Traumatisk hjerneskadehos barn. Mia C. Myhre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Traumatisk hjerneskadehos barn. Mia C. Myhre"

Transkript

1 Traumatisk hjerneskadehos barn Mia C. Myhre 1

2 Traumatisk hjerneskade, TBI TBI skjer som følge av at ekstern mekaniske krefter skader vev og celler i hjerne Kan føre til permanent eller forbigående svikt i kognitive, fysiske eller psykososiale funksjoner, Bevisthetstap eller endret bevisthet 2

3 TBI - Den ledende årsaker til funksjonsnedsettelse og død i barnealder Insidensen og skademekadisme endrer seg med barnets alder og utviklingsnivå 3

4 Skadetypen endrer seg med barnets aldere Skademekanisme Fysiologisk og anatomisk utvikling av hode og hjerne Incidence of hospital-treated traumatic brain injury in the Oslo population. Andelic N, Sigurdardottir S, Brunborg C, Roe C. Neuroepidemiology. 2008;30(2):

5 Spebarn 0-1 år Påført skade er den hyppigste årsaken til innleggelse I intensivavdeling og død som følge av hodeskade 30 (7 )per 100,000 (Keenan et al. South Carolina) Median age 2-4 months Ikke-påført skade 20 (6 ) per 100,000 (Keenan et al) Motor vehicle crashes Falls from parents arms 25% inflicted, 60% undetermined and 14% accidents in a Norwegian hospital based sample (Myhre et al.) 5

6 Barnemishandling Påført hodeskade Subdural blødning(er) Hypoksiskader Knusningsskade Støt skader DAI Netthinneblødninger Ribbensbrudd 6

7 Småbarn (1-3 years) Påført 4 per 100,000 (Keenan et al.) Ikke-påført10 per 100,000 4 dødsfall per 100,000 Fall hovedsaklig milde skader MV related injuries - Påkjørt / overkjørt (15-47mo ) Utenfor boliger - MV passenger 7

8 Skademekanisme i forhold til alder Yngre skolebarn Eldre skolebarn Ungdom Kjøretøy relaterte skader Påkjørsel Sykkelulykker Fall Fotgjenger ulykker Bil ulykker Sykkelulykker Sports ulykker Bilulykker Sports ulykker Voldsrelatert alder 8

9 PRIMÆR SKADER Stor forskeller i type og alvorlighetsgras Hjernerystelse Bevisstløshet etter skaden Ingen funn ved dagens bildediagnostikk Skallefrakturer og skallebasisfrakturer Blødninger Epidural Subdural Subarachnoidal Intracerebral inkl kontusjonsblødninger Parenchymskade Knusningsskader Dyp aksonal skade

10 Alvorlighetsgraden av hjerneskader GCS PTA LOC Mild <1 day 0-30 min Moderat 9-12 >1 to <7 days > 30min to 24h Alvorlig 3-8 >7 days > 24h 10

11 Ervervede hjerneskader hos barn Traumatisk hjerneskade Hypoksisk hjerneskade Infeksjoner Inflammasjoner Hjerneblødning, trombose og embolier Hjernetumor

12 Skadeutvikling Primærskaden den umiddelbare skaden på hjernevev Når vev og blodkar blir strukket, avrevet og sammenpresset Sekundærskade Den skaden av hjernen som utvikler seg som følge av at primærskaden har initiert en kaskade av fysiologiske og biokjemiske reaksjoner Skade som skyldes hendelser med hypoksi, hypotensjon og intracraniell hypertensjon > Redusert blodgjennomstrømning til hjernen

13 Skade på hjernen setter I gang rom oppfyllende prosesser Blødninger Ødem Hydrocephalus Økt intracranial trykk Kan gi for dålig blodsirkulasjon til hjerne Bidra til sekundære skader 13

14 Små barn er utsatt for hodeskader Forholdsvis stort og tungt hode men svak nakke muskulatur. Myk hjerne med høyt vann innhold, og lite myelinisering. Flat skallebasis som gjør det letter for hjernen å bevege seg s.fl.a akselrasjon/deselrasjon. Tynn og noe ettergivelig skalle, som i mindre grad beskytter hjernen mot krefter uten ifra.

15 Skade på umoden hjerne Veletablerte funksjoner er mindre vulnerable en funksjoner under utvikling Funksjonssvikt som følge av skade kan demaskere seg senere når funksjoner knyttet til dette området normalt skal utvikles

16 Skade på hjerne i utvikling Ny kunnskap og tankegang slår fast at TBI i barndommen kan gi alvorlig negative konsekvenser for hjernens vekst og utvikling Hjernens reaksjon på skade forandrer seg med fra spe- og småbarns alder til voksen alder Traumatic brain injury in the neonate, child and adolescent human: An overview of pathology, William L. Maxwell, International Journal of Developmental Neuroscience 16

17 Plastisitet versus vulnerabilitet Tidlig plastisitet, argumenterer for at den umodne hjernen er mer fleksibel, noe som igjen kan vare assosiert med fin bedring og godt utkommene Tidlig vulnerabilitet henviser til at den umodne hjernen er spesielt sårbar med følgelig dårlig utkomme 17

18 Plastisitet Plastisitet er en egenskap ved sentral nervesystemet som gjenspeiler hjernens evne til å respondere på omgivelsene og erfaringer på en dynamisk måte ved å modifisere nervebaner og nervenettverk Med hensyn til normal utvikling er dette oppfattet som gunstig og nødvendig, ved å bidra til at individet kan tilpasse sin respons som følge av stimuli fra miljøet. Brain Aug;134(Pt 8): Epub 2011 Jul 22. Do children really recover better? Neurobehavioural plasticity after early brain insult. Anderson V, Spencer-Smith M, Wood A. 18

19 Det er mindre kunnskap om effekten av plastisitet for en umoden skadd hjerne Mulighet for den umodne hjernenes til å dra nytte av at større områder ikke områder ennå er tilknyttet spesifikke funksjoner Funksjoner kan flyttes fra skadde til intakte områder Mulighet for reorganisering 19

20 Hvorfor er barn mer sårbare? Ugunstige anatomisk forhold Forholdsvis stort og tungt hode men svak nakke muskulatur Tynn og noe ettergivelig skalle, som i mindre grad beskytter hjernen mot krefter uten ifra. Myk hjerne med høyt vann innhold, og lite myelinisering Mer alvorlige primærskader som følge av en ekstern kraft Ugunstige fysiologiske og metabolske forhold Sekundær skader Bedring/recovery Mindre funksjonell 20

21 Mekanismer for bedring Restitusjon Nervebaner og nettverk blir reaktivert og gjenopprettet Den raske bedringen i bevissthet og nevrologisk funksjon de første dagene og ukene etter en skade skjer som følge av fysiologisk normalisering og stabilisering i uskadde områder av hjernen Skadet hjerne til heler (?) Substitusjon Overføring/reorganisering av funksjoner fra skadde til uskadde områder - plastisitet Motsatt hemisfære Tilgrensende områder 21

22 Atferdsmessig kompensasjon Pasienten utvikler nye strategier for funksjoner som tidligere var avhengig av skadet vev Rehabilitering 22

23 Skade på umoden hjerne Etablerte ferdigheter er mer robuste en ferdigheter som er nye eller under utvikling Funksjonssvikt som følge av skade kan demaskere seg senere når funksjoner knyttet til dette området normalt skal utvikles

24 Voksne - Ferdig utviklet hjerne skade kan beskrives som tap av funksjon Barn Skade på ferdig utviklet område tap av funksjon Skade på område under utvikling endring i utvikling eller forsinkelse av utvikling Skade på uutviklet område mangel på utvikling eller anormal utvikling

25 Utfall Faktorer knyttet til skaden Konstitusjonelle faktorer Miljø 25

26 Long time follow up The full extent of the consequences of an insult to the developing brain may not be apparent until many years post-insult Importain with long time follow-up for children with brain insults 26

27 Behavioural compensation Familien og omgivelsene er vist å være svært viktige for utkommet etter en hjerneskade Rehabilitering og intervensjoner Look to Denmark 27

