Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund"

Transkript

1 Hodeskade / hjernerystelse i idrett Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund

2 Hodeskader - skadesituasjoner

3 Hodeskadesituasjoner

4 Hodeskader - forekomst Svær underrapportering 2-15 % av alle idrettsskader Oftest i aldersgruppen år Riding, boksing, ishockey, alpint og fotball hyppigste idrettsgrener med hodeskader

5 Skademekanismer Kan skje etter kraftige slag direkte mot hodet Trykkforplantning parallelt med kraftens retning Hjernen forskyves inne i skallen Kontusjoner Ovverrivning av årer og nervefibre Kraftige støt mot hodet utenfor hodets akse Rotasjon av hodet som kan gi shearing injuries Overskjæring av nervetråder/-celler Brovenene ryker Livstruende blødning mellom hjernen og hjernehinnene

6 Skademekanismer Akutt subduralt hematom Blødning under den tykke hjernehinnen Skyldes overrivning av brovenene Høy dødelighet 75% av dødsfallene hos boksere Epiduralt hematom Blødning innenfor skallen, men utenfor hjernehinnene Skjer oftest etter skallebrudd i tinningen Er livstruende

7 Undersøkelse av akutte hodeskadepasienter De fleste pas. med hodeskader er våkne og ved bevissthet når de undersøkes første gang Avsløre behandlingskrevende intrakraniale lesjoner så tidlig som mulig Forsøke å identifisere pas. med økt risiko for å utvikle akutte traumatiske intrakraniale hematomer Hindre utvikling av varige posttraumatiske hjerneskader

8 Hjernesrystelse - definisjoner Konsensus konferanse i Wien 2001: Hjernerystelse er en kompleks patofysiologisk prosess som påvirker hjernen, forårsaket av traumatiske og biomekaniske krefter og omfattes av følgende fellestrekk: Forårsakes enten av direkte slag mot hode, ansikt eller nakke eller mot et annet sted på kroppen der en impulskraft overføres til hodet Resulterer vanligvis i en umiddelbar og kortvarig svekkelse av nevrologiske funksjoner Kan resultere i nevropatologiske forandringer, MEN: de akutte kliniske symptomene gjenspeiler som regel en funksjonell forstyrrelse heller en strukturell forandring Resulterer i et gradert sett med kliniske symptomer som kan, men ikke må, resultere i bevissthetstap. De kliniske og kognitive symptomene forsvinner vanligvis i en trinnvis prosess. Viser vanligvis normale forhold ved bildediagnostiske metoder

9 Hjernerystelse - sykehistorie Viktig med en detaljert oversikt over tidligere hjernerystelser. Mange utøvere har hatt hjernerystelser som de ikke har erkjent Klarlegg skademekanisme. Høyenergiskade? Innhent komparentopplysninger fra medspillere og trenere

10 Hjernerystelse - LOC (loss of consciousness) - PTA (post-traumatic amnesia) LOC og PTA har ikke signifikant prognostisk betydning og kan ikke si noe om hvor alvorlig hjernerystelsen er! Graderingsskalaer som benytter LOC og PTA som de viktigste målene for skadens alvorlighet og klassifisering er ikke gyldige ved idrettsrelatert hjernerystelse eller små hjerneskader av andre årsaker!!

11 Akutt hjernerystelse - symptomer NB! En utøver må ikke ha mistet bevisstheten for å ha fått en hjernerystelse! Typiske symptomer: Hodepine Svimmelhet Nedsatt balanse/ustøhet Kvalme/oppkast Forvirring Amnesi Usikker på tidspunkt, motstander, stilling Føler seg svimeslått og fortumlet Ser stjerner eller blinkende lys Ringing i ørene Dobbeltsyn Lys- og lydømfintlig

12 Akutt hjernerystelse - fysiske tegn Typiske fysiske tegn: Bevisstløshet/nedsatt bevissthet Kvalme/oppkast Tomt, glassaktig blikk Treg med å svare på spørsmål eller følge instruksjoner Utydelig tale Traumerelaterte ufrivillige bevegelser/kramper Trege bevegelser Dårlig koordinasjonsevne eller balanse/haltende gange/fall Lett distrahert, dårlig konsentrasjon Mer emosjonell enn vanlig Personlighetsforandring; irritabel, trist, nervøs Uvanlig eller upassende oppførsel

13 Hjernerystelse - klinikk Kliniske symptomer er viktigere enn tidligere antatt Gjelder både omfang og varighet! Omfang og varighet av kliniske symptomer vil sammen med et mål for kognitiv funksjon antakelig kunne danne grunnlaget for en valid graderingsskala av hjernerystelsens alvorlighet

14 Akutt hjernerystelse - undersøkelse Vurder bevissthet Orienteringsevne Konsentrasjon/hukommelse Pupiller Motorikk/sensibilitet Koordinasjon Rhinore? Otore?

15 Hodeskader - skadesituasjoner

16 Hjernerystelse - graderingsskalaer Stor uenighet om klassifisering av en hjernerystelse 90% av hjernerystelser i idrett er milde Forbigående forvirring og/eller kortvarig posttraumatisk amnesi, uten bevissthetstap

17 Hjernerystelse klassifisering Grad 1 = Mild 2 = Moderat 3 = Alvorlig Bevissthetstap intet < 5 min. 5 min. Amnesi varighet < 30 min. 30 min. - < 24 t. 24 t. Cantu 1986

18 Hjernerystelse klassifisering Grad Bevissthetstap Symptomtid intet intet ja < 15 min. > 15 min American academy of neurology

19 Hjernerystelse - behandling Grad 1: Nøye observasjon. Dersom normalisering av symptomer og funn innen 15 minutter kan utøver hjemsendes med informasjonsskriv. Grad 2: Nøye observasjon. Dersom det tilkommer normalisering innen 1 time kan utøver hjemsendes med informasjonsskriv og ny undersøkesle neste dag. Ved manglende normalisering skal utøver innlegges i sykehus og det skal tas CT. Ved neg funn og normalisert klinikk kan utøver hjemsendes med informasjonsskriv. Ellers videre observasjon i sykehus. Grad 3: Innlegges i sykehus. Vurder anleggelse av nakkekrage og ha fokus på ABC.

20 Informasjon ved hjemreise Søk lege omgående ved økende kraftig hodepine, kvalme/brekninger, nedsatt bevissthet (vanskelig å vekke) eller forvirring. Det er normalt med noe hodepine, lett kvalme, svimmelhet, nedsatt hukommelse og konsentrasjon i tiden etter skaden. Du bør vekkes 2 ganger første natten etter skaden. Unngå langvarig TV titting, lesing, videospill og alkohol de første dagene.

21 Akutt hjernerystelse - indikasjon for henvisning til sykehus Brudd på hjerneskallen Åpen kranieskade Høyrisikoskade (sammenstøt i høy hastighet eller gjenstand som treffer med stor fart) Nedsatt bevissthet etter skade Forvirring/nedsatt bevissthet > 30 minutter Bevisstløshet > 5 minutter Fokale/lokale nevrologiske tegn Oppkast gjentatte ganger/økende hodepine Ufrivillige bevegelser/kramper Høyrisikopasienter (blødere/pas. med antikoagulantia) Ved mangelfulle muligheter for overvåkning etter skaden Liberal henvisningspraksis for barn Når det er vanskelig å foreta en vurdering

22 Glasgow Coma Scale Øyenåpning (1-4 poeng) Verbal respons (1-5 poeng) Motorisk respons (1-6 poeng) Statusskala 1-15 poneg

23 HISS = Head Injury Severity Scale (modifisert etter Stein & Spettells) Minimal hodeskade GCS 15 og intet bevissthetstap Lett hodeskade GCS 14 eller 15 < 5 min. bevissthetstap eller amnesi eller nedsatt reaksjonsevne Moderat hodeskade GCS 9-13 eller bevissthetstap 5 min. eller fokalnevrologiske utfall Alvorlig hodeskade GCS 3-8

24 Minimale, lette og moderate hodeskader (Ingen spesielle risikofaktorer) Moderat hodeskade Lett hodeskade Minimal hodeskade CT (obligatorisk) CT (anbefales) CT normal CT abnormal Skallebrudd Hjernekonusjon Traum. Subarachnoidalblødning Epidural- eller subduralblødning Hjerneødem CT normal Hjemreise med informasjonsskriv til pas. og pårørende Innleggelse i sykehus Observasjon > 12 t Vurder konsult. med en nevro-kir. avd. Vurder ktr. CT før utskrivning Innleggelse i sykehus Observasjon > 12 t Vurder konsult. med en nevro-kir. avd.

25 Hodeskader - bildediagnostikk Cerebral CT eller MR Lite hjelp ved evaluering av normal hjernerystelse Viser som regel normale funn Indisert ved mistanke om strukturell skade Langvarige forstyrrelser av bevisstheten Fokal nevrologisk svikt Krampeliknende anfall Vedvarende kliniske eller kognitive symptomer

26 Håndtering av utøver med hjernerystelse Retningslinjer

27 Hjernerystelse - diagnostikk og vurdering på sidelinjen Utfordringen er å registrerer at det faktisk er oppstått en hodeskade hos en utøver!! Ta spilleren ut og vurder følgende funksjoner: Orienteringsevne Konsentrasjon/hukommelse Pupiller Muskelstyrke/sensibilitet Fysisk provokasjonstest Tidligere hodeskade?

28 Hjernerystelse - gjenopptakelse av idrettsaktiviteter Det finnes ingen validerte retningslinjer Det skal alltid være en komplett tilbakegang av alle symptomer før trening kan startes opp. Fra dette tidspunkt bør man vente fra 1 til 14 dager med oppstart avhenging av skadens alvorlighet. Ved tidligere skade siste 12 mnd. Forlenges denne tiden med minst 1 uke!! Gradvis opptrapping og øyeblikkelig stopp ved opptreden av nye symptomer.

29 Retur til idrett etter hjernerystelse Grad hjernerystelse 2. hjernerystelse Etter 1 dag hvis helt asymptomatisk Etter 1 uke hvis asymymptomatisk siste uke Tidligst etter 1 mnd., men bør sannsynligvis avslutte sesongen Etter 2 uker hvis asymptomatisk siste uken Tidligst etter 1 mnd hvis asympt Bør vurdere avslutte sesongen Avslutte sesongen. Returnere neste ses. hvis asympt. 3. hjernerystelse Avslutte sesongen. Returnere neste sesong hvis asympt.. Avsl. sesongen. Mulig retur neste sesong hvis asymptomatisk Bør ikke gjenoppta kontaktidrett

30 Skjema for referansetesting Utøverens navn:... Alder:... Klubb:... Draktnummer:... Har utøveren hatt hjernerystelse? Ja Nei Hvis ja, hvor mange ganger?... Ble disse tilfellene bekreftet medisinsk? Ja Nei Flere opplysninger... Har utøveren hatt noen av følgende symptomer etter hjernerystelse? Svimmelhet Ja Nei Hodepine Ja Nei Kvalme/oppkast Ja Nei Uklart syn Ja Nei Følt seg trett Ja Nei Søvnproblemer Ja Nei Hukommelsesproblemer Ja Nei Konsentrasjonsproblemer Ja Nei Blir lett irritert Ja Nei Balanseproblemer Ja Nei Følsom for lys/lyd Ja Nei Flere opplysninger..

31 Har utøveren fått henvisning til nevrologisk undersøkelse? Ja Nei Hvis ja, gi flere opplysninger... Er de nevrologiske undersøkelsene normale? Ja Nei Hvis nei, gi flere opplysninger. Er cerebral CT eller MR normal? Ja Nei Dato for siste undersøkelse.. Er CogSport testen normal? Ja Nei Hvis nei, gi flere opplysninger. Dato for siste undersøkelse (legg ved kopi av rapport og skjema). Legens navn: Dato:. Legens signatur.

32 Hjernerystelse - rehabiliteringsprotokoll (strukturert og overvåket) Så lenge utøveren har symptomer INGEN fysisk aktivitet! Når symptomene er borte: Lette aerobe øvelser Teknisk idrettsrelatert trening (løpsøvesler, balløvelser) Vanlig trening uten fysisk kontakt Full trening (etter tillatelse fra lege) Full aktivitet

33 The second impact syndrome Meget alvorlig og fryktet tilstand med høy dødelighet Opptrer hos utøvere med tidligere lett/moderat hodetraume med manglende symptomfrihet en periode før nytt lett/moderat traume Skyldes forstyrret autoregulering i hjernen med massiv hyperemi og utvikling av hjerneødem i løpet av sekunder eller minutter

34 Hjernerystelse - forebygging av hodeskader Hjernen kan ikke trenes opp til å tåle støt! Beskyttelse av hodet med hjelm Trening av nakkemusklene Bare til hjelp hvis utøveren ser kollisjonen De fleste kollisjonene skyldes tilfeldigheter i spillet/uhell Oppmuntring til fair play Regelendringer

35 Hodeskader - skadesituasjoner

36 Takk for meg!

Hode- og nakkeskader i idrett

Hode- og nakkeskader i idrett Hode- og nakkeskader i idrett Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Hodeskader - skadesituasjoner Hodeskader - skadesituasjoner Hjernen Hjernen består av 1,4kg myk masse flyter i væske (CSF) væsken

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader. Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling

Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader. Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling Prehospitalt: På skadested Primær skade Sekundær skade Kasuistikk: Kenneth 18 år Passasjer i bilulykke,

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Nakke- og ryggskader i idre.

Nakke- og ryggskader i idre. Nakke- og ryggskader i idre. Repe$sjon anatomi Nakkesmerter Vanlig i befolkningen. 50% av alle voksne årlig. Norske landslagsspillere: 30% med kroniske nakkesymptomer og redusert bevegelelighet Degenera$ve

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer... Hva er ABR? ABR Belgium (Belgia) lærer foreldre og andre utøvere ABR teknikken. Denne terapien er for personer med hjerneskade. Den er basert på en pliktoppfyllende langvarig gjenopptreningsstrategi. Gjennom

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. ULYKKE - Årsakssammenheng - Bevisbyrde. Under en flytur fikk

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» «Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim

MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 7. juni 2017 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Målgruppe Retningslinjene gjelder for innleggende lege på legevakt / legekontor i Hallingdal, og personalet ved somatisk døgnbehandling / intermediæravdeling

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Dette heftet er oversatt og bearbeidet av prosjektdeltakerne i prosjektet Eleven med ervervet hjerneskade ved Øverby kompetansesenter etter

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Rekrutteringsdommerkurs. Regel.12 Feil og overtredelser

Rekrutteringsdommerkurs. Regel.12 Feil og overtredelser Rekrutteringsdommerkurs Regel.12 Feil og overtredelser Regelen omtaler Hvilke handlinger som medfører Direkte frispark Indirekte frispark Vurderingskriterier ved frispark Hvilke handlinger som medfører

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Innføringskurs for trenere. Guide for gjennomføring

Innføringskurs for trenere. Guide for gjennomføring Innføringskurs for trenere Guide for gjennomføring Barnefotballtreneren for de minste Kjennetegn for alderen: - Oppsøker treneren for bekreftelse ofte - Tar verbal instruksjon fremdeles dårlig, korte instruksjoner,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Indikasjoner for rtg LS - columna

Indikasjoner for rtg LS - columna Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Skjulte handicap etter hjerneskade Informasjon og råd 3 trygghet når

Detaljer

Medisiner. - Gjør mange anfallsfrie

Medisiner. - Gjør mange anfallsfrie O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - I snitt skader én spiller seg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing IL Manglerud Star fotball Handlingsplan mot mobbing Hvorfor har vi en handlingsplan mot mobbing: MS Fotball skal være et trygt sted å være. Vår målsetning er å skape verdier og leveregler som sikrer at

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Alder 6-8 år. A) Trening Sjef over ball/ballkontroll 40% Spill med mot (1 vs 1) 10% Avslutninger på mål 10% Smålagsspill 40% 3v3

Alder 6-8 år. A) Trening Sjef over ball/ballkontroll 40% Spill med mot (1 vs 1) 10% Avslutninger på mål 10% Smålagsspill 40% 3v3 Alder 6-8 år 6-7 år:en treningsdag i uken med 1. klokketimes varighet. 8 år: To treningsdager i uken med 75-90 minutters varighet. Alle skal ha hver sin ball på trening. En grad av differensiering. Fast

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall

Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer