Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen"

Transkript

1 Diabetes og øyekomplikasjoner David Simonsen

2 EPIDEMIOLOGI RISIKOFAKTORER PATOGENESE INNDELING BEHANDLING

3

4

5 Epidemiologi hyppigst enkelt årsak til ervervet blindhet i yrkesaktive aldersgrupper i Norge 6 % av blinde i Norge har retinopati som årsak etter 20 års varighet har 80% av alle type I diabetikere retinopati 20% av type II diabetikerne har retinopati allerede på diagnosetidspunktet, og etter 20 år har tallet steget til 60% 25 % har maculopati etter 10 år

6 4 store amerikanske studier Diabetic Retinopathy Study Early Treatment Diabetic Retinopathy Study Diabetic Retinopathy Vitrectomy Study Diabetes Control and Complications Trial

7 DIABETIC RETINOPATHY STUDY Gir intensiv terapi og tett oppfølging mindre risiko for retinopati? Resultater: 76 % mindre retinopati primært (uten retinopati ved debut) 54 % mindre progresjon sekundært

8 EARLY TREATMENT DIABETIC RETINOPATHY STUDY Avtar risiko for visusreduksjon pga retinopati ved tidlig laserbehandling? Fullstendig laserbehandling uten effekt dersom ikke samtidig maculaødem Ved maculaødem 12 % visusreduksjon ved behandling vs. 25 % uten. Behandling med ASA uten effekt

9 DIABETHIC RETINOPATHY STUDY Gi laserbehandling mindre risiko for alvorlig synstap ved proliferativ retinopati? 17 % risiko for synstap ved behandling vs. 37 % i gruppen uten behandling

10 Risikofaktorer for retinopati lang sykdomsvarighet høy alder dårlig blodsukkerkontroll hypercholesterolemi høyt blodtrykk dårlig nyrefunksjon graviditet

11 Beskyttende faktorer mot retinopati Nærsynthet Glaucom Retina arr/atrofi Hypofysepatologi ( neds. Veksthormon)

12

13 Latenstid for DR Svært sjelden de første 5 år med DM 5% av type-ii diabetikere har simplex DR når DM-diagnosen stilles. Ved diagnostisert DM før 30 årsalder: etter 10 år med DM: 50% etter 30 år med DM: 90%

14 Prevalens av DR Insulinavhengig diabetes (type I): 40% Ikke-insulinavhengig diabetes (type II): 20%

15 Patogenese Mikrovaskulær okklusjon Mikrovaskulær lekkasje

16 Mikrovaskulær okklusjon Kapillære forandringer med fortykking av basalmembran, endotelcelleskade og proliferasjon Deformasjon av røde blodlegemer med følgende nedsatt oksygentransport Blodplateforandringer økt klebrighet og aggregasjon

17 Mikrovaskulær lekkasje Redusert antall pericytter i kapillærene => mikroaneurismer og nedbrytning av blod-retina barrieren. Resultatet av denne økte permeabiliteten er intraretinal blødning og ødem. Diffust ødem Lokalisert ødem Harde eksudater

18 Nedsatt perfusjon Retinal ischemi Hypoksi Arteriovenøse shunter (IRMA) Neovaskularisering

19 Hovedinndeling Non-proliferativ diabetes retinopati Proliferativ diabetes retinopati Maculopati klinisk signifikant diabetisk maculaødem

20 Non-proliferativ retinopati A) vaskulære forandringer mikroanerysmer, venøs dilatasjon og kalibervariasjoner B) ekstravaskulære forandringer blødninger, harde exsudater, bløte exsudater og ødem

21 NON-PROLIF. RETINOPATI Mikroaneurysmer Intraretinale blødninger Harde eksudater Retinalt ødem

22

23 FLUORESCEINANGIGRAFI

24 Non-proliferativ retinopati

25 Preproliferativ diabetisk retinopati Vaskulære forandringer IRMA Bomullsflekker Plettblødninger

26 IRMA IntraRetinale Mikrovaskulære Abnormiteter enten karnydannelse i retinas nivå eller endothelcelle proliferasjon i allerede eksisterende kar formål: shunte blodet gjennom områder med kapillær okklusjon mao non-perfusjon ledsages ofte av venehaustrering

27 Venehaustrering sterkeste prediktor på senere utvikling av proliferativ retinopati ses som venøs stuvning med uregelmessig kardilatasjon (kaliberveksling)

28 Proliferativ diabetisk retinopati Neovaskularisering alvorlighetsgrad lokalisering fibrose Korpusløsning Blødning

29 Proliferativ retinopati

30 PDR Papilleproliferasjoner Retinale proliferasjoner Preretinal/vitreus blødning Traksjons amotio Iris neovaskularisering/neovaskulært glaucom

31 Proliferativ retinopati Består av 1. NVD eller NVE 2. Preretinal eller vitreus blødning 3. Fibrosering E. Tidlig PDR nye kar F. Høy-risiko PDR 1-3 nivåer

32 Høy-risiko PDR 1. NVD >/= 1/3-1/2 av papillearealet, eller 2. NVD < 1/4 av papillearealet dersom fersk vitreus- eller preretinal blødning, eller 3. NVE </= 1/2 av papillearealet og fersk vitreus- eller preretinal blødning.

33 Blødninger corpus vitreum gjennombrudd av bakre corpusmembran preretinalt væskespeil nervefiberlag flammeformede intraretinalt punktformede

34 Preretinal blødning

35 Corpus vitreum blødning

36 Amotio - netthinneløsning

37 Maculopati opphevet kapillærfunksjon; non-perfusjon mikroaneurysmer, ødem og harde exsudater blødninger; pre- eller intraretinalt hull og epiretinal membran er hyppigst og kommer tidligst hos type II diabetikere

38 BEHANDLING Argonlaser vitrectomi

39 toxoplasmosearr

40 laserbehandling

41

42 6 mndr 3 mndr

43 Diabetisk makulopati - ulike typer Focal maculopati Diffus maculopati Ischemisk maculopati Blandet maculopati Klinisk signifikant makulært ødem

44 Klinisk signifikant maculaødem 1. Fortykking av retina <500 my fra foveola eller 2. Harde exsudater med fortykking av nærliggende retina lokalisert < 500 my fra foveola eller 3. En sone av fortykket retina 1 papilleareal eller større lokalisert <1 papillediameter fra foveola.

45 Hvite lesjoner harde exsudater lipide deponeringer gjerne i stjernemønster (gulhvite) bløte exsudater mikroinfarkter i nervefiberlaget fibrøst vev proliferasjoner

46 Indikasjoner for vitrectomi ved diabetes retinopati corpus blødninger som ikke klarner amotio retinae premakulær fibrose irisneovaskularisering neovaskulær proliferasjon og glaucom eller katarakt

47 Rutine oppfølging DM Type I 1. kontroll 5 år etter debut eller ved pubertet deretter årlige kontroller DM Type II 1. kontroll ved diagnosetidspunkt deretter årlige kontroller Graviditet hvert trimester

48 Oppfølging ved påvist diabetes retinopati Hver 12. mnd.: Mild NPDR uten maculaødem Hver mnd.: Mild NPDR med maculaødem Moderat NPDR uten maculaødem Hver mnd.: Moderat NPDR med maculaødem Alvorlig NPDR uten maculaødem

49 Forts. oppfølging Hver mnd.: klinisk signifikant maculaødem, øvrige former av alvorlig og svært alvorlig NPDR tidlig PDR Hver mnd.: Høy-risiko PDR med maculaødem

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Diabetes er assosiert med Diabetisk retinopati Hjernenervepareser(3.,4. og 6.) Glaucoma Katarakt Rask refraksjonsendring (hyperopi/myopi) Diabetisk retinopati(dr)

Detaljer

RISIKOFAKTORER FOR DIABETES RETINOPATI

RISIKOFAKTORER FOR DIABETES RETINOPATI RISIKOFAKTORER FOR DIABETES RETINOPATI OBLIGATORISK OPPGAVE NORA MARIE DALAKER OG LIV SIOBHAIN NESET VEILEDER ØYELEGE RAGNHEIÐUR BRAGADÓTTIR MARS 2006 Universitetet i Oslo. Det medisinske fakultet Innholdsfortegnelse

Detaljer

Eksamensoppgaver Utsatt prøve 7. semester 16. august 2006 kull V03

Eksamensoppgaver Utsatt prøve 7. semester 16. august 2006 kull V03 Eksamensoppgaver Utsatt prøve 7. semester 16. august 2006 kull V03 Oppgave 1 (Nevrologi) En 60 år gammel kvinne oppsøkte sin fastlege etter å ha merket gradvis redusert hørsel over det siste halve året.

Detaljer

DME (diabetisk makulaødem)

DME (diabetisk makulaødem) DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov, men følgende bør vektlegges:

Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov, men følgende bør vektlegges: 10 Undersøkelse av pasienter med diabetes mellitus. (Opprettet 2005, revidert 06.12.16) Ved undersøkelse av en pasient med diabetes mellitus bør optikeren i tillegg til en generell rutineundersøkelse (kapittel

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

SENTRALVENETROMBOSE H34.8

SENTRALVENETROMBOSE H34.8 Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 22.06.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Øyeavdelingen Retningslinje Dok. eier: Jenssen, Frank Tore Dok. ansvarlig: Morten Hove (

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon Svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects

Detaljer

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Hans Jacob Bangstad OUS Viktig med anamnese! Hvilken insulindose du bør starte med Maks totalvæske per døgn Hvorfor utvikling

Detaljer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Retinal arterieokklusjon

Retinal arterieokklusjon Retinal arterieokklusjon Retinal arterieokklusjon (RVO): en innledning RVO er en viktig og vanlig årsak til synstap, 1 som rammer 5 av 1 000 personer over enn 30 år. 2 Befolkningen eldres, 3 og derfor

Detaljer

Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken

Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken Diabetes nevropati Samlet prevalens av polynevropatiblant diabetespasienter på 20-30 % Viktigste

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste

Detaljer

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03. 08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe?

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Professor og seksjonsoverlege Borghild Roald, UiO og Avd for patologi, OUS Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Patofysiologien ved kritisk iskemi (KI)

Patofysiologien ved kritisk iskemi (KI) Patofysiologien ved kritisk iskemi (KI) Einar Stranden, Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Oslo vaskulære senter, Oslo universitetssykehus Aker (einar.stranden@medisin.uio.no) Definisjon Uttrykket "kritisk

Detaljer

Hva er årsaken til venøse sår?

Hva er årsaken til venøse sår? Hovedårsaker til bensår - lokalisering Hva er årsaken til venøse sår? 25% 75% Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker 3 % 70 % Arteriell 48 %

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

WORKSHOP - IMPLEMENTERING WORKSHOP - IMPLEMENTERING La oss være SUPERHELTER!! Verdens Helsedag 7. april hadde Diabetes som hovedtema Fokusområder i 2016/2017 Monofilament-testing Måling (og oppfølging) av U-AKR (og egfr) Systematisering

Detaljer

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus HUNT II: Relativ risiko for kardiovaskulær død. Hallan et al.: Arch Intern Med 2007;167:2490-96 Mange mulige forklaringer på at

Detaljer

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11 Diabetes og arteriosklerose Sykehuset Levanger 02.03.11 Risikofaktorer for arteriell insuffisiens ibeina hos diabetikere øker ved: HT røyking samtidig dyslipidemi (lavt HDL kolesterol og høye triglyserider)

Detaljer

Hva er årsaken til venøse sår?

Hva er årsaken til venøse sår? Hva er årsaken til venøse sår? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Hovedårsaker til bensår - lokalisering 25% 75% Venøs 3 % 70 % Arteriell

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

3.2 Makroskopisk prosedyre for placenta ved flerlinger

3.2 Makroskopisk prosedyre for placenta ved flerlinger 18 3.2 Makroskopisk prosedyre for placenta ved flerlinger Ved flerlinger kan placenta forekomme som to adskilte enkelte placentae eller som ett organ, d.v.s. fusjonerte placentaer. Makroskopisk diagnostisk

Detaljer

Diabetes LFH. kunnskap

Diabetes LFH. kunnskap Diabetes LFH kunnskap LFH kunnskap DIABETES Diagnostisering og behandling «En sammenstilling av fagartikler og forskningsresultater om samfunnsmessige konsekvenser av forekomsten av diabetes i den norske

Detaljer

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)

Detaljer

22 Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning (Opprettet , revidert )

22 Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning (Opprettet , revidert ) 22 Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning (Opprettet 17.01.13, revidert 24.08.2016) Retningslinjen beskriver hensiktsmessige undersøkelser og håndtering når det gjelder pasienter med

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke

Innhold. Hva er TFS? Målorganer. Målorgan ved TFS. Risiko for TFS. Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Innhold Bobler blod og vev Patogenesen ved trykkfallssyke Jan Risberg Historie Klassifisering Histopatologiske studier TFS Lokalisering av fri gass Biologiske effekter av gassbobler Hva er TFS? Sykdom

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvor mange har diabetes?? IDF Diabetes-atlas 2012: 223.000 kjent diabetes, 98.000 ukjent diabetes i Norge. Data fra Reseptregisteret. Kjome

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2015 www.barnediabetes.no Årsrapport 2015 Torild

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Horfor får vi hevelse i beina?

Horfor får vi hevelse i beina? Horfor får vi hevelse i beina? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Vi består for det meste av væske 2/3 intracellulært 1/3 ekstracellulært

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

Akutt/subakutt synstap. Thomas André Woldmo Konstituert overlege

Akutt/subakutt synstap. Thomas André Woldmo Konstituert overlege Akutt/subakutt synstap Thomas André Woldmo Konstituert overlege Briller Spør alltid om brillebruk Gå-/kjørebrille for visusmåling på avstand Tavlesyn fingertelling håndbevegelser - lysoppfatning Relativ

Detaljer

NORSKE PASIENTER MED DIABETES TRENGER BEDRE ØYEOMSORG

NORSKE PASIENTER MED DIABETES TRENGER BEDRE ØYEOMSORG RAPPORT NORSKE PASIENTER MED DIABETES TRENGER BEDRE ØYEOMSORG Geir Bertelsen, overlege PhD, UNN Dag Fosmark, overlege PhD, OUS For «Nord-Sør» gruppa FORORD I disse dager foreligger revisjonen av de faglige

Detaljer

Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2017

Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2017 Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon Maria Radtke Nidaroskongressen 2017 Publisert 15. september 2016 senkomplikasjoner = karskader SENkomplikasjon diabetes nefropati

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale. Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Diabetes mellitus type 1 og type 2 i svangerskap. UNN Tromsø fra 1999-2011.

Diabetes mellitus type 1 og type 2 i svangerskap. UNN Tromsø fra 1999-2011. Diabetes mellitus type 1 og type 2 i svangerskap. UNN Tromsø fra 1999-2011. MED-3950 5.-årsoppgave Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Juni 2013 Medisinstudent Sofie Hansen Stenvoll

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning Arterielle og

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos

S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 1 Diabetisk Polynevropati Utredning / Elektrofysiologisk diagnostikk, Behandling S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 2 Epidemiologi Ca 30% av type I og II

Detaljer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS

Detaljer

Diabetes mellitus og det perifere nervesystemet

Diabetes mellitus og det perifere nervesystemet Diabetes mellitus og det perifere nervesystemet En oversikt over årsaker, klinisk presentasjon, diagnostikk og behandling av ulike diabetiske nevropatier Kathrine Kalager Prosjektoppgave ved medisinsk

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

Placenta ved inflammasjon

Placenta ved inflammasjon Placenta ved inflammasjon Sigrid Bjørnstad Akutte/ subakutt inflammatoriske prosesser Akutt choriaomnionitt Subakutt chorioamnionitt Agens med spesifikke mønstre Listeria Candida Kroniske inflammatoriske

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) Svekket skarpsyn Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en netthinnesykdom der området for skarpsyn

Detaljer

Disposisjon. Epidemiologi. Behandling. Diagnostikk. Tidstrender Effekt av viruseradikasjon. Kurativ eller palliativ intensjon

Disposisjon. Epidemiologi. Behandling. Diagnostikk. Tidstrender Effekt av viruseradikasjon. Kurativ eller palliativ intensjon Epidemiologi Tidstrender Effekt av viruseradikasjon Disposisjon Behandling Kurativ eller palliativ intensjon Diagnostikk Indikasjon for overvåking (surveilance) Hvordan bekrefte diagnosen Globale dødsfall

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Lucentis 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Én ml inneholder 10 mg ranibizumab*. Hvert hetteglass inneholder

Detaljer