28 Neurodevelopmental consequences of early traumatic brain injury in 3-year-old children. Keenan HT, Hooper SR, Wetherington CE, Nocera M, Runyan DK. Pediatrics Mar;119(3):e

29 Risikofaktorer Skadens alvorlighetsgrad lav GCS RR 6.6 ( )* Fattig familie (RR 1.8 til 3.2)* Kramper RR 2.4 ( )* Hjerte lunge redning 2.0 ( ) Påført skade RR 1.3 ( ) 29

30 Påført hodeskade Påført hodeskade er assosiert med alvorlig skade og dårlig utfall Forsinket behandling Gjentatte skader Mer hypoksi skader Ung alder Ugunstig miljø Diffuse skader på hjernen 30

31 Bilateral and diffuse insults Little healthy brain tissue is available to support reorganization, the brain is unable to reorganize and recruit healthy brain regions Global developmental delay - Poor outcome 31

32 Vold eller ulykke? It can be difficult to discriminate between abusive and accidental injuries History compatible with the injury? Accidents can occur because of lack of supervision and neglect must be considered Similar risk factors Environment, parents and child Abuse Neglect Accident 32

33 Ulykker er ikke tilfeldige Omsorgssvikt Barn som blir utsatt for ulykker som kan forebygges og forhindres Ressurs svake familier Trekk ved barnet ADHD Impulsivitet og risikosøkende adferd 33

34 Tilsyn og beskyttelse Manglende tilsyn og beskyttelse 34

35 PTSD OG TBI Posttraumatic stress disorder and traumatic brain injury: can they co-exist? Richard A. Bryant Muligheten for at PTSD kan oppstå etter traumatiske hodeskader har vært omdiskutert. Tradisjonelt har det blitt hevdet at tapet av bevissthet som skjer som følge av en hjerneskade forhindrer innkoding av den traumatiske hendelsen, og derved videre gjenopplevelses symptomer 35

36 Symptomer etter symptom TBI Tap av bevissthet Posttraumatisk amnesi, PTA En tilstand av forvirring som skjer etter en hjerneskade I denne perioden er pasienten desorientert Kan ikke huske hendelser som skjer i denne perioden 36

37 A Eksponering Traumatisk hendendelse B Gjenopplevelse C Unngåelse D Økt fysiologisk respons tanker og bilder plagsomme drømmer hendelsen skjer igjen flashback intense følelser når noe minner fysiologiske reaksjoner når noe minner Tenke på, ha følelser om eller snakke aktiviteter, steder eller mennesker huske viktige aspekt ved hendelsen mindre interesse for aktiviteter som var viktige før fremmedgjort innskrenket følelsesliv forkortet fremtid Søvnvansker irritablitet / sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker øket årvåkenhet / er mer på vakt øket skvettenhet 37

38 Utfall etter mild hjerneskade Flertallet vil ikke ha noen uheldige senvirkninger av en mild hjerneskade En undergruppe av barn og unge vil utvikle postconcussive symptomer Omdiskutert om postconcussion syndromer av fysiologisk eller psykologisk opprinnelse Controversies in the sequelae of pediatric mild traumatic brain injury. Lee LK, Pediatr Emerg Care Aug;23(8):

39 PTSD etter alvorlig hjerneskade Muligheten for PTSD etter alvorlige TBI er spesielt omdiskutert da alvorlige hjerneskader gir en lengre periode med PTA Pasienten husker ikke den traumatiske hendelsen Case studier har beskrevet dette Bryant et al. (2000a) fant at relativt få pasienter med PTSD etter alvorlig TBI rapporterte påtrengende minner eller drømmer. Flertallet av de som fylte som kriteriene for PTSD fylte gjenopplevelses kriteriet fordi de anga fysiologiske reaksjoner når noe minner om traumet 39

40 Postconcussion syndrome Kognitive plager Hukommelsestap, oppmerksomhet og konsentrasjons vansker Somatiske plager Hodepine, slitenhet og svimmelhet Affektive / emosjonelle plager Depresjon, irritabilitet og angst 40

41 Vurdering etter TBI Postconcussion syndrom? PTSD? Endring i adferd og kognitive endringer som følge av hjerneskaden? Oppfølging over tid Pragmatisk: Behandle symptomene 41

42 Tusen takk 42

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund

Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund Hodeskade / hjernerystelse i idrett Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund Hodeskader - skadesituasjoner Hodeskadesituasjoner Hodeskader - forekomst Svær underrapportering 2-15 % av alle idrettsskader

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Traumer og rus. Leangkollseminaret 5.mars 2010 Førsteamanuensis Kjersti Arefjord Forskningsgruppen i Traumepsykologi Det psykologiske fakultet

Traumer og rus. Leangkollseminaret 5.mars 2010 Førsteamanuensis Kjersti Arefjord Forskningsgruppen i Traumepsykologi Det psykologiske fakultet Traumer og rus Leangkollseminaret 5.mars 2010 Førsteamanuensis Kjersti Arefjord Forskningsgruppen i Traumepsykologi Det psykologiske fakultet Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) DSM- IV A. Person utsatt

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering bedring etter lett traumatisk hjerneskade (LTBI) Informasjonsguide

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Kunnskap og erfaringer ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensivsykepleier/klinisk veileder Intensiv 3 etg. 7 intensivplasser Intensiv 3

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Omsorgstretthet Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet til tross

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO

Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Krav om kompensasjon for arbeidsrelatert psykisk lidelse tre kategorier:

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Skal alle alvorlig skadde pasienter ha stiv nakkekrage? Helge Asbjørnsen - anestesilege AMS BEST 13.11.2012

Skal alle alvorlig skadde pasienter ha stiv nakkekrage? Helge Asbjørnsen - anestesilege AMS BEST 13.11.2012 Skal alle alvorlig skadde pasienter ha stiv nakkekrage? Helge Asbjørnsen - anestesilege AMS BEST 13.11.2012 Skal noen alvorlig skadde pasienter ha nakkekrage? Myter om hvorfor bruke nakkekrage 1 2 3 4

Detaljer

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og

Detaljer

Tidlig intervensjon og behandling av traumatiserte barn og ungdom. Kurs for psykologer etter terroranslagene i Oslo 22. Juli, 2011

Tidlig intervensjon og behandling av traumatiserte barn og ungdom. Kurs for psykologer etter terroranslagene i Oslo 22. Juli, 2011 Tidlig intervensjon og behandling av traumatiserte barn og ungdom Kurs for psykologer etter terroranslagene i Oslo 22. Juli, 2011 Tine Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Betinget risiko

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling

Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling Fagdag 19.09.14 Barne- og ungdomshelse Barnelege Siw-Lindia Leirbakk Ledsaak Barneavdelingen St. Olavs hospital Hva er child maltreatment? Generelt om child maltreatment

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk

Detaljer

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Basal nevrofysiologi for hvermandsen Basal nevrofysiologi for hvermandsen slike som oss Vidar stensvåg Flylege Lørenskog Overlege anestesi AHUS Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Enkel fremstilling av CNS Hjerne, blodkar, CSF og kranium Hodets

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn

Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn Fysiske overgrep I Norges offentlige utredning Barnemishandling og omsorgssvikt defineres omsorgssvikt som det å forsømme å dekke et barns behov

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Forsknings- og fagutviklingssykepleier ved Barneog ungdomsklinikken Kirsten Aune Walther

Forsknings- og fagutviklingssykepleier ved Barneog ungdomsklinikken Kirsten Aune Walther Fag-, leder- og lærerkonferanse BSF 2015 Klinikkens behov for kompetanse i en tid med mer spesialisert behandling, kortere møter med pasienten, økt behov for samhandling og endringer i demografisk utvikling

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Ålesund 03.03.2011. Familie, kultur, nevrobiologi,psykologi ser vi en sammenheng?

Ålesund 03.03.2011. Familie, kultur, nevrobiologi,psykologi ser vi en sammenheng? Ålesund 03.03.2011. Familie, kultur, nevrobiologi,psykologi ser vi en sammenheng? Påstander : 1. Blant traumatiserte flyktninger overses ofte andre tilstander. 2. Relasjonsfaktorer blir oversett eller

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Post traumatisk hydrocephalus

Post traumatisk hydrocephalus Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer