Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø Rolf Rønning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø 281014 Rolf Rønning"

Anne-Marie Ellefsen
8 år siden
Visninger:

1 Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke Bodø Rolf Rønning

2 SOFAC-prosjektet: Social factors contributing to sickness absence Utgangspunkt: Den biomedisinske modellen er utilstrekkelig for å forstå og forklare sjukefravær. Sosiale faktorer kan virke inn direkte og indirekte Direkte gjennom: klasse, kjønn og etnisitet Indirekte gjennom: forhold i privatlivet, på arbeidsplassen, lokalsamfunnet, hjelpeapparatet (møte med hjelperen og systemet)

Sosiale faktorer kan virke inn direkte og indirekte Direkte gjennom: klasse, kjønn og etnisitet

3 Sjukdom og sjukefravær som sosial rolle Et positivt avvik gir rettigheter: Fritak for oppgaver (som barn ) og arbeid (som voksen) Plikter: Gjøre det en kan for å bli frisk så fort som mulig Ikke spille eller late som Avhengig av omgivelsenes reaksjoner (smitte?)

voksen) Plikter: Gjøre det en kan for å bli frisk så fort som

4 Sosiale årsaker til sjukefravær (SOFAC): 6 datasett: 1) kvalitativ studie av sjukemeldte i to diagnosegr. i N 2)kvalitativ studie av sjukemeldte i to diagnosegr. i S 3)enquete til normalbefolkningen i N (holdninger til sjukefravær) 4)enquete til normalbefolkningen i S 5)enquete til sjukemeldte i de samme diagnosegr. i N 6)enquete til sjukemeldte i de samme diagnosegr. i S

i S 3)enquete til normalbefolkningen i N (holdninger til sjukefravær) 4)enquete til

5 Grunner til sjukemelding: (Gjelder sjukemeldte i Norge): Langvarige fysiske belastninger 28% Lagvarig psykisk belastning 19% Dårlig ledelse 15% Mobbing, omstilling, konflikter med kolleger 20% Ikke arbeidsrelatert 19% (her er samlivsproblemer og omsorg for barn det som nevnes hyppigst)

15% Mobbing, omstilling, konflikter med kolleger 20% Ikke

6 Sosiale årsaker: vanlig men ulovlig Halvparten oppgir det som hovedgrunn Leger bekrefter at dette er vanlig Stortingsrepresentanter innrømmer det NAV bekrefter det Konsulentfirmaer bekrefter det En trenger ikke være sjuk for å være borte Men da bør vi vel gjøre noe med det også?

innrømmer det NAV bekrefter det Konsulentfirmaer bekrefter det En

7 Ikke-medisinsk sjukefravær Litt spennende debatt i vår Koster samfunnet ca. 60 milliarder i året, og gir mange store problemer: Andel sjukmeldte med ikke-med. Fravær: -skatt/ utbetalinger gj.snitt Liten andel av de uføretrygdede: det samme Liten del av tidlig pensjonerte Statsråden: Dette vil vi ikke gjøre noe med

ikke-med. Fravær: -skatt/ utbetalinger gj.

8 Synet på sjukefravær: Hegemoniske diskurser (B. Johnsson 2010): Arbeidsforhold? Arbeiderne? Rasjonelle aktører? Smitte?

9 9 Velferdsfella?

11 Forskning og verdier 2: To eksempler Professor Arnstein Mykletun (VG ): Latskap ligger i menneskets natur. Det er ikke noe særnorsk Jeg tror vi først og fremst må innse at vi har et for generøst trygdesystem

12 Mykletun 2: Kvinner og arbeidsmoral Kvinner og trippelbyrdehypotesen: Jobb.hjem-veltrente med vinklubber og selvrealisering (mat fra bunnen mv.) VG 5.4/ oktober: A-posten/ NRK :Blir de syke av jakten på det perfekte liv? Hva vet vi: Synes å være en genetisk komponent Noe faller bort når vi korrelerer for yrkesplassering, graviditet mv. Alternativ hypotese (delforklaring): Yrkesdeltakelsen har økt raskere enn likestillingen.

4/ oktober: A-posten/ NRK :Blir de syke av jakten på det perfekte liv?

13 Frisk og sjuk nærvær og fravær 4 kategorier: Frisk og til stede Frisk og ikke tilstede Sjukefravær Sjukenærvær

14 Sjuk frisk, tilstede eller ikke jobben?

15 Sjukenærvær Ikke mye omtalt i Norge I Sverige: Aronsson, Karolinska m.fl. (omfang, helsekonsekvenser mv.) (presence) USA: Effektivitetstap (presenteeism) Viktig i vår debatt: For lett å være hjemme, for gode ordninger, bør det være mer press for å gå på jobb. Karensdag? Mindre ytelser?

