Evaluering av IA-avtalen ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av IA-avtalen (2010 2013)"

Transkript

1 Forskningsrapport Evaluering av IA-avtalen ( ) Forskere bak rapporten SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Gruppe for arbeid og helse

2 Diskusjonogsammendrag NåværendeIAavtalebleunderskrevetavparteneiarbeidslivetogmyndighetene(regjeringenvedarbeids ministeren)24.februar2010oggjelderut2013.dethariperiodenværtlitedebattrundtavtalenoginklude ringsarbeidet,ogdetteskyldeshøygradavkonsensusomavtalenogatparteneharværtmerfokusertpå gjennomføringennågåidebattominnholdetiavtalen.mennånåravtaleperiodengårmotsluttenogeva lueringenforeligger,startersannsynligvisdebatten.debattantenebørsetteseginnihvaiaavtalenhandler om,bådepåoverordnetnivåogpåvirksomhetsnivå,førmanvurdererommanbørforkasteiaavtalentil fordelfornoeannet. IAavtalen kan ses som et samarbeid for å løse en samfunnsutfordring. Utfordringen er at mange havner utenforarbeidslivetgjennomlangvarigesykmeldinger,uførhetelleratmangårfortidligavmedpensjon, entenfrivilligellerufrivillig.gjennomiaavtalenharmyndigheteneogparteneiarbeidslivetbestemtatdette ikkeerutfordringerindividenedetgjelderskalståaleneom,mennoebådearbeidsgivere,arbeidstakereog myndigheterifellesskapskalfinneløsningerpå.påsentraltnivåsitterparteneiarbeidslivetsammenmed myndigheteneiulikegrupperforåfølgeutviklingenogstyrke IAarbeidet,ogalleparter tarpåsegstore forpliktelsergjennomavtalen.arbeidsgiverneeristorgradansvarliggjortgjennomiaavtalen,ogdetillits valgteogverneombudeneharviktigerollerogforpliktelserivirksomhetene.myndighetenebidrarmedfi nansieringavegneressursogkompetansesentreiallefylkerforåbiståiavirksomhetene(navarbeidslivs senter)ogmeduliketilskuddsordningerforåletteinkluderingsarbeidet. DeviktigstebærebjelkeneiIAavtalenerpartssamarbeidetpåulikenivåogmyndighetenesforpliktelsermed åsørgeforgoderammebetingelserivirksomhetenesinkluderingsarbeid.idenneevalueringenharvisettpå hvordandetoverordnede,detregionaleogdetlokalepartssamarbeidetiiaavtalenfungerer.viharogså settpåoppnåelseavnasjonalemålogmåloppnåelsepåvirksomhetsnivåforalledelmålene,ogviharvurdert NAVArbeidslivssenterogandrevirkemidler.Førstlittomavtalensutbredelse. Avtalensutbredelse Når den tredje avtaleperioden nå nærmer seg slutten, er 26 prosent av virksomhetene i Norge IA virksomheter.detteertypiskestorevirksomheter,ogdedekkertilsammennesten60prosentavlandets ansatte.inoenfylkererandelennesten70prosent.omvigoogler"iaavtalen"fårvi182000treff,ogfor begrepet "Inkluderende arbeidsliv" får vi IAavtalen blir mye omtalt gjennom utredninger, mel dinger,tildelingsbrev,møtereferaterosv.omtalenavavtaleneroftestandardpreget,ogertattmedenten fordidetkreves(gjennomregelverk),forventes(avetoverordnetnivå)ellerfordidetvurderessomformåls tjenlig(bedreomdømmesamtviseatmanersosialtansvarliggjennomåsignalisereopptatthetavforebyg gingoginkluderingetc.). Gjennomengjennomgangavoffentligedokumenterfradesisteårene,finnerviatIAavtalenseruttilåre presentereetviktigreferansepunktformyndighetenesinnsatsogprioriteringeriarbeidsogvelferdspolitik ken.forebyggingavutstøtingogfrafallsamtinkluderingbredtdefinert,erenhovedmålsetningmedarbeids og velferdspolitikken, understøttet av IAvirkemidler (for virksomheter med IAavtale), arbeidslinjetanke gang, diskrimineringslovgivning og initiativer for å fremme et anstendig arbeidsliv, for å nevne noe. IA avtalenfremstårsomenviktigmarkørfornorgesarbeidslivspolitikk,somenslags"overbygning"fordetsom 9

3 myndigheteneogpartenestårsammenomiarbeidsmarkedspolitikken(tilrettelegging,forebygging,inklude ring,deltakelse,viktighetenavsamarbeidmellomulikeaktøreretc.). IdengradvikansnakkeomnyeperspektiverpåIAområdetdesisteårene,kandetkanskjeværelikestil lingsutvalgetsforslagomåeksportereiatankegangentillikestillingsfeltet,samtiaavtalensrollesomvirke middelforårealisereregjeringensambisjonerometgodtoganstendigarbeidslivgjennomstortingsmelding 29( ). GjennomgangenavulikedokumenterharvistatinnsatsenrettetmotIAavtalenoginkluderendearbeidslivi storgradkjennetegnesavetoppfølgingsoggjennomføringsfokus(knyttettildeulikedelmålene).ideenom etinkluderendearbeidslivvirkeråhabredaksept,vifinnerfåkritiskeinnspillogtankerrundtiaavtaleni offentligedokument.sidenmyndigheteneerenpartiavtalengjennomregjeringenogarbeidsministeren,er detuansettnestenutenkeligatandremyndigheterkankritisereavtalen. Datagrunnlagogmetode Detteeretsværtomfattendeevalueringsarbeid,somomfatterallemomenteriavtaletekstene(IAavtalen og Protokollen). Det er totalt hele 53 tiltak og handlinger beskrevet i IAavtalen og i Protokollen. I tillegg kommer Rolledokumentet til NAV Arbeidslivssenter, som er sentral i evalueringsarbeidet. I praksis betyr detteatsintefgjørentotalevalueringaviaavtalenogavregimetrundtoppfølgingavsykmeldte. Foråkunnebesvarealleproblemstillingenesomliggeridetteprosjektetmedsåmangeaktørerinvolvert,er detnødvendigmedetbredtdatagrunnlag.datagrunnlagetforevalueringenkommerfrafølgendedatainn samlinger: 1. Gjennomgangavlitteraturogtidligereforskning 2. Gjennomgangavoffentligdokumentertilhørendeavtalen,inkludertdetaljertgjennomgangavIA avtalen,protokollenogrolledokumentet 3. GjennomgangavallrapporteringfraOppfølgingsgruppenogFaggruppen 4. FokusgruppeintervjumedarbeidslivetsparteriIAavtalensentralt(NHO,Virke,Spekter,KS,FAD,LO, Unio,Akademikerne,YS). 5. FokusgruppeintervjumedArbeidsdepartementet. 6. FokusgruppeintervjumedFaggruppen 7. FokusgruppeintervjumedOppfølgingsgruppen 8. Intervjumed16IAvirksomheter(dagligogmellomledere),HMSpersonell,tillitsvalgte,langtidssyk meldteogandre.desammevirksomhetenesombleintervjuetiforrigeevaluering. 9. IntervjumedansattevedNAVArbeidslivssenter(6senter) 10. IntervjumedArbeidstilsynet(fokusgruppe) 11. IntervjumedArbeidsogvelferdsdirektoratet(fokusgruppe) 12. SpørreundersøkelseblantalleansattevedNAVarbeidslivssenterogallelederne 13. Surveytilutvalgpå5000IAvirksomhetermedflereennniansatte(tilfeldigtrukketutfraIA registeret;representativtpånæring,størrelse,geografi,ledelseogtillitsvalgte.hvertsittskjematil lederogtillitsvalgt 14. RegisterdataforIAvirksomheter(virksomhetsnivå)ogforallevirksomhetersomikkeharIAavtale (detaljertnæringskode,5sifretnace),antallansatte,sykefravær,celledataalderogkjønn Intervjumed18sykmeldtetilfeldigtrukketfraNAVssykefraværsregister 10

4 16. DybdeintervjumedtoNAVoverleger 17. Seminar,diskusjonmed20leger 18. Omfattendespørreundersøkelsetilallelandetsfastleger 19. Intervjui15bedriftshelsetjenester 20. Omfattendespørreundersøkelsetilallelandetsbedriftshelsetjenester 21. Kortspørreundersøkelse(survey)tilettilfeldigutvalgpå10000virksomheter,uavhengigomdeerIA virksomhetellerikke. Itilleggharforskningsgruppendesisteårenegjennomførtnærmere500intervjuerinorskevirksomheteri andreprosjekter,dertemaenerundtiaavtalen,sykefraværogoppfølgingavsykmeldtenaturligharinngåtti intervjuene. Alleintervjuenevigjørtasopppådigitalopptakerogtranskriberesavstudenter.Vihartilenhvertidfiretil seksstudentersomtranskribererintervjuenefortløpende.nårintervjueneertranskribert(alleintervjuenei gruppeintervjuer,f.eks.allepartsintervjuene),fullkodesdesystematiskavforskereetterenmetodeutviklet avforskningsgruppen.detteinnebærerataltinnholdiintervjuenekodesetterhvadehandlerom,ingenting utelates.engruppeintervjuerkodestypiski60100koder.metodeninnebæreratdetikkeertilfeldighva somtasmedfraetintervjuianalysene.metodeninnebærerogsåatdeterenkeltåsamleinformasjonfra ulikeaktørerundersammetemaslikatdetkangjøreshelhetligekvalitativeanalyser.spørreundersøkelsen gjennomføresstortsettelektronisk,menmednoenunntak. Når vi analyserer en problemstilling, benyttes alle datakildene som gir relevant informasjon. Svarprosent, utvalgogrepresentativitetervistideulikekapitleneogiforrigerapport(oseetal.2013). ProsjektetergodkjentavREK(2011/2045/REKmidt)foråkunneintervjuesykmeldte,ogNorsksamfunnsvi tenskapeligedatatjeneste(nsd)forbådeevalueringenaviaavtalenogforoppfølgingsprosjektet(nr og27896)inkludertgodkjenningomåbrukedatakildeneiflereprosjekter. SentraltpartssamarbeidogforpliktelseneiIAavtalenogiProtokollen DetoverordnedepartssamarbeidetiIAavtalenforegåriArbeidslivsogpensjonspolitiskråd,iOppfølgings gruppenogifaggruppen.arbeidslivsogpensjonspolitiskrådskalivaretaenjevnligdialogmellomstatsrå denogorganisasjonsledereforarbeidslivetsparteromsentraleutfordringeriarbeidslivsogpensjonspolitik ken.rådethardetoverordnedeansvaretforiaavtalen.oppfølgingsgruppensmandatskalværeåutveksle oganalysereviktiginformasjonograpporteromogfraiaarbeidetogforberededrøftingeneiarbeidsog pensjonspolitiskråd.mandatetforfaggruppenerådrøfteutviklingeniiamålene,økonomiskeogadminist rativekonsekvenseravvirkemiddelbrukenpådisseområdenesamtmetodiskespørsmålitilknytningtildet te. VikonkluderermedatOppfølgingsgruppenfungereretterintensjonen,menatdeeravhengigavmersyste matisertkunnskapinnidiskusjoneneenndetdefåridag.faggruppen,somistorgradbeståravøkonomer fraparteneiarbeidslivetogframyndighetene,harikkegittforventetfagligmerverdiiiaavtalensomen reellfaggruppe.viharkonkludertmedatdetteerenstatistikkgruppeogikkeenfaggruppe,ogatmerver dienfrafaggruppen(måltutifrahvassbogarbeidsogvelferdsdirektoratettidligereharlevertpåmålopp nåelse)erlav. 11

5 Situasjonenidag,dermangeermisfornøydmedregimetsomharutvikletsegrundtoppfølgingavsykmeld te,ogdetfaktumatdetervanskeligåpåvisenoeneffektpåsykefraværet,måparteneiiaavtalentaansva retfor.kvalitetenpådetarbeidetsomblegjortiforkantavdetregelverketviharidag,harsannsynligvis ikkeværtgodtnok.manharundervurdertinsentivenetilarbeidsgiver,manharundervurdertproblemene rundtniukersrapporteringenogsanksjonsregimet,ogmanharikkekunnetginavetoppdragsomvilha særligeffekt gittdevirkemidlenesomfinnes.forklaringenpåfeileneidagenssystem,liggeriatpartenei IAavtalenikkeharbyggetpågodnokkunnskapiforkantavbeslutningene.Oppfølgingsgruppenharfulgt oppavtalenpåengodmåte,omviskalvurderearbeidetioppfølgingsgruppensomuavhengigavselveinn holdetiiaavtalen.deterdermedikkeenprosessfeilioppfølgingsgruppen somliggerbak,menmerdet arbeidetsomlåtilgrunnforinngåelsenavdensisteiaavtalen. Generelt hariaavtalenbehovforen Faggruppeogmindrebehovforenstatistikkgruppe.Tallene leveres greitfraarbeidsogvelferdsdirektoratetogfrassb,ogderkanmanogsåbestillenyeanalyser.dettrengsen myebrederetilnærmingdersommanskalkommefremtilforbedringeriarbeidetmediiaavtalen.manmå ogsågjennomføreengrundigvurderingavomhovedmåleteråoppnåetinkluderendearbeidslivellerom deterlavestmuligsykefravær.mantrengerkvalitativforskning,overordnedehelhetsanalyser,registerdata analyserogdelanalyseravkonkreteproblemstillinger.detteoppnårmanilitengradmedensnevertilnær ming der man forventer at kvantitative analyser og helst registerdataanalyser gir svarene. Ofte bekrefter slikeanalyseristorgraddetvivetfrafør,mendegirfåpolitikkimplikasjonersomdetkanarbeidesvidere med. EnklaranbefalingerderforatfagkunnskapensombrukesinnidetoverordnedearbeidetmedIAavtalen, ikkebegrensestilstatistikkogtall.detteernødvendigommanskalhamulighettilålykkesiiaarbeidet, ogsåmedåreduseresykefraværet.entilnærmingderdenempiriskekompetansenfranavarbeidslivssen ter,navkontorene,stami,arbeidstilsynetogetbredtutvalgforskereframangefagdisiplinerutnyttes,vil kunnegenereremyeanvendtkunnskapsombørværeenviktigdelavetviderearbeidmedåskapeetinklu derendearbeidsliv.idagutnytteskunnskapensomliggerhosdisseaktøreneiforlitengrad,ogdetkanvære ulikeårsakertildette.konsekvensenblirimidlertidatpartenepåoverordnetnivåharetforsnevertkunn skapsgrunnlagforiaarbeidet. GenereltkonkluderervimedatpartssamarbeidetrundtIAavtalenpåsentraltnivåfungererbedreennnoen gang,ogmanharkommetlangtimangediskusjoner.utfordringenforpartenesynesheletidenåværeåfå innnokkunnskapoginnspillslikatdefatterderiktigebeslutningene.dergjenstårdetendelførenerimål, ogetableringenavfaggruppenharikkeværtettilstrekkeliggrepforåfåtildette.atpartssamarbeidetsen traltvirkeråværerobust,synessometgodtgrunnlagforviderearbeid. RegionaltoglokaltIAsamarbeid IArådenerepresentererdetregionalesamarbeidetiIAavtalen,ogihvertavde17rådene(4fylkerharfelles råd;oslo/akershusogsørognordtrøndelag).parteneiarbeidslivet,itilleggtilrepresentanterfranav kontor,navarbeidslivssenter(sekretariat)ogarbeidstilsynet,errepresentertirådene. DetregionalesamarbeidetgjennomIArådeneharetpotensialtilåbidratilatdetlokalesamarbeidetiIA avtalenstyrkes,ogiakonferansenesomiarådenearrangerer,kanværeengodarenafordettearbeidet. Koblingen mellom de regionale IArådene (jf brevene til IArådene fra Oppfølgingsgruppen) og IA virksomheteneervanskeligfordidetersværtmangevirksomheterihverregion.deterurealistiskåforvente 12

6 atiarådeneskalgåinnsomen"innsatsstyrke"ivirksomheteriregionenmedsærligeutfordringerknyttettil frafallogutstøting,jfbrevettiliarådenefraoppfølgingsgruppen.dettehariarådeneilitengradkompe tanse,kapasitetellervirkemidlertilågjøre.rådenebøropprettholdes,menmåfåetbedreogmerrealistisk mandatiinkluderingsarbeidet. Detlokalesamarbeidetinterntivirksomheteneopplevestypiskbedreblantlederneennblantdetillitsvalgte. Detteersannsynligvisnaturlig,fordirollentildetillitsvalgtetradisjonelteråsørgefordeansattesrettighe ter,deharikkeprimærtensamarbeidsrolle.detseruttilågjenståmyearbeidmedågjøreverneombudog tillitsvalgtetilgodeogaktivesamarbeidsparterinterntimangevirksomheter,ogdettekanhandlebådeom tidtilrådighet,kompetanse,viljetilådelta,ledersviljetilåinkludereansattrepresentanter,hvorgodtamu fungererosv.detbørinnhentesmerkunnskapomhvasomskaltilforåfåtilgodtsamarbeidinterntiulike typervirksomheter.deteruliktradisjonogkulturforlokaltsamarbeid,ogvirksomheteneharderforkom metuliktlangtidettearbeidet. GenereltsvarertreavfireledereavIAvirksomheteratdeharetgodtsamarbeidmeddetillitsvalgteivirk somheten,mensenavtretillitsvalgtemenerdetsamme.vifinnersmåforskjellermellomvirksomheteri ulikenæringer,mendeterentendenstilatsamarbeidetfungererbedreistørrevirksomheterbasertpådet respondentenesvarer.dettetyderpåatdestørrevirksomheteneistørregradharformalisertsamarbeidet rundtiaavtalen,ogdetersannsynligvisdestørstevirksomhetenesomharetablerteogfungerendearenaer forsamarbeid.deternoevariasjonettersektor,mendetervanskeligåfinneklaremønstre.tillitsvalgtei privatsektorseristørregraduttilåoppfattesegselvsomenlikeverdigpartneriiaarbeidet,ogenstørre andel oppgir at de har en pådriverrolle i IAarbeidet. En sammenligning av hvordan ledere og tillitsvalgte oppfatterdetillitsvalgtesrollegirflereinteressanteforskjeller.menstoavtreledereforiavirksomhetene mener tillitsvalgte er sentrale i IAarbeidet i virksomheten, mener knapt halvparten av de tillitsvalgte det samme.deterheraltsåetstortpotensialforstørreinkluderingavdetillitsvalgteiiaarbeidetimangevirk somheter. Samarbeidetmellomtillitsvalgteogverneombudrapporteresgenereltåværesværtgodt,ogseruttilåvære spesieltgodtinnenindustri,byggoganleggsvirksomhet,finansielltjenesteytingogforsikring,innenkraftog vannforsyning,offentligadministrasjonogitransportsektoren.detillitsvalgteikommunalsektorrapporterer inoemindregradomgodtsamarbeidmellomtillitsvalgteogverneombud. Vurderingenavpartssamarbeidetpåvirksomhetsnivåerstortsettuendretsiden2008.Idengraddethar værtendringerhardisseværtpositive,menforskjelleneersmå. Nårdetgjeldersamarbeidetmedandreaktører,somNAV,BHT,fastlegene,Arbeidstilsynetogarbeidstaker ogarbeidsgiverorganisasjonene,framstårnavogbedriftshelsetjenesten(bht)somdeviktigstesamarbeids partnerne.omlag40prosentavlederneharkontaktmednavéntilfiregangeriåret.virksomhetslederneer minstfornøydmedsamarbeidetmedfastlegene,menhellerikkedettesamarbeidetvurderessomspesielt dårlig. BådeomfangetogkvalitetenavsamarbeidetmedNAVoghelsetjenestenseruttilåhaøktdesisteparåre ne,ellerserdetkunsmåendringer.kontaktenmeddelokalefagforeningeneharøktnoe,menskontakten medarbeidstilsynethargåttnoenediutvalget. Generelterdetimangevirksomheterstortpotensialforbedresamarbeidmellomledere,tillitsvalgte,ver neombudoglokalemyndigheter. 13

7 HMSogIAarbeid Helt fra starten av IAavtalen har det vært en forutsetning at arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv skulleværeendelavvirksomhetenssystematiskehmsarbeid.dettefokusethargradvisøktutoveriavtale perioden,ogidenneavtaleperioden( )harkoblingenmellomhmsogiablittsværttydelig. IAarbeidetkansespåsomenutvidelseavHMSarbeidet,vedatdetitilleggtenkesinkluderingogtilrette leggingfordemedhelseproblemerrundtdetsystematiskelangsiktigearbeidet.detteerikkeendelavdet tradisjonellehmsbegrepet,ogarbeidstilsynetsierforeksempeliintervjuatdepågrunnaviaavtalenhar blittmeroppmerksompåtilrettelegging,ogikkebareforebygging(somtradisjoneltharværtderesfokus). SykefraværereksplisittmediInternkontrollforskriftenogliggerdermediHMSarbeidetfrafør.Itilleggtil ArbeidstilsyneterogsåbedriftshelsetjenestenesentraleiHMSarbeidet.EtterlovendringenomatBHTskal deltapådialogmøte1,harnaturlignokbhtsinrolleistorgradværtnærtknyttetoppmotsykefravær,kan skjepåbekostningavbistandtilvirksomhetenepåhmsområdet. DenstørsteeffektenavåintegrereIAarbeidetivirksomhetensHMSsystem,ersannsynligvisatmankobler noesomtradisjonelthørertilpersonalsystemet(oppfølgingavsykmeldte,inkluderingsarbeid,seniorer)inni virksomhetenssystematiskeoglangsiktigehmsarbeid.virksomhetenekandermedoppnåbådeenstyrking aviaoghmsarbeidet,vedåintegrereiaarbeidetgodtideteksisterendehmsarbeidet. VerneombudetregnessomenavdeansattestillitsvalgteiArbeidsmiljøloven,meniIAavtalenerbegrepet "tillitsvalgt"knyttettildetillitsvalgtefraarbeidstakerorganisasjonene.uansetterverneombudetenrepre sentantfordeansatte,ogertradisjoneltdensompasserpåatvirksomhetenoppfyllersitthmsansvar.de tillitsvalgtefraarbeidstakerorganisasjonenehartradisjonelthattrolleniforholdtillønnsogpensjonsspørs mål,ogandreforholdnærmereknyttetoppmotdeansattesrettigheterogdermedmotpersonaltjenestenei virksomhetene.vifinneratmangetillitsvalgteikkeergodtinformertomkoblingenmellomhmsarbeidetog IAarbeidet i egen virksomhet, og dette kan bety at det fortsatt er verneombudene som tar seg av HMS arbeidet,utenåkoblepådetillitsvalgteiendelvirksomheter.dersomiaavtalenbidrartilenbedrekobling mellomtillitsvalgtesarbeidogverneombudenesarbeid,vildettekunnehastorbetydningfordethelhetlige, langsiktigeogsystematiskearbeidetidenenkeltevirksomhet. Vi finner at over 60 prosent av lederne i et utvalg på 1000 IAvirksomheter, sier de mener at IAarbeid egentligerdetdealltidhargjortinnenforhms.i evalueringenfra2008/2009(oseetal.2009)fant viat rundt40prosentavlederneidesamme1000virksomhetenementedette.detsammemønsteretfinnervii svarenefradetillitsvalgte.dettekanbetyatflereledereogtillitsvalgtenåsersammenhengenmellomiaog HMSbedre,mendetkanogsåværeetresultatavdetsterkefokusetsomharværtpåoppfølgingavsykmeld teiperioden.sykefraværerendelavhmsarbeidet,mendetgjelderikkefordelmål2og3iiaavtalen. Vifinnerogsåatnesten90prosentavlederneiIAvirksomheteneiutvalgetsvareratdehargodtinnarbei dede HMSrutiner. Blant de samme 1000 IAvirksomhetene som svarte i 2008, finner vi dermed en liten økningiantallvirksomhetersomsierdehargodtinnarbeidedehmsrutiner,mendetteerikkeennøyaktig måling.ikkealletillitsvalgteerenigeilederensvurdering,menandelenavdetillitsvalgtesommeneratde hargodtinnarbeidedehmsrutinererlikevelhøy;76prosenti2012.ogsåblantdetillitsvalgteobserverervi atnoenflerevirksomheternåsvareratdehargodtinnarbeidederutiner. Likevel,nestenhverfjerdevirksomhetiutvalgetharenjobbågjøreførdeansatteoglederneerenigeiat rutineneerpåplass,ogatdeergodtinnarbeidet.deterkunsmåforskjellermellomsektorerognæringer, 14

8 ogvifinnergenereltingensystematisksammenhengverkenettersektorellernæring.deternoesystema tikkivariasjonennårviserpåhvormangeansattevirksomhetenhar,oggenerelttydersvarenepåathms naturlignokharstørreplassistorevirksomheter. DersomIAbegrepetbegrensestilåhandleomoppfølgingavsykmeldteogtilrettelegging,ogikkesåmyeom forebygging og langsiktighet, blir det vanskelig å integrere IAarbeidet som en fullverdig del av HMS arbeidet.ommantenkerforebyggingoginkluderingietstørreoglengerperspektiv,ermansannsynligvis myenærmereenlogiskkobling.iiaavtalenliggerkanskjeetpotensialforistørregradåsebådehms,in ternkontroll,kvalitetssystemerogpersonalpolitikkbedreisammenheng,mendetertroligstorvariasjoni hvasomskaltilforåfådettetiliulikevirksomheter. ÅfåinnforebyggingsperspektivetiIAavtalengjennomHMSarbeidet,ersannsynligvisriktigveiågå.Men parteneogmyndighetenemånåtaendiskusjonomrollenetiltillitsvalgteogverneombudrundtiaavtalen. Herermyeuklart,ogdeterikkesikkertdeterengodidéatdetillitsvalgteskalhaenstorrolleiHMSarbei det.detteerverneombudetstydeligdefinerterolleifølgearbeidsmiljøloven.atdeskalfårammertilåsam arbeideistørregradmedverneombudeneforåintegrereiaarbeidetihmsarbeideterkanskjeenmerlo gisktilnærming. Delmål1:Reduseresykefraværet SykefraværerdetmestsentraleelementetiIAavtalen,ogmedinnføringenavnyereglerforoppfølgingav sykmeldte,harsykefraværfåttettungtfokusinåværendeiaavtale.oppsummeringenfordelmål1erdelti femdeler: A. Måloppnåelseoverordnetnivå B. MåloppnåelsepåDelmål1:Nasjonalemål C. MåloppnåelsepåDelmål1:Målpåvirksomhetsnivå D. Protokollenogsykmeldere E. Oppfølgingsregimetrundtsykmeldte A.Måloppnåelsepåoverordnetnivå IAavtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre ar beidsmiljøet,samthindreutstøtingogfrafallfraarbeidslivet. FaggruppenforIAavtalenharfunnetutatdebesteindikatoreneforåfølgeutviklingenidetoverordnede måletforavtalener1)sysselsettingsandelog2)tapteårsverkknyttettilmottakavhelserelaterteytelser. Sysselsettingsandelenerdefinertsomandelenavbefolkningenialderenfraogmed15tilogmed66årsom ersysselsatt.deterkunforkvinnerviobservererenøkningisysselsettingsandelen(0,3prosentpoeng)fra 2001til2012,mensformennhardetværtennedgangisysselsettingsandeleniperiodenpå2,7prosentpo eng.arbeidsstyrkenunderettharredusertsysselsettingsandelenmed1,2prosentpoengfra2001til2012. Trendenerfortsattatsysselsettingsandelgårnedblantmennogøkerblantkvinner,slikatdetskjerensta digutjevningisysselsettingsandelenemellomkvinnerogmenn.i2012ersysselsettingsandelenblantkvinner 72,2prosentog76,5prosentblantmenn.Fra2010til2012,erdetlikevelenmarginaløkningisysselset tingsandelen,ogdersomtrendenfortsetter,vildetoppnåsenøkningisysselsettingsandelenidenneavtale perioden. 15

9 Estimatpåantalltapteårsverkknyttettilmottakavhelserelaterteytelserrelaterttilbefolkningsstørrelsen, serifølgetallfraarbeidsogvelferdsdirektoratetuttilågånoenedidensisteavtaleperiodenogsærligfra Detkandermedseutsommåletfordenneindikatorennås,sidenmåleterbareåoppnåenned gang. SannsynligvisfluktuererdissestørrelsenerelativtuavhengigavselveIAarbeidetogeriallhovedsakstyrtav makroendringeriarbeidsmarkedet.detoverordnedemåletsierogsåatiaavtalenskalbidratilåforebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. De mer kvalitative analysene våre tyderpåatdetharblittmerfokuspåforebyggingidensisteavtaleperioden,ogdettekanfaktiskskyldesat detertrukketlengerfremiavtaleteksten.navarbeidslivssenter,arbeidstilsynetogbedriftshelsetjenestene ergodepåforebygging,oggjennomenbedrekoblingtilhmsarbeidetivirksomhetenharmankanskjegjen nomiaavtalenkommetetstykkelengeriforebyggingsarbeidet.deterselvsagtstorforskjellpåvirksomhet ene.noenvirksomheterharkommetlangtiforebyggingsarbeidet,mensdetfortsatteretstortpotensiali andrevirksomheter. Sannsynligvisvildetoverordnedemåletidenneavtaleperiodennås,omutviklingenmedøkendesysselset tingsandelfortsetterogomtapteårsverkknyttettilmottakavhelserelaterteytelserfortsetterågåned. B.MåloppnåelsepåDelmål1:Nasjonalemål Delmål1iIAavtalener: Reduksjonisykefraværetmed20pst.iforholdtilnivåetiandrekvartal2001.Detteinnebæreratsykefraværetpå nasjonaltnivåikkeskaloverstige5,6prosent. Ennedgangitotaltsykefraværfraetnivåpå7,4prosenti2001til6,5prosenti2012,innebærerennedgangi sykefraværsprosentenpå0,9prosentpoengellerpå12prosent.måletpåennedgangpå20prosenterfore løpigikkenådd,menavtaleperiodengårikkeutføri2013. SykefraværsprosentenerenvanskeligindikatorforIAarbeidet,bådefordiøktinkluderingkanbetyhøyere sykefravær,mensærligfordisykefraværsprosentenpåvirkesavenrekkeandreforholdenniaarbeidet.selv omindikatorendekomponeresogalleleddenestudereseksplisitt,erdetvanskeligåsinoeomhvasomskyl desiaarbeidoghvasomskyldesandreforholdpåarbeidsmarkedet.deterlitesomtyderpåatdetstrenge oppfølgingsregimetrundtsykmeldteharbetyddnoeforutviklingenisykefraværet,menøktandelgraderte sykmeldingergirendirektereduksjonisykefraværetgittvissebetingelser.somvitidligereharkonkludert med,hararbeidsgiverneklartbetaltendelavreduksjonenisykefraværetsomharkommetsomfølgeavøkt brukavgradertesykmeldinger.irapportenvårfra2012,dervigikkgrundiggjennomgradertsykmeldingsom tiltak,diskuterteviblantannethvorvidtøktbrukavgradertesykmeldingerførertilenomfordelingavutgif termellomfolketrygdenogarbeidsgiverne(seoseetal.2012).vikonkludertepåfølgendemåte: Dersomdensykmeldteernormaltproduktivtilsvarendegraderingsandelen(feks.50prosentproduk tivog50prosentfriskmeldt/50prosentsykog50prosentsykmeldt),erdetingenomfordelingavut gifter mellom folketrygden og arbeidsgiverne, og vi får en vinnvinn situasjon der arbeidsgi ver/arbeidstakerifellesskaputnytterresterendearbeidskapasitettilbesteforbeggeparter.betingel senforatdetteskalværesituasjonenerat: Arbeidsgiverharnokproduktiveoppgaversomdensykmeldtekangjøretilsvarende"friskandelen" Tilretteleggingenikkegårutoverdeandreansatte Arbeidsgiverfårleidinnvikartilsvarendesykmeldingsgraden 16

10 Mangevirksomheterharikkeproduktivearbeidsoppgaversomdesykmeldtekansettestilågjøre.År sakenkanenkeltforklaresmedatpåeneffektivarbeidsplassblirdeproduktiveoppgavenesomfin nes,alleredeivaretattavandreansatte.itillegghandlerdetomkompetansetildensykmeldte,hva helseproblemeteroghvilkenjobbsomskalutføres. Tilretteleggingfornoenføreroftetiløktbelastningforandre.Densomtrengerdelvissykmeldinghar ofteoppgaverdeikkeeristandtilåutføreisykmeldingsperioden.detkanentenleiesinnvikarforå gjøredisseoppgavene,elleroppgavenekanfordelespådeandreansatte.dersomdetleiesinnenvi karsomerfulltproduktivogutføreralleoppgavenedendelvissykmeldteikkekangjøre,samtidigsom densykmeldteharegnefulltproduktiveoppgaver,erdetikkenoetapnoensteder. Tapenekommernårdetikkeernokproduktiveoppgaver(måleieinnvikaritilleggtilåbetalelønnfor uproduktivtarbeid)ognårtilretteleggingengårutoverdeandreansatte(øktbelastningkangisyke fravær hos disse). Mange melder om store problemer med å finne vikarer til å arbeide tilsvarende sykmeldingsandelen,slikatipraksisblirdetoftedeandreansattesommådelepåoppgavene. Mangearbeidsgiverefårtilåtilrettelegge,ogdermedfungererdetgodtåhaansattesomergradert sykmeldt.deallerflestearbeidsgivernemelderlikevelomatdetfinnesengrenseforhvormangesom kanhagradertsykmeldingellertilrettelagtarbeid.særligvetviatmangekommunalepleieogom sorgstjenester,sykehusoghotellsierdeharnåddenslikgrense. Dettebetyratnårdetikkekantilretteleggeseffektivtforengradertsykmeldingsamtidigsomdeterså sterkeforventningertilatallearbeidsgivereskalgjøredet,vildettegiøkteutgifterforarbeidsgiverne. Resultatetavtilretteleggingoggraderingblirdaenkostnadsoverveltingfrafolketrygdentilarbeidsli vetsomneppeerintendert.vifårdaensituasjondernedgangenifolketrygdensutgifterkommersom følgeavredusertproduktivitetoglønnsomhetpåarbeidsplassene.detteserikkeuttilåværedisku tertiforslagetominnføringavgraderingsomhovedregelisykmeldingene. Kanøktgraderingogstrengekravtiltilrettelegging,slikregelverketnåleggeropptil,sespåsomen "snikinnføring"avarbeidsgiverbetalingforsykefraværet?noenarbeidsgivereoppleverdetslik,menvi harforeløpigikkeoversiktoverdeøkonomiskekonsekvenseneavtilretteleggingspliktenforarbeidsgi verne.enkanantaatkostnadenestigeritaktmedatfrivillighetengårned.joflerekontrollerogsank sjonersombrukes,jomindrefleksibilitet,ogenkanfåineffektiveløsningersomikkeerforsvarligeel lerbærekraftigepålengersikt.foreksempelatdettilretteleggesslikatdetgårutoverdriften.en opplagtrisikoeratdesomstårformyeavfraværetogofteharbehovfortilrettelegging,blirensåstor byrde for arbeidsgiverne at kostnaden med å beholde dem overgår nytten. Dette innebærer store samfunnsøkonomiskekostnader,ogvierusikrepåomdetteervurdertnårkontrolleneogsanksjone neersattinnmeddenstyrkendeharidag. Vikonkluderteogsåisammerapportmed: Vi finner store forskjeller i andelen som får delvis/gradert sykmelding mellom kvinner og menn og mellomulikealdersgrupper,yrkesgrupper,utdanningsgrupper,sektorerognæringer.detertypiskslik atdemedhøyestutdanningogstørstfleksibilitetijobbsituasjonenharhøyeregraderingsandel. Sykefraværvariereristorgradmedsosialbakgrunnogsærligmedutdanning.Detersystematiskslik atjolavereutdanning,johøyeresykefravær. 17

11 Øktbrukavgradertesykmeldingskalbidratilåreduserefrafallfraarbeidslivet.Deterdemedhøyt sykefraværsomharstørstrisikoforåfalleutavarbeidslivet.fordideterlettereåtilretteleggearbei det,ogdermedfåtilgraderingfordemedlavrisikoforsykefravær,ergradertsykmeldingikkenød vendigvisettreffsikkerttiltak. Dettevardetvikonkludertemedforlittoverettårsiden.Vårvidereforskningharbekreftetmyeavdetviså tendensertilallerededa,menviserogsåatmangearbeidsgivere"hartattkostnaden"medtilrettelegging for personer med helseproblemer fordi de ønsker å være inkluderende. Grundige analyser på hvem som faktiskfårtilrettelegging,ernødvendigforåkunnekonkluderemedatgraderingharsærligeffektpåfrafall fraarbeidslivet.selvommanharfunnetat"gradertsykmeldinggirkorteresykefravær,mindretilbakefall,og lavererisikoforutstøtningfraarbeidsmarkedet"utifraregisterdataanalyser(markussenetal.2012),erdet ikkefunnetatdeterdemedstørstrisikoforfrafallfraarbeidslivetsomfårgradertsykmelding,elleratdette ikke fører til konkurranse om tilretteleggingsoppgaveri forhold til forebyggende arbeid blant seniorer, småbarnsforeldreogandre.deteksistereraltsåforeløpigfordårligkunnskaptilåkunnesiatstorsatsningpå gradertesykmeldingererdetmesteffektiveforåunngåfrafallfraarbeidslivet.atsykefraværsprosentengår nedsomfølgeavøktgradering,erenmatematisklogisksammenheng menspørsmåleteraltsåhvemsom betalerforgradertsykmelding,pådeneneellerandremåten. Vikommertilbaketilregimetforoppfølgingavsykmeldteetterviharsettpåmåloppnåelsepådelmål1på virksomhetsnivå. C.Måloppnåelsepåvirksomhetsnivå DelokaleSamarbeidsavtaleneinngåttmellomvirksomheteneogNAVArbeidslivssenternårde"tegnerIA avtale",fortellerhvavirksomheteneforpliktersegtilvedåinngåavtale.bådelederforvirksomheteneogde tillitsvalgteskriverundersamarbeidsavtalen.fordelmål1stårdetatdesominngåravtaleharforpliktetseg tilå: a) Utarbeidemålforsykefraværsarbeidetogsetteresultatmålforsykefraværsutviklingenog b) Etablereetterprøvbareaktivitetsmål IIAavtalenstårdetatavtaleneideenkeltevirksomheteneskaltautgangspunktivirksomhetenesutford ringerogsettemålsomstøtteroppomdenasjonalemålene,herundermåletom20prosentreduksjoni sykefraværetfranivåetiandrekvartal2001. Vifinnerati70prosentavIAvirksomheteneiutvalgetvårt,svarerlederatdeharutarbeidetmålforsyke fraværsarbeidet,mensunderhalvpartenavrepresentantenefordeansattemenerdeharutarbeidetetslikt målidesammevirksomhetene.resultatenetyderpåatimangevirksomheterinvolveresikkeansattrepre sentantenenårdissemålenesettes.vifinneratdeterdestørstevirksomhetenesomoftestharutarbeidet målforsykefraværsarbeidet,mendeterlitesystematikkisvareneiforholdtilnæringogsektor.omtrentlike mangeharsattresultatmålforsykefraværsutviklingen,mensover40prosentavansattrepresentantenehar svartatdeikkevetomdetersattslikemål.deterfærrestsomharsattmåltallforsykefraværsutviklingen innenundervisningogvarehandelogflestinnenfinansogindustri. ForebyggingavsykefraværersomnevntviktigidetoverordnedemåletiIAavtalen.Vifinneratifølgede tillitsvalgteerdetenstørreandelavdesmåvirksomhetenesomergodepååforebyggearbeidsrelatertsyk dom,ogkanskjeerdetdesmåvirksomhetenesomstrekkerseglengst.innenfordestorenæringeneserviat helse og sosialtjenester er gode på å forebygge arbeidsrelatert sykdom i kommunal sektor, men i lavere 18

12 gradistatligsektor.resultatenetydergenereltpåatstatligevirksomheter særlighøyskoleroguniversitet ogsykehus,haretstortpotensialiforebyggingsarbeidet.deterherdetillitsvalgteistørstgradrapporterer omatvirksomheteneharlitefokuspååforebyggearbeidsrelatertsykdom.vifinnerliteforskningogkunn skappådetteområdet,særligisykehusene.herkanaltsåiaavtalenhaetstortpotensial. D.Protokollenogsykmelder IProtokollentilhørendeIAavtalenharparteneblittenigeomatdetskulle: a) utarbeidesforslagtilfagligstøtte/veiledningforsykmeldingsarbeidetknyttettilulikediagnoserog plager/tilstander b) innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til sykmelder om egen sykmeldingspraksis, sammenlignetmedandre c) stilleskravomobligatoriskopplæringisykmeldingsarbeidforallesomskalsykmelde Viundersøkthvorvidtinnføringavdenfagligeveilederenforsykmeldte(a)ogavstatistikkverktøyet(b)har værtvellykketiformavatdeerimplementertogtattibrukavlegene,ogomlegeneoppleververktøyene som nyttige. Obligatorisk opplæring (c) ble innført etter vi hadde sendt ut undersøkelsen (til alle landets fastleger),sådisseerfaringeneerikkeundersøkt. Medsvarfrahvertredjefastlegeharvietrelativtgodt datagrunnlag. Fagligveilederforsykmeldere Viharikkehattoppdragmedågjøreengrundigevalueringavdenfagligeveilederenoghvordandenermot tattblantbrukerne,menviharundersøktomdenerimplementertsomavtaltiprotokollen.veilederenlig geråpenttilgjengeligpåhelsedirektoratetsnettsider.utviklingenavverktøyetseruttilåværebyggetpå faglig høy standard og fokus på kunnskapsbasert veiledning. Det står en sammensatt arbeidsgruppe bak verktøyet,ogviforståratnettsidenermentåhaendynamiskfunksjonderbrukernekankommemedinn spillunderveisogatverktøyetjusteresogvidereutviklesunderveis. Vihargjortenkartleggingforåavgjøreomveiledereneribrukogomdenopplevesåværerelevant,omden gir god beslutningsstøtte eller oppleves som en instruks. Vi finner at 28 prosent av legene på slutten av 2012/begynnelsenav2013sierdeharbenyttetdenfagligeveilederen.53prosentsvareratdeikkeharbe nyttetden,menatdekjennertilden.resten(19prosent)svareratdeikkekjennertildenfagligeveilederen. DenhøyesteandelensomikkekjennertilveilederenfinnerviismåkommunerogiMidtNorge.FraNAVog frahelsedirektoratetfårvihøreatinformasjonomveilederenblantannetergittgjennombrevtilallelan detssykmeldere(sendtfrahelsedirektoratetogarbeidsogvelferdsdirektorateti2011),gjennomnettside netillegeforeningen,eyr(e-postbasert diskusjonsforum for allmennleger),dagensmedisin,ognåidetsiste ogsågjennomåholdekursfornorskemedisinstudenteriutlandet.endynamiskveiledersykmelderekangå innpåommanstårfastmedensykmelding,kanbliviktigforsykmelderenedersomdenhartroverdighetav åværeenveiledermerenneninstruks.mangelegersynesdetervanskeligmedsykmeldinger,enerfaren legesanyligtiloss"sykmeldingerogutsletterdetyngrelegersyneservanskeligst".dersomdetteerriktig, vildetiallefallværemangesomharbehovforenslikveilederblantdeyngrelegene.dethandlerkanskjenå fremover om å gjøre veilederen bedre kjent blant sykmelderne, og kanskje særlig blant de nyutdannede legene. Blantdemsomharbenyttetveilederenerdetlittover60prosentsommenerdengirgodbeslutningsstøttei sykmeldingsarbeidet.detergenereltfåforskjellermellomkvinneligeogmannligeleger,ogdeterhellerikke tydeligeforskjellernårvigruppererlegeneiulikealdersgrupper,mendeterfåavdeyngstesomharsvart. 19

13 Likemange,ogmedstortoverlapp,meneratdenfagligeveilederenfokusererpådeproblemstillingeneog dilemmaenesomopplevessomkrevendeisykmeldingsarbeidet. De som mener at veilederen ikke gir god beslutningsstøtte, eller fokuserer på de problemstillingene som opplevessomkrevende,svarertypiskatveilederenharurealistiskeforventningertilhvalegeneharavtidog ressursernårdetgjeldersykmeldingsarbeid(58prosentavdesomharbruktveilederenmenerdette).endel avdesammelegenemenerogsåatveilederenminnermeromeninstruksennenveileder,totalt34prosent avdesomharbenyttetveilederensvarerdet. Detat60prosentavbrukerneerfornøydmedetverktøysomermentåværeetdynamiskverktøysomkon tinuerligskalutvikles,måsiesåværeetgodtutgangspunkt. NAVsinstatistikkportalforsykmeldte 29.november2011lanserteNAVennywebløsningforsykmelderemedfaktaomegensykmeldingspraksis. Dennyestatistikkportalenforsykmeldereskalgisykmelderkunnskapomegensykmeldingspraksis,ogher fårlegenoversiktoversykemeldingerogtilfellerfordeltpåkjønn,alder,diagnoser,næring,varighet,grade ringogutviklingovertid.navharforåfølgeoppprotokollenvidereutvikletenløsningsomalleredevarpilo tertogutvikleti2008.dettearbeidetbleledetavnavisamarbeidmedhelsedirektoratet.iarbeidsgruppen somutvikletløsningensatttoallmennleger. Viharspurtlegeneiutvalgetvårtomdeharbenyttetsykefraværsportalenogfinnerat26prosent,ellerlitt overhverfjerdefastlegeharbenyttetstatistikkportalenvedsluttenav2012/begynnelsenav2013.dahadde denværttilgjengeligirundtettår.52prosentavfastlegenesomharsvartpåundersøkelsen,sierdeikkehar benyttetstatistikkportalen,selvomdekjennertilden.22prosentkjennerikketilstatistikkverktøyet,ogvi finnerigjenenoverhyppighetideminstekommunene,menatdetellersersmåforskjelleriandelenleger somikkekjennerverktøyetmellomkommuneravulikstørrelse.vifinneringensystematiskekjønnsogal dersforskjellerisvarene,mendeterbetydeligefylkesforskjeller.omlaghalvpartenavlegenesynesportalen erenkeltåbruke,sådeteretpotensialforøktbrukervennlighetellerøktopplæringibrukavportalen.avde somharbenyttetstatistikkportalenerdet71prosentsommenerdeternyttigåfådennetypetilbakemel dingpåsinsykmeldingspraksis.detteerdermeditrådmednavsineegneobservasjoner.storefylkesfor skjellerobserveres,ogvifinneratifylkeneoslo,telemark,vestfoldogsørtrøndelagerdetover80prosent avrespondentenesomsvareratdesynesdeternyttigåfådennesammenlikningen(betingetpåatdehar benyttetportalen).vifinnerikkebetydeligekjønnsogaldersforskjellermellomlegenesvurderingpådette punktetheller. Om lag hver tredje lege som har brukt statistikkportalen svarer at innsikten fra statistikken har gjort ham/hennetryggereisykmeldingsarbeidet.restenmenersannsynligvisatdeverkenharblitttryggereeller merutryggisykmeldingsarbeidet.deterviderefærreennhverfjerdelegesomsieratstatistikkportalenhar gjortatdeoftereanbefalergradertsykmelding.avdesomharbenyttetstatistikkportalenerdet46prosent somoppleveratportaleneretforsøkpååstyrepraksisenienbestemtretning.likemangesvareratdede diskutererresultaterfrastatistikkportalenmedkolleger.dettekanbetyatflereenndesomfaktiskharbrukt denselv,harfåttetbedregrunnlagforrefleksjonogutviklingavegenpraksispådetteområdet,jfintensjo nen. SammenhengFagligveilederogStatistikkportal Deterikkeslikatomlegenharbenyttetdenene,såhardestorsannsynlighetforåhabenyttetdenandre. 41prosentavlegenesomhaddebenyttetveilederenhaddeogsåbenyttetportalen,mens44prosentavde 20

14 somhaddebenyttetportalenogsåhaddebenyttetveilederen.hvertredjelegesomharsvartharikkebenyt tetverkenportalenellerveilederen,menkjennertilbegge.11prosentavlegeneiutvalgetkjennerverkentil denfagligeveilederenellertilstatistikkportalen. VikonkluderermedatparteneharfulgtoppdetdebleenigeomiProtokolleniforholdtilsykmeldere.NAV oghelsedirektoratetmåsiesåhagjortengodjobbmedåfåpåplassdenfagligeveilederenogstatistikkpor talen.viharaltsåikkeundersøkterfaringermeddetobligatoriskeopplæringsverktøyetforsykmeldteisom erinnførtfra1.januar2013. E.Oppfølgingavsykmeldte Iennyligpublisertrapportsamletvidetsomhandleromoppfølgingavsykmeldteforåfåengrundigevalue ringavregimet(oseetal.2013).prosjektetbakdennerapportenerfinansiertavnavgjennomprogrammet FARVE forsøksmidlerarbeidogvelferd,menendelavdatagrunnlageterhentetfraevalueringsarbeidetav IAavtalen. Detteerenomfattenderapportsomgårgjennomalleelementeneidagensoppfølgingsregimeogfølgende problemstillingerbesvart: Erdeulikeelementeneisystemetforoppfølgingavsykmeldtefornuftige,ogkanmansannsynliggjøreeneffektpå sykefraværet? Vikonkludereridenrapportenpåfølgendemåte: Determangeuliketypersykefraværstilfeller.Etviktigskilleermellomdesomikkekommertilbakeiarbeid selvomdeerfriskenoktildet,ogdetilfellenederlangtidsfraværernødvendigforåblifrisk.desomegent ligerfriskenoktilåarbeide,menersykmeldt,stårfordetvikankalleugunstigellerunødvendiglangtidsfra vær.deharsterktforhøyetrisikoforåfalleutavarbeidslivetviasykepenger,arbeidsavklaringspengerogtil sluttsommottakereavuføretrygd.deterherdetstoresamfunnsøkonomisketapeter,fordidissemennes kenepotensieltkunnehattetliviarbeidistedetforåværeutenfor.detteerdenstoreutfordringenisyke fraværsarbeidet manvetikkealltidhvilkengruppedenenkeltesykmeldtetilhører(moralhazardisyke lønnsordningenogasymmetriskinformasjon).derforerdetinnførtetomfattendesystemforoppfølgingav sykmeldte,etsystemsomgjelderallesykmeldte(medkravomoppfølgingsplaner,dialogmøter,rapporte ring,kontrollerogsanksjoner).våreresultaterviseratdettesystemetersværtressurskrevende,bådefor arbeidsgivere,navogleger,utenatdetkansannsynliggjøresnoensærligeffektpåsykefraværet. Vifinneratjobbmobilitetogrelasjonerpåarbeidsplassenharbetydningforomfolkkommertilbakeetter sykmeldingnårdeerfriskenok.dårligerelasjonelleomgivelserrundtetsykefraværkanbådeforlengehel seproblemeneoghindretilfriskning,mendetkanogsåføretilatdensykmeldteikkekommertilbakeijobb nårhelsentilsierathan/hunkunnejobbet.demedhøyjobbmobilitetklarersegselv,definnerennyjobb nårdeblirfriskenoktildetdersomdeharendårligrelasjontilarbeidsplassendeblesykmeldtfra.manmå derforantaatfolksomforblirsykmeldtselvomdeerfriskenoktilåkommetilbakeijobb,harlavjobbmobi litetogdårligrelasjontilheleellerdeleravarbeidsplassen(leder,kolleger,arbeidsoppgaverellerannet). Godesystemogrutinerforoppfølgingavsykmeldteerviktigforåsikreatmenneskersomblirsykeblirtatt godtvarepå,ogforatarbeidsgivereskalværetryggpåhvadeskalgjørenårnoenavdeansatteblirsyke. GjennomarbeidetmedIAavtalenoglovendringerharmangevirksomheternåpåplassetsystemforoppføl gingavsykmeldteogrutinerforhvadeskalgjøre.oppfølgingsplanerogdialogmøterientidligfaseavsyke fraværeterdermedviktig,selvomdagensformoginnholdikkeeroptimalt.allrapporteringen,kontrollene 21

15 ogsanksjoneneharipraksislitenbetydningforhvemarbeidsgivervelgeråtilretteleggefor,ogomdesom blirsykmeldtkommertilbakesåsnartdeerfriske,elleromdeforblirsykmeldte.tiltakfranavbørsannsyn ligvis i større grad handle om kompetanseheving. I et land som Norge, med et offentlig finansiert utdan ningssystem,børmanietsamfunnsøkonomiskperspektivimyestørregradbrukekompetansehevinggjen nomutdanningsomettiltak,nåralternativeterpassivitetellerdeltakelsepåtiltakutendokumenterteffekt. Viforeslårånullstillesykefraværsdebattenoghellerstarteomigjenmedfølgendespørsmål:Hvorforkom merikkefolktilbakepåjobbnårdeerfriskenoktildet?meddetteoppstårenrekkenyeideerogmulighe ter,bådeiforholdtilsystemogregler(utvikleetsystemhvorpotensieltunødvendiglangvarigsykefravær identifiserespåettidligtidspunkt),tiltak(somtarhensyntilatlavjobbmobilitetogatdårligerelasjonerpå arbeidsplassenpotensieltliggerbaklangtidsfravær)ogikkeminstmedtankepåinsentivermedtilhørende virkemidler(foråskapegoderelasjonerpåarbeidsplasseneogforåfåtilinkluderingiarbeidslivetfordem medlavjobbmobilitet). Innstrammingerisykelønnsordningenmedlaverekompensasjonvedsykdomkanføretilatpersonermed helseproblemertrekkersegbortfraarbeidslivet,fordirisikoenmedådeltablirforstor.øktarbeidsgiverbe talingvedsykefraværkanredusereinkluderingsviljenblantarbeidsgiverne.sterktfokuspåsykefraværmed rapportering,kontrollerogsanksjonermotarbeidsgivereogarbeidstakere,hartroligdensammeeffekten. Somnevnttidligere,kvalitetenpådetarbeidetsomblegjortiforkantavdetregelverketviharidag,har sannsynligvisikkeværtgodtnok.manharundervurdertinsentivenetilarbeidsgiver,manharundervurdert problemenerundtniukersrapporteringenogsanksjonsregimet,ogmanharikkekunnetginavetoppdrag somvilhasærligeffekt gittdevirkemidlenesomfinnes.forklaringenpåfeileneidagenssystem,liggeriat parteneiiaavtalenikkeharbyggetpågodnokkunnskapiforkantavbeslutningene. Deterklartatdevirkemidleneogtiltakenemaniverksetter,erbasertpåkunnskapensomtilenhvertider tilgjengelig.selvomalleerenigiattettoppfølgingavsykmeldteerviktig,erdetsannsynligvisikketilstrekke ligforåfåeneffektpåsykefraværet.heletiltakspakkenmåvurderes,ogdettrengsmerinformasjonomhva somkjennetegnerdelangtidssykmeldteogderesbehov,hvasomskaltilforatalternativettillangtidssyk meldingerarbeidosv.manmåaltsågåbakogfinneårsakentildenenkeltesykmeldingogikkeantaatdeter skulk,latskap,slappeleger,dårligearbeidsgivereogannetsomliggerbakensykmelding.detersomoftest myemerkomplisertennsomså. Å utvikle et svært strengt oppfølgingsregime rundt sykmeldte gir ikke flere gode virkemidler hverken for arbeidsgiver,arbeidstaker,navellerlegene.dettrengsreellealternativertilsykmelding,oglegenersann synligvisennøkkelpersontilåvurderehvasomtrengsidetenkeltetilfellet.erdetkunhelseproblemersom ligger bak og personen vil komme tilbake i arbeid når han/hun er frisk nok; trenger denne personen økt kompetanseforåkunnemestrejobbenbedre(navogarbeidsgiverkansammenbidratildette);erdeten fortungjobbslikatdelvisuførhetmåvurdere;,erdetetlangvarigdårligforholdtilarbeidsgiverensomligger bakslikatjobbskifteogellerkompetansehevingrasktvurdere;,trivesvedkommendesådårligpåjobbenat sykmeldingeretbedrealternativennåjobbe isåfallbørenrasktvurdereomvedkommendeburdefått tilbudomalternativearbeidsplasser.dettekreverinkluderendearbeidsgivere,ogdetfårmanneppemedå lageetstrengtkontrollregimerundtoppfølgingavsykmeldte. 22

16 Delmål2:Øktsysselsettingavpersonermedredusertfunksjonsevne Delmål 2 i IAavtalen ( ) handler om økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Hovedfokuseråforebyggeatmottakereavkorttidsytelsergåroverpåvarige,passivetrygdeytelser. Delmål2pånasjonaltnivåerå: Redusereandelpersonersomgårfraarbeidtilpassiveytelser.Måleindikatorenerandelenpersoner somharbrukt13ukerellermeravsykepengeperiodenogsomertilbakeiarbeid4ukeretterdette. Deteretmålatandelensomertilbakeiarbeiderover70prosent. Økeandelenlangtidssykmeldtesomstarteroppyrkesrettet(ekstern)attføringisykmeldingsperio den.måleindikatorenerandelavsluttedesykepengetilfellersomharpåbegyntyrkesrettetattføringi sykepengeperioden.deteretmålatandelenerminst2,0prosent Økeandelenmedredusertfunksjonsevnesomgårfraentrygdeytelseogovertilarbeid.Måleindika torenerandelpersonerpåhelserelaterteytelser(rehabilitering,yrkesrettetattføringogtrygdeytel ser)somgårtilarbeid.deteretmålatandelenøkestil45prosent Pånasjonaltnivåserviatsysselsettingenblantdemednedsattfunksjonsevneharholdtsegrelativtkon stant. Påvirksomhetsnivåerdelmål2aat"Virksomheteneskalsettesegaktivitetsmålforsittoppfølgingsogtilret teleggingsarbeidforsinearbeidstakeremedredusertarbeidsevneforåforebyggeenovergangfraarbeidtil uføreytelser".undersøkelsenvårietutvalgiavirksomhetervisteatenstørreandelavledereenntillitsvalg teoppgiråhadefinertaktivitetsmål.knapt40prosentavlederneoppgiråhaaktivitetsmålforoppfølgings ogtilretteleggingsarbeidetforarbeidstakermedredusertarbeidsevne,mot36prosentsomoppgiratdeikke haraktivitetsmålknyttettildelmål2a.nestenhalvpartenavdetillitsvalgteiundersøkelsensvareratdeikke vetomvirksomhetenharslikemål.dettyderpåatuavhengigavomdetfaktiskersattslikemålivirksomhe tene,erdetlavbevissthetrundtdem,ogimangevirksomheterfårikkedettemyeoppmerksomhet.næ ringersomindustri,transport,bergverksdriftogbyggoganleggsvirksomhetharistørregradsattaktivitets mål,mensvirksomheterinnenforandresosialtjenesterogpersonligetjenesterogsærligundervisningpeker segutmedklartlavereandelsomoppgiratdeharaktivitetsmål. Delmål2bslårfastat"virksomheteneskalsamarbeidemedarbeidsogvelferdsetatenogsetteaktivitetsmål i forhold til hvordan de sammen kan stille sin IAkompetanse og sine muligheter til disposisjon for "IA plasser"(opplæringsogarbeidstreningsplasser)forpersonersomikkeharetarbeidsforhold."deterklart færrevirksomhetersomoppgiratdeharsattaktivitetsmålforhvordandeskaltilbyiaplasserennforhvor dandeskaltilretteleggeforegneansatte.blantlederneerdetetflertallsomoppgiratdeikkeharsattaktivi tetsmålforhvordandeskaltilbyiaplasser,ogfåvirksomheterplanleggeråsetteslikemål.blantdetillits valgteoppgiroverhalvpartenatdeikkevetomvirksomhetenharaktivitetsmålknyttettildelmål2b.igjen viserdettelavbevissthetuteivirksomhetenerundtinkluderingsarbeidet. Innsatsenmotdelmål2aogdelmål2bvurderessomsværtforskjellig.Innsatsenmotdelmål2a,somhandler omåtilretteleggefordesomalleredeeransatt,vurderesistorgradliktsominnsatsenmotdelmål1om reduksjonavsykefraværet.kuntreprosentavlederneoppgiratde"ikkei detheletatt"harjobbetmed delmål1ogdelmål2a.tilsammenligningoppgirnestenhalvpartenavlederneatde"ikkeidetheletatt"har jobbetmeddelmål2b.kunåtteprosentmeneratdeistorellersværtstorgradharjobbetmeddelmål2b. 23

17 Detjobbesogsåmindremeddelmål2bennmeddelmål3omåøkereellpensjonsalder,selvomforskjellen herermindremarkant.konklusjoneneratvirksomhetenefortsattistorgradprioritereregneansatte,ogi litengradharoppmerksomhetenrettetmotåinkluderedesomstårutenforarbeidslivetpågrunnavredu sertfunksjonsevne. Servipåutviklingenfra2008til2012erdetklartatidengraddeternoenendring,såharbeggedelmålenei hoveddelmål2fåttnoemindreoppmerksomhetovertid.andelensomoppgiratde"ikkeidetheletatt" jobbermeddelmål2bharøktbetydeligpåfireår.detvilsiattiltrossforetuttaltønskefraparteneomå gjøreenstørreinnsatsfordelmål2iforholdtiltidligere,såharvirksomhetenesnareremindrefokuspådel mål2idagenntidligere.dettebørseesisammenhengmedrapportenomoppfølgingavsykmeldte(oseet al.2013),derethovedfunneratarbeidsgiverneoppgiratdeermindrevilligtilåansettepersonermedre dusertfunksjonsevnenåenntidligere,pågrunnavdestrengekravenetiloppfølgingavsykmeldte.detgjen ståråseomjobbstrategienkanmotvirkedissetrendene.dennesatsingenpåungemednedsattfunksjons evneblesattigangijanuar2012,ogdeterdermedfortidligåvurdereomdenharhatteneffektpåinklude ringsarbeidet. Delmål3:Økegjennomsnittligavgangsalder Delmål3iIAavtaleneråøkegjennomsnittligavgangsalder.Pånasjonaltnivåermåletatyrkesaktivitetetter fylte50årskalforlengesmedseksmåneder.meddettemenesenøkningsammenlignetmed2009igjen nomsnittligperiodemedyrkesaktivitet(forpersonerover50år).påvirksomhetsnivåforpliktervirksomhete nesegtilfølgende: Haetlivsfaseperspektivsomskalinngåsomdelavvirksomhetenspersonalpolitikkogidetsystema tiskeforebyggendearbeidet. Setteaktivitetsmålforhvordanvirksomhetenkanstimulereeldrearbeidstakeretilåforlengeyrkes karrieren. PånasjonaltnivåviserforeløpigetallfraNAVatforventetgjenståendeyrkesaktivitetharhattenøkningpå 0,3årsverkfra2009til2012.Utviklingengårmedandreordidenønskederetningen,mendenserikkeuttil ågårasktnoktilatdelmål3blirfulltinnfriddidenneavtaleperioden.innføringenavpensjonsreformeni 2011gjørdetogsåumuligåviteihvilkengradendringeneeretresultatavIAavtalen,ogihvilkengradde skyldesandrepolitisketiltakforåøkepensjonsalderen,ogdasærligpensjonsreformen.samtidigsankfor ventet pensjonsalder ved fylte 50 år med 0,8 år i perioden Årsaken til disse to tilsynelatende motstridendetendenseneeratstadigflereseniorerkombinererarbeidmedpensjon.andelarbeidsforhold utførtavpersonerialderen55årellereldreharogsåøktiperiodenfra2001til2012. Påvirksomhetsnivåfantviatrundt60prosentavlederneoppgiratdeharetlivsfaseperspektivsominngår somendelavpersonalpolitikkenivirksomheten.35prosentavdetillitsvalgtesvarerdetsamme,mens40 prosentavdetillitsvalgtesvareratdeikkevet.påspørsmålomvirksomhetenharetlivsfaseperspektivsom inngåridetsystematiskeforebyggendearbeidet,svarerunderhalvpartenavvirksomhetslederneja,mensen avfireoppgiratdeikkehardet.servipådetillitsvalgteoppgirhalvpartenatdeikkevet,menskunenavfire svarerja.athalvpartenavdetillitsvalgteikkevetomdeharetlivsfaseperspektiv,tyderpåatdetteikkeeret temasomstårsentraltpådagsordenimøtenemedledelsen.knapthalvpartenavlederneoppgiratdehar sattaktivitetsmål,mensenfjerdedelavdetillitsvalgtesvarerdetsamme.detmestinteressantehererkan skjeatandelensomsvarerneihargåttopp.nestenenavtreledere,ogenavfiretillitsvalgte,oppgiratde 24

18 ikkeharsattslikeaktivitetsmål.andelensomsvarervetikkeerfremdeleshøy.detteunderstrekeratiden graddeteretfokuspådettetemaet,såserbudskapetuttilånådeansatteibegrensetgrad.detteuteluk kerimidlertidikkeatseniorene,somutgjørmålgruppenfortiltakene,kanværebedreinformert. Knapthalvparteneavledernesvareratdeharsattaktivitetsmålforhvordaneldrearbeidstakerekanstimule restilåforlengeyrkeskarrieren,mensenfjerdedelavdetillitsvalgtesvarerdetsamme.nestenenavtre ledere,ogenavfiretillitsvalgte,oppgiratdeikkeharsattslikeaktivitetsmål.andelensomsvarervetikkeer ogsåhøy.dettetyderpåatdeterlitefokuspådelmål3. Endelavforskjelleneisvarenefølgersystematiskemønsterettersektor,næringogantallansatte.Forek sempelervirksomheterifylkeskommunalsektormestenigiatseniorpolitikkegentligforegåruavhengigav IAavtalen,mensprivatsektorogoffentlignæringsvirksomhetsynesistørregradatdetteerenintegrertdel i IAavtalen. Dette har sammenheng med andel seniorer i de ulike sektorene, fylkeskommunal sektor har størstandelseniorer. Både tillitsvalgte og ledere er enige i at de ønsker å beholde seniorer lengst mulig. Likevel mener mange ledereatdetikkeersærligfokuspåseniorpolitikkideresvirksomhet.lederei2012ersjeldnereenigidenne påstandenenndevari2008,mensenvisstendenstildetmotsattekansporeshosdetillitsvalgte.etflertalli virksomhetenemeneratformangeseniorerikkepassermedvirksomhetensaktivitet,ogdettesynetholder segrelativtuendretovertid. Blantlederneerdet47prosentavutvalgetpå1876ledereforIAvirksomhetersommenerdehararbeidet mermedseniorpolitikkdesisteparårene.littoverhvertredjetillitsvalgtmenerdetsamme.vivetatia virksomheteneharhattenstørreøkningiandelseniorerennandrevirksomheterjevntoveriheleperioden, menviharikkeundersøktomtilsvarendeutviklingobserveresivirksomheteruteniaavtale. IfølgeIAavtalenskaldelmålenesesisammenheng.Sannsynligviskonkurrererseniorerogsykmeldteofte omdesammetilretteleggingsoppgavene,slikatledernemåprioriterehvemdeskaltilretteleggefor.deter rimeligåantaatdetsterkefokusetsomharværtpåsykefraværidenneavtaleperioden,medinnføringavet sværtstrengtkontrollogsanksjonsregimerundtoppfølgingavsykmeldte,kanhapåvirkettilretteleggingsvil jentilarbeidsgivererettetmotforebyggendetilretteleggingforseniorer.deallerflestearbeidsgiverevilsiat detfinnesbegrensningerihvormangeansattesomkanfåtilrettelagtearbeidsoppgaver. NAVArbeidslivssenter NAVArbeidslivssentereretavdeallerviktigstevirkemidleneiIAavtalenogerderforsentralidenneevalue ringen.navarbeidslivssenterbleopprettetfra1.januar2002etteratmyndigheteneogparteneiarbeidsli vetundertegnetiaavtalen3.oktober2001.detfinnesettsenterihvertfylke.sentrenesnåværenderolle, ansvar og oppgaver er beskrevet i dokumentet "NAV Arbeidslivssenters rolle, ansvar og hovedoppgaver "(ogsåkaltRolledokumentet)somforelå5.februar2011. NAVArbeidslivssentershovedansvareråbiståIAvirksomheteneidereslangsiktige,systematiskeogfore byggende HMS og IAarbeid. NAVkontorene har ansvar for oppfølging av sykmeldte i alle virksomheter, ikkebareiavirksomhetene.navkontorenesrolleidettearbeideterbeskrevetioseetal.2013.vikonsen trerossheromnavarbeidslivssenterogderesrolleiiaarbeidet. 25

19 Vihargjennomførtintervjuermedseksarbeidslivssentre,derviharhattenkeltintervjumedlederneogfo kusgruppeintervjumedrådgiverne.itilleggharalleledernesvartpåenrelativtomfattendespørreundersø kelse,og65prosentavrådgiverneharogsåsvartpåenomfattendespørreundersøkelse. VifinneratorganiseringenavNAVArbeidslivssentreneerulik,menfylkeneersåulike,bådeiforholdtilstør relse(befolkningogareal),bosettingsmønster,arbeidsmarked,kommunesammensetningogannetatdeter utenkeligatdetskalfinnesénorganiseringsmodellsompasserforallenavarbeidslivssentre.detvirkersom lederneivalgavorganiseringsmodelltarhensyntilenrekkeforhold,nærtknyttetoppmotdetdeskalgjørei følgerolledokumentfornavarbeidslivssenter.nåi2013serdeflestesentreneuttilåhafunnetfremtilen organiseringdeerfornøydmed,ogsomdemenererriktigiforholdtildetinterneogeksternearbeidet. DeterogsåtydeligatdeterstortfokuspåhvordanNAVkontoreneogNAVArbeidslivssenterskalsamordne segiarbeidslivssentrene.omdetteskyldesfokusetpåatnavskalfremståsomhelhetlig,elleratdeternye satsningersomforeksempeljobbstrategiensomsynliggjørbehovet,erviikkesikkerpå.troligerdetsnakk omenkombinasjon.bådenavkontoreneognavarbeidslivssenterslitermedåfinnefremtilgodesamar beidsformer.noenrespondentersieratsamarbeidetmednavkontorenebegynneråblibedre,fordirådgi vernepåarbeidslivssenteretharfåttværemedimarkedsteamenetilnavkontorene.andrestedererdet konstantdårligsamarbeid,ogingenkonkreteplanersomkanføretilendring. RådgivereoglederevedNAVArbeidslivssenterseruttilåmeneatnøkkelenforålykkesmedinkluderingsar beidet,liggerisamarbeidetmednavkontorene. NårviintervjueransattevedNAVArbeidslivssenterfårviofteinntrykkavatvisnakkermeden"menighet" rundtiaavtalen,somikkealltideristandtilåreflektereutoversineegneoverbevisninger.fleregirinntrykk avatdearbeiderveldigsystematiskogmålrettet,mendeterderesegenvurdering.nårviserpåmåtende jobberpå,erdetlitengradaverfaringssystematisering,mangegjørdetsammeogallegåroppsineegne veier dettebetyratdeogsågjørdesammefeilenesomalleandre.erdetmeningenatalleskalfinnefrem tilsinmåteåløseoppgavenepå,ellerskaldetværeénfellesstandard? Koordineringsenhetenskullebidratilmerlikhetiarbeidet,ogatdegodemetodeneskulleværeutgangs punktet.vifinneratnesten60prosentavdeansattepånavarbeidslivssentermeneratkoordineringsenhe tengjørengodjobb.restenharinnspillbådetilfaglignivåikoordineringsenheten,atdeterformyestyring ogforlitekoordinering,atdeterforlitemyndighetmedmer.alleseruttilåværeenigomatdeterbehov for koordineringsenheten. Mange rådgivere er dessuten misfornøyd med innføring av kvalitetssystem og målekort,ogbegrunnelsengårstortsettpåatdettemedførertidkrevenderegistreringer,somgårpåbe kostningavkontaktmedvirksomhetenedeerkontaktpersonerfor. NAVArbeidslivssenterharopparbeidetenbetydeligpraktiskkompetansegjennomsinhyppigekontaktmed IAvirksomhetenedesistetiårene.Arbeidslivssentreneharfåttetgodtrykteimangeområderilandet der virksomheteneharfåttgodhjelpmediaarbeidetsitt.åhaetsliktkompetansesentertilgjengeligforvirk somheten er nødvendig. Organiseringsdebatten av sentrene bør det ikke brukes mer tid på, det fungerer greitslikdeteridag.debørfåromforådrivemedfagligutvikling,ogsettesistandtilåtautendamerav detpotensialetsomdeflinkerådgivernehar. Nårikkerådgiverneerflinke,handlerdetofteomerfaring.Arbeidslivssentrenebørikkeansetterådgivere somkommerrettfraskolebenken,deharsomregelliteåbidrameduteivirksomhetene selvomdeofte menernoeannetselv.desomskaljobbevednavarbeidslivssenterogbiståvirksomhetenemedåfåtilet 26

20 systematiskarbeid,børhagoderfaringfraarbeidslivet gjerneledererfaring,gjernefraprivatsektor,mye kunnskapominkluderingsarbeidogønskeåbyggegodesamarbeidsrelasjonertildelokalenavkontorene. DeternødvendigomIAarbeidetskallykkesietstørreperspektiv. Itilleggtilåansetteerfarnerådgivere,børledernevedsentreneværerasketilåbyttekontaktpersoneri virksomheterdersamarbeidetfungererdårlig.detkanværepersonligkjemiogmyeannetsomliggerbaket dårligforhold,sammekontaktpersonkanfungeregodtiandrevirksomheter. Devirkeliggoderådgivernehargjernelangerfaringogharenåpenholdningtildetmeste,ervilligtilålære avenhversituasjon,stopperoppogreflektereroverhvadeharlærtogsetterdetinnisinegenerfaringsda tabase.deeruteetteråfinneløsningerogåsamleoppløsningerdekanbrukeiandresammenhenger,de brukernettverketsittogharengodkoblingtilnavkontorene,slikatdebidrartilinkluderingienstørre ramme.mangeavrådgiverneerslik. EtNAVarbeidslivssentersombeståravgoderådgivere,ogharengodledersomfårtilsystematiskogeffek tivtarbeid,vilkunnepåvirkedetnorskearbeidslivetibetydeliggrad.deernavsviktigelinkuttilarbeids plassene,ogdeterderforsåviktigatsamarbeidetmellomnavkontoreneognavarbeidslivssenterfunge rergodt dererdetmyeåhente. Vikanavsluttemedåsiatnårvieruteogintervjuerivirksomhetene,kanvihøreutfrahvordanlederneog deansatteprateromiaarbeid,omdeharhattkontaktmednavarbeidslivssenterellerikke.desomhar hattkontaktmedarbeidslivssenteret,harnestenalltidenheltannenforståelseogdedikasjontiliaarbeidet enndesomikkeharsnakketmeddem.desettersporivirksomhetenesomdefårjobbelangsiktigmot.ar beidslivssentreneerderforsannsynligvispartenesbestevirkemiddelforåfåtiletinkluderendearbeidsliv. DeterlikevelmyesombørdiskuteresrundtarbeidslivssentrenesrolleieneventuellnyIAavtale: Myekurs,erdetteenriktigsatsning? SkaldebiståandreennIAvirksomheter? Ermåtendearbeiderpåeffektiv,ellererdetmuligåsentraliseremeravoppgavenesomsentrene någjørhverforseg?(fagligdatabase,standardkursutvikling,mersentraltutvikletinformasjonsma terielletc.) GjørsentrenesrolleiJobbstrategienatdetrekkesigjenmotindividfokus? Skaldeværespesialisterellergeneralister? Hvordansystematiseresogbrukesegenkunnskapisentrene? Hvordanfåstørstmuligeffektutavinnsatsensomsettesinn? 27

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Ny IA-avtale

Ny IA-avtale Ny IA-avtale 010310. Ny IA-avtale. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om en omfattende tiltakspakke for å få ned sykefraværet og en ny og mer målrettet IAavtale. Fra pressemelding 240210 fra

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Prosjektleder: Lars-Erik Becken Dato: 09.08.2013 Rapporten ligger på www.proba.no Sammendrag og konklusjoner Rapport 2013 11 : IA-avtalen i praksis - Små og mellomstore virksomheter Oppdraget er finansiert

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA- avtalen)

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA- avtalen) Et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 31. desember 2013 (IA- avtalen) NAV Arbeidslivssenter Vest-Agder - senter for

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

SINTEFs evaluering av IA-avtalen

SINTEFs evaluering av IA-avtalen SINTEFs evaluering av IA-avtalen IA-gruppen 18.12.09, Universitetet i Bergen Ingvild Eikeland, NAV Arbeidslivssenter Hordaland Datagrunnlag Intervjuer Partene: LO, YS, Akademikerne, NHO, HSH, SPEKTER,

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i møtet i Oppfølgingsgruppa 16.november 2012.

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

Sykefraværskonferansen Trondheim 25.mars Ny IA-avtale. Hva kan NAV bidra med?. Hilde Korsnes, leder NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Sykefraværskonferansen Trondheim 25.mars Ny IA-avtale. Hva kan NAV bidra med?. Hilde Korsnes, leder NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Sykefraværskonferansen Trondheim 25.mars 2010 Ny IA-avtale. Hva kan NAV bidra med?. Hilde Korsnes, leder NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses

Detaljer

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune i Midtre Gauldal kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i KU-sak 28/16, i møte 22.9.2016, å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommunen. 1.1 BESTILLING I bestillingsbrevet

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av la-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av la-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen ARBEIDSDUARTMENTET NHO.-,IVEFrOPENINGEN SPEKTER akademikerne 12 IÅRKE HQVU)ORGANi5,5,,,,N,r. Unio FORNYINGS-,ADMINISTRASJONS- OG MRKEDEPARTEMENTET Handlingsplan for oppfølging av la-avtalen og protokoll

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Nav Arbeidslivssenter Hordaland Nav Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Tirsdag 1. februar 2011 NAV Arbeidslivssenter Hordaland Ressurs- og kompetansesenter

Detaljer

Regjeringer kommer og går; læring og IA består

Regjeringer kommer og går; læring og IA består NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder. Regjeringer kommer og går; læring og IA består Ny IA - avtale 2010-2013 Rådgiver Øyvind Steinklev Dagens tekst Ny IA-avtale; hva skjer? Hva er EGENTLIG et inkluderende

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Handlingsplan for helsefremmende arbeid Vestre Toten kommune Handlingsplan for helsefremmende arbeid 2014 2018 Økt mestring gir bedre kvalitet som fører til økt nærvær Innholdsfortegnelse 1. Intensjon med handlingsplanen 2. Vår plattform. 16

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Sentrale IA-føringer

Sentrale IA-føringer Sentrale IA-føringer IA-konferanse i Bergen 1. februar 2011 Seniorrådgiver Paal Richard Peterson Arbeidsgiverpolitisk avdeling Svar på innsendt spørsmål: Om å levere egenmelding eller sykmelding.. fint

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen

Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen Formålet med tilretteleggingstilskuddet Stimulere og støtte oppunder

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013)

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskningsrapport Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskere bak rapporten Solveig Osborg Ose, Karin Dyrstad, Rune Slettebak, Jan Lippestad, Roland Mandal, Ingunn Brattlid og Heidi Jensberg SINTEF Teknologi

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

MED NAV PÅ LAGET. Konferansen: JOBB for HELSA! Oslo Kongressenter, mandag 13. februar Avdelingsdirektør Per Ivar Clementsen NAV Østfold

MED NAV PÅ LAGET. Konferansen: JOBB for HELSA! Oslo Kongressenter, mandag 13. februar Avdelingsdirektør Per Ivar Clementsen NAV Østfold MED NAV PÅ LAGET. Konferansen: JOBB for HELSA! Oslo Kongressenter, mandag 13. februar 2012 Avdelingsdirektør Per Ivar Clementsen NAV Østfold HVORFOR BØR VI LYKKES MED IA? SYKEFRAVÆRET KOSTER OSS 40 MILLIARDER

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN Gjeldende fra 1.1.2011-31.12.2012 Tannhelse Rogaland FKF har i samarbeid med NAV valgt følgende overordnede mål for planen: Dyrke organisasjonskulturen med fokus på

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Overordna Handlingsplan Helse, Miljø og Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv

Overordna Handlingsplan Helse, Miljø og Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv Overordna Handlingsplan Helse, Miljø og Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv Gjeldende for perioden 2017 2018 Utkast 8.11.2016 Behandling AMU 17.11.16 Handlingsplaner IHMS og IA fra 2007 2015 Inderøy kommune

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Planen vil bli oppdatert halvårlig. for IA-avtalen har

Detaljer

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie Verneombudssamling 12. juni 2015 IA ved UiO v/personaldirektør Irene Sandlie UiOs IA-handlingsplan 2015-2018 Partene ved UiO signerte ny IA-avtale med virkning fra 15. januar 2015 Ny IA-handlingsplan ble

Detaljer

ibedrift - En metode for tjenestesamhandling på arbeidsplass Bodø, 02. og 03.Mai 2012 Klinikkoverlege Franz Hintringer

ibedrift - En metode for tjenestesamhandling på arbeidsplass Bodø, 02. og 03.Mai 2012 Klinikkoverlege Franz Hintringer ibedrift - En metode for tjenestesamhandling på arbeidsplass Bodø, 02. og 03.Mai 2012 Klinikkoverlege Franz Hintringer IA avtalen den 3. i rekka IA-avtalens overordnete mål: Å forebygge og redusere sykefravær,

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Elektronisk Sykmelderveileder. Sykmelderprosjektet HelsIT 2012 Kjartan Olafsson - Helsedirektoratet

Elektronisk Sykmelderveileder. Sykmelderprosjektet HelsIT 2012 Kjartan Olafsson - Helsedirektoratet Elektronisk Sykmelderveileder Sykmelderprosjektet HelsIT 2012 Kjartan Olafsson - Helsedirektoratet IA-avtale med protokoll signert 24/02-10 En rekke tiltak rettet mot de ulike aktører i sykefraværsarbeidet

Detaljer

IA Avtale og IA arbeid

IA Avtale og IA arbeid IA Avtale og IA arbeid Alor nettverksamling 26.09.2013 NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal, IA-rådgivere Eilin O Sandvik og Anne Kristin Kjerstad Snurr film: Vafler og Saft www.idebanken.org IA-avtalen

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KGH-14/2956-12 58135/15 05.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Hovedarbeidmiljøutvalget 7/15 02.06.2015

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for personalstøtte Til: AMU Dato: 08.03.2017 Sykefraværsstatistikk for UiO 2016. Føringene i IA-avtalen gjelder for UiOs arbeid med oppfølging av sykefravær. UiO forventer

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg /14 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. for helse og omsorg Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg ALSC ESARK-0305-201200435-74 Hva saken gjelder: Regjeringen

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet Virksomhetens navn: Nidaros Bispedømme IA kontaktperson virksomhet: Bente Husom Tillitsvalgt/ ansatterepresentant: Tom Elvebakk Per H. Andersen E-post virksomhet: Nidaros.bdr@kirken.no E-post kontaktperson:

Detaljer

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN gjeldende fra 1.1.2017 31.12.2019 ROGALAND FYLKESKOMMUNES OVERORDNEDE MÅL FOR ARBEIDET: Videreutvikle organisasjonskulturen med vekt på nærvær, integrering og kvalitet.

Detaljer

Innhold. Kort historikk 27.03.2012. Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet. Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva?

Innhold. Kort historikk 27.03.2012. Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet. Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva? Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva? Oddvar Knutsen Manuellterapeut, NMF. Lia Terapi, Trysil. Innhold Manuell terapeutens rolle i IA- arbeidet Sykmelderprosjektet

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hvordan skal NAV møte utfordringene i den nye IA-avtalen? Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

Hvordan skal NAV møte utfordringene i den nye IA-avtalen? Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør 3. desember 2010 Hvordan skal NAV møte utfordringene i den nye IA-avtalen? Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold NAV har lyst til å være med på NAVs rolle NAV arbeidslivssenter Hvorfor o har

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Partssamarbeid i en IAvirksomhet. Opplæringsskisse, Unio høst 2010

Partssamarbeid i en IAvirksomhet. Opplæringsskisse, Unio høst 2010 Partssamarbeid i en IAvirksomhet Opplæringsskisse, Unio høst 2010 Er du halt kan du rida, er du handlaus kan du gjeta og er du døv kan du duga i strid. Frå Håvamål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 4. mars 2014 31. desember 2018 (IA-avtalen)

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 4. mars 2014 31. desember 2018 (IA-avtalen) Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 4. mars 2014 31. desember 2018 (IA-avtalen) Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai

Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai Bjørn Gudbjørgsrud, direktør styringsenhet for fylkene i NAV NAV-reformen Et organisasjonsoptimistisk prosjekt Svært

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

Oppfølging av delmål 1 i IA-avtalen: Sykefravær. Lokale handlingsplaner 2012-2013

Oppfølging av delmål 1 i IA-avtalen: Sykefravær. Lokale handlingsplaner 2012-2013 /13 Oppfølging av delmål 1 i IA-avtalen: Sykefravær. Lokale handlingsplaner 2012-2013 ALSC ESARK-0305-201200435-52 Hva saken gjelder: I IA-møte 11.12.12 behandlet AMU BHO sak om oppfølging av delmål 1:

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse NAVN v/daglig leder/virksomhetsleder ADRESSE PNR STED Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA-arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen

Detaljer

IA-avtalen i praksis. Små og mellomstore virksomheter. Rapport 2013-11

IA-avtalen i praksis. Små og mellomstore virksomheter. Rapport 2013-11 IA-avtalen i praksis Små og mellomstore virksomheter Rapport 2013-11 Proba-rapport nr. 2013-11, Prosjekt nr. 12062 ISSN: 1891-8093 LEB/PDS, TT, 09.08.2013 -- Offentlig -- Rapport 2013-11 IA-avtalen i

Detaljer

Kurskatalog våren 2016

Kurskatalog våren 2016 NAV Arbeidslivssenter Troms Kurskatalog våren 2016 Velkommen til kurs om Inkluderende Arbeidsliv For å lykkes med IA-arbeidet er det viktig at alle ledere, tillitsvalgte og verneombud har nødvendig kompetanse

Detaljer

Hva skal til for å lykkes?

Hva skal til for å lykkes? Hva skal til for å lykkes? Nasjonal IA-konferanse 3. desember 2010, Oslo Plaza SINTEF Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse dr.polit/seniorforsker Solveig Osborg Ose (forskningsleder)

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Sykefravær i Klæbu kommune

Sykefravær i Klæbu kommune i kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune vedtok i KU-sak 18/16, i møte 9.6.2016, å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommune. 1.1 BESTILLING I saksutredningen vises det til følgende

Detaljer

Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv Lisbeth Fransplass

Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv Lisbeth Fransplass Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv. 21.11.16 Lisbeth Fransplass Jeg vil si noe om: Våre felles utfordringer. Hvordan kan rusmiddelforebygging integreres

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT "ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE". Trykte vedlegg: Fylkesrevisjonens rapport Arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune.

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Trykte vedlegg: Fylkesrevisjonens rapport Arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune. Saknr. 10/7500-1 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT "ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE". Sekretariatets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11 Saksfremlegg Inkluderende arbeidsliv. (IA) Foretaksovergripende IA- mål og pilotprosjekter Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Karin Ask-Henriksen Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

if j, ; Manx keafiwwwqoccw ; \/

if j, ; Manx keafiwwwqoccw ; \/ ----~ Buskerud Sentra'i..::~~»:'_.~:-! i _._..._'.. - -..J i5sá at.mar2015 J, Dato:'71 i? Signert arbeidsgiverzífl/å Si n rt tillitsvalgt/an IA avtalen 2014-2018 Mål og handlingsplan for Buskerud fylkeskommune

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 22.09.2011 Tid: 14:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor BEST SAMMEN om å redusere sykefraværet i kommunal sektor 1 BEST SAMMEN OM Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET INNHOLD Side 3 Forord Side 4 Inkluderende arbeidsliv Side 6 Forebygging Side 7 Høy arbeidsglede og høyt

Detaljer

IA/sykefraværsarbeid, rettigheter og plikter hos arbeidsgiver og arbeidstager Unio 11.april 2011

IA/sykefraværsarbeid, rettigheter og plikter hos arbeidsgiver og arbeidstager Unio 11.april 2011 Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark et arbeidsliv som har plass til alle som kan og vil arbeide IA/sykefraværsarbeid, rettigheter og plikter hos arbeidsgiver og arbeidstager Unio 11.april 2011 Ny IA-avtale

Detaljer

IA-plattformen. Nidaroskongressen 23. oktober. Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

IA-plattformen. Nidaroskongressen 23. oktober. Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag IA-plattformen Nidaroskongressen 23. oktober Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Innhold IA-historien før 2001 Arbeidsplassen som arena Funksjonsvurdering IA avtalen 2010-2013 Roller Virkemidler

Detaljer

IA-temadag. Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge

IA-temadag. Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge IA-temadag Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge IA-avtale Handlingsplan Prosjekt sykefravær IA-avtale mellom Energi Norge og EL & IT For 2012 vil IA-avtalen utgjøre en sentral del av Energi Norges arbeid

Detaljer

Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle

Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle Notat til Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm av 22. januar 2010 Kopi: Akademikerne Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle Ulike virkemidler i arbeidet med å få ned sykefraværet

Detaljer