MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim

Transkript

1 MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim

2 Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs hospital CT vil påvise de fleste skader som trenger rask kirurgisk intervensjon I en del sammenhenger viser CT bare toppen av isfjellet

3 MR-bildesekvenser ved hodetraumer FLAIR: Viser ødem, kontusjoner, blødninger, ofte nær overflate eller ventrikler Hemosekvens: Følsom for suscepibilitetseffektene til blodprodukter, vedvarer lenge Diffusjon: Nyttig i tidligfasen, områder med lav diffusjon går som hovedregel i nekrose. FLAIR GRE T2* (hemo) Diffusjon (B1000)

4 «Hemosekvenser» Blodprodukter (hemosiderin) gir susceptibilitetseffekter Traume Hemorrhagiske infarkter Kavernomer og andre karmalformasjoner Hypertensiv og amyloid angiopati Tre varianter med ulik følsomhet (og tidsbruk) Følsomheten øker betydelig med feltstyrken (3T) B0 fra DWI, gratis GRE T2*, 3 min SWI (susceptibility w. imaging), 6 min

5 Korrekt sekvensvalg er avgjørende for diagnostikken TSE T2 SWI Dedikert traumeprotokoll er nødvendig

6 Fokale skader kontusjoner/-blødninger epi-/subdurale/subarachnoidale blødninger oftest greit å diagnostisere med CT MR ved diskrepans klinikk / CT senfølger i form av fokal atrofi og rester av blodprodukter sees best med MR CT 2. dag FLAIR 4.dag FLAIR 3 mnd

7 Traumatisk aksonal skade Resultat av skjærende krefter, sees ofte ved alvorlige, lukkede hodeskader Bildemessig ser man ødem (intracellulært og ekstracellulært) og små hemorrhagier Typisk i frontallapper, corpus callosum og mesencefalon CT underestimerer diffus axonal skade CT FLAIR FLAIR 14 år gammel jente, påkjørt av bil

8 Traumatisk aksonal skade Inndeles etter lokalisasjon (grå/hvitsubstansovergang i hemisfærene, corpus callosum og hjernestammen) Hemorrhagisk/ ikke-hemorrhagisk. Kun de hemorrhagiske sees på CT Grad 1 CT FLAIR GRE T2 (hemosekvens)

9 Traumatisk aksonal skade FLAIR FLAIR Grad 2 Grad 3

10 Traumatisk aksonal skade- atrofi Walleriansk degenerasjon Excitotoxisk skade Apoptose 1 uke 3 uker 10 uker

11 Traumatiske blødninger CT førstevalg MR (FLAIR) mer følsom enn CT ved SAB, særlig i subakuttfasen Subakutt SDH kan være isointens med hjernevev på CT Traumatisk SAB EDH SDH FLAIR T1 GRE T2*

12 Epiduralhematomer (EDH) 15-25% viser forsinket progresjon Lokalisert mellom kalvariet og dura Vanligst temporoparietalt Kan krysse midtlinjen Krysser sjelden suturer 90-95% unilateral og supratentoriell

13 Klassisk EDH Skallefraktur 85-95% Swirl tegn = aktiv blødning Luft hos 20%

14 Venøse EDH Arterielle >> venøse Venøse =10% av EDH Frakturer Krysser venesinuser Vanligst skallebasis el. vertex Venøse EDH Akkumuleres langsommere Krysser suturer og durafester Bilder lett å overse se på sag. og cor. reformater venøs CT angio nyttig

15 Vertex EDH Fractur som krysser sinus sag. sup. Underestimeres på axial CT Ingen eller forsinkede symptomer

16 Anteriore midtre fossa EDH 10% av alle EDH Skade av sphenoparietale sinus Alle har fraktur (kilebensvinge eller maxille) Venøs Selvbegrensende, trenger ikke kirurgi

17 Akutt subduralhematom (ASDH) og hjernen under Traumatisk hjerneødem Perfusjonsforstyrrelser Excitotoxisk hjerneskade Second impact syndrom

18 ASDH og traumatisk cerebral iskemi / eksitatorisk skade Karkompresjon av hematom/herniering Posttraumatisk vasospasme Redusert regulering av CBF og metabolisme 90% av TBI dødsfall har iskemisk komponent

19 Posttraumatisk hjerneødem % av traumatisk hjerneskade Utvikles t etter skaden Ødemet både vasogent og cytotoxisk Sulci utviskes Tap av skillet grå-hvit substans Lavattenuert hjerne Cerebellum lysere enn cerebrum

20 Intrakraniell hypertensjon- herniering trykket i ett av de durale rommene stiger forbi det som kan kompenseres fysiologisk hjerne, CSF og blodkar forskyves fra et kompartment til et annet - herniering T1 T2

21 Traumatisk karskade halskardisseksjon kan være traumatisk ofte latenstid mellom traume og symptomer kan gi nakkesmerter, Horner, el. infarktsymptomer axialsnitt ofte bedre enn CT/MR-angiografi T1

22 Kronisk traumatisk encefalopati Repeterte traumer Kontaktsport

23 Kronisk traumatisk encefalopati kognitiv svikt demens gangvansker Repeterte traumer Kontaktsport Ikke nødvendigvis store traumer Atrofi, hvitsubstanslesjoner Mikroblødninger

24 Oppsummering CT er førstevalg ved traumatisk hodeskade MR gir mye tilleggsinformasjon MR er indisert i alle tilfeller med diskrepans klinikk-ct funn Traumatisk aksonal skade underestimeres betydelig på CT