Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte

Transkript

1 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 12/ Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE I vår kommune bor det mange familier som har flere omsorgsbelastninger enn de fleste av oss. Foreldre til sterkt funksjonshemmede barn trenger en god og raus kommune for å strekke til både på jobb og hjemmebane. Mange foreldre opplever en kamp mot byråkratiet for å få den hjelpen og støtten som trengs. Barn har det som oftest best hos sine foreldre. Utslitte pårørende som ikke ser annen utveg ennå sende sine barn på institusjon er verken den funksjonshemmede, de pårørende eller samfunnet tjent med. Foreldre til funksjonshemmede barn har langt høyere skilsmissestatistikk, høyere sykefravær, og flere funksjonshemmede barn enn andre barn utsettes for omsorgssvikt. Det er helt klart best politikk å spille på lag med hjemmet, en vinn vinn vinn situasjon. Foreldre får bedre overskudd, barna får være sammen med sin familie og kommunen sparer penger. Gode og rause ordninger som tilrettelegger godt for familiene så de kan leve så normalt som mulig med sine ekstra utfordringer, er god forebygging og helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. NTNU ga i år ut en rapport om helsebelastning, sårbarhet og forebygging i familier med barn med funksjonsnedsettelse, Man kan ikke bruke seg sjølv både på retta og vranga. Flere i studien mente at kampen mot byråkratiet for å få gode nok ordninger for familien krevde svært mye tid og energi som burde komme barna og familien til gode. Det krever vilje fra kommunen å individuelt tilrettelegge med gode ordninger. Venstre mener det er riktig og god politikk å gjøre nettopp dette. Rapporten kan leses her: 0seg%20sjøl%20både%20på%20retta%20og%20vranga_web.pdf

2 Spørsmål til Ordfører: 2 1) På hvilke måter legger kommunen til rette for foreldre med sterkt funksjonshemmede barn utover det som i dag er lovens krav? 2) På hvilke måter vil kommunen styrke den individuelle oppfølgingen av familier med funksjonshemmede barn? 3) Har Ordføreren satt seg inn i statistikken som blant annet viser at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn langt oftere skiller seg som følge av ansvarsbelastningen sammenlignet med andre, og at funksjonshemmede barn oftere utsettes for omsorgssvikt? 4) På hvilke måter tror Ordføreren at skilsmisser og omsorgssvikt i denne gruppen kan belaste kommunens økonomi? 5) Er det ordførerens oppfatning at forebyggende tiltak for familier med sterkt funksjonshemmede barn er god og ansvarlig økonomisk politikk for Ski kommune? 6) Ideelt sett burde alle kommuner ha en egen tiltakskonsulent som lettet byråkratiet for familier med sterkt funksjonshemmede barn. Slike tiltakskonsulenter finnes i enkelte kommuner. På hvilke måter tror Ordføreren at en slik ordning vil kunne være en ressurs både for kommunen og for foreldre til barn med funksjonshemninger, og vil dette prioriteres i Ski kommune? ORDFØRERS SVAR: 1) På hvilke måter legger kommunen til rette for foreldre med sterkt funksjonshemmede barn utover det som i dag er lovens krav? Innenfor lovverket er kommunen gitt plikter til å yte ulike tiltak til funksjonshemmede barn. Lovverket plikter også kommunen å tilby en kjede av hjelpetiltak til deres foreldre. Her kan nevnes avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, individuell plan og koordinator. Interpellantens spørsmål gjelder tilretteleggingen som gjøres utover lovkravene. Ski kommune har en rekke ikke-lovpålagte tjenester for denne gruppen. Sentralt i disse tilbudene er hensynet til at foreldrene skal kunne ha en jobb som andre yrkesaktive, at de skal oppleve at barnet har det trygt når det er på avlastning, slik at avlastningen blir reell for foreldrene og at de skal kunne søke råd og veiledning for å mestre utfordringer de står overfor. Tilbudene er også etablert ut fra en erkjennelse av at det er mye organisering og koordinering som må gjøres av foreldre med funksjonshemmede barn. Kommunen har dessuten etablert brukerråd som skal gi foreldrene medvirkning og foreldre er også invitert til å delta i prosjekt for planlegging av bolig- og tjenesteutvikling. Eksempler på ikke-lovpålagte tilbud som finnes er: Etter- skoletidsordning for funksjonshemmede ungdommer i videregående skole. På avlastningsboligen har det blitt opprettet flere stillinger med krav til høyskoleutdanning og det arbeides løpende med fagutvikling slik at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn skal oppleve at barnet får et faglig godt og trygt tilbud. Ski kommune har opprettet tiltaket Hjelperen, et lavterskel hjelpetilbud for barn/unge og deres foresatte knyttet til blant annet psykisk helse. Kommunen har også opprettet en egen ordning for personlige oppdragstakere på praktisk bistand. Når funksjonshemmede barn flytter hjemmefra opphører vanligvis omsorgslønnen til foreldrene. Ofte sitter de likevel med mange praktiske oppgaver blant 2

3 3 annet knyttet til kontakten med hjelpeapparatet. Ordningen i Ski gjør at noe av dette arbeidet kan kompenseres i form av lønn som oppdragstakere. Alle de nevnte tiltakene er ikke-lovpålagte tjenester som kommunen har valgt å etablere for å sikre en god kvalitet på tjenesten til de funksjonshemmede barna og for å lette omsorgsbyrden til foreldrene. Omfanget av tilbudene som gis, vurderes individuelt og er som andre tilbud, tiltak som ikke kan gis utover det kommunen har økonomi til å kunne tilby. 2) På hvilke måter vil kommunen styrke den individuelle oppfølgingen av familier med funksjonshemmede barn? Sterkt funksjonshemmede barn mottar vanligvis mange ulike tjenester fra kommunen. Dette gjør at de har rett på en individuell plan hvor hjelpetilbudene er koordinert og ansvar for oppfølging konkretisert. Mange barn har også ansvarsgrupper med egen koordinator, noe som gir en individuell oppfølging av det enkelte barn og deres foresatte. Kommunen jobber nå med å få til et tettere samarbeid med barnehabiliteringen på Ahus som også gir disse familiene individuell veiledning. I dette samarbeidet ligger også et styrket samarbeid mellom Hjelper n og Ahus. Ellers fortsetter det et arbeidet med å bygge opp individuelle og gruppebaserte tiltak med utgangspunkt i enkeltfamilier. 3) Har Ordføreren satt seg inn i statistikken som blant annet viser at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn langt oftere skiller seg som følge av ansvarsbelastningen sammenlignet med andre, og at funksjonshemmede barn oftere utsettes for omsorgssvikt? Ordfører er kjent med denne statistikken. 4) På hvilke måter tror Ordføreren at skilsmisser og omsorgssvikt i denne gruppen kan belaste kommunens økonomi? Erfaringsmessig inngår skilte foreldre med funksjonshemmede barn, samværsordning på lik linje med andre. Barna får samme hjelpetiltak som tidligere og skilsmissen medfører i seg selv ingen økte utgifter for kommunen. Dersom barnet har en funksjonshemming som medfører at det må være flere personer til stede til enkelte tider av døgnet, vil skilte foreldre kunne medføre at kommunen i større grad må bistå. Tilsvarende gjelder dersom kommunen av ulike årsaker må overta omsorgen for barnet. Det er derfor viktig at det satses på primær- og sekundærforebyggende tiltak for å forebygge utmattelse hos både foreldrepar og enslige forsørgere. 5) Er det ordførerens oppfatning at forebyggende tiltak for familier med sterkt funksjonshemmede barn er god og ansvarlig økonomisk politikk for Ski kommune? Ja, primær- og sekundærforebyggende tiltak vil for denne gruppen og for andre grupper være god og ansvarlig politikk for Ski kommune. 3

4 4 6) Ideelt sett burde alle kommuner ha en egen tiltakskonsulent som lettet byråkratiet for familier med sterkt funksjonshemmede barn. Slike tiltakskonsulenter finnes i enkelte kommuner. På hvilke måter tror Ordføreren at en slik ordning vil kunne være en ressurs både for kommunen og for foreldre til barn med funksjonshemninger, og vil dette prioriteres i Ski kommune? Rådmannen er delegert myndighet til å opprette stillinger innenfor den tildelte budsjettramme. Dersom rådmannen fremmer forslag om opprettelse av en slik stilling vil det være opp til kommunestyret å prioritere denne. 4

5

6 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: