Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres."

Transkript

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Anfallsklassifisering og observasjon av anfall

3 Anfallsklassifisering

4 Fokale anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i den ene hjernehalvdelen Utformingen avhenger av hvilken del av hjernen anfallet går ut i fra Varer som regel 1-2 minutter

5 Hjernens funksjoner

6 Fokale anfall Det finnes to kategorier av fokale anfall: - Fokale anfall uten påvirket bevissthet - Fokale anfall med påvirket bevissthet

7 1. Fokale anfall uten påvirket bevissthet Rykninger, kribling i en kroppsdel Rar smak, lukt Brekninger, ubehag Taleforstyrrelser Kvalme Blekhet, rødme, svette Synsopplevelser Dejà-vu Sug i magen Angst Hallusinasjoner (syn, hørsel)

8 Anfallshåndtering Personen har bevart bevissthet Ta tiden Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Personer med nedsatt evne til åkommunisere er avhengige av at omsorgspersoner fanger opp anfallet

9 2. Fokalt anfall med påvirket bevissthet Automatismer: - Plukker påklærne - Lager grimaser, lyder, smatter, svelger, sikler - Vandrer planløst rundt - Gjentar ord, handlinger Svarer ikke adekvat på tiltale Rykninger, tilstivning i deler av kroppen Øye-hodedreining Blekhet, rødme, svette Pupilleforandring Irritabilitet, glede, frykt, latter

10 Anfallshåndtering Ta tiden Beskytt mot skader Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig

11 Etter anfallet Mange har behov for åsnakke om hva som skjedde etter anfallet Etter et fokalt anfall med påvirket bevissthet eller lengre generaliserte anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

12 Reorienteringsfase Tretthetsfølelse/hvilebehov Problemer med åsnakke Forvirring Følelsesmessig påvirkning Gjør uhensiktsmessige handlinger Varighet fra minutter til timer Reorienteringsfasen kan være vanskelig åskille fra et fokalt anfall med påvirket bevissthet

13 Epileptisk aktivitet under dyp søvn Oppdages som oftest i skolealder Ikke alle har anfall, og anfallene er ofte ikke hovedproblemet Som regel finner man ingen årsak

14 Epileptisk aktivitet under dyp søvn Symptomer som kan ses: Adferdsforstyrrelser Konsentrasjonsproblemer Urolig søvn, uopplagt om morgenen Anfall (ofte fokale) Autistiske trekk EEG viser stor variasjon mellom dag og natt

15 Generaliserte anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i cellenettverk i begge hjernehalvdeler samtidig Anfallene oppstår plutselig, uten forvarsel Personen er ikke bevisst under anfallet

16 Absenser Stopper opp, stirrende blikk Svarer ikke påtiltale varighet 2-30 sekunder Debut nesten alltid i barnealder Ofte mange anfall daglig Plutselig start og slutt Noen ganger kombinert med rykninger i øyelokkene eller øyedreining oppover

17 Atypiske absenser Absenser med framtredende tilleggssymptomer (smatting, svelging, grimaser, endring i muskeltonus, øyedreining) Starter og slutter mer gradvis enn typiske absenser Varighet over 15 sekunder

18 Myoklonier Rykk i hele kroppen eller bare i overkroppen og armene Varighet under 1 sekund Kommer ofte i serier etter oppvåkning Noen ganger kombinert med kortvarig tap av muskeltonus The flying cornflakes syndrome

19 Atoniske anfall Plutselig tap av muskeltonus Personen faller og kan skade seg Sekunders varighet Full bevissthet umiddelbart etter anfallet

20 Toniske anfall Plutselig tilstivning av muskulatur Personen kan falle og skade seg Kort pustestopp, noen ganger kombinert med en strupelyd Varighet oftest 5-10 sekunder

21 Kloniske anfall Sjeldne anfall Symmetriske rykninger i armer, bena eller hele kroppen Ses stort sett bare hos småbarn

22 Generalisertetonisk-kloniske anfall (GTK) Tonisk fase Mister bevisstheten Tilstivning i kroppen Slutter åpuste, kan bli blek eller blå Vanligvis sekunders varighet Klonisk fase Rytmiske rykninger i armer og ben Begynner åpuste igjen Bevisstheten gjenvinnes gradvis Sliten/sover Vanligvis 1-2 minutters varighet

23 Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig, evtring 113 hvis du ikke har tilgang på akuttmedisin

24 Etter anfallet Sørg for frie luftveier Legg personen i stabilt sideleie Det er vanlig åha behov for hvile eller søvn etter et GTK Se til personen med jevne mellomrom dersom han sovner etter anfallet

25 Åta tiden ved et GTK Ta tiden fra tilstivningen starter og til de regelmessige rykningene er over Sporadiske smårykk eller korte anfall i forkant og etterkant av et GTK skal ikke regnes med

26 Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret?

27 Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Anfallsobservasjon For ågjøre gode observasjoner bør man kjenne til den vanlige anfallsutformingen

28 Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura

29 Før anfallet, fortsatt Situasjon før anfallet: - Aktivitet/hvile - Søvn - oppvåkning/innsovning - Anfallsutløsende faktorer

30 Under anfallet Hvordan starter anfallet? Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Lyder Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon?

31 Etter anfallet Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader

32 Anfallsdokumentasjon Anfallskalender Kun symboler for anfall Perioder med økt fokus på anfallsdokumentasjon

33 Kap. 2 -Anfallsdokumentasjon Hvordan skal anfall dokumenteres? En kalender bør b r avspeile anfallstyper og frekvens, bruk av medisiner, dagsform og trivsel Det er viktig at alle fører f kalenderen påp samme måtenm

34 Perioder det er særlig viktig med anfallsobservasjon

35

36

37 Ved legebesøk Bruk anfallskalenderen som dokumentasjon påeffekt av behandlingstiltak ved legebesøk

38 Spørsmål til gruppearbeid Diskuter hva du ville gjøre hvis personen du kjenner med epilepsi fikk et anfall. Når bør du tilkalle pårørende? Når bør du ringe 113? Hvilke rutiner har dere for anfallshåndtering og håndtering av akuttmedisin? Vet alle hvordan de skal håndtere epileptiske anfall? Diskuter hvordan dere tror epileptiske forstyrrelser kan påvirke en persons hverdag. Har dere lagt merke til om personen med epilepsi svinger i dagsform og prestasjoner? Hvordan tror dere dette påvirker følelsen av mestring? Hva bør dere tenke påved observasjon og dokumentasjon av anfall? Hvilke rutiner har dere?

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av anfall

Ny ILAE klassifikasjon av anfall Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi? W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/641

Ombudets uttalelse i sak 12/641 Vår ref.: Dato: 12/641 23.01.2014 Ombudets uttalelse i sak 12/641 Saksnummer: 12/641 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) 4 Dato for uttalelse:4. november 2013 Sammendrag melding

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet 19.03.2015 Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy

Detaljer

Hjernen. Menneskehjernen inneholder milliarder nerveceller

Hjernen. Menneskehjernen inneholder milliarder nerveceller Epilepsi og Autisme Hjernen Menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller Nervecellenes nettverk Hver nervecelle har. kontakt med 10.000 andre nerveceller, og kan bli kontaktet av like mange

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Epilepshåndboken ny og bedre

Epilepshåndboken ny og bedre Epilepshåndboken ny og bedre 2008/1/0400 Prosjektleder: Stine Jakobsson Strømsø NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Extrastiftelsen Helse og Rehabiliteringsprosjektet Epilepsihåndboken ble gjennomført i løpet

Detaljer

Epilepsi hos barnehage og skolebarn

Epilepsi hos barnehage og skolebarn D Epilepsi hos barnehage og skolebarn HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Silje Systad

Detaljer

Knop EPI 900. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor. HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr.

Knop EPI 900. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor. HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor Bruker- og vedlikeholdsveiledning Knop EPI 900 Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor Ekstern føler Knop EPI 900-S HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr.:

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Kramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK

Kramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Kramper hos barn Emnekurs barnehelse 28.09.16 Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Vanlig årsak til innleggelse eller henvisning til poliklinikken Kramper er ikke nødvendigvis lik epilepsi Viktig med god

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

NEURONAL CEROID LIPOFUSCINOSIS (NCL)

NEURONAL CEROID LIPOFUSCINOSIS (NCL) NEURONAL CEROID LIPOFUSCINOSIS (NCL) Page 1 of 8 Alle felt må fylles ut. Dersom informasjon ikke er tilgjengelig, sett u (utilgjengelig) Kode nr. Dato for utfylling I. Klinisk undersøkelse 1. SPRÅK (uttale)

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Utgitt av Epilepsisenteret SSE, Nevroklinikken, Rikshospitalet HF Oslo utgave

Utgitt av Epilepsisenteret SSE, Nevroklinikken, Rikshospitalet HF Oslo utgave Et samarbeidsprosjekt mellom Lærings- og mestringssenteret i Nevroklinikken, Rikshospitalet HF og Norsk Epilepsiforbund. Prosjektet har mottat støtte fra Helse og Rehabilitering. Utgitt av Epilepsisenteret

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus LHL Marius Altun, Psykomotorisk fysioterapeut 1 Agenda Alle kjenner noen med som har eller har hatt kreft også jeg gjør det Angst Depresjon

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 7 Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012 Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE En sårbar pasientgruppe Arbeidsmodell 3-fasemodell basert på samarbeid mellom

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer