Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)"

Transkript

1 Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus

2 Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines for severe traumatic brain injuries Evidence-based Scandinavian Guidelines for the Initial Management of Minimal, Mild, and Moderate Head Injuries Ingebritsen, J Trauma 2000, Sollid et al. Tidsskrift NL nr 128, 2008.

3 Prehospital håndtering Dødeligheten har falt vesentlig fra i de Skandinaviske landene uten endring av dødelighet for andre skader All grunn til å tro at prehospitale retningslinjer vil gi ytterligere gevinst Sollid et al Tidsskr.Nor Laegeforen. 105, 2005

4 Oppfølging av retningslinjer 51 % compliance med retningslinjene i Norge Retningslinjene i minst grad fulgt opp ved de svært lette skadene med overforbruk av innleggelser og CT Heskestad et al, J Trauma, 65, 2008

5 Traumemottak og intensivbehandling Oppfølging av Brain Trauma Foundations retningslinjer for alvorlig traumatisk hjerneskade ga signifikant redusert dødelighet i tidlig fase Vi mangler imidlertid nok kunnskap mhp retningslinjer for: Hypothermi Dekompresjon Monitorering Utfordringen er langtidskonsekvensene Arabi et al, J Crit Car, June 25, 2010

6 Guidelines for behandling av alvorlig traumatisk hjerneskade i sykehus- implementert i Skandinavia? Vi mangler retningslinjer for rehabilitering og oppfølging!!!

7 Multisenterstudien Alvorlig traumatisk hjerneskade i Norge Insidens i /100,000 Menn 8.4/100,000 Kvinner 2.0/ Insidens i Nord/Midt 5.9/100,000 Insidens i Sør 5.0/100,000 Andelic et al J Neuroepidemiology 2012

8 Alvorlig traumatisk hjerneskade- hos voksne North/Middle region n=82 West/South-East region n=196 p-value Total sample N=278 Age, mean (SD) 47.7 (22.0) 46.2 (21.5) (21.6) Gender, n (%) Male Female 64 (78 ) 18 (22) 150 (77) 46 (23) (77) 64 (23) Cause of injury, n (%) Transport accidents Falls Assaults Others 35 (43) 37 (45) 10 (12) 8 (10) 76 (39) 101 (52) 13 (6) 6 (3) (40) 138 (50) 15 (5) 14 (5) Severity of injury GCS, mean (SD) Multiple ICD-10 diagnosis (S06), n (%) Isolated TBI, n (%) Died, n (%) 5.4 (2.0) 60 (73) 40 (48) 25 (31) 5.2 (2.1) 149 (76) 115 (57) 55 (28) (2.0) 209 (75) 155 (56) 80 (29) Andelic et al, J Neurotrauma 2012

9 Regionale forskjeller Gjennomsnittelig transporttid til sykehus var 81 min (SD 82 min) lengre i eldre > 65år (p=0.03) lengre i Nord og Midt sammenliknet med Midt og Sør-Øst (p<0.008) Transport via lokalsykehus hyppigere for eldre (p=0.02)

10 Alders forskjeller i behandling Adults Elderly X 2 P-value Pressor med. 77 % (n=156) 55 % (n=37) Hyperosmolar therapy 38 % (n=77) 25 % (n=17) CSF drainage 18 % (n=37) 10 % (n=7) Craniotomy 23 % (n=47) 30 % (n=20) Craniectomy 14 % (n=28) 2 % (n=1) Norsk multisenterstudie, IBIA Edinburgh 2012.

11 Hvordan går det? Forløp og utkomme etter alvorlig traumatisk hjerneskade varierer enormt Vedvarende vegetativ eller minimal bevissthet en fryktet sekvele Coma Recovery Scale i henhold til Giacino, Kalmar & Whyte, 2004 kan benyttes for vurdering av bevissthet

12 Hvordan går det? Av 275 med alvorlig TBI fant vi: Seks (2.2%) med redusert bevissthet ved 3 mnd Tre (1.1%) med redusert bevissthet ved 12 mnd (en vegetativ og 2 minimalt bevisste) (en død og 2 bedret bevissthet versus på 3 mnd) Insidens 0.1/100,000. En kvinne Alder Løvstad et al, IBIA 2012

13 Hvordan går det? 169 som ikke har redusert bevissthet ved 3 mnd. 83% (n=145) fikk rehabilitering under akuttoppholdet Oppstart av rehabilitering var 6 dager etter innleggelse (SD 4.6) Funksjon ved 3 mnd (GOSE) indikerte moderat funksjonstap 5.0 (SD 1.5). Høyere GCS ( =0.24, 95% CI= , p=0.02) og kortere tid til oppstart av rehabilitering ( =-0.28, 95% CI= , p=0.02) predikerte bedre funksjon ved 3 mnd

14 Betydning av tidlig rehabilitering etter traumatisk hjerneskade i Helse Sør-Øst Does an early onset and continuous chain of rehabilitation improve the long-term functional outcome of patients with severe traumatic brain injury? Andelic et al, J Neurotrauma 2011

15 Tidlig rehabilitering Kvasieksperimentelt design år GCS 3-8, respirator behov 5 døgn Ekskludert ved tidligere hjerneskader, rusmisbruk, tilleggssykdommer og ryggmargskade

16 Chain of treatment ICU Early Rehabilitation unit Sunnaas or SSR Local hospital Nursing homes

17 Variables Group A (TR) N=35 Group B N=39 Age (years) Mean (SD) 29.4 (11.6) 32.9 (12.5) Gender (males) 77.1 % 74.4 % GCS Mean (SD) 5.3 (1.9) 4.9 (3.0) AIS head* Mean (SD) 4.7 (0.5) 4.6 (0.6) Multiple injuries 48.6 % 46.2 %

18 Signifikant bedre funksjon på 12 mnd ved tidlig rehabilitering (gruppe A)

19 Kunnskapsbehov Når skal rehabilitering introduseres? Hvilke rehabiliteringstiltak er effektive? Hvordan interagerer de med nevrokirurgisk og intensivmedisinsk behandling? Optimal hyppighet, intensitet og varighet? Potensiale i senere faser?

20 Utfordringer Nasjonale traumedatabase med oppfølgingsdata Kunnskap om integrert rehabilitering Når og hva? Hvor mye og hvor lenge? Utvikling av nasjonale/skandinaviske retningslinjer for behandling/rehabilitering av alvorlige skader

21 Utfordringer Gode modeller for kunnskapsutvikling Implementering Koordinering av ressurser Helsepolitisk gjennomslag

22 Utfordringer Ikke traumatiske hjerneskader Anoksier Infeksjoner Subaraknoidalblødninger Etter strålebehandling og cytostatica

23 Rehabiliteringsgruppen ved AFMR OUS Nada Andelic, Helene Søberg, Unni Sveen, Erik Bautz-Holter Sunnaas sykehus Solrun Sigurdardottir, Marianne Løvstad, Anne-Kristine Schanke Sørlandet sykehus Rein Knoph, Svein Berntsen St Olav Toril Skandsen Haukeland Tiina Ader Universitetssykehuset Nord-Norge Audny Anke, Unn Manskow Intensivmedisinske og nevrokirurgiske miljøene

24 Tusen takk for oppmerksomheten!

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv Kunnskap og erfaringer ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensivsykepleier/klinisk veileder Intensiv 3 etg. 7 intensivplasser Intensiv 3

Detaljer

Samfunnsøkonomisk evaluering

Samfunnsøkonomisk evaluering Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,

Detaljer

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie Presentert av Unn Sollid Manskow, Nevrosykepleier ReForsk, UNN Bakgrunn Ifølge litteraturen varierer insidensen på alvorlig

Detaljer

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling?

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Ny norsk versjon av Glasgow Outcome Scale Extended - bruk, tolkning og begrensninger

Ny norsk versjon av Glasgow Outcome Scale Extended - bruk, tolkning og begrensninger CS skår 12-15 representerer lett Gskade, GCS 13 vurderes som lett eller moderat avhengig av klassifikasjonen som benyttes, GCS 9-12 moderat og GCS 3-8 alvorlig skade (3;4). Varige endringer etter skaden

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Rehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant

Rehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant Research in REFF An overview of research projects in the Research and developmental unit at The Rehabilitation Department at the University Hospital of North Norway Rehabuka October 2015 Audny Anke MD,

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade 5. årsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Student: Helle Walseth Nilsen

Detaljer

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie

Detaljer

Forgiftningsepidemiologi

Forgiftningsepidemiologi Viktige spørsmål Forgiftningsepidemiologi Fridtjof Heyerdahl Overlege PhD Anestesiavdelingen / Legebilen 119 Ullevål Oslo Universitetssykehus Giftinformasjonen - FHI Hvor omfattende er forgiftningsproblemet?

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering RKR Aker Helsearena Oslo RKR = Regional Kompetansetjeneste

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

CHARM og habiliteringsforskning

CHARM og habiliteringsforskning CHARM og habiliteringsforskning Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og Forskningssenter for rehabiliterings

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis

Detaljer

Nasjonalt traumeregister

Nasjonalt traumeregister Nasjonalt traumeregister Temaseminar Innhenting og bruk av skadedata 29. November 2016 SKADEFOREBYGGENDE FORUM Innhold Bakgrunn og Formål Organisering og Innregistrering Pasienter og Data Resultater Dekningsgrad

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

"Pårørendes situasjon etter alvorlig traumatisk hjerneskade: omsorgsbelastning, livstilfredshet og erfaring med helsetjenesten"

Pårørendes situasjon etter alvorlig traumatisk hjerneskade: omsorgsbelastning, livstilfredshet og erfaring med helsetjenesten "Pårørendes situasjon etter alvorlig traumatisk hjerneskade: omsorgsbelastning, livstilfredshet og erfaring med helsetjenesten" Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier, PhD NOR-klinikken, ReFF, Universitetssykehuset

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien Ervervet hjerneskade hos barn og unge Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien Diagnosegrupper: Ervervede hjerneskader: Hjernetumor Traumatiske hjerneskader

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Per Koren Solvang (prosjektleder: Tone Alm Andreassen) 15.06.2017 Transitions in rehabilitation

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold,

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Hvordan finne artikler?

Hvordan finne artikler? Nyere artikler...... man finner det man leter etter En subjektiv og ikke-prioritert oversikt Mårten Sandberg Overlege, luftambulanseavdelingen, OUS Førsteamanuensis, dr. med., UiO Hvordan finne artikler?

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv

Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv Tidlig rehabilitering av hodeskadepasienter på intensivavdelingen -et sykepleieperspektiv september 2013 lisa.hogvall@ous.hf.no Dette har jeg tenkt snakke om: TBI- skademekanismer og behandling Tidlig

Detaljer

Hva betyr avstand til sykehuset for den alvorlig skadde pasienten?

Hva betyr avstand til sykehuset for den alvorlig skadde pasienten? Hva betyr avstand til sykehuset for den alvorlig skadde pasienten? LINE KNUDTSON MEDISINSTUDENT, 5.STUDIEÅR UNIVERSITETET I TROMSØ AMBULANSEFORUM 2016 Hvorfor er tema viktig? Traumer blant topp 10 Unge,

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus Stipendiat: Overlækjar

Detaljer

Møtested: Værnes, Radisson SAS hotel

Møtested: Værnes, Radisson SAS hotel Referat fra møte i nasjonal gruppe for utarbeidelse av behandlingslinje for barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade Møtedato: 15.06.17 Møtevarighet 10:00-16:00 Møtested: Værnes, Radisson

Detaljer

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Innleiing Lett traumatisk hjerneskade Utkomme Behandling Prognostiske faktorar Oppsummering

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Ta ikke en pille for alt som er ille. Det er andre måter å løse dette på. Omorganisert omsorg

Ta ikke en pille for alt som er ille. Det er andre måter å løse dette på. Omorganisert omsorg Rehabilitering i endring Ta ikke en pille for alt som er ille. Det er andre måter å løse dette på. SITATET fra Peter F. Hjort ble levert av statssekretær Astrid Nøkleby Heiberg på REHAB 2014, som ble arrangert

Detaljer

Bakgrunn. I Norge får hvert år omkring 100 personer skade i ryggmargen. Dette kan medføre varige konsekvenser og behov for livslang oppfølging.

