Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark"

Maren Berger
8 år siden
Visninger:

1 Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

2 Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport 2012 Om helsebelastning, sårbarhet og forebygging i familier med barn med funksjonsnedsettelse sårbarhet og brukbarhet i familielivet 2

Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning)

3 Perspektiv på funksjonshemming SITUASJON UTFORDRING ER Å BRYTE NED FUNKSJONSHEMMING = GAPET Forventinger og krav i en omgivelse Individets forutsetninger UTFORDRING ER Å ØKE Fra st meld nr 40 ( ) Å bryte ned funksjonshemmende barrierer

omgivelse Individets forutsetninger UTFORDRING ER Å ØKE Fra

4 Familier i sårbarhetskontekst Utg pkt Familier med disse barn(a) har andre utfordringer og omsorgsbelastninger sammenlignet med andre familier (Statens helsetilsyn 2007, Tøssebro & Lundeby 2002, Tøssebro & Ytterhus 2006) Vi vet lite om helsestatus til pårørende og hva som kan forebygge belastninger i slike familier Et registerstudie hvor vi sammenlignet statisk helsestatus hos mødre og fedre i familier med mødre og fedre som ikke hadde disse barna var det signifikant forskjell i stadfestet (egen) sykdom, sykefravær og yrkesdeltakelse HUNT og RD (Wendelborg & Tøssebro 2010) 4

belastninger i slike familier Et registerstudie hvor vi sammenlignet statisk helsestatus hos mødre og fedre i familier med mødre og fedre som

5 Oppfølgende forskningsoppdrag To problemstillinger belyst: (1) hvilke barrierer og hindringer opplever familiemedlemmer i familier med barn med funksjonsnedsettelse å møte i hverdagen, og (2) hvilke tiltak og strategier man opplever som hjelpsomme. Initiert og finansiert av BUF dir 5

med funksjonsnedsettelse å møte i hverdagen, og (2) hvilke tiltak og

6 Helseperspektiv I undersøkelsen ses helse som noe som har å gjøre med menneskelige prosesser og strukturer om hva som gjør når en skal være i stand til å mestre, og ivareta sosiale roller og identitet 6

7 Informanter Antall og relasjon til barnet med nedsettelsene alderspenn 5 fedre mødre søstre bror 19 7

8 Hovedfunn : sårbart familieliv Det normale eller avvikende ses da i sammenheng med hvordan pårørende vurderer egen helsetilstand og hva som forsterker opplevelsen av å være annerledes eller normal. Analysene viste også hvilke barrierer familiene møter i det praktiske hverdagslivet, hva de synes er vanskelig og hvilke belastninger de føler de har. Det å være en «annerledes» familie er en barriere for det hindrer en annen type familieliv. I tillegg til problemer med fysisk fremkommelighet Det er også en hindring at det ofte blir mangel på spontanitet og fleksibilitet både i forhold til hjemmearena, det sosiale og arbeidslivet. Analysene viser også at noen streben etter å være «mest mulig som alle andre» ved å delta i arbeidslivet, være med i sosiale sammenhenger, og gjøre ulike fritidsaktiviteter en belastning i seg selv «det å gjøre som alle andre kan bli en merbelasting 8

Det å være en «annerledes» familie er en barriere for det hindrer en annen type familieliv.

9 Noen detaljer fra opplevelse av det normale» og det «unormale» Et sitat for å illustrere hvordan det å hele tiden forsøke å normalisere kan skape en unormal belastning: Vi har hele tiden sagt at vi vil prøve å leve så normalt som mulig.( )Så jeg har sagt at jeg går ikke og sykemelder meg jeg for jeg er ikke syk! Så at når han ikke kan komme til klokken åtte, men må komme klokken kvart over åtte så blir det ganske mange timer i løpet av et år som jeg må ta igjen på annen måte og på andre tider av døgnet, og det er jo heller ikke bra! Nei, men da kom de fram til at det måtte ordne seg på ett vis da, men det er klart det handler om penger og økonomi for det må jo på et annet budsjett da, så jeg skjønner at det ikke er så lett.men som jeg sa: jeg er ikke syk! (Tordis) 9

Så at når han ikke kan komme til klokken åtte, men må komme klokken kvart over åtte så blir det ganske mange timer i løpet av et år som jeg må ta igjen på annen måte og på andre tider av

10 Portvakter og kontrollører gir hjelp eller belastning «Det var tragisk hele greia med sykehuset. Vi ville forsøke diett, og legen sa at jo det skulle han gjøre. Men jeg følte at det var noe måtte mase igjen og igjen og samtidig føler jeg at jeg ikke kan være sint på legene for det er tross alt dem som skal hjelpe oss. Jeg er egentlig forbanna og frustrert og det er masse følelser! Så jeg ringte selv for å høre hvordan det lå an med søknaden om diett. Det murret i bakhodet mitt at her er et noe som ikke stemmer jeg måtte ringe flere ganger du føler deg som en pest og plage men jeg hadde gått og følt på dette. Så viste det seg at det var sendt søknad på medisin og ikke på diett legen hadde skrevet feil?( )Det er så mye sånt også, alt det praktiske som egentlig andre skal gjøre ( ) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt! Og så er en telefontid der og svarer og jeg kom ikke gjennom ( )Hvor mye skal en egentlig orke og hvor mye skal en klare? Jeg kjenner at jeg er så sliten for tida og så i tillegg så må du gjøre jobben for legen!» (Inga) 10

Jeg er egentlig forbanna og frustrert og det er masse følelser! Så jeg ringte selv for å høre hvordan det lå an med søknaden om diett.

11 Hva hjelper? Merbelastning og emosjonelt bearbeiding Jeg føler for denne familien jeg vil ikke vise dem at jeg har dette problemet. Hvis jeg blir for sliten da setter jeg meg inne på et rom eller noe jeg kjøler ned. Jeg vil ikke at ungene skal oppleve at far er i en vanskelig situasjon så jeg sørger for å ta hensyn til at døtrene har et vanlig miljø og et vanlig liv...de skal ha et vanlig liv. De skal ikke betale avgiften for syke barn hjemme. Derfor prøver jeg at det er jeg som skal betale avgiften for å ha syke barn hjemme. Mitt utgangpunkt er at det er jeg som tar det ansvaret. Det er mitt ansvar og det har jeg klart synes jeg! (Ammar) 11

Jeg vil ikke at ungene skal oppleve at far er i en vanskelig situasjon så jeg sørger for å ta hensyn til at døtrene har et vanlig miljø og et vanlig liv.

12 Drømmen om å unngå helsebelastning Fysisk trening kontroll over den fysiske utmattelsen og psykiske smerten.. Avlastning - avlastningen ser hele familien som en enhet, og ser det enkelte barns behov i et familieperspektiv Avkobling- flere foreldre, særlig mødre, snakker om at det å gå på jobb i seg selv, er en form for viktig avkobling. Både i forhold til egenutvikling, selvfølelse og det å ha et liv utenfor hjemmet, samt arbeidsoppgaver som knyttes til barna Avbyråkratisering Foreldrene snakket om behov for en eller annen form for avbyråkratisering, og analysene tyder på at merbyråkrati medfører en betydelig merbelastning. 12

snakker om at det å gå på jobb i seg selv, er en form for viktig avkobling.

13 Oppsummert Avlastning og avkobling kan skje gjennom at hjelpeapparatet er fleksibelt nok og tilstrekkelig tilpasningsdyktig i å ivareta familiemedlemmers sine behov. Når det skjer får foreldre erfaringer av å handtere det uholdbare og får frigjort energi til å mestre alle utfordringene. Hjelpe og behandlingsapparat spiller dermed en stor rolle i forhold til å møte foreldrene og tilrettelegge for helsefremming blant pårørende. 13

Når det skjer får foreldre erfaringer av å handtere det uholdbare og får frigjort energi til å mestre alle

Like dokumenter

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og