Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep OSLO Oslo, 14. september 2015 Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak Et godt utgangspunkt for arbeidet med å trekke utsatte grupper inn i arbeidslivet Regjeringens forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak legger etter bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO sin mening et svært godt utgangpunkt for det videre arbeidet med å hjelpe utsatte grupper å finne fotfeste i det ordinære arbeidslivet. Vi har imidlertid også noen kritiske merknader og forslag til forbedringer. Regjeringens forslag innebærer blant annet at: - Tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) slås sammen med tiltaket Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA). Det nye tiltaket kalles Arbeidsforberedende trening (AFT). - Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TiA) slås sammen med Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) - Det skal brukes mer penger på de ulike lønnstilskuddsordningene. - Det etableres en permisjonsordning for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) - Mentor-ordningen endres - Det etableres en ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale for arbeidssøkere Bransjeforeningen attføringsbedriftene støtter regjeringens ønske om å gjøre mer bruk av det ordinære arbeidslivet for å få flere i arbeid. Vi er glade for mulighetene som ligger i det nye AFTtiltaket til å følge deltakerne hele veien fra avklaring til jobb. Vi er også tilfredse med at regjeringen vil jobbe for at arbeidsgivere skal ta imot flere med nedsatt arbeidsevne. For NHOs Ringer i Vannetsatsing, og arbeidet med nå IA avtalens delmål 2, åpner AFT for å jobbe etter en metodikk som ivaretar de behov arbeidsgivere etterlyser når de ansetter personer med nedsatt arbeidsevne. Våre forslag til forbedringer handler blant annet om å sikre personer med nedsatt arbeidsevne lærlingeløp med lønn og behovet for bedre samhandling mellom Nav og tiltaksarrangøren i gjennomføringen av AFT-tiltaket. Uansett er vi i all hovedsak positive til forslagene til forenklinger og endringer. Det nye tiltaket Arbeidsforberedende trening Vi er positive til at det i den nye forskriften legges sterkere vekt på utprøving og trening i ordinært arbeidsliv enn det som i dag er tilfellet i APS. Allerede i dag får de fleste av deltakerne i APS, og mange i KiA, arbeidstrening i det ordinære arbeidslivet, men det varierer fra fylke til fylke om Nav tillater bruk av ordinært arbeidsliv som utprøving/opplæringsarena. Med endringene som foreslås,

2 bringes forskriften mer i takt med det som er den reelle situasjonen de fleste steder i Norge, og med det som faglig sett ofte er den beste løsningen for mange av tiltaksdeltakerne. I forslaget til ny forskrift etterlyser vi allikevel en noe større fleksibilitet i det tilbudet som skal gis brukerne i AFT. I forslaget heter det at utprøving og trening i ordinært arbeidsliv skal skje etter "ein innleiande fase av arbeidsførebuande karakter i eit tilrettelagt arbeidsmiljø". I noen tilfeller vil det være aktuelt å starte med ekstern arbeidstrening umiddelbart, og tiltaksarrangørene bør ha anledning til å treffe slike beslutninger der de finner det formålstjenlig. Motsatt vil det nok være tilfeller der deltaker ikke har godt av umiddelbar ekstern arbeidstrening. Også dette må tiltaksarrangør, i samarbeid med Nav lokalt, kunne vurdere. Hovedregelen bør uansett være, slik regjeringen legger opp til, at deltakerne skal få sin attføring så nært opp til arbeidslivet som mulig. Ventetider og tiltaksforenkling I systemet som inntil nylig har eksistert, har mange av APS-deltakerne først vært i Avklaring skjermet, så APS, og til sist blitt overført til det arbeidsrettede tiltaket Arbeid med bistand og overgang til jobb derfra. Systemet har ført til en oppstykking av tiltaksløpene, med lange ventetider mellom tiltakene og dårligere resultater som konsekvens. Mange steder har Nav lokalt og attføringsbedriftene på tvers av forskriften etablert sømløse systemer. Erfaringen er at dette har ført til økt gjennomstrømming (kortere oppholdstid i tiltak) og høyere overgang til jobb for deltakerne. Basert på forslaget til forskriftstekst, er det grunn til å tro at man generelt med det nye AFT vil kunne oppnå slike gode resultater. I AFT legges det opp til et sømløst system der deltakerne følges fra avklaring til arbeidstrening og overgang til jobb. I følge departementets høringsnotat skal AFT bidra til å redusere ventetida mellom tiltak for personar med samansette behov. Tiltaket samlar i eit og same tiltaksløp ulike verkemidlar som tidlegare var fordelt på åtskilde tiltak. Det inneber at deltakarane vil kunne få dekka fleire bistandsbehov innanfor same tiltak, og på den måten sleppe ventetida som kan oppstå mellom ulike tiltak. Dette er i tråd med alle faglige anbefalinger, og slutter også opp om de føringer Stortinget har lagt blant annet om at dette skal være et prioritert tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Hvordan sikre god oppfølging og unngå at arbeidssøkerne forblir kasteballer mellom ulike tiltak? Vi savner en redegjørelse for hvordan man har tenkt seg at skillelinjene skal trekkes i det nye systemet. For å lykkes er det viktig med en god avgrensning av AFT sett opp mot de anbudsutsatte tiltakene og det nye arbeidstreningstiltaket som ikke er så nøye bekrevet. Mens AFT skal være forbeholdt forhåndsgodkjente leverandører, er avklaringstiltaket og det nye oppfølgingstiltaket anbudsutsatt. Til tross for de gode intensjonene som ligger bak forslaget om AFT-tiltaket, er det derfor fortsatt en fare for at man får et system med ventetider og oppstykkede tiltaksløp. Det er derfor nødvendig at det i det nye AFT er mulig å gjennomføre både avklaring og SE-inspirert metodikk for overgang til jobb. Når et arbeidsrettet tiltak som AFT har en sammenkobling av ulike attføringsmetoder (avklaring, arbeidstrening internt/eksternt og formidling) er det viktig med tett kontakt mellom Nav og tiltaksarrangør. Riksrevisjonen har kritisert Nav for manglende oppfølging av tiltaksdeltakerne. For å lykkes med regjeringens intensjoner med AFT må det gjøres noen grep som vi erfaringsmessig vet fungerer etter intensjonen om god oppfølging. Ved en del av våre attføringsbedrifter har man i dag

3 en fast møtestruktur mellom Nav og bedrift, gjerne månedlig, hvor man sammen (ofte med deltaker) diskuterer videre fremdrift. Det er gode grunner til å innføre slike systemer på landsplan for å sikre effektivitet og kvalitet. Slike systemer vil kunne komme Riksrevisjonens bekymring i møte. Sammenslåing av KiA og APS Attføringsbedriftene støtter forslaget om å slå KiA sammen med APS, men det er noen utfordringer vi ikke kan se er tatt hensyn til i departementets forslag: - I AFT legges det opp til at deltakerne skal ha ulike former for ytelser. I dagens KIA har deltakerne tarifferte forhold og lønn. Det legges vekt på at det i AFT skal det "legges til rette for yrkesfaglige løp". Partene i arbeidslivet har imidlertid tarifferte forhold for alle lærlinger/lærekandidater som også vil kunne slå inn her. I KIA fikk attføringsbedriften et lønnstilskudd som skulle kompensere deltakers reduserte arbeidsevne/produktivitet. Problemet er at om man iverksetter lærlinge-/lærekandidatløp for personer med nedsatt arbeidsevne, vil det kunne kreves tarifflønn. Det utvidede lærlingtilskuddet, som gis av utdanningsmyndigheten, er ikke beregnet til å dekke "redusert arbeidsevne", men til opplæringsformål og særlige utfordringer knyttet til dette. Dersom vi skal kunne møte arbeidsmarkedsmyndighetenes ønske om yrkesfaglige løp, må denne tariffproblematikken løses. Ulike løsninger er tenkelige. For eksempel kan regelverket for lønnstilskudd for lærlingeløp for personer med nedsatt arbeidsevne reguleres inntil deltakeren har avlagt fagprøve. - Å sette en absolutt grense for lengden på opphold i AFT, slik departementet foreslår, vil gjøre det vanskeligere for en del deltakere med nedsatt arbeidsevne å oppnå målet om fagbrev. Gitt målgruppen deltakere i AFT, vil de færreste som starter et yrkesfaglig løp klare å gjennomføre på to år. For mange vil det være mulig å finne virksomheter i lokalsamfunnet der de etter å ha avsluttet AFT vil kunne videreføre yrkesfagløpet, men det vil også være en del tilfeller der dette ikke lar seg gjøre. Nav bør derfor gis anledning til å forlenge oppholdstiden i AFT hvis det ikke er arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv der deltakeren kan fullføre læreløpet. KiA har de siste årene blitt så lite benyttet at det er falt under en kritisk størrelse når det gjelder fagutvikling. Mange tiltaksarrangører har bare ganske få deltakere i KiA. Basert på våre forslag overfor og slik AFT ellers beskrives, åpner AFT for en revitalisering av fagopplæringskomponenten som mange deltakere har behov for, og som vil øke deres muligheter på arbeidsmarkedet. Vi håper AFT også vil være et godt utgangspunkt for å utvikle et tettere samarbeid med utdanningsmyndighetene. Sammenslåing av TIA og TULT registrerer at departementet ønsker denne endringen og vi tar den til etterretning, men vil presisere at vi ser positivt på at TULT nå kan benyttes i våre bedrifter på lik linje med andre arbeidsgivere.