Bakgrunn. I Norge får hvert år omkring 100 personer skade i ryggmargen. Dette kan medføre varige konsekvenser og behov for livslang oppfølging. Bakgrunn I Norge får hvert år omkring 100 personer skade i ryggmargen. Dette kan medføre varige konsekvenser og behov for livslang oppfølging. De tre spinalavdelingene for rehabilitering og oppfølging

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Norsk nakke- og ryggregister Førsteamanuensis

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

e-post: anne.ekerbakkestatped.no;

e-post: anne.ekerbakkestatped.no; Om forfatterene: Anne Ekerbakke er utdannet ergoterapeut og Eva Mølmen er utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo. De har veiledningsutdannelse og mastergrad innen fagfeltet ervervet hjerneskade. Ekerbakke

Detaljer

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Roar Eilertsen Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus 1 Forord Innhold 2 Sammendrag 5. 3 Innledning 4 Tynset sjukehus 5 Lokalsykehusenes plass i helsetjenesten

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Solrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF. Oslo, 10. mai 2012

Solrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF. Oslo, 10. mai 2012 Solrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF Oslo, 10. mai 2012 Moderate og alvorlige traumatiske hjerneskader Dokumentert bevissthetstap Periode (dager og uker) i coma Betydelig hukommelsestap

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i kommunene

Utvikling av rehabilitering i kommunene Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i

Detaljer

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada 1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Om foreleserne. Tromsø, 12. 13. juni 2014. 12. juni 2014

Om foreleserne. Tromsø, 12. 13. juni 2014. 12. juni 2014 12. juni 2014 Om foreleserne Geir Tollåli er fagdirektør i Helse Nord. Han er utdannet lege med spesialisering i fordøyelsessykdommer. Han har hatt ulike stilinger som overlege og avdelingsoverlege ved

Detaljer

De "usynlige" fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder

De usynlige fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder De "usynlige" fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder Kathrin Frøvik-Frei Spesialfysioterapeut, Seksjon Barne- og Ungdomshabilitering Sykehuset Østfold

Detaljer

Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN

Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Kort om fagets historie Røtter tilbake til 1800 - tallet. Spesialiteten i dagens form eksistert

Detaljer

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er

Detaljer

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Ergoterapi og hjerneslag/tia Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Forskningsstrategi for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering arbeider i dag innenfor feltene

Detaljer

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE? Resultat (outcome) hos pasientar over 80 år i norske intensivavdelingar i perioden 2006-2009 Bakgrunn Aukande populasjon av pasientar 80 år SSB:

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere Agenda Reise noen problemstillinger Fokusere på et eksempel Trekke veldig få konklusjoner Medical

Detaljer

Barn og unge som har fått alvorlig bevissthetsforstyrrelse (DOC) etter traumatisk hjerneskade (TBI)

Barn og unge som har fått alvorlig bevissthetsforstyrrelse (DOC) etter traumatisk hjerneskade (TBI) Fagfellevurdert Anne Ekerbakke Eva Mølmen Barn og unge som har fått alvorlig bevissthetsforstyrrelse (DOC) etter traumatisk hjerneskade (TBI) Hvordan kan skole og helsetjeneste i samarbeid bidra til deltakelse,

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

S100B sammenliknet med CT ved lettere hodeskader

S100B sammenliknet med CT ved lettere hodeskader S100B sammenliknet med CT ved lettere hodeskader Rapport fra Kunnskapssenteret nr 23 2014 Hurtig metodevurdering Denne publikasjonen er en hurtig metodevurdering, som er et av produktene i Nasjonalt system

Detaljer

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering koma og redusert bevissthet etter hjerneskade Informasjonsbrosjyre

Detaljer

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN STATUSRAPPORT 2016 Reykjavik 24-26 Mars 2016 Prehospitale tjenester The black box Responstid et av få kvalitetsmål Liten dokumentert relasjon

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer