median alder var 58 (35-74) år Alle pasienter fikk sikring av aneurysmen inntil 34 timer etter annkomst Rikshospitalet (median 4 timer) WFNS ved annkomst intermediær var median 2 (range 1-4) 30 dagers dødelighet var 5.4% (en pasient fra poor grade og en fra good grade ) For sammenligning, 30 dagers dødelighet blant alle asah pasienter behandlet i samme periode (n=56) var 17.8% World Federation of Neurosurgery Scale (WFNS)

13 Median tid (dager) til mobiliserings trinn etter sikring av aneurysme Dikotomisering av data ifølge klinisk status (WFNS) Median (range) Good grade Poor grade P-value Mobilization step at ICU, 0 (0-0) 0 (0-2) NS 60 of head elevation 2 (1-20) 8 ( ) of head elevation 3.7 (1-20) 11 (3-16) Sitting in the edge of the bed 4.7 (1.7-23) 13 (3-21) Sitting in the chair (Out of Bed) 6 (2.8-24) 16 ( Standing 10 ( ) 20 (8-24) NS Walking 10 (4.7-27) 16 (9-27) NS Patients with step back (%) NS Mobilization step at discharge 6 (0-6) 6 (2-6) NS

14 Trinn tilbake i mobiliseringen 15 av 37 pasienter trengte pause eller trinn tilbake i mobiliseringen. 8 pasienter (7 i good grade og 1 i poor grade) hadde moderate eller alvorlige vasospasmer). Vasospasmer forårsaket trinn tilbake fra dag 6 til 16 etter sikring av aneurysme (median 8 dager). Pasientene ble mobilisert videre etter median 5 dager (range 2-11). 3 pasienter (8%) alle i good grade hadde lette vasospasmer og ble ifølge vår algoritme mobilisert videre uten problemer.

15 Tid som ble brukt på rehab. komponenter Tid i minutter (median, range) som ble brukt på rehabiliterings komponenter Tid som rehab. team brukte per dag

16 Indikatorer for gjennomførbarhet Oppstart av mobilisering fra dag 1 Mulighet for gradvis økning av mobiliseringsgrad i forløpet Ingen restriksjoner i videre mobilisering ved utreise Relativt lav insidens av trinn tilbake pga. andre årsaker enn vasospasmer

17 Konklusjoner Tidlig rehabilitering var gjennomførbær og kan implementeres fra første postoperative dag Innhold av tidlig rehabilitering varierer i forhold til pasientens klinisk status etter sikring av aneurysme Interdisciplinær tilnærming anbefales pga. behov for tett oppfølgning og individuell justering av innhold og mengde av tiltak samt mobiliserings trinn. I min studie ekskluderte vi pasienter med tidligere SAH og nevrodegenerative sykdommer som kunne innvirke på vurdering av asah relaterte utfall. Vår erfaring tilsier at tidlig rehabiliterings prinsipper og mobiliserings algoritme kan anvendes hos disse pasientene samt hos pasienter med ikke aneurysmal SAH

18 Takk for oppmerksomheten!

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Nevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital

Nevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 1 Nevrokirurgiske vaskulære tilstander Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 2 Cerebrovaskulære sykdommer Insidens ca 3/1000 og 3. vanligste dødsårsak: Hjerneinfarkt

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M

PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M Pasientens navn: Dato: PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M Norsk versjon ved Einar Haave, Lars Morland og Siri Skumlien, Glittreklinikken 2002 Developed by : Suzanne C

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» «Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

Kostnadsberegninger per pasient. Agnete Bache-Wiig Mathisen Rikshospitalet

Kostnadsberegninger per pasient. Agnete Bache-Wiig Mathisen Rikshospitalet Kostnadsberegninger per pasient Agnete Bache-Wiig Mathisen Rikshospitalet Starten på kostnadsberegninger per pasient Stort overtidsforbruk ISF Krav til dokumentasjon Utvikling av Start på Belyse ressursbehov

Detaljer

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Multimodal smertebehandling

Multimodal smertebehandling Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hvorfor lungerehabilitering?

Hvorfor lungerehabilitering? Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Olle vil bestemme selv

Olle vil bestemme selv Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013. Sunnaas Sykehus HF

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013. Sunnaas Sykehus HF Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år 2011-2012-2013 Sunnaas Sykehus HF 1 1459 pasienter har svart på undersøkelsen 2013. Svarprosent 62 % RMN= 165 pasienter 6,0% 5,3% 32,7% VO = 1088 pasienter

Detaljer

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN Publisert fra 29.06.2011 til 29.08.2011 72 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 67 år 19,4 % 14 2 67-79 år 23,6 % 17 3 80-90 år 43,1 %

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer