Attførings,- og vekstbedrifter som ressurs i sykefraværsarbeidet

Transkript

1 Attførings,- og vekstbedrifter som ressurs i sykefraværsarbeidet FLT Johan Martin Leikvoll

2 TEMA 1. SYKEFRAVÆRSDEBATTEN, IA-AVTALEN, HVILKET ARBEIDSLIV VIL VI HA HVEM MÅ GJØRE JOBBEN? 2. RASKERE TILBAKE, FUNKSJONSVURDERING, ARBEIDSRETTET REHABILITERING M.M. OG FORSIKRINGSSELSKAPER 3. HVA KREVES AV ATTFØRINGS,- OG VEKSTBEDRIFTENE FOR KUNNE LEVERE GODE TJENESTER

3 SYKEFRAVÆRSDEBATTEN Problemet langtidsfravær, men diskuterte korttidsfravær Resultatet bedre enn debatten tidligere stoppunkter for å gjøre noe tettere oppfølging Sykefravær et problem for bedriftene og individene, men den virkelige samfunns- og individutfordringen er: Økning i antall unødvendig uføretrygdede fordi samfunnet ikke stilte opp med god attføring og arbeidsrettede tiltak i tide 1 % og 900 dager

4 Hvilket arbeidsliv vil vi ha? Ingen ønsker seg et arbeidsliv hvor bedriftene forsyner seg av de friske og veltilpassede, mens alle andre henvises til familie og trygd (Statsråd Hanne Bjurstrøm i DN 26 februar)

5 Hvilket arbeidsliv vil vi ha? Vi må slå oss til ro med at vi har et høyproduktivt arbeidsliv som er forbeholdt de som orker å henge med. De som ikke har kapasitet eller kompetanse, kan heller motta en borgerlønn og ellers gjøre nytte for seg på annet vis. (E-24 kommentator Elin Ørjasæter i valgkampen 2009.)

6 Arbeidsgiverbetaling Hvis Norge følger erfaringene fra Nederland hvor arbeidsgivere må ta en enda større del av kostnadene ved langtidsfraværet, risikerer vi et arbeidsliv med utvidet opptaksprøve. Skjermingsordninger for utsatte grupper vil neppe fungere. Disse måtte i så fall gjøres så omfattende og for så mange, at effekten på sykefraværsarbeidet i seg selv vil bli borte. Når norske fotballspillere skal bli profesjonelle i utlandet, må de passere den medisinske testen før de får proffkontrakt. Hvis dette blir normal tilsettingsprosedyre i norsk arbeidsliv, kan vi skyte en hvit pil etter å få fart på inkluderingsarbeidet.

7 Noen paradokser 1. Wergelands pølse IA avtalens delmål 1 opp mot delmål 2 og 3 2. Attføring og vekstbedriftene kan bidra, men jobben må i hovedsak gjøres i bedriftene ved hjelp av IA 3. Farlige holdninger 4. Tidlig inngripen men ulik metodikk. -Melallergikeren kan ikke være baker, men - Lese og skrivevansker 5. Bruke vår metodikk, men til andre formål og andre målgrupper

8

9 SIGNALET Sykemelding heter nå: VURDERING AV ARBEIDSMULIGHETER/SYKEMELDING

10 HVORDAN? RASKERE TILBAKE ERFARINGER FUNKSJONSVURDERING I IA-BEDRIFT HMS-JOBBING DIREKTE MOT BEDRIFTER ARBEIDSRETTET REHABILITERING FREMTID - FORSIKRINGSSELSKAPENE

11 RASKERE TILBAKE? Hjelp til å se alternativer, jobb, utdanning, men like viktig forhold som ikke gjelder arbeidslivet sammenheng jobb, familie, fritid og søvn Brukte attføringsmetoder, men tidligere se mulighetene hos den enkelte. Halvparten til jobb ( 4 av 5 til samme jobb/1/5 til ny jobb) (50%) Mange til aktive løsninger tidligere attføring (30%) Noen til uføretrygd (20%)

12 Funksjonsvurdering i IA-bedrift Vurdering av arbeidsevne på arbeidsplassen for personer i arbeidsforhold Settes inn etter andre tiltak i bedrift har vært forsøkt søke tilretteleggingstilskudd direkte Sertifiserte attføringsbedrifter - Gode evalueringer lite brukt.

13

14 Funksjonsvurdering Et tilbud til ansatte som er eller står i fare for å bli sykmeldt. Målet er å identifisere muligheter, slik at arbeidstageren opprettholder et aktivt arbeidsforhold. Prosessen tar seks uker, med veiledning, kartlegging og arbeidspraksis. Gjennomføres vanligvis i en attføringsbedrift eller ekstern arbeidsplass. En sluttrapport foreslår tiltak som kan gjøre at arbeidstager fortsetter i arbeidsforholdet. Hvis vurderingen tilsier at arbeidstageren ikke bør gå tilbake til samme arbeid, vil rapporten kunne gi en vurdering av hva som skal til for å sikre fortsatt deltagelse i arbeidslivet utenfor tidligere arbeidsplass.

15 HMS-arbeid direkte mot bedrift (1) Arbeidsgivere med behov for ekstern hjelp for eksempel fra BHT, Attføringsbedrifter, vekstbedrifter, eller arbeidslivssentrene (NAV). Bruker verktøyene våre (eks karriereveiledning/lese og skrive) og attførings,- og caochkompetansen vår (snu hodene fra mismot til å se muligheter)

16 Erfaringer HMS-arbeid direkte mot bedrift (2) Stort behov; særlig i de små bedrifter. Arbeidsgivere i større bedrifter strekker seg svært langt hvis arbeidstakeren åpner seg Fagforeninger i det offentlige og det private Gjentagende sykefravær så fort nye retter er opparbeidet eks liten snekkerbedrift her har vi kunnskaper til å bryte den onde sirkel. Utfordringer der ulike avdelinger er adskilt holder ikke med sms Korttidsfravær unge et marginalt problem, men kan være stort for den enkelte bedrift. Løsning: blande eldre og unge Personer med ensidig yrkesbakgrunn og tunge løft som helsearbeider,platearb. Utfordring å starte utdanning, lese og skrivevansker lengre løp

17 Arbeidsrettet rehabilitering Tilbud både til sykemeldte og personer utenfor arbeidsforhold. Helse/arbeid/livsstil/12uker Gode resultater Tidlig inngrep Anbudsutsatt reduserte bevilginger

18 Forsikringsselskaper Arbeidsgivere kommer til å måtte ta enda større ansvar for sykefraværsoppfølging tidligere inngrep Tilretteleggingstilskudd med mer. Arbeidsrettet rehab m.m. Kommer til å forsikre seg i større grad mot dette. Om 10 år kommer forsikringsselskapene til å være en like stor oppdragsgiver for attførings- og vekstbedriftene som NAV

19 Oppsummering 1 Arbeidsgiver arbeidstaker (nordiske modell) med støtte i IA-avtalen er hovedsporet Attførings, og vekstbedriftene kan være et viktig supplement i sykefraværsarbeidet forutsatt - at vi har den grunnleggende kompetansen og verktøyene - at vi ikke mekanisk overfører det vi gjør i attføringsarbeidet til sykemeldingsjobben

20 Oppsummering 2 1. Raskere tilbake til din opprinnelige jobb 2. Raskere tilbake til en annen jobb 3. Raskere over på attføring Pkt 2 og 3 krever en helt annen satsning på attføring både i ord (mål) og handling (penger) Hvis vi lykkes med bare flere i jobb og de beholder jobben i 5 år, samfunnsøkonomisk gevinst på 10 milliarder kroner!!!

21 Råd fra OECD - Råd fra OECD Å øke antallet tiltaksplasser, få større fleksibilitet i forhold til oppstartstidspunkt og redusere ventetiden mellom ulike tiltak

22 Svingdørsattføring En bro til arbeidslivet Piirka på mønsterbedriften IKEA

23 Elling og Kjell Bjarne En bro til arbeidslivet