1. Innledning og definisjoner

Transkript

1 1. Innledning og definisjoner Bestemmelser om årsberetning finnes i Kommuneloven 48, 5.ledd og Regnskapsforskriftens 1 Standard nr. 6 om Noter og Årsberetning fra God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) inneholder en presisering av disse reglene. Årsmeldingen er administrasjonens rapport til Kommunestyret over aktiviteten i året og gis som utfyllende informasjon i tillegg til den pliktige informasjon som gis i regnskap og årsberetning. Dette dokumentet inneholder både Årsberetning, kap. 2 og Årsmelding fra sektorene, kap Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene 1.2 Regnskapsforskriften 1. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.

2 1.3 God kommunal Regnskapsskikk, Standard nr. 6 om Noter og årsberetning

3 2. Årsberetning Årsberetning i henhold til Kommuneloven 48, 5.ledd og Regnskapsforskriftens Årets Driftsresultat Driftsregnskapet for 26 gjøres opp med et overskudd på kr ,3 som i sin helhet overføres til investeringsregnskapet RAMMEREGNSKAP SENTRALE STYR.ORG UNDERVISNING HELSE OG SOSIAL TILTAKS- OG NÆRINGSFORMÅL TEKNISK ETAT BYGG OG EIENDOMMER SKATTER RAMMETILSKUDD RENTER M.V. TOTALER Rev Regnskap Budsjett Avvik Årsakene til avvik fra budsjett er i hovedsak: Besparelser på 1.1 som skyldes at kostnader til AFP er fordelt på sektorene (153.) og at tap på fordringer er mindre enn budsjettert. (8.) Økte inntekter på sektor 1.2, bl.a skjønnsmidler. Generelle overskridelser på sektor 1.3 med vel 1 mill kroner, hvorav 7 % er relatert til lønn. Urealistisk budsjettering av prosjektinntekter på sektor 1.4 Overskridelser på budsjett for strøm/olje innen sektor 1.6 Høyere rentekompensasjoner enn budsjettert på 1.8 (6.) Økning frie inntekter (skatt/rammetilskudd) på,9 mill under 1.8 1,4 mill mer i avsetninger til enn forutsatt og reduksjon på renter og avdrag på,6 mill gir en nettovirkning på sektor 1.9 på,8 mill kr. For nærmere redegjørelse vises det til Årsmeldingen fra de enkelte sektorlederne. 2.2 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser et merforbruk (underskudd) på kr ,66 som foreslås dekket inn ved opptak av lån i 27. Det er i tillegg brukt ca,5 mill kr. av lånemidler som var forutsatt brukt i 27. Dette betyr et reelt behov for låneopptak på ca. 1 mill kroner i 27 til inndekning av investeringene i 26. I tillegg er hele tilskuddet for ombygging av det gamle sykehjemmet inntektsført i 26, og det må derfor finnes ny finansiering for de kostnadene som påløper i 27. Revidert investeringsbudsjett 27-1 fremmes som egen sak i Kommunestyret INVESTERINGER KOMMUNALE VEGER FORSKUTTERING VEI NYKAIA LEBESBY VANNVERK KJØLLEFJORD SKOLE KUNES SKOLE KJØLLEFJORD SYKEHJEM LEBESBY OMSORGSBASE KJØLLEFJORD KJØKKEN OMSORGSBOLIGER LEBESBY KUNES CAMPING Regnskap ,36, , ,28, ,79, , ,99, Budsjett,,,,,,,,, 15, Avvik ,36, , ,28, ,79, , ,99-15,

4 SAMFUNNSHUS OG SVØMMEHALL UTLEIEBOLIGER MOLO P KJØLLEFJORD Kjøp KLP-andeler Avdrag Motatte avdrag Overført fra drift SUM, ,5-67, 328 1, , , ,3, -4,, 25, 3, -3,, ,5-67, 78 1, , , , , Årsakene til avvik er i hovedsak: Overskridelser omsorgsboliger Lebesby 1,2 mill kr. Overskridelser Kjøllefjord Sykehjem 1,1 mill kr Ikke oppnådd salg av kommunale eiendommer,3 mill kr. Ikke budsjettert Overførsel fra drift på 1,8 mill kr Overskridelser kjøkken på,6 mill kr. Inntektsført tilskudd for kjøkken på 3,885 mill kr 2.3 Netto Driftsresultat Netto driftsresultat sier noe om kommunens handlefrihet. Over tid bør netto driftsresultat i % av driftsinntektene ligge på 2-4 % For 27 er resultatet for Lebesby kommune på,39 % noe som over tid er for lite. (Tall for 25 er eks tilskudd fra Statkraft på 4,5 mill kr, dvs at res er sammenlignbart med øvrige år.)

5 2.4 Likviditet I og med at kommunen har en trekkrettighet i Sparebanken Nord-Norge på 5 mill kroner er likviditeten nå akseptabel. Trekkrettighet inngår i beregningen av Total arbeidskapital nedenfor. Arbeidskapitalen bør ideelt sett dekke 2 mnd. utbetalinger. Pr dekker arbeidskapitalen litt underkant av dette, men må sies å være akseptabel. Ser vi på arbeidskapitalens driftsdel viser den en positiv utvikling som i stor grad skyldes at man har avsatt 4,3 mill til kraftfondet i 25, samt trekkrettighet i Sparebanken Nord-Norge på 5 mill. kr.

6 2.5 Utvikling i inntekter og utgifter Netto Driftsresultat Inntekter Utgifter eks. avskrivinger Brutto driftsresultat Finansposter Netto Driftsresultat Nto.res i % av inntekter ,59 % -1,14 % 2,52 % 25 * ,12 %,72 %,39 % *Netto driftsresultat eks. tilskudd fra Statkraft AS i 25. Rammetilskudd som % av driftsinntekter er redusert i perioden Andre tilskudd og refusjoner er økt, mens skatteinntekter og egne inntekter som andel av driftsinntektene har vært omtrent på samme nivå i hele perioden.

7 Lønnsutgifter som andel av driftsutgifter er redusert fra 64 % i 25 til 59 % i 26.

8 Utgiftene varierer mellom sektorene, hvor Undervisning og Helse er mest lønnsintensive med henholdsvis 78 % og 76 % av totale utgifter i sektoren. Lønnsutgiftene fordeler seg slik mellom sektorene: 2.6 Gjeld, renter og avdrag Kommunen har over flere år gjennomført store investeringer, bl.a innen havneutbygging, vannverk og helseinstitusjoner. Planlagte overskudd for delfinansiering av investeringer er ikke blitt realisert. Lånegjelden er derfor økt betydelig de siste årene, både i % av driftsinntekter og i kroner pr. innbygger. Det er all grunn til å ta denne situasjonen alvorlig. En evt. framtidig renteoppgang vil øke årlige driftsutgifter betydelig.

9 2.7 Fondskapital Fondsreservene ble redusert med 65 % siden fra 1998 til 24. I 25 ble kapitalen styrket i og med netto avsetning til fond på 5,5 mill kroner. Av fondskapitalen pr på 8,4 mill kroner er 5,6 mill kr. bundne fond.

10 2.8 Soliditet Sammensetning av egenkapital og gjeld vises i figuren nedenfor Gjeldsgraden er på på 74 % av totalkapitalen. Av eiendelene utgjør 57 % faste eiendommer og anlegg.

11 Sammensetningen av balansen pr vises i figuren nedenfor. Alle anleggsmidler er finansiert ved egenkapital og langsiktig gjeld. Anleggsmidler Egenkapital 26 % 92 % Langsiktig gjeld 69 % Omløpsmidler 8 % Kortsiktig gjeld 5 % 2.9 Investeringer 26

12 Investeringsprosjekter i SUM ANSVAR KOMMUNALE VEGER FORSKUTTERING VEI NYKAIA LEBESBY VANNVERK KJØLLEFJORD SKOLE KUNES SKOLE KJØLLEFJORD SYKEHJEM LEBESBY OMSORGSBASE KJØLLEFJORD KJØKKEN OMSORGSBOLIGER LEBESBY SAMFUNNSHUS OG SVØMMEHALL

13 2.1 Utfordringer framover Kommuneøkonomien har vært preget av høye lånefinansierte investeringer over flere år. I økonomiplanen har vært budsjettert med overskudd som egenandel til investeringer. Overskridelser i driften har hvert år medført at overføring til investeringsregnskapet er blitt strøket, samt at alle fondsreserver er tappet. Lånegjelden har derfor økt mer enn forutsett i økonomiplanen. For 26 er det fortsatt overskridelser i investeringsregnskapet, men dette dekkes delvis inn av et overskudd i driften. Bortsett fra helsesektoren som fortsatt sliter med overskridelser har en i 26 hatt en god budsjettdisiplin, og sammen med økte rammeoverføringer har dette gitt balanse i driften, og et overskudd på 1,8 mill kr. Utfordringen framover er å bygge opp reserver i form av likviditetsreserve og fri fondskapital både som egenkapital til investeringer, samt for å møte uforutsette hendelser Likestilling i Lebesby kommune Likestilling er et viktig tema, men en har ikke i Lebesby kommune spesielt debattert denne problemstillingen. Likestilling i Politikk Likestilling i beslutningsprosesser er viktig, og kommunen har ikke helt klart å oppfylle kvoteringen, men resultatet er bedre enn tidligere. Lebesby kommune har fordelingen 4 % kvinner og 6% menn i politiske råd og utvalg iberegnet varerepresentanter. Målet er å få 5 % kvinner og 5 % menn i beslutningsprosesser. Administrasjon og ledelse Likestilling i politikk er viktig, men den administrative ledelse har også indirekte innvirkning på politikken. Lebesby kommune har 65 % kvinner og 35 % menn i lederstillinger uten at dette har vært en styrt utvikling. Målet må likevel være en jevn fordeling på 5/5 kvinner og menn. Margoth Fallsen Rådmann Ingebjørg Liland Økonomisjef

14 3. Årsmelding fra sektorene Årsmeldingen er administrasjonens rapport til Kommunestyret over aktiviteten i 26 og må ses i sammenheng med regnskapet. Årsmeldingen har også til hensikt å være et verktøy for inneværende års budsjett og planlegging av neste års rammer. 3.1 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonens hovedoppgave er samordning av administrativ og politisk virksomhet og planlegging innenfor generell forvaltning av publikumstjenester, personalpolitikk, planarbeid, økonomiarbeid, regnskapsføring og finansforvaltning. Sentraladministrasjonen er også sekretariat for all politisk virksomhet, og gjennom servicekontoret håndteres det vesentligste av informasjon til innbyggerne. Nto.driftsutgifter fordelt etter formål Ansvar Formål (i 1 kr.) R 26 B 26 Avvik Kommunestyre Politiske parti Valg Kontr.utv.og rev Eldrerådet Forliksrådet Overformynderiet Andre utvalg Andre fellesutg Beredskap Edb-anlegg Kontigenter Forsikringer Velferdstiltak Res.tilleggsbev. Kirkelig Fellesråd Rådmannskontoret Økonomikontoret Servicekontoret Org.utv Kommentar til regnskapet: Totalt har vi brukt 97 % på ansvarsområdet, det vil si at vi har et såkalt overskudd eller mindre forbruk på kr Resultatet er langt bedre enn det var i 25. Vi har underskudd på Rådmannskontoret, servicekontoret og edb-avdelinga, som i det vesentligste har å gjøre med lønnsjusteringene som kom i sentrale forhandlinger våren 26. I tillegg har vi større kostnader for På Norsktoppen enn forutsatt. Når det gjelder edb, så er kostnader til datakommunikasjon høyere enn budsjettert. For området: Andre utvalg har vi hatt høyere utgifter, men dette området er vanskelig å budsjettere fordi det varier med møter og antall representanter som møter opp. Personellsituasjonen: Personellsituasjon har vært stabil. Med personalrådgiver på plass fra 1.august august 26, har vi vært fulltallig på Sentraladministrasjon. Det har vært lite sykefravær.

15 Viktige tiltak i Perioden: Tiltak som omhandler hele kommunen koordineres fra Sentraladministrasjon. I forrige melding ble det sagt at vi ville sette av mer tid til budsjettoppfølging. Dette er også blitt gjort. I perioden har vi fortsatt arbeidet med oppdatering av personalpolitiske retningslinjer og stillingsbeskrivelser. I tilegg til de årlige planer som budsjett og økonomiplan ble det igangsatt arbeid med Arealplan, Kystsoneplan, Kommunedelplan for utbygging av områder for idrett og friluftsliv, Boligsosial handlingsplan og Miljøplan. Av andre fellesprosjekt ble utredning om politisk organisering og organisering innenfor teknisk etat startet opp. Det er avholdt en del internkurs som faglig oppdatering for ledere og tillitsvalgte. Det er avholdt lederkurs hvor alle avdelingsledere med personalansvar i tillegg til sektorlederne og rådmann har deltatt. På økonomikontoret har det vært ekstern opplæring i forbindelse med skatteinnkreving, en ansatt tok eksamen våren 26, og en annen begynte samme opplæring høsten 26. På økonomiavdelingen har målrettet arbeid med innkreving av utestående fordringer resultert i reduserte restanser og reduksjon av posten Tap på fordringer i 26. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak: Som koordinator for kommunenes drift og forvaltning må sentraladministrasjonen holde fokus på rutiner knyttet til de ulike forvaltningsoppgaver, spesielt kan nevnes personal - og økonomiforvaltning, da det er her konsekvensene blir størst dersom det er svikt i rutiner. Vi har fremdeles ei stor utfordring innenfor effektivisering. Når det gjelder post og arkiv er vi i gang, her vil utfordringen knytte seg både til arkivplass og til postrutiner for å få det i tråd med arkivloven og forvaltningsloven. Ved høstens valg 27 antas det at det kommer mange nye politikere, og det vil være sentraladministrasjonens oppgave å få de nye innsatt i det som er vesentlig for politikerne i forholdet administrasjon/politikk. Dato: /..-27 Margoth Fallsen Ingebjørg Liland Rådmann Økonomisjef

16 3.2 Undervisning Undervisning består av Oppvekst (skoler og barnehager) og Kultur Oppvekst Status regnskap/budsjett i 26 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ( i 1 kr.) R B Avvik Kap Formål Administrasjon Fellesutgifter Tegnspråk Spesialundervisn Kjøllefjord skole Comeniusprosj Lyd/bilde Kjfjord Lyd/bilde Lby VG-filial Dyfjord skole Lebesby skole Kunes skole Veidnes skole SFO Kjøllefjord PP-tjenesten Voksenopplærin Galgenes bhage Totalt 1.2 oppvekst Kommentar til regnskapet: Regnskapet for hele 1.2 viser et avvik på kr Fordeling går fram av tabellen over, og i store trekk skyldes overskuddet følgende: På grunn av at en ikke har klart å få til den kompetansehevinga for lærere som var planlagt har en fått et overskudd her. Utgifter til spesialundervisning går stadig ned, og her er og en besparelse i forhold til budsjett. Overskuddet på Lebesby oppvekstsenter skyldes flere barn i barnehagen enn budsjettert, elever på SFO og gjesteelever fra Karasjok i høst (betalt av Karasjok kommune) Kommunen har fått skjønnstilskudd som har blitt postert på Galgenes barnehage og har resultert i et overskudd. Rektorene og barnehagestyrer har vist meget god budsjettdisiplin. Personellsituasjonen: Lærersituasjonen er stabil, utlysninger av stillinger vil avklares i løpet av våren. I barnehagen vil ikke personalbehovet avklares før en har foretatt hovedopptak.

17 Viktige tiltak i Perioden: Lesefres og lesekurs er pedagogiske verktøy som er utviklet ved Kjøllefjord skole. De spres nå til andre skoler i kommunen og til andre kommuner. Også TILLS-modellen som er utviklet ved Kjøllefjord skole i samarbeid Nylund skole i Stavanger tas i bruk av andre skoler og andre kommuner. To av lærerne ved Kjøllefjord skole har vært engasjert som foredragsholdere i RSK-sammenheng Fra og med høsten 25 har en fra oppvekstadministrasjonene i Lebesby og Gamvik bygd et administrativt nettverk som omfatter ledelsesskiktet i kommunene. Her tar en opp planer, administrative rutiner, samarbeidsprosjekt og lignende. Dette er et samarbeid som har fungert meget godt og som har vært til stor nytte. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak Inneværende skoleår er man i gang med å utvikle et matteprosjekt med sikte på å gjøre elevene flinkere i matematikk. Ellers er en i gang med kompetanseheving med sikte på å innføre Tilpasset opplæring. Dette vil være et av satsingsområdene fremover. I barnehagene jobber en med ny rammeplan Lebesby kommune har et interkommunalt samarbeid med kommunene Gamvik, Porsanger, Karasjok og Kautokeino når det gjelder kompetanseutvikling på oppvekstsida. Kompetansehevinga er i stor grad blitt finansiert gjennom eksterne midler. RSK-Midt Finnmark går etter ei prøveordning med halv kontorleder tilbake til at RSK administreres av etatsjefene i regionen I 26 hadde en kompetansehevingskurs innafor følgende områder: Skole: 1. Skoleledelse 2. TILLS-modellen 3. Læringsstrategier 4. Fronterkurs Barnehager. 1. Ledelse i barnehagen 2. Diverse kurs i sammenheng med rammeplan Dato: 6/ Jan Holm Hansen Sektorleder 17