4 Om bruken av lønnstilskudd Bransjeforeningen attføringsbedriftene er ikke prinsipielt motstander av lønnstilskudd. Vi støtter forslaget om i større grad å bruke midlertidig lønnstilskudd for arbeidstakere som etter utløpet av sykepengeperioden står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Det er betydelig lettere å bevare et ansettelsesforhold enn å finne et nytt. Lønnstilskudd, alene eller i kombinasjon med andre tiltak og ytelser, kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i jobb. Det er imidlertid en del faglige og administrative problemer som ikke tas opp i høringsnotatet og som det er viktig å være oppmerksom på. Fra vår side er vi bekymret for at lønnstilskudd skal bli et substitutt for profesjonelt inkluderingsarbeid. I tildeling av lønnstilskudd ligger det også store utfordringer med å velge ut kandidater som har et reelt behov, og i mange tilfeller vil deltakere med lønnstilskudd kunne fortrenge andre arbeidssøkere. For Nav vil de administrative kostnadene være store. Det legges for eksempel opp til at Nav jevnlig skal vurdere nivå og varighet på tilskuddet, med tidskrevende oppfølgingsrutiner for å vurdere om ordinær ansettelse er mulig. Dette er store og krevende oppgaver for Nav som også trekker i retning at etaten bør konsentrere seg om de oppgaver etaten i dag har. Lønnstilskudd er ikke noe som etterlyses tungt fra arbeidsgiversiden. Fra NHO pekes det gjerne på faren for fortrengning av andre grupper arbeidssøkere og de konkurransevridende effektene av at noen arbeidsgivere får tilgang til subsidiert arbeidskraft. Vår erfaring er at arbeidsgivere først og fremst er interessert i så velfungerende ansatte som mulig, og at den beste måten å redusere arbeidsgivers risiko på er ved en grundig avklaring og oppfølging av deltakere og arbeidsgivere, også etter ansettelse. Permisjonsordningen i Varig tilrettelagt arbeid støtter forslaget om å innføre en permisjonsordning i VTA som gjør det mulig for deltakerne å prøve ut sine muligheter i det ordinære arbeidsmarkedet. Det er positivt at tiltaksarrangør for VTA får som oppgave å følge deltakerne opp i permisjonsperioden, men vi mener det er urealistisk å tro at en arbeidsgiver vil ansette en 100 prosent uføretrygdet person etter bare tre måneders prøvetid. Vi foreslår derfor at permisjonstiden økes til 6 måneder i de tilfeller der arbeidsgiver uttrykker behov for lengre tid for å vurdere å ansette vedkommende. Vi forslår også at Nav lokalt i særlige tilfeller må få frihet til å forlenge permisjonstiden; også utover de 6 månedene. Dermed tar man regelen om individuell tilpasning på alvor. Den nye Mentor-ordningen Dette er en ordning som bransjeforeningen er svært positiv til og som vi har gode erfaringer med fra Ringer i Vannet. Vi har en kommentar til 5-5 punkt a). Vi ber om at AFT, der målsettingen at mest mulig av arbeidstreningen skal foregå i ordinært arbeidslivet, skal kunne kombineres med Mentorordningen. Begrunnelsen er at en veileder fra en tiltaksarrangør for AFT ofte vil ha mangelfull kjennskap til de konkrete arbeidsoppgaver en deltaker skal utføre/bli opplært i hos en arbeidsgiver. Det vil en Mentor, ansatt hos arbeidsgiver, bedre kunne utføre. Veilederen fra AFT vil ha ansvar for alt utenom den rent faglige opplæringen.

5 Det nye inkluderingstilskuddet Vi stiller oss positive til det nye inkluderingstilskuddet, men vi forstår ikke presiseringen i høringsbrevet på side 18 om at "Tilskotet gjeld berre ordinært arbeidsliv" og 11-1 i forskriften. Dette tolker vi slik at dersom en attføringsbedrift ansetter en person med nedsatt arbeidsevne på ordinære vilkår i bedriften, for eksempel en fysisk funksjonshemmet som veileder, vil attføringsbedriften ikke kunne motta tilskuddet fordi man ikke er en "virksomhet i ordinært arbeidsliv". Tilskuddet må etter vår oppfatning følge brukerens behov i slike ansettelser, ikke hva slags virksomhet det ansettes i. Den nye tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen for arbeidssøkere Nav skal ifølge forskriften bestemme hvilke arbeidsgivere som skal få slike avtaler. Etter vår mening burde dette følge arbeidsgivers behov, etter nærmere angitte retningslinjer. Økonomiske og administrative konsekvenser Isolert sett vil man kunne forvente besparelser i forbindelse med at KiA-tiltaket legges ned. Dette er midler som bør komme det nye AFT-tiltaket til gode. Stortinget har som kjent lagt som forutsetning at AFT-tiltaket skal være det prioriterte tiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne og prioriteres med flere tiltaksplasser. Hvis man skal lykkes med AFT-tiltaket, i den forstand at man får gitt tilbud til personer som har stått lenge i kø, kommer man ikke utenom en viss oppbygging av antallet tiltaksplasser og en økt dimensjonering av AFT. Gitt vårt forslag om å innføre lønnstilskudd for lærlinger/lærekandidater i AFT, vil dette kunne finansieres godt innenfor innsparingen man får ved å legge ned KIA, men også ved den innsparing man får ved å legge ned TIA. Med vennlig hilsen i NHO Johan-Martin Leikvoll Direktør