1. Innledning og definisjoner

Transkript

1 1. Innledning og definisjoner Bestemmelser om årsberetning finnes i Kommuneloven 48, 5.ledd og Regnskapsforskriftens 1 Standard nr. 6 om Noter og Årsberetning fra God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) inneholder en presisering av disse reglene. Årsmeldingen er administrasjonens rapport til Kommunestyret over aktiviteten i året og gis som utfyllende informasjon i tillegg til den pliktige informasjon som gis i regnskap og årsberetning. Dette dokumentet inneholder både Årsberetning, kap. 2 og Årsmelding fra sektorene, kap Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene 1.2 Regnskapsforskriften 1. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett. 1

2 1.3 God kommunal Regnskapsskikk, Standard nr. 6 om Noter og årsberetning 2

3 2. Årsberetning Årsberetning i henhold til Kommuneloven 48, 5.ledd og Regnskapsforskriftens Årets Driftsresultat Det planlagte overskuddet for 25, kr ,- for overføring til investeringsregnskapet ble ikke realisert. Driftsregnskapet er gjort opp med en overføring til investeringsregnskapet på kr. 62.5,- og et resultat for driften på kr., Lebesby kommune Rammeregnskap, 1 kr SENTRALE STYR.ORGANER UNDERVISNING HELSE OG SOSIAL TILTAK OG NÆRINGSFORMÅL TEKNISK ETAT BYGG OG EIENDOMMER SKATTER RAMMETILSKUDD RENTER M.V. TOTALER Regnskap Rev.Budsjett Avvik Årsakene til avvik fra budsjett er i hovedsak: * Generelle overskridelser på Helse - og sosialsektoren med 3,2 mill kroner. * Ikke kompensert skattesvikt på ca. 1,3 mill kr. * God budsjettdisiplin kombinert med uforutsette inntekter på sektor for undervisning har medført en innsparing her på i,6 mill kr. * Overskridelser og inntektstap for salg av vann på teknisk sektor utgjør vel 1,1 mill kr. * Overskridelser innenfor sentraladministrasjonen i underkant av,5 mill kr. For nærmere redegjørelse vises det til Årsmeldingen fra de enkelte sektorlederne. 2.2 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser et merforbruk (underskudd) på kr ,- som foreslås dekket inn ved opptak av lån i 26. Det er i tillegg brukt ca 2,6 mill kr. av lånemidler som var forutsatt brukt i 26. Dette betyr et reelt behov for låneopptak på ca. 5 mill kroner i 26 til inndekning av investeringene i 25. Revidert investeringsbudsjett 26 fremmes som egen sak i Kommunestyret ANSVAR EDB-ANLEGG HØYKOMPROSJEKTET KOMMUNALE VEGER SKREDFOREBYGNINGER LEBESBY VANNVERK KJØLLEFJORD SKOLE LEBESBY SKOLE LEBESBY BYGDETUN GALGENES BARNEHAGE HELSESENTER KJØLLEFJORD SYKEHJEM KJØLLEFJORD KJØKKEN KIRKEVEIEN 26 OMSORGSBOLIGER LEBESBY Netto Ansvar ,3, 14 74, ,, ,84, 1 73, 5 625, 2 41, ,29, ,, Netto 3 Budsjett nto.ansvar,,,,,,,,,, 5 85,,,, Budsjett Differanse ,3, 14 74, ,, ,84, 1 73, 5 625, 2 41, ,71, ,, Differanse

4 ANSVAR IDRETTSHALLEN SAMFUNNSHUS, SVØMMEHALL UTLEIEBOLIGER LILLE RINGVEI 2 MOLO P KJØLLEFJORD Kjøp KLP-andeler Avdrag Motatte avdrag Overført fra drift SUM Ansvar 43, ,, 15 72, , , , ,54 nto.ansvar 1, 43, -26,,,, 5, -5, , -1,, ,, 15 72, , , , , ,22, Årsakene til avvik er i hovedsak: Reduksjon av overførsel fra driftsregnskapet med 5,3 mill kr. Feil ved budsjettregulering jmf. denne overføringen kr.375.,utgiftsføring av tilskudd/refusjoner inntektsført i 24 på ca. 1 mill kr. Pliktig egenkapitalinnskudd KLP som ikke var budsjettert ca.kr. 29.,Generelle overskridelser i overkant av kr. 22.,- 2.3 Netto Driftsresultat Netto driftsresultat sier noe om kommunens handlefrihet. Over tid bør netto driftsresultat i % av driftsinntektene ligge på 2-4 % For 25 er resultatet for Lebesby kommune på 4,7 %, men dette skyldes en helt ekstraordinær situasjon hvor kommunen har fått utbetalt kr. 4,5 mill kr. fra Statkraft AS i forbindelse med vindkraftutbyggingen. Trekker man ut dette beløpet er netto driftsresultat på,7 % langt fra akseptabelt. Se siste søyle i diagram merket med * 4

5 2.4 Likviditet På grunn av anstrengt likviditet over flere år ble det høsten 25 besluttet å søke Sparebanken Nord-Norge om en trekkrettighet på 5 mill kroner. Samtidig ble det inngått hovedbankavtale med konsernkontosystem. Pr var det trukket ca. 3,7 mill kroner. Trekkrettighet inngår i beregningen av Total arbeidskapital nedenfor. Arbeidskapitalen bør ideelt sett dekke 2 mnd. utbetalinger. Pr dekker arbeidskapitalen 6,5 ukers utbetalinger, og er derfor til tross for kassakreditten ikke akseptabel. Ser vi på arbeidskapitalens driftsdel viser den en positiv utvikling som i stor grad skyldes at man har avsatt 4,3 mill til kraftfondet i 25 (Statkraft AS), samt trekkrettighet i Sparebanken NordNorge på 5 mill. kr. 5

6 2.5 Utvikling i inntekter og utgifter Netto Driftsresultat Inntekter Utgifter eks. avskrivinger Brutto driftsresultat Finansposter Netto Driftsresultat Nto.res i % av inntekter ,59 % -1,14 % 2,52 % * ,12 % 4,69 %,72 % *Netto driftsresultat eks. tilskudd fra Statkraft AS. Rammetilskudd som % av driftsinntekter er redusert i perioden Andre tilskudd og refusjoner er økt, mens skatteinntekter og egne inntekter som andel av driftsinntektene har vært omtrent på samme nivå i hele perioden. 6

7 7

8 Lønnsutgifter som andel av driftsutgifter er steget fra 61 % til 64 % fra 24 til 25. Utgiftene varierer mellom sektorene, hvor Undervisning og Helse er mest lønnsintensive med henholdsvis 81 % og 8 % av totale utgifter i sektoren. Lønnsutgiftene fordeler seg slik mellom sektorene: I forhold til 24 er 3 % av lønnsutgiftene flyttet fra Undervisning til Helsesektoren 8

9 2.6 Gjeld, renter og avdrag Kommunen har over flere år gjennomført store investeringer, bl.a innen havneutbygging, vannverk og helseinstitusjoner. Planlagte overskudd for delfinansiering av investeringer er ikke blitt realisert. Lånegjelden er derfor økt betydelig de siste årene, både i % av driftsinntekter og i kroner pr. innbygger. Det er all grunn til å ta denne situasjonen alvorlig. En evt. framtidig renteoppgang vil øke årlige driftsutgifter betydelig. 2.7 Fondskapital Fondsreservene ble redusert med 65 % siden fra 1998 til 24. I 25 ble kapitalen styrket i og med netto avsetning til fond på 5,5 mill kroner. Av fondskapitalen pr på 9,2 mill kroner er 4,3 mill kr. bundne fond. Det er vedtatt at 3 mill kr. av avsetning til kraftfondet i 25 skal benyttes som egenandel til bygging av ny trafikk kai i Kjøllefjord. 9

10 2.8 Soliditet Sammensetning av egenkapital og gjeld vises i figuren nedenfor Gjeldsgraden er på på 73 % av totalkapitalen. Av eiendelene utgjør 58 % faste eiendommer og anlegg. 1

11 Sammensetningen av balansen pr vises i figuren nedenfor. Alle anleggsmidler er finansiert ved egenkapital og langsiktig gjeld. Eiendeler Anleggsmidler Gjeld og egenkapital Egenkapital 27 % 94 % Langsiktig gjeld 69 % Omløpsmidler 6 % Kortsiktig gjeld 4 % 11

12 2.9 Investeringer 25 Kjøllefjord sykehjem og omsorgsboliger på Lebesby er de største investeringene i FORMÅL EDB-ANLEGG HØYKOMPROSJEKTET KOMMUNALE VEGER LEBESBY VANNVERK KJØLLEFJORD SKOLE LEBESBY SKOLE LEBESBY BYGDETUN GALGENES BARNEHAGE SAMF.HUS OG SVØMMEHALL LILLE RINGVEI 2 MOLO P KJØLLEFJORD HELSESENTER KJØLLEFJORD SYKEHJEM KJØLLEFJORD KJØKKEN OMSORGSBOLIGER LEBESBY 1 kr SUM Investeringsnivået har vært høyt over flere år. Planlagte investeringer i 26 er ca. 9,8 mill kr. 12

13 2.1 Utfordringer framover Kommuneøkonomien preges av høye lånefinansierte investeringer over flere år. I økonomiplanen har det år etter år vært budsjettert med overskudd som egenandel til investeringer. Overskridelser i driften har hvert år medført at overføring til investeringsregnskapet er blitt strøket. Lånegjelden har derfor hvert år økt mer enn forutsett i økonomiplanen. De største utfordringene for kommunen på økonomisiden er å få kontroll med overskridelsene på driftsbudsjettet. Når alt av frie avsetninger enkelte år må strykes blir handlefriheten svært innskrenket. Årsaken til overskridelsene er en kombinasjon av for knappe rammer, spesielt innenfor helsesektoren, og for dårlig budsjettoppfølging gjennom året. Samtidig har Undervisningssektoren gått med overskudd over flere år. Det kan derfor være grunn til å se på fordelingen av rammene mellom sektorene når økonomiplanen skal revideres i juni 26. Det er også uheldig at dårlig likviditet har medført behov for opptak av kassekreditt. Det bør over tid bygges opp en større positiv likviditetsreserve som buffer for større utestående tilskudd knyttet til investeringsprosjekter Likestilling i Lebesby kommune Likestilling i Lebesby kommune har aldri vært et tema som har vært oppe til debatt. Likestilling er viktig, men Lebesby kommune har ikke hatt aktuelle problemstillinger knyttet til likestilling. Likestilling i Politikk Likestilling i beslutningsprosesser er viktig, og kommunen har ikke helt klart å oppfylle kvoteringen, men resultatet er bedre enn tidligere. Lebesby kommune har fordelingen 4 % kvinner og 6% menn i politiske råd og utvalg iberegnet varerepresentanter. Målet er å få 5% kvinner og 5% menn i beslutningsprosesser. Administrasjon og ledelse Likestilling i politikk er viktig, men den administrative ledelse har også indirekte innvirkning på politikken. Lebesby kommune har 65 % kvinner og 35 % menn i lederstillinger uten at dette har vært en styrt utvikling. Målet må likevel være en jevn fordeling på 5/5 kvinner og menn. Margoth Fallsen Rådmann Ingebjørg Liland Økonomisjef 13

14 3. Årsmelding fra sektorene Årsmeldingen er administrasjonens rapport til Kommunestyret over aktiviteten i 25 og må ses i sammenheng med regnskapet. Årsmeldingen har også til hensikt å være et verktøy for inneværende års budsjett og planlegging av neste års rammer. 3.1 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonens oppgave er først og fremst å samordne virksomheten i organisasjonen på politisk og administrativt nivå, og en vesentlig oppgave er det praktiske og det faglige i personalarbeid, økonomiforvaltning, regnskapsføring og finansforvaltning. Som sekretariat for alle politiske råd og utvalg ligger det i sakens natur og oppgave å samordne møtevirksomhet som er i henhold til vedtatte retningslinjer. En viktig samordningsoppgave er å formidle og informere innbyggere om ulike tjenester og retningslinjer knyttet til dette. Kommunens økonomiarbeid, planarbeid og beredskap samordnes fra Sentraladministrasjon Netto driftutgifter fordelt på formål - Tall i 1 kr Ansvar Formål R 25 B 25 Avik KS og FS Politiske partier Valg Kontroll og revisjon Eldrerådet Forliksrådet Overformynderiet Andre utvalg Andre Fellesutg. Beredskap Edb Utgifter faglig tillitsvalgt Kontigenter Forsikringer Velferdstiltak Reserv.bevilgn.og nye bevilgninger Kirkelig fellesråd Rådmannskontoret Økonomikontoret 2169 Servicekontoret 77 Organisasjonsutvikling Overordnet planl SUM Kommunesamarbeid Arbeidsmiljøtiltak

15 Kommentar til regnskapet: Ser en bort fra pensjonsutgifter som gjelder for hele organisasjon, så burde vi hatt underforbruk på kr. 17. Situasjonen med total overskridelse på kr. 45, skyldes i hovedsak forsikringskostnader som vi har vanskelig for å se utfallet av gjennom året. Det er først ved årsoppgjør fra KLP/STP at en får fram årets reelle pensjonskostnad. Øvrige overskridelser kommer av at administrasjon har regulert EDB budsjettet to ganger i 25 innfor 1.1, og mest sannsynlig tatt litt for mye fra andre områder. Total regulering innfor EDB er på kr. 24,Beredskap har overskridelser grunnet, telefon, ekstra leie og strøm til lokaler for Sivilforsvaret. Økonomikontoret har hatt forholdsvis høye utgifter på porto og bruk av elektroniske info-tjenester som faller utenfor sentralavtalen med IT-Partner/EDB Business Partner. Vi forventer en mer riktig budsjettering av disse tjenestene neste år. Personellsituasjonen: På Økonomikontoret er det 5 faste stillinger. På grunn av merarbeid i forbindelse med innkjøring av regnskap for Kjøllefjord Havn KF har en hatt ekstra hjelp i en periode hvor det også var sykefravær. Hele organisasjonen en avhengig av at økonomikontoret til enhver tid er à jour, og det er derfor viktig å ha en buffer ved fravær/ferier. På rådmannskontoret har stilling som personalrådgiver stått vakant i hele 25, men en har kjøpt 2% tjeneste fra Gamvik kommune. Til rådmannens stab hører også næringskonsulent, kulturleder og landbrukskonsulent selv om de har egne ansvarsområder og gir egne årsmeldinger. Situasjonen kan oppsummeres ved at det stort sett har gått greit, men at en ser behov for å få på plass personalrådgiver i 1 stilling. Viktige tiltak i Perioden: -oppdatering av personalpolitiske retningslinjer - prosess og samordning av Samfunns - og næringsplan frem til vedtak i Kommunestyret - oppdatering av stillingsbeskrivelser - samordning av beredskap, med hensyn til rullering og oppdatering - effektivisering av økonomirutiner - rullert økonomireglement - rullert økonomiplan - utarbeidet et helhetlig organisasjonskart for politisk og administrativ organisering - internopplæring økonomi, ansettelsesprosedyrer og grunnkurs i Arbeidsmiljøloven - fullføring av edb-opplæring i forhold til nytt system - samkjøring av brukere på online i forhold til indre del av kommune - prosess med IA-bedrift og HMS-plan -effektivisering av innfordring av skatt og kommunale krav har redusert restansene. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak Det er viktig at kommunen fortsatt har fokus på personalpolitikk. Neste skritt innenfor området er Seniorpolitikken. Kommunen har mange rutinepregende oppgaver, og fokus på internkontroll vil være prioritert. Internopplæring er noe vi må ha årlig, ikke bare i forbindelse med nytt personell, men også for oppdatering av eventuelle endringer i lover og forskrifter. Oppfølging av politiske vedtak må komme som rapport i tillegg til tertialrapportene. Rullering av plandokument som er gått ut av dato vil være prioritert i 26. I forhold til regnskapsresultat vil det bli satt av mye tid til økonomioppfølging for å få mer forutsigbar budsjettsituasjon. Margoth Fallsen Rådmann Ingebjørg Liland Økonomisjef 15

16 3.2 Undervisning Undervisning består av Oppvekst (skoler og barnehager) og Kultur Oppvekst Netto driftsutgifter fordelt på formål tall i 1 kr R B Avvik Kap Formål Administrasjon Fellesutgifter Tegnspråk Spesialundervisn Kjøllefjord skole Comeniusprosj Lyd/bilde Kjfjord Lyd/bilde Lby VG-filial Dyfjord skole Lebesby skole Kunes skole Veidnes skole SFO Kjøllefjord PP-tjenesten Voksenopplærin Galgenes bhage Totalt 1.2 oppvekst Kommentar til regnskap: Regnskapet for hele 1.2 viser et avvik på Fordeling går fram av tabellen over, og i store trekk skyldes overskuddet spesialundervisning, Lebesby skole og Galgenes barnehage. Når det gjelder spesialundervisning har en fått uventede inntekter i høst ved at en har fått elever som blir betalt for av annen kommune. I tillegg har en ved skolene klart å dekke vikartimer uten kostnader. Refusjon fra trygdeetaten har dermed gitt overskudd. Overskuddet på Lebesby oppvekstsenter skyldes følgende: Flere barn i barnehagen enn budsjettert, gjesteelever fra Karasjok i høst (betalt av Karasjok kommune) og besparelser på lønn og vikar. Skjønnstilskudd, postert på Galgenes barnehage har resultert i et solid overskudd. I tillegg vil en rose rektorer og barnehagestyrer for meget god budsjettdisiplin. Personellsituasjonen Lærersituasjonen er stabil, og slik det ser ut nå vil det ikke være behov for nyansettelser. I barnehagen mangler vi 3 pedagogiske ledere, og stillingene vil bli lyst ut. Ellers når det gjelder assistenter så har vi alltid stor søknad når det er noe ledig. Pedagogisk arbeid/kompetanseheving Lesefres og lesekurs er pedagogiske verktøy som er utviklet ved Kjøllefjord skole og som nå er tatt i bruk som forebygging for å hjelpe elever med lese/skrivevansker. Dette har gitt meget gode resultater, noe en for øvrig nesten kan lese ut av budsjettet for spesialundervisning. Ved Kjøllefjord skole driver en fortsatt forsøk med en ny organiseringsmodell i småskolen. Dette er en modell som er utviklet på New Zealand /Australia. Kjøllefjord skole har hatt to lærere ved Nylund skole i Stavanger som har et nært samarbeid med skoler i Australia. Dette forsøket fortsetter neste år, og nå også på mellomtrinnet. 16

17 Skolen har siden høsten 25 drevet med økt fysisk trening; Fysak. Dessuten har skolen drevet forsøk med skolekantine for ungdomsskolen og LOSA to dager pr uke. Lebesby skole har satt fokus på mål kontra bok, noe en av lærerne fra Lebesby skole hadde kurs om for andre lærere i RSK-regionen. Fra og med høsten 25 har en fra oppvekstadministrasjonene i Lebesby og Gamvik bygd et administrativt nettverk som omfatter ledelsen i kommunene. Her tar en opp planer, administrative rutiner, samarbeidsprosjekt og lignende. Tanken er at en kan få til slike nettverk også mellom lærere/team. Lebesby kommune er i et interkommunalt samarbeid med kommunene Gamvik, Porsanger, Karasjok og Kautokeino når det gjelder kompetanseutvikling på oppvekstsida. Kompetansehevinga har i stor grad blitt finansiert gjennom eksterne midler. RSK-Midt Finnmark har ikke brukt penger til administrasjon slik de andre regionene har gjort. Administrasjonen har gått på rundgang mellom kommunene, noe som etter hvert har blitt en belastning, da det stadig stilles større krav til aktivitetsnivå. Fra høsten 25 ansatte man en kontorleder i halv stilling i regionen for å avlaste oppvekstsjefene. I 25 hadde vi kompetansehevingskurs innafor følgende områder: Skole: Matematikk uten bok IKT i begynneropplæring Læringsstrategier Evaluering av nasjonale prøver (skoleledere) Juss for skoleledere Barnehager. 1. Barnesamtalen 2. Bli en god forteller Jan Holm Hansen, Oppvekstsjef Kultur Netto driftutgifter fordelt på formål SUM Tall i 1 kr Administrasjon Turistinfo Kunstprosjektet foldal Tilskudd Kulturdager Chrisfestival Ungdomstiltak Kulturskole Biblioteket Leb. Bibl. Kuners Bibl. Veidnes bibl. Kino Idrettshall Samfunnshuset Ungdomsklubben Leb ung.klubb Lebesby ungdomsråd Kunes ung.klubb Regnskap Budsjett Avvik

18 Kommentarer til regnskapet Chrisfestivalen hadde opprinnelig et betydelig underskudd før reguleringer fra andre poster. For fremtidige festivaler må det fokuseres mer på budsjettdisiplin. Penger avsatt til ungdomsarbeid ble dessverre ikke benytte fullt ut. Dette er uheldig i forhold til kommunestyrets intensjoner. Personellsituasjonen Kultursektoren har kulturleder i hel stilling. Kultursektoren har videre en hel og en deltidsstilling i bibliotekene. Kunes utlånsstasjon ble betjent gjennom et prosjektsamarbeid med skolen på Kunes. I kulturskolen er det fast 5 % lærerstilling kombinert med 25 % stilling som arrangementstekniker. Kulturleder er også rektor for kulturskolen og er redaktør av kommunenes info-magasin, På Norsktoppen. I 25 hadde kulturleder også delansvar for næringsarbeidet i kommunen og er kommunens kontaktperson for Kunes Kreative Senter. Generelt Kultursektoren er avhengig av et nært og godt samarbeid med andre kommunale etater og med lag og foreninger og ildsjeler i lokalsamfunnet. Sektoren blir i mange sammenhenger kommunens utadrettede serviceorgan. Dette kunne ikke vært tilfredsstillende utført uten det nære samarbeidet intern og eksternt. Kulturbyggene Ansvaret for kulturbyggene ble ved årsskiftet 24/25 overført til teknisk etat. Kulturetaten har ansvaret for utleie av byggene. Svømmebassenget ble stengt etter sommerferien og var fortsatt stengt ved utgangen av året. Kulturskolen Aktiviteten i kulturskolen i andre halvår var liten siden lønnsmidler tilsvarende kr. 1.,- ble flyttet fra kulturskolen til lag og foreninger i 25. I første halvår var det instruksjon på gitar, trommer, blåseinstrumenter og i drama/teater. I forbindelse med Chrisfestivalen ble det lagt opp til intensivkurs i sang, saksofon/klarinett og gitar. I tillegg ble det arrangert salsakurs på Lebesby og teater - og danseinstruksjon i Kjøllefjord. Kulturskolen arrangerte også to malekurs med russiske Sergey Zvyagin. Kunstprosjektet Foldal/Chrisfestivalen Chrisfestivalen ble arrangert for fjerde gang. Interessen for festivalen er kraftig økende. Mange utflyttede kjøllefjordinger legger klassetreffene sine til tidspunktet for festivalen. I 24 ble Galleri Foldal åpnet. Etter kulturleders vurdering er dette det mest spennende galleriet i landsdelen. Gjennom kunstprosjektet ble det bl.a arrangert utstilling med ukrainsk-russiske Igor Filippov, som regnes som en av de mest spennende kunstnere i verden. På Norsktoppen I 24 ble kommunens info-hefte erstattet av magasinet På Norsktoppen Det kom ut to ganger i 25. Hovedarbeidet med magasinet er blitt gjort av oppvekstsjefen og av kulturlederen. Arbeidet framover Kommunestyret har vedtatt å satse på ungdomsarbeid. Fylkeskommunen har avsatt midler til kulturarbeidsplasser. Sammen med Stiftelsen Foldal arbeider kulturetaten med å få EU-finansiert større kulturprosjekter som også vil kunne gi tilbud til ungdom. Samtidig er de statlige overføringene til kommunene økt i 26. Dette vil kunne gi kulturetaten mer armslag framover. Per Christensen, kulturleder 3.3 Helse og Sosial 18

19 Netto driftsutgifter fordelt på formål tall i 1 kr Ansvar Formål Helse Helsesøster Jordmor Bedriftshelsetjenesten Legetjenesten Fysioterapitjenesten SUM helse Sosial Sosialadministrasjonen Økonomisk Sosialhjelp Edruskapsvern Barnevern Fosterhjem Tiltak for funksjonshemmede Husbanken boligtiltak Sum Sosial Pleie og omsorg Helsesenter Aldershjem Hjemmebasert Kjøllefjord Hjemmebasert Laksefjord Omsorgslønn Brukerstyrt Personlig assistanse Boligtiltak 1 Boligtiltak 2 Psykisk helsevern Ledsagertjenesten Sum Pleie og oms Helse og sosial administrasjon Helse og sosialadmn Felles Helse og sos Sum Helse og sosial. admn R 25 SUM Helse og Sosial B 25 Avik Kommentar til regnskapet: I helse og sosialsektoren er det regnskapsmessige etterslep som ikke fanges godt nok opp i rapporteringssystemet. Timelister vedrørende vikarer i forbindelse med ferier og sykdom kommer først til utbetaling måneden etter at lønningslisten blir levert fra arbeidstaker. Dette bidrar dessverre til at vurderingen av den økonomiske situasjonen kun på grunnlag av regnskapstall blir feilaktig. 19

20 Noe av årsaken til skjevheter mellom rapportert økonomisk situasjon i forhold til års-resultatet ligger i dette forholdet. Innen turnustjenestene avvikles også noe ferie i oktober desember, og vikarkostnader for dette påløper først ved slutten av året. Kostnader til velferdspermisjoner og permisjoner knyttet til opplæring har det også vist seg vanskelig å forutse. Dette er forhold vi må få bedre rapporteringsrutiner for. Videre har vi innen enkelte formål hatt noe svikt i inntektene. Dette skyldes tap i forbindelse med vederlag, flere personer i lindrende pleie som det ikke kreves vederlag for, samt lavt belegg ved sykehjemmet deler av året som følge av byggeaktivitetene. Videre har det vært lavere inntekter enn budsjettert i forbindelse med Edruskapsvern, Hjemmebasert Laksefjord og Boligtiltak 2, hvor administrasjonen beregnet eksterne inntekter fra staten for 25 til ca 4.Vi har imidlertid jevnt over i hele sektoren driftskostnader over det budsjetterte. Dette gjelder i tillegg til personalkostnader knyttet til vikarer ved sykdom og ferie også kostnader knyttet til reise for flere avdelinger, flytteutgifter, arbeidsgiveravgift, samt kostnader til mat og drikke knyttet til kjøkken -tjenestene. Det er derfor viktig å gå gjennom forutsetningene for budsjettet for på denne måten å skape bedre forståelse for sammenhengen mellom drift og budsjett/regnskap. Personellsituasjonen: Tjenestene innen Helse- og sosialsektoren er regulert av lover, forskrifter og rundskriv. Kommunen har i 25 fått flere brukere av pleie og omsorgstjenestene. Det ble i 24 gjort vedtak om opprettelse av flere nye stillingshjemler. Disse stillingene er holdt vakante i 25. Sektoren har i 25 hatt et totalt sykefravær på 9,8%. Sykefraværssituasjon varierer sterkt fra avdeling til avdeling i sektoren, men av de bemanningskrevende tjenestene hadde hjemmebasert totalt et sykefravær på 12,77 % mens det ved sykehjemmet var et sykefravær på 11,71. Sykefraværet i disse avdelingene var totalt på 12,17 %. Siden dette også er avdelinger der fravær krever vikarer som erstatter sykemeldte arbeidstakere bidrar dette i stor grad til høye driftsutgifter. Terskelen er og må være lav i forhold til sykemelding innen disse avdelingene. Vi har imidlertid en utfordring i å tilrettelegge arbeid for sykemeldte innen turnustjenestene. Jf vårt nye sykefraværsarbeide. Lebesby kommune har i 25 ikke hatt store rekrutteringsproblemer. Vi har imidlertid hatt forholdsvis høye rekrutteringskostnader i form av flyttegodtgjørelser, reise og oppholdskostnader samt arbeidsgiveravgift. Rekruttering av sykepleiere og annet fagpersonell har vist seg å være noe lettere enn rekruttering av hjelpepleiere og assistenter. Kommunen står overfor et generasjonsskifte hva gjelder hjelpepleiere. Det er derfor viktig å bidra til at våre assistenter deltar på hjelpepleierutdanning. Slik situasjonen er i dag sliter både hjemmebasert og sykehjemmet med rekruttering av vikarer for tilfeldige vakter ved sykdom og annet fravær. Viktige tiltak i perioden Innen Pleie og omsorg har kommunes egenandeler stått uregulert en årrekke. På bakgrunn av en samlet vurdering fattet kommunestyret i forbindelse med budsjett for 26 vedtak om nye egenandelssatser. Plan for helsemessig og sosialberedskap er utarbeidet. Det ble i 25 gjennomført 2 interne øvelser i håndtering av uønskede hendelser i tråd med denne planen. Arbeid med oppdatering og videreutvikling av tjenestenes IK system er startet opp. I den sammenheng benyttes gjennomførte gjennomganger av sektorens tjenester som et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid. Arbeid med oppdatering og revisjon av prosedyrer og rutiner er startet opp. Nytt system for brukerundersøkelser er utarbeidet og brukerundersøkelse er gjennomført i forhold til legetjenesten. Det er klarlagt også for gjennomføring av undersøkelser knyttet til de øvrige tjenestene. 2

21 Vi har utover dette også hatt en gjennomgang av sektorens inntektspotensial og har her spesielt vurdert forhold knyttet til våre rapporter til staten, for på denne måten å bidra til høyere rammetilskudd til kommunen for senere år. Gjennom arbeid med rapporteringsgrunnlaget har vi også oppnådd å få et bedre grunnlag for informasjon til administrasjon, politikere og brukere vedrørende nøkkeltall knyttet til sektorens tjenesteyting. Oversikter over antall brukere er et eksempel i denne sammenheng. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak - - Endret rapporteringsmåte innføre prognose beregning vedr. økonomivurderingene Delegasjonsfullmaktene innskrenkes Endre rapporteringssyklus internt til rapporter hver 14 dag, for bedre å kunne fange opp etterslep i systemet. Felles innkjøp av kontorrekvisita og gjennomgang av bestemte kostnadsarter telefon, kontorrekv., faglitteratur, Leasing av bil for å redusere bilkostnadene Endre møte strukturen slik at det fremover avholdes fellesmøter Pleie og omsorg Konsekvensvurdering av spesielle tiltak før tiltaket settes inn. Gjennomgang av inntektspotensialet Gjennomføre internopplæring innen økonomi/admn. overfor avdelingslederne. Gjennomgå grunnlaget for turnusene innen Hjemmebasert og sykehjemmet, spesielt mht å forutsi kostnader til vikarkostnader i forbindelse med ferie, sykefravær og permisjoner. Vurdere innkjøp av ekstraprogram for overføring av timelister direkte til lønnssystem kostnad kr 2.- inkl opplæring. Vi vil oppnå mer korrekt lønnsutbetaling inne pleie og omsorg. Gjennomføre budsjettreguleringer internt etter hvert gjennom året. Holde stillinger vakante - Det gjelder stillinger som ikke inngår i turnus, der vi vurderer stillingsprosent. Helse og sosial har som følge av periodiseringen mange ansatte på timelister samt antall ikke bokførte men anviste fakturaer enkelte ganger store beløp som ikke er belastet regnskapet. Dette fører til at det blir et stor etterslep regnskapsmessig. Økonomirapportene må derfor i tillegg til de bokførte kostnadene også omfatte bestilte og mottatte varer/tjenester samt utført men ikke belastede vikarkostnader. Helse og sosial sjef konsentrerer sitt arbeid om internutvikling og økonomi i Helse og sosial sektoren. Lavere aktivitet innen tjenestene gjennomgå tjenestenivået i de ulike tjenestene. Lisbeth Faltin Helse og Sosialsjef 3.4 Næring 21

22 Lebesby kommune har i 25 hatt et virkemiddelapparat bestående av landbrukskonsulent Odd Birkeland med kontorsted Lebesby, kulturleder Per Christensen samt næringskonsulent Tomas Sagen. Høsten 25 ble i tillegg Toril Svendsen tilsatt som prosjektleder på nye næringsprosjekt. Hun tiltrådte imidlertid ikke stillingen før 1.februar 26. Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ( i 1 kr.) ANSVARSOMRÅDE Næringsadmn Landbruksktr Naturforvaltning Jordbruksfond Tiltak Turistinfo Bygdeutvikling Ung jobb Kunnskap og næring Entreprenørskap Fiskeridager Tilskudd REGNSKAP BUDSJETT Avvik SUM Kommentar til regnskapet: Avviket på Landbrukskontoret skyldes at renhold ikke var budsjettert. Tidligere mottok vi tilskudd fra fylkesmannen til drift av avfallscontainere på Laksefjordvidda. Dette er nå opphørt, og kommunen dekker hele tiltaket Landbruk Personellsituasjonen: Kontoret er bemannet med 1 stilling. Tilsatt er i tillegg styreleder i stiftelsen Lebesby bygdetun, noe som medfører en del administrative og praktiske oppgaver som følge av at stiftelsen ikke har økonomisk grunnlag til å engasjere egen administrasjon/daglig leder. Viktige tiltak i Perioden: - Forvaltningsoppgaver knyttet til landbruksnæringen. Motorferdsel i Utmark Revisjon av løypenettet. Utbygging av eggproduksjon. Utvidede melkekvoter. Samdrift i melkeproduksjon. (Under planlegging). Dyreholdet i kommunen er stort sett stabilt. Noe økning på slaktedyr, (større okseslakt). I tillegg er det igangsatt en betydelig utbygging på eggproduksjon, (fra verpehøns). Det er inngått en avtale med privatpraktiserende veterinær for behandling av produksjonsdyr. I 26 skal denne også utføre behandling av kjeledyr på Nordkyn. Kommunen har ansvaret for ettersøk og avliving av skadet storvilt. I 25 ble det organisert ettersøk etter 4 elg som følge av kollisjon med bil. Elgbestanden har økt, men av ukjente årsaker var bestandstettheten lav under sist jakt, noe som begrenset uttaket til ca 6 % av tildelt kvote. 22

23 Arbeidet fremover og korrigerende tiltak - Bidra til innsamling av Landbruksskrot sommeren 6. (Landsomfattende aksjon). Åpen gård Stimulere til mer aktivitet innen Nydyrking. Økt aktivitet innen SMIL-ordningen.(Spesielle miljøtiltak i landbruket) Odd Birkeland Landbrukskonsulent Næring Kommunen gjennom egne og regionale utviklingsmidler bidratt til å yte økonomisk bidrag fra følgende fond: Næringsfond Kraftfond Fiskeri- og flåtefond Jordbruksfond Fiskerinæringa Det er en viss tilbakegang i fiskeflåten i Lebesby kommune også i 25. Striptind AS har solgt M/K Striptind og kondemnert ett fartøy. Fire rederi/fartøyer har mer enn en to kvoter som har gitt økt driftstid og forbedret lønnsomhet. Kommunen har bidratt med tilskudd til to fiskere med egen båt som har flyttet til kommunen i 25. I Dyfjord har Bacalao Nord AS kommet i gang med drift, og i Kjøllefjord har Laksefjord Seafood AS åpnet nytt fiskemottak. Dette er gjort i samarbeid med Nordkyn Seafood AS og Bacalao Nord AS. Det ble gitt tilskudd til etableringen. Aarsæther Kjøllefjord AS er i 25 blitt til Aker Seafoods Kjøllefjord. Også i 25 var det god tilgang på råstoff og full produksjon vinteren og våren, men råstoffmangel på høsten førte til mye permitteringer og lav sysselsetning. En av årsakene til dette var konsernets dirigering av trålere til Båtsfjord for å sikre full drift ved anlegget der. Det totale antall ansatte er fortsatt gått ned. Oppdrett Innen oppdrett fortsatte den negative trenden i 25 Hos Marine Farms er nå all drift stoppet og utstyr solgt ut. North Salmon AS har fått ILA på fisken i Eidsfjorden og har måttet slakte ut. Det er heller ikke satt ut fisk på selskapets andre lokaliteter. Lyspunktet er at det er kommet nye eiere hos Midt Finnmark Smolt AS etter at fiskerigiganten Lerøy Group har overtatt etter konkursen i 24. Servicenæringen/Reiseliv I august kom det i gang ny drift på Kjøllefjord Auto as etter at det kom ny eier inn. Det forventes ellers en oppgang i den lokale næringslivet etter at arbeidet med Kjøllefjord Vindpark ble igangsatt i september. Særlig innen serverings- og overnattingsbransjen bør dette gi ringvirkninger. Også entreprenørbransjen vil få en økt aktivitet i forbindelse med arbeidet. Kommunen har i 25 bidratt mot økt satsing på reiseliv på Nordkyn. I tillegg er samarbeidet med Arctic Active fra Porsanger som konsulent og tilrettelegger for Lebesby-, Gamvik- og Porsanger kommune blitt videreført. For øvrig bærer næringslivet preg av nedgang i folketallet i kommunen. Tomas Sagen Næringskonsulent 3.5 Teknisk Sektor Teknisk Etat 23

24 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ( i 1 kr.) Ansvar Formål R 25 B 25 Avik Adm-teknisk Byggsak/oppmål Vaktm/uteseksj Komm. veier Snøskjermer Vannverk Avløp/rensing Renovasjon Bilvrak Brannvesen Feievesen Sum Kommentar til regnskapet: Underskuddet på kr. 56. netto utgift framkommer ved et samlet overforbruk på utgiftssiden med kr og samlet sviktende inntekter med kr Dette bildet må korrigeres for 1.5 og 1.51, ved at kr. 7. overføres fra 1.5 til Dette reduserer overforbruket på utgiftssiden til kr og inntektssvikten øker til kr Inntektssvikten skyldes ene og alene salg av vann over måler hvor svikten var hele kr På utgiftssiden var overforbruket størst innenfor: vaktm/uteseksj med kr kommunale veier kr renovasjon kr. 66. Overskridelsene innenfor skyldes lønnsjusteringer og etterbetalinger kr. 61., overtid overskredet med kr.51. hvor pass av drivstoffpumpene ved bilverkstedet utgjør over 5 % av dette. Driftskostnader biler, maskiner og utstyr var ca. kr. 5. høyere enn opprinnelig budsjett. Brøytebudsjettet under 1522 sprakk med ca 8. kr og renovasjonsbudsjettet ble overskredet. Renovasjonen først og fremst på annet avfall enn husholdningsavfall gjennom dunkrenovasjon og levering til mottaksstasjonen i Kjøllefjord. Personellsituasjonen: Alle vedtatte stillinger var besatt. De ble tatt inn vikarer i forbindelse med ferieavvikling og ved pappapermisjon. Viktige tiltak i Perioden: Stort sett har drifta gått som forventet. Innen byggesak/oppmåling ble det kjøpt inn nytt utstyr til produksjon av kart/arealplaner. Oppstart av vindparken har gitt avdelingen noe ekstraarbeid. Kommunen var også med på ajourkartlegging i Kjøllefjord, Dyfjord og Oksevågdalen. I Uteseksjonen var det rokering av mannskapene, hvor arbeidslederen også ble tillagt ansvar innen brannvesenet. Pålegg gitt av Arbeidstilsynet ble rettet. Kommunen inngikk nye kontrakter på brøyting av kommunale veier i Laksefjord. Det ble arbeidet med utvidelse av kapasiteten på drenering av Monsdalselva. En del veier ble asfaltert og det ble gjort tiltak på Skjøtningbergveien. Prøveprosjekt på 3-soner i boligområder i Kjøllefjord ble startet. Snøskjermer ble istandsatt og det ble malt videre på støtteforbygningene i Kirkefjellet. Bygging av nytt vannbehandlingsanlegg på Lebesby ble startet opp. 24

25 Vi har ikke mottatt klager etter slamtømmingen i 25. Dette fordi eierne av anlegg som var satt opp for tømming ble tilskrevet. Brannvesenet hadde totalt 7 utrykninger, hvorav 3 var branner, 1 bilulykke og 3 unødvendige alarmer. 119 piper og røykkanaler ble feid/kontrollert av feieren. Klage etter feiingen/faktura er omtrent borte etter utsendelse av info til huseierne. Komitè for tekniske tjenester behandlet 18 saker. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak: Etaten har en del mangler på rutinebeskrivelser i drift av kommunaltekniske anlegg. Dette må nå prioriteres. Arbeidet med HMS må fortsette til en har innarbeidet systemene tilfredsstillende. Innen brannvesenet vil opplæring og kursing av mannskaper være viktig. Etter tilsyn fra DSB vil de avvik som ble påpekt rettes. Her nevnes ny risikoanalyse og innsatsplaner for 13 objekter. For øvrig vil tilsyn med brannobjekter være et prioritert område framover. For øvrig er utfordringen det å holde de tekniske anleggene i slik stand at de totale driftsutgiftene holdes på et rimeligst mulig nivå Bygg og Eiendom Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ( i 1 kr.) Ansvar Formål R 25 B 25 Avik Felles bygn.drift Kjøllefjord skole Dyfjord skole Kunes skole Veidnes skole Leb/kunes skole Utelek Leb. Skole 4 4 Galgenes barnehag Rådhuset Strandveien Kjfj. helsesenter Kjfj. Sykehjem Kjfj. Aldershjem 194 Omsorgsb. Kjfj Omsorgsb. Lebesb Kjfj. Idrettshall Kjfj. Stadion 2 2 Lysløypene Nærmiljøanl Kjfj. Samfunnshus Kjfj. Kultur/kino Ansvar Formål Ungdommens hus Leb.samfunnshus R 25 B Avik

26 Kjfj. bibkiotek Sosialkontoret Utleieboliger Lille Ringv 1-3 Sosialboliger Eldreboliger Utleiebygg Tomter Torg/grøntanlegg Sum Kommentar til regnskapet: Overskrivelsen skyldes 5 hovedfaktorer: - stort energiforbruk, de fleste bygg ikke budsjetterte kostnader, aldershjemmet og ny avdeling helsesenteret sviktende inntekter, helsesenteret, omsorgsboligene Kjøllefjord og Lebesby kostnader overført fra investeringsbudsjettet, idrettshallen større vedlikeholdsaktivitet enn budsjettet tilsier, kommunale boliger Energiforbruket var totalt kr større enn budsjettert. Overskridelsen var størst på Rådhuset/ Kinoen med kr Dette skyldes nok mer en feilbudsjettering enn ukontrollert forbruk. Det totale forbruket i 24 var bare kr.24. lavere enn 25. Samtidig var spotprisene i gjennomsnitt høyere enn i 24. Helsesenteret hadde overforbruk på kr. 46. inkl. ny avdeling. Barnehagen hadde et overforbruk på kr. 27. og skyldes kontinuerlig drift av ventilasjonsanlegget. Flere mindre bygg hadde et overforbruk mellom 1-2. kr. Samfunnshuset balanserte. Idrettshallen overskudd kr. 9. og Kjøllefjord Skole kr Overskuddet på Kjøllefjord skole skyldes nok tidspunkt for oljefylling. Aldershjemmet var ikke budsjettert og netto utgift var kr Underskuddet på Helsesenteret var på kr og skyldes nok mest bruk av den nye avdelingen og inntektssvikt på kr Omsorgsboligene hadde inntektssvikt på kr. 8.. Overføring av kostnader fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet vedr. Idrettshallen er på kr Det var i utgangspunktet lovet kr til ekstra vedlikeholdspenger til boliger/bygg som skulle være tiltak for ungdom i sommer. Vi har forholdt oss til denne summen. Ved regnskapsavslutningen blir kun kr. 1. overført til tiltaket. Dermed er overskridelsen et faktum. Områdene er kap. 1.65, 1.651, og Personellsituasjonen: Det ble ansatt 2 personer i 2 ledige 7 % stillinger innen renhold. For øvrig ingen endringer vedrørende faste stillinger. Tiltak for ungdom utgjorde 5-7 personer hvor maling av boliger var hovedtiltaket. Men det ble også satt inn nye vinduer i en bolig. Overføring av alle bygg inkl. renholdspersonellet fordoblet antall ansatte i sektoren. Viktige tiltak i perioden: Det ble utarbeidet oversikter over vedlikeholdsbehov for boliger og bygninger. Videre ble det arbeidet med renholdsteamet, hvor vaskearealer og tidsforbruk vil danne grunnlag for ny vaskeplan. Drift av renholdsteamet vil kreve egen leder. 26

27 Tiltak i bassenget ble planlagt og vedtatt på slutten av året. Strakstiltak pga lekkasje ble iverksatt på noen tak. Det ble foretatt omfattende oppussing av 3 leiligheter og mindre omfattende vedlikehold i 3 leiligheter og 4 store boliger ble malt utvendig. Kjøllefjord skole hadde reparasjon av forsikringsskade samt en del annet vedlikehold. Personalrommet på Rådhuset ble pusset opp og fikk nye møbler. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak Vaskeplanen for kommunale bygg må sluttbehandles. Renholdsleder må ansettes og kontorlokaler til denne må etableres. Det må utarbeides tilbuds/anbudsgrunnlag for større vedlikeholdsarbeider. Vedlikeholdsplaner skal ajourholdes. Bygninger som er definert som 13-bygg i brannloven og hvor avvik er registrert skal prioriteres slik at disse ikke er til fare for brukerne. Større avvik hvor tilleggsbevilgninger/omprioriteringer må foretas skal behandles politisk. Utleiekontrakter for bygg/anlegg skal ajourholdes. Omdisponering av budsjettene må ajourholdes i regnskapet fortløpende. Dette sikrer best økonomisk oversikt. Kjell Wian Teknisk sjef 27