18 3.2.2 Kultur Netto driftutgifter fordelt på formål SUM Tall i 1 kr Administrasjon Turistinfo Kunstprosjektet Foldal Tilskudd Kulturdager Chrisfestival Ungdomstiltak Kulturskole Biblioteket Lebesby. Bibl. Kunes Bibl. Veidnes bibl. Kino Idrettshall Samfunnshuset Ungdomsklubben Lebesby ung.klubb Lebesby ungdomsråd Kunes ung.klubb Regnskap Budsjett Avvik Kommentarer til regnskapet Regnskapet viser et samlet overforbruk på kr 4.,-. Men forbruket er skjevt fordelt i 26. Det skyldes i hovedsak at da budsjettet for Chrisfestivalen ble vedtatt var det lagt opp til inntekter av eget salg, men formannskapet vedtak våren 26 at salget skulle tilbys ekstern aktør. Deler av utgiftene til festivalen skulle vært dekket over budsjettet for ungdomstiltak, kulturdagene, kulturskolen og tilskott, som alle er oppgjort med underforbruk. Personellsituasjonen Kultursektoren har kulturleder i hel stilling. Kultursektoren har videre en hel og en deltidsstilling i bibliotekene. Kunes utlånsstasjon ble betjent gjennom et prosjektsamarbeid med skolen på Kunes. I kulturskolen er det fast 5 % lærerstilling kombinert med 25 % stilling som arrangements -tekniker. Kulturleder er også rektor for kulturskolen og er redaktør av kommunenes infomagasin, På Norsktoppen. Generelt Kultursektoren er avhengig av et nært og godt samarbeid med andre kommunale etater og med lag og foreninger og ildsjeler i lokalsamfunnet. Sektoren blir i mange sammenhenger kommunens utadrettede serviceorgan. Ved større arrangement er vi avhengig av at medhjelpere utenfor kommunen stiller opp gratis. Kulturbyggene Ansvaret for kulturbyggene ble ved årsskiftet 24/25 overført til teknisk etat. Kulturetaten har ansvaret for utleie av byggene. Svømmebassenget ble, etter omfattende reparasjoner åpnet på vårparten og var åpnet hele resten av året. 18

19 Kulturskolen I hele 26 var det tilbud for band og gitarister. I tillegg ble det holdt flere kortseminar innenfor musikk i samarbeid med Chrisfestivalen. I vårsemesteret ble det arrangert danseundervisning for barne- og mellomtrinnet. Kulturskolen har arrangert malerkuras både for unge og voksne. Skolen har også formidler kunstmaler til skolene i Lebesby og Gamvik kommuner, finansiert av Den kulturelle skolesekken. Kunstprosjektet Foldal/Chrisfestivalen Chrisfestivalen ble arrangert for femte gang. Interessen for festivalen er kraftig økende. Mange utflyttede kjøllefjordinger legger klassetreffene sine til tidspunktet for festivalen. For første gang ble salget satt bort til andre, i 26 til Hotel Nordkyn. Et samarbeid som fungerte meget godt. På Norsktoppen I 24 ble kommunens informasjonsmagasin erstattet av magasinet På Norsktoppen Det kom ut fire ganger i 26. Kulturlederen er redaktør for magasinet. Arbeidet framover Kommunestyret har vedtatt å satse på ungdomsarbeid. Den har også gått inn for et større ungdomsprosjekt i samarbeid med nabokommunen, Gamvik. Ungdommens Hus i Kjøllefjord vil bli utbedret og huset vil også kunne bli et tilbud til andre brukere enn de unge. Kulturetaten har fått tilført en ekstra stilling som primært skal arbeide med å bedre tilbudene for ungdom. Chrisfestivalen blir organisert som eget kommunalt AS. Det vil medføre sikrere økonomi for festivalen og forutsigbare utgifter for kommunen. Per Christensen kulturleder 19

20 3.3 Helse og Sosial Status regnskap/budsjett i 26 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ( i 1 kr.) Ansvar Formål R 26 B 26 Avik Helsesøstertjenesten Jordmortjenesten Bedriftshelsetjenesten Ungdomshelsestasjon Legetjenesten Fysioterapitjenesten * Fysioterapitjenesten Laksefjord Sosialadministrasjonen Økonomisk sosialhjelp Edruskapsvern Barnevern Fosterhjem Tiltak for eldre funksh Husbankens boligtiltak Helse og sosadm Sykehjem Kjøllefjord kjøkken Hjemmehjelp Hjemmeb O msorg Kjøllefjord Hjemmeb Omsorg Laksefjord Lebesby Kjøkken Omsorgslønn Brukerstyrt p ass Boligtiltak 1 Boligtiltak 2 Psykisk helsevern Psykiatrisk sykepleier * -13 * Dagsenter Ledsager tjenesten Opplæring og utvikling SUM ** * Bruk av fond 2

21 ** Kostnadene knyttet til ledsagertjenesten refunderes av NAV. Dette gjøres på etterskudd. Utestående fra 26 refunderes i 27. Kommentar til regnskapet: I forhold til opprinnelig budsjett har sektoren totalt sett hatt en overskridelse i løpet av 26 på kr ,- Av dette er det i løpet av 26 regulert kr. 1 6,- Kr. 5,- av reguleringen var kompensasjon for virkningene av lønnsøkningen i løpet av 26, som totalt var på ca 92.Det er i forhold til personalkostnadene Helse og sosialsektoren har sine største utfordringer. Dette har vi forsøkt å illustrere gjennom følgende oppstilling, der i har sammenstilt en del tall vedr de største avdelingene mht antall ansatte: Avdeling Sykehjem Hjemmeb Kjøllefj Hjemmeb Laksefj Budsjett Regnskap Avik lønn Lønnsøkning I 26 har vi hatt følgende forhold knyttet til tjenestene av ekstraordinære tiltak: Sykehjem - Sykefravær og vakante stillinger har ført til et stort bruk av vikarer i løpet av 26. Ved utgangen av ferietiden høsten 26 var det behov for vikarer i forhold til hele 4 % av stillingene i turnus som følge av vakanser og sykefravær. Det er spesielt i forhold til sykepleierstilingene det er vanskelig å imøtekomme kvalifikasjonskrav, uten å ta inn de ordinære ansatte for vikarer utover ordinær arbeidstid. Dette er kostnadskrevende løsninger fordi denne bemanningen må godtgjøres med overtidsbetaling og også i flere tilfeller gis avspasering for på et senere tidspunkt ta igjen sine ukefridager (lørdag/søndag). Ved sykehjemmet påfører vi oss ofte ekstra kostnader som følge av vi må styrke forholdsvis mange vakter med sykepleiere i bakvakt eller forskjøvet arbeidstid som følge av at vi har mange assistenter uten faglig bakgrunn blant bemanningen. Vakanser innen Sykehjemsavdelingen har sin årsak i fratredelser med øyeblikklig virkning og av det til enkelte stillinger er vanskelig å få søkere, som følge av lav stillingsprosent. Sykehjemmet har i løpet av 26 også hatt ekstraordinære forhold når det gjelder pasienter, som har ført til behov for kortsiktig økning av bemanningen. Hjemmebasert Kjøllefjord - Ved hjemmebasert i Kjøllefjord har vi også i 26 hatt et noe høyt sykefravær over 12 % for hele året. I tillegg har avdelingen hatt en terminalpasient som det ble satt i verk ekstraordinære tiltak for oppfølging av. Dette ekstraordinære tiltaket hadde en totalkostnad på noe over 1,-. Hjemmebasert Omsorg kjøllefjord har i dag liten mulighet for å imøtekomme kortsiktige endringer i behov som følge av liten mulighet for fleksibilitet i forhold til faste daglige og ukentlige oppgaver. Hjemmebasert Laksefjord I forhold til denne avdelingen har vi også den situasjon at vi i forhold til noe av sykefraværet må dekke opp fraværet på en kostnadskrevende måte, spesielt som følge av utdanningsnivået blant bemanningen. Her er det behov for å styrke hjelpepleierandelen i bemanningen for å øke kvalitet og faglig nivå. Ved siden av personalkostnadene er det kostnadene knyttet til økonomisk sosialhjelp og kostnadene vedr fosterhjem som bidrar til avvik mellom budsjett og regnskap. Når det gjelder sosial og barnevernstjenesten har kommunen deltatt i KS Effektiviseringsnettverk. Vi har gjennom dette nettverkssamarbeidet gjennomført brukerundersøkelse og har i tillegg fått god bistand til å sammenlike våre økonomiske data med andre kommuners data. Gjennom dette viser det seg at Lebesby kommune har 66 % høyere utbetalinger i forhold til landsgjennomsnittet hva gjelder økonomisk sosialhjelp, samt at vi har flere fosterbarn enn gjennomsnittlig. Våre utfordringer i forhold til økonomisk sosialhjelp er: 21

22 - å skaffe arbeidsmuligheter til sosialhjelpsmottakere å arbeide målrettet i forhold til de langtids sosialhjelpsmottakere vi har i kommunen, som bidrar til at vi har utbetalinger over landsgjennomsnittet. Sette i verk tiltak overfor unge sosialhjelpsmottakere Sykefravær Sykefraværet mellom de ulike avdelingene og tjenestene varierer stort fra? til opp mot 2 % i forbindelse med enkelttjenester. Kostnadene knyttet til sykefravær blir mest uforutsigbart i forhold til de personalavhengige tjenestene. Jf redegjørelsen ovenfor. Sykefraværssituasjonen innen disse avdelingene har ikke forverret seg i løpet av 26. Ved årsskifte er vi imidlertid i ferd med å sette inn tiltak som vi håper kan bidra til å redusere sykefraværet noe i 27. Personellsituasjonen: Helse og sosialsektoren har utfordringer hva gjelder tilgang på kvalifisert personale spesielt i forhold tik sykepleiere, hjelpepleiere og leger. Når det gjelder leger har vi de siste 2/3 av 26 benyttet vikarer fra legeformidlingsselskap. Det har ført til en uheldig situasjon med mange ulike leger. Dette er en uholdbar situasjon for våre brukere. For 27 blir legesituasjonen bedre, i det vi har inngått langtidsavtaler med leger. Viktige tiltak i Perioden: I 26 satte vi i verk flere tiltak for å forbedre forutsigbarheten hva gjelder vår økonomiske utvikling. Vi startet i den sammenheng tiltak i forhold til: - Rapporteringsrutiner - Spesifisering i budsjett og regnskap, bruk av flere arter spesielt i forhold til p.kostnadene - Sykefravær Videre har vi vurdert flere organisatoriske tiltak. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak Legge til rette for å kunne følge opp regjeringens forslag i stortingsmelding 25, hva gjelder personell, kompetanse, kvalitet, nye tiltak og kostnader. Utarbeide rekruttering og opplæringsplan med tanke på: - Rekruttering av hjelpepleiere og sykepleiere for vakante stillinger. - Oppmuntre våre assistenter til gjennomføring av hjelpepleierutdanning. - Stimulere hjelpepleiere og sykepleiere for relevant tilleggsutdanning. * Videreutvikle funksjonen til sykepleier I til også å gjelde fagutvikling, opplæring og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling, så langt dette er mulig innenfor gitte rammer. * Videreføre arbeidet med Effektiviseringsnettverk KS og annet effektiviseringsarbeid. Følge opp effektiviseringsnettverksarbeidet innen Omsorgstjenesten. * Styrke fleksibiliteten i bemanningen ved å sikre at vi lokalt har flere vikarer som kan trekkes inn ved sykdom og vakanser. Disse vikarene kan være deltidsansatte eller ansatte i form av tilkallingsvikarer. * Arbeide for å finansiere en styrke bemanningen på vakt om natten i Omsorgstjenesten (ved sykehjemmet) *Følge opp vedtak vedr avtaler og tiltak som bidrar til kostnadsreduksjoner. * Endre rapporteringsrutinene. Vi hadde god erfaring i slutten av 26, med gjennomføring av hyppige rapporteringssamtaler i stedet for skriftlig rapportering. * Videreføre arbeidet med lederopplæring og opplæring av sykepleier I innen Omsorgstjenestene. Dato: /..-27 Lisbeth Faltin 3.4 Tiltak - og næringsutvikling 22

23 Status regnskap/budsjett i 26 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål ANSVARSOMRÅDE SUM ( i 1 kr.) REGNSKAP BUDSJETT Avvik Næringsadmn Landbruksktr Naturforvaltning Jordbruksfond Prosjekt Næring Tiltak Turistinfo Ung jobb Ungdomsprosjekt Vertskapskommunen Fiskeridager Tilskudd Landbrukskontoret Personellsituasjonen: Kontoret er bemannet med en person. I tillegg til drifta av kontoret er landbrukskonsulenten også styreldeder/daglig leder for stiftelsen Lebesby bygdetun Viktige tiltak i Perioden: - Gjødselplanlegging. - Forvalting av tilskuddsordningene i landbruket - Forv. Knyttet til jordloven og konsesjonsloven. - Motorferdsel i utmark. (Lebesby og Gamvik). - Innsamling av landbruksskrot, (landsomfattende aksjon). - Ordinær saksbehandling (FS og KS). - Kulturlanskapstiltak i landbruket. (Regionale og kommunale tilskuddsordninger). - Skogforvaltning. - Organisere slamtømming, (privat husholdninger) - Økte melkekvoter. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak I tillegg til ordinære forvaltningsoppgaver påregnes det en ekstra innsats knyttet til følgende tema: - Kommunens miljøplan, (kartlegging og oppfølging av tiltak). - Åpen gård (Samarbeid med Laksefjord bondelag og Friborg gård ) - Organisere mer omfattende vedlikeholdsoppdrag på Bygdetunet (Utskifting av tak m.m). - Bidra til utvidet aktivitet på Veidnes. (jordbruk). Generelt: Avlingsnivået i 26 ble svært lavt som følge av store overvintringsskader på enga. Husdyrholdet er stort sett stabilt. Som følge av omfordeling av melkekvoter fikk Lebesby et tillegg på ca 44-tonn. Eggproduksjonen fikk et betydelig oppsving med utvidet produksjon på 11.5 verpehøns våren 26 Odd Birkeland Landbrukskonsulent Næringsutvikling 23

24 Personell Fra 1.februar ble næringsetaten styrket ved at Toril Svendsen ble ansatt som prosjektleder i 2 år. Videre ble det ansatt en person midlertidig i havna som har gjort at næringskonsulenten har kunnet arbeide mer med rent næringsarbeid. Lebesby kommune har i 26 hatt et virkemiddelapparat bestående av landbrukskonsulent, næringskonsulent og prosjektleder næring samt ordfører som en næringssjef. I tillegg har kommunen gjennom egne- og regionale utviklingsmidler bidratt til å yte økonomisk bidrag fra følgende fond: Næringsfond Kraftfond Fiskeri- og flåtefond Jordbruksfond Generelt 26 bærer preg av byggingen av Kjøllefjord Vindpark på Gartefjellet samt bygging av ny trafikk- og industrikai, noe som førte til høyt aktivitetsnivå i resten av næringslivet. I tillegg ga dette økte inntekter også for Lebesby kommune. Dessverre ble slutten av året preget av nyheten om at Aker Seafood ønsker å flytte filetproduksjonen til Mehamn. Dette betyr at ca 2 personer kan risikere å bli uten arbeid. De fleste vil imidlertid bli tilbudt jobb i Mehamn. Fiskeri: Det ble ingen store endringer i fiskeflåten i Lebesby kommune i 26. Det ble kondemnert et fartøy og noen mindre ble solgt. Kvitnakken AS fikk tilskudd til å bytte ut M/K Kvitnakken med M/K Kristin Marita fra Hammerfest. Det nye fartøyet fikk navnet Kjøllefjord. Fartøyet er kommunens største kystfiskefartøy med sine 75 fot. Kvotemessig var det kun mindre endringer. Dårlig vårfiske gjorde imidlertid at det kom i land beskjedne kvanta fisk fra den minste flåten. Fiskeindustri; Laksefjord Seafood AS hadde i sitt andre driftsår nær 4 tonn fisk over kai. En del av dette ble hengt i Dyfjord. Aker Seafood Kjøllefjord AS hadde i 26 det laveste innkjøp av råstoff registrert noen gang. Bedriften led under det dårlige vårfisket, og i tillegg ble det for tredje år på rad ikke tatt i mot fisk fra egne trålere. Totalt ble det kjøpt inn ca 3 2 tonn fisk. Antall ansatte var drøye 5 ved årsskiftet men på grunn av de lave råstoffinnkjøpene var det mye permitteringer. Bacalao Nord AS i Dyfjord hadde et svakt år med veldig lite råstoff over kai. Vanskelig tilgang på råstoff gjorde at det ble produsert svært lite saltfisk. Det ble kjøpt et kvantum krabbe på høsten som ga en viss drift. Oppdrett: Begge smoltanleggene i kommunen har hatt et godt år med økt produksjon. Begge anlegg bygger ut og øker drifta. I Landersfjord har man hatt en del problemer med vannkvaliteten etter at Statkraft har produsert svært hardt i sommerhalvåret. Etter fusjon har Ishavssmolt endret navn til Grieg Seafood Finnmark AS. Troll Fish AS satte ut 2 torskeyngel i Skogvika i juli. Fisken har hatt god vekst i vinter og det er ikke meldt om noen større problemer med driften. Det planlegges økt virksomhet i bedriften fremover. Det har ikke vært matfiskproduksjon av laks eller ørret i Lebesby kommune i 26. North Salmon har fusjonert inn i Villa Seafood som ønsker å komme i gang i 27. Marine Farms som solgte til 24

25 Europharma har flyttet konsesjonene til Alta. Dette betyr at lokalitetene i Bekkarfjord og Torskefjordene er ledige. Servicenæringen: 26 ble et godt år for det meste av servicenæringa i kommunen, særlig på grunn av den nevnte vindparkutbyggingen. I tillegg er det gode konjunkturer og lave renter som gjør at folk flest har god økonomi og øker sin handlekraft. Uten at det foreligger konkrete tall kan det se ut som om det for mange bedrifter ligger an til omsetningsrekorder. Dette er svært positivt særlig med tanke på den stadige befolkningsnedgangen. Reiseliv Lebesby kommune satser stadig mer mot reiseliv. I 26 fikk prosjektleder næring reiseliv som en av arbeidsoppgavene. Konkret har dette igangsatt et interkommunalt reiselivsprosjekt med Gamvik kommune. De fleste aktørene i begge kommuner har meldt seg inn i dette samarbeidet. Foldal har arbeidet godt med utviklingen av reiselivsdelen og er i stadig kontakt med større aktører for å profilere seg som kystkultursenter. Her er museumsdelen særlig viktig satsing mot turismen. Opplevelsesbedriften Imagine Nordkyn AS har hatt sitt første hele driftsår og har fått god mottakelse, her er det også gjort store anstrengelser mot turoperatører og man har etter hvert lykkes å komme inn i flere kataloger. Tilbakemeldingene er jevnt over gode men man er alle kjent med at slikt arbeid tar tid. Tomas Sagen Næringskonsulent 3.5 Teknisk sektor 25

26 Status regnskap/budsjett i 26 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål Ansvar Formål Adm- teknisk Byggsak/oppmål Vaktmesterteam Kommunale veier Sneskjermer Vannverk Avløp/rensing Renovasjon Bilvrakplassen Brannvesen Totalt ( i 1 kr.) R 26 B Avik Kommentar til regnskapet: Underskuddet ble på kr. 264, hvor hovedårsaken er svikt i salg av vann over målere. Som det framgår av tabellen er det et stort overskudd på veier. Dette skyldes bl.a at vi ikke har mottatt faktura fra en entreprenør på brøyting for hele 26. Kontrakten er på ca. kr Dersom det blir overskudd i kommunens regnskap for 26 bør det settes av tilsvarende beløp for dekning av denne utgiften da en antar at faktura kommer før eller senere. Under renovasjon er det satt kr. 8. til bundet fond for opprydding på gamle avfallsplasser. Pengene kan legges i Miljøplanen hvis opprydding på avfallsplasser legges i denne planen. Brannen på gamle Aarsæther førte til overskridelsen innenfor brannvesenet. Det ble bl.a. leid inn 2 båter som sto for 5 % av underskuddet. Etaten er ikke tilført midler etter lønnsoppgjøret. Dette gjelder både under kap. 1.5 og 1.6. Kostnaden er over kr. 1.. Personellsituasjonen: Driftslederen sa opp sin stilling høsten 26 og det er ikke lyst ut ledig stilling(er) ennå i påvente av behandling av saken i Kommunestyret. Innenfor området er det 575 % stillinger, fordelt på 6 personer. Etter brannvernordningen skal det være 39 brannmenn i hele kommunen. Viktige tiltak i Perioden: Etter forsinkelser pga konkurs ble endelig Lebesby vannverk ferdigstilt. Ved prøvekjøring ble en klar over mange lekkasjer på ledningsnettet. En del av disse ble lokalisert og det ble utført reparasjoner. Selv etter dette er lekkasjer på nettet for store til å sette det nye anlegget i drift. Nye tiltak skal utføres til sommeren. Monsdalselva har ved flere anledninger oversvømmet området over Aker Seafoods fiskebruk. Dette fordi kapasiteten i rørene har vært for lav. Det er nå lagt ned flere rør slik at kapasiteten er økt med,6 m2. Ca en kilometer av Skjøtningbergveien ble hevet noe og det ble grøftet. Etter planen skulle denne delen gruses, men det ble ikke utført da AF overtok den tiltenkte grusen. Ny avkjøring fra riksvegen og opp til Galgeneseveiene ble påbegynt. Strekningen Bekkarfjord- Ifjord ble kartlagt. Kommunen er her med i et spleiselag kalt Geovekst. Det ble innkjøpt nytt oppmålingsutstyr, type GPS. Skredforbygninger på sørsiden av Kjøllefjord ble justert og strammet. 26

27 Kursing av ansatte og spesielt de som er i brannvesenet er en prioritert oppgave da det er krav til utdanning avhengig av den enkeltes funksjon i brannvesenet. En startet på rullering av areal- og kystsoneplanen og oppstart på reguleringsplan for hytteområde i Oksevågdalen. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak En sliter fortsatt med å få internkontrollsystemet til å fungere slik det skal. Tiltak for å forbedre dette ble igangsatt i fjor og vil fortsette i 27. Dette er spesielt viktig innenfor vannforsyningen. Nevnte planer skal sluttføres og oppstart av regulering i Landersfjord. Inntekter på salg av vann er i budsjettet for 27 justert kraftig ned slik at en slipper de årlige underskudd på området. I budsjettet for 27 er det satt av penger til videre tetting av lekkasjer og legging av nye vannledningsrør på Lebesby vannverk og det skal legges ny vannledning til den nye kaia. Vei til naust på Kunes skal etableres. Brannordningen skal gjennomgås og eventuelt endres ut fra ny risikovurdering. 3.6 Bygg og anlegg 27

28 Status regnskap/budsjett i 26 Nto.driftsutgifter fordelt etter formål Ansvar Formål Felles byggdrift Kjøllefjord skole Dyfjord skole Kunes skole Veidnes skole Galgeneset barneh Rådhuset Strandveien 151 Helsesenteret Kj.fj. Aldershjem Kj.fj. Omsorgsbol. Laksefj. Omsorgs. Renholdsteam Kj.fj. Idrettshall Kj.fj. Stadion Lysløypene Kj.fj. samfunnshus Kulturhus/kino Ungdommens hus Lebesby samfunnh. Kj.fj. Bibliotek Sosialkontoret Utleieboliger Lille Ringvei 1-3 Sosialboliger Eldreboliger Utleiebygg Tomter Torg/grøntanlegg Totalt ( i 1 kr.) R 26 B Avik Kommentar til regnskapet: Som det framgår av tallene i tabellen er her områder med relativt høye avvik. For noen av disse skulle det ha vært gjennomført budsjettregulering før regnskapsavsluttingen. Dette gjelder mellom felles byggdrift og utleieboliger, samt mellom Helsesenteret og Biblioteket. Under felles drift står det penger igjen fra fellespott til vedlikehold av bl.a boliger. Vedlikehold er utført. Derfor er det relativt høyt avvik på boliger. Det ble videre tatt en omprioritering av reparasjon av tak. Pengene under biblioteket skulle ha vært overført til Helsesenteret. Renholdsteamet viser også et betydelig overskudd. Dette er ikke et riktig bilde av renholdskostnadene da det ennå er noen kostnader igjen på byggene, særlig Helsesenteret. På Det nedlagte aldershjemmet var det kun budsjettert med utgifter til forsikring. Derfor en overskridelse på kr Overskridelsen på strøm og olje var totalt på alle bygg, kr. 335., derav kr på Alders- hjemmet. Personellsituasjonen: 28

29 Driftslederen sluttet i stillingen i høst. Her har man nå en midlertidig ansettelse i påvente av behandling av omorganisering i etaten. Her forventes en avgjørelse i kommunestyret i mars -7. Det ble ikke ansatt renholdsleder. Totalt innenfor området er det 1291 % stillinger, fordelt på personer. 51 % stilling er vakant innenfor renhold. Det er en 1 % lederstilling og 375 % vaktmester/vedlikeholdsstillinger og 816 % renholdsstillinger innenfor området. Viktige tiltak i Perioden: Foruten ordinært vaktmestervedlikehold ble det utført en del mer omfattende vedlikehold på bygg og boliger. Noen av tiltakene var under investeringsbudsjettet. Følgende tiltak kan nevnes: - nytt kjøkken på Helsesenteret - rehabilitering av svømmebassenget i Kjøllefjord - 3 omsorgsboliger ved Laksefjord omsorgssenter ble ferdige. - nytt tak på bolig, Strandveien nytt tak på bolig, Joh. Salmillas vei 1 B - nytt tak på deler av helsesenteret - 4 boligbygg med 9 leiligheter ble malt utvendig - 5 leiligheter ble helt eller delvis oppusset innvendig. Etter flere år med avtale om kjøp av tilfeldig kraft til elektrokjeler ble det inngått avtale med Kraftlaget i 3 år framover for alle kommunale bygg og anlegg til en pris på 26,5 øre pr. kwh. Arbeidet fremover og korrigerende tiltak Nytt garderobeanlegg for Kunes skole ble prosjektert i 26 og planlegges bygget i 27. Rehabilitering av den eldre delen av Helsesenteret skal gjennomføres og psykiatriboliger skal etableres i 27, samt at Samfunnshuset skal få nytt tak. Flere kommunale boliger vil trenge både innvendig og utvendig oppgradering. Arbeider med vedlikeholdsplanene må fortsette. Enøk-tiltak og alternativ energi vil være et tema som vil bli bearbeidet i 27. Renholdsplanene må oppgraderes. Nye regler for offentlig innkjøp vil kreve kursing av innkjøpspersonellet. Dato: 2/ 2-27 Kjell Wian Teknisk sjef 29