) (presence) USA: Effektivitetstap (presenteeism) Viktig i vår debatt:

16 Sjukenærvær Fordeler: Beholder kontakten med arbeidet Er i jobb Ulemper: Mister muligheten til å ta seg inn igjen Kan utløse alvorlige sjukdomstilstander (som hjerteprob.) Kan ved infeksjoner smitte kolleger Kan bety redusert produktivitet

utløse alvorlige sjukdomstilstander (som hjerteprob.

17 Sjukenærvær i Norge og Sverige: Har du vært på jobben..? Sjukemeldte Normal befolkning Sverige Norge Sverige Norge 0 31% 20% 44% 44% 1-2 dager 20% 27% 37% 35% 3-4 dager 12% 16% 10% 9% 5 og mer 37% 37% 7% 9%

18 Hva kan en gjøre som sjukemeldt? Normalbe- Normalbe- Sjuke- Sjuke- folkning N folkning S meldte N meldte S Fysisk trening Hagearbeid husoppuss Ferieturer I/utland Kafe, kino handling

meldte N meldte S Fysisk 76 62 59 50 trening Hagearbeid

19 Oppsummering sjukenærvær (normalbefolkningen N og S) 55% rapporterer at de hadde sjukenærvær siste år. Likheten mellom landene mest slående Kvinner rapporterer oftere enn menn at de går på jobb for ikke å gi kollegene ekstra byrder Personer med lav utdanning og uten lederansvar rapporterer oftest at de ikke har råd til å være hjemme Ledere, høyt utdannende og selvstendige næringsdrivende oppfatter seg oftest som uerstattelige

kollegene ekstra byrder Personer med lav utdanning og uten lederansvar rapporterer oftest at de ikke har

20 Ulike grunner til å gå jobb (normalbefolkningen) I Norge dominerer de positive begrunnelsene, mens nøden driver svenskene: S N Har ikke råd til å være sjukemeldt 36% 4% Fordi jeg er glad i arbeidet mitt 29% 45% For ikke å bli betraktet som lat 10% 17% Det er bra for helsen å gå på jobb 4% 16% Jeg har satt min stolthet i ikke å være.. 10% 22% Infeksjoner: Helt ulike kulturer. Svenskene mer hjemme Mønsteret gjelder også for sjukemeldte (svarfordelingen)

betraktet som lat 10% 17% Det er bra for helsen å gå på jobb 4% 16% Jeg har satt min stolthet i ikke å være.

21 Lite stas å være sjukemeldt, og verst i Sverige Reduserer den generelle livskvaliteten 47% (N) 65 %(S) Hemmer meg sosialt 32% 49% Gir meg skamfølelse 27% 34% Blir behandlet med mindre respekt 11% 27% Lavere selvtillit 36% 54% Tapt status i yrkeslivet 32% 51% Blitt mer irritert, frustrert, sliten 44% 65%

22 Det trengs mer sjøltillit

23 Sosial kapital : arb.plass og utenfor Sosial kapital på arbeidsplassen Høy Lav Sos.kap Høy Utenfor Lav

24 Sjukefraværsordningen i Sverige: Ikke noe formelt partssamvirke Antall dager uten legemelding: 7 Arbeidsgiverperiode : 14 Karensdag: 1 Max. Erstatning: 7,5 prisbasebeløpet (ca ) Før 90 dager: prøves samme jobb og sted, etter 90: andre oppgaver samme sted, 180: andre jobber, 365: ut Uføretrygd? Sosialhjelp? Diagnosespesifikke anbefalinger

25 Hva kan vi lære fra Sverige Karensdag kan virke motsatt Utfasingen av arbeidslivet er ganske nådeløs Arbeidsmarkedet er mye harskere

26 Sosiale årsaker:hva kan vi gjøre på arbeidsplassen? Forebygging. Sosial ledelse: gartnermodellen Alt for mye lederfeighet: En må inn raskt. Dårlig ledelse og mobbing skal ikke få være sjukemeldingsgrunn. Midlertidige sjukemeldinger? Bedriftshelsetjenesten? Egne brannslokningsteam?

27 Mer optimisme i Norge: Jeg ønsker meg tilbake til min tidligere jobb: N: 52,3% S: 31,9 % Hva vurderer du som realistisk framover? Full tid i tidligere jobb? N. 48,1% S: 27,5 % Tror det blir uførepensjon: N: 3,0 S: 14,1% En effekt av IA-avtalen??

Like dokumenter

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar