Om å forebygge og begrense sykefravær,

Transkript

1 Trygdeforskningsseminaret Bergen 29. November 2010 Hva kan vi lære av Nederland? Om å forebygge og begrense sykefravær, uførepensjoneringog og utstøtingfra arbeidslivet? Bjørn Halvorsen Nordens Välfärdscenter Arbejdsinkludering 1

2 Nederland 1980 årene og inngangen til 1990 Dutch Desease Økonomien blomstret. Olje i Nordsjøen etc Relativt høy yrkesdeltaking og lav arbeidsløshet sammenlignet med andre EU land Veldig høyt og stigende sykefravær og uførepensjonering Ca 8 % sykefravær ca 10 % uføre. Mange varig utenfor eller i randsonen av arbeids og samfunnsliv og på sosialhjelp Mange innvandrere over flere generasjoner utenforskap Relativt god helse i befolkningen målt ved objektive kriterier. Ingen tegn til forverring.

3 Erkjennelse av at noe måtte gjøres Regjeringskoalisjon gikk til valg på å kurere the duch desease : Det skulle fortsatt være god sosial trygghet for alle Men gjøre noe grunnleggende med insentivene. Regjeringen ved rattet t og organisasjonene var med Næringslivet også, ikke minst forsikringsbransjen.og offentlig forvaltning

4 Kort om arbeids og sosialpolitikken i NL Nederland har: Økonomisk og sosial trygghet om lag på linje med Norge Lagt stor vekt på økonomiske k insentiver for å forebygge og begrense sykefravær og uførepensjonering Ansvar og insentiver fortrinnsvis knyttet til virksomheter/arbeidsgivere

5 Arbeidsdeltakingen er generelt høy i de nordiske landene Deltaking i arbeidslivet i % av alle innbyggere år. Land År 2000 År 2008 Danmark 76 % 78 % Finland 67 % 71 % Island.. 83 % Norge 76 % 78 % Sverige 74 % 77 % Nederland 73 % 76 % Frankrike 62 % 65 % Tyskland 65 ½ % 70 ½ % Storbritannia 71 % 71 ½ % EU ½ % 67 ½ % Kilde: OECD, Eurostat og Nososko

6 Arbeidsmarkedet i Nederland Nøkkeltall arbeidsmarkedet i Nederland: Samlet arbeidsdeltaking biddl (% av befolkning bflki å) år) 70,8 75,8, kvinner 61,1 70,6, s eniorer år 34,9 52,6 Samlet arbeidsledighetsrate (5 av arbeidsstyrken) 3,6 3,9 Ungdomsledighet ( % av arbeidsstyrken år) 7,1 7,3 Midlertidig ansatte (% av alle ansatte) 12,0 18,3 Deltidsansatte (% av alle ansatte ) 30,4 36,7 Samlet sykefravær kf (% av alle potensielle arbeidsdager) bidd 6,2 62 4,3 43 Nye uførepensjonister (% av befolkningen år) 1,3 0,4

7 Figure 2.1. Employment rates of people with disability are low and have been falling in many countries Employment rates by disability status in the late-2000s (left axis) and trends in relative employment rates since the mid-1990s (right axis)

8 Figure 2.9. Disability benefit recipiency rates are high and still increasing in many countries Disability benefit recipients in percent of the population aged in 28 OECD countries, mid-1990s b and latest year available c 2008 or latest year available ( ) Mid-1990s or earliest year available population working-age Percentage of

9 Reformer i Nederland Tidlig pensjon og fleksibel alderspensjon vokser fram ved kollektive avtaler mellom arbeidslivets organisasjoner Diverse utvidelser av stønadssystemet. Skattefordeler avskaffes 1985 Kompensasjonsgraden i uføreforsikringen reduseres til 70 % Automatisk inntektsindeksering av ytelser avskaffes Tofaset kompensasjonsgrad i uføreforsikringen: Først lønnsrelatert (70%), deretter lavere og aldersgradert. Uførhet defineres som restarbeidsevne i forhold alt arbeid. Revurdering av uførheten for alle yngre enn 45 år Sykeforsikringen legges om. Arbeidsgiver fullt ansvar i 1 år. Minimumskompensasjon 70 % + kollektive avtaler. Arbeidsgiver må sørge for legesjekk og bedriftshelsetjeneste Forsikringen privatiseres fullt ut til forsikringsselskapene Uføreforsikringen endres etter polluters pay principle : Alle nye uførepensjonister finansieres ved erfarings og resultatbaserte premier. Arb.giver kan bruke priv. forsikring Ny lov om (re)integrasjon av yrkeshemmede (attføring)

10 Reformer i Nederland største private forsikringsselskaper syke og uføreforsikring integreres til et sentralt, offentlig Sosialforsikringsinstitutt (SII) 2003 Lavere premier og unntak fra resultatbaserte premier for funksjonshemmede. No risk policy ved å ansette f.hemmede. Arbeidsgivere forpliktes til å inngå kontrakt med attføringsvirksomheter (oftest private) Arbeidsgiveransvaret utvides til 2 år Strengere tildelingsregler for uførepensjon. Revurdering > 50 år. Ny sosialhjelpslov vedtas. Desentralisering og Work First 2006 Uføretrygden reformeres igjen. Mer arbeidsrettet: Arbeidsevnevurdering og Work First Arbeidsløshetstrygden endres: Kompensasjonsnivå og varighet 2009 Reformer i uføretrygden for ungdom og unge voksne (Wajong). Mål: øke yrkesdeltaking og fjerne / redusere trygdefeller : Beholde inntekssikringen for de som ikke kan arbeide.

11 Arbeidsløshetsforsikring i NL WW Alle arbeidstakere er obligatorisk forsikret mot inntektsnedgang som følge av arbeidsløshet Vært i arbeid minst 26 av siste 36 uker før arb.løshet Kompensasjon 75% første 2 mnd, deretter 70 % Mk175 Maks EUR per dag. Maks varighet: 3 mnd hvis en bare tilfredsstiller ukekravet 38 mnd gradert etter tidligere yrkeslengde

12 Sykeforsikring i NL (ZW) Arbeidsgivere har plikt til å betale sykepenger for alle ansatte Sykepenger minst t70 % av forutgående lønn i inntil til2 år. + Tillegg Yrkesaktive somikke har en arbeidsgiver, har rett til sykepenger fra offentlig sykeforsikring. Bedriftene kan reassurere seg i forsikringsselskaper i hht nasjonale regler.. Arbeidsevnevurderingog individuell rehab.plan senest etter 6 uker og planen skal foreligge senest etter 8 uker. Forbud for arbeidsgiver å kreve helseattest v ansettelse Sykmeldte har oppsigelsesvern i sykmeldingsperioden. Man skiller mellom hhv behandlende lege, bedriftslege og forsikringslege No risk ikpolicy reduserer kostnader og risiko for risikogrupper

13 Arbeids og inntektssikring ved redusert arbeidskapasitet i NL (WIA) Ny N lovgivning i fra 2006 erstatter tidligere uføretrygd (WOA) Sikrer arbeid og/eller inntekt ved redusert arbeidsevne Omfatter alle arbeidstakere som fortsatt har maks 65 % arbeidsevne etter sykmelding i 2 år. Vilkår og utmåling basert på (redusert)arbeidsevne og varighet: a. Arbeidsevne < 20 %: 75 % av tidligere lønn. Maks 175 EUR per dag. b. Arbeidsevne > 20 % og < 65%: 70 % av redusert arbeidsinntektsevne c. Arbeidsevne >65% og < 100%: Avslag Forsikringsleger + attføringskyndige avgjør arbeidsinntektsevne og bistår med å sette opp reintegrerings og ytelsesplan Revurdering av alle tidligere stønadsmottakere < 50 år Finansiering ved resultatbaserte premier eller selvassuranse

14 Finansiering av obligatorisk sosialforsikring ilf iki i NL Obligatoriske minimumspremier i prosent av lønnsgrunnlag: Program: Arbeidsgiver Arbeidstaker Arbeidsløshet (WW) 4, 40 * 3,85 Redusert arbeidsevne (WIA/WAO) 5,15 ** 050 0,50 0,75*** Sykeforsikring (privat) premiene varierer (sjekk) Alderspensjon 17,90 Etterlattepensjon 1,25 * Lik basispremie ** Bransjepremie 1,0 *** Resultatbasert. Nyetilfeller

15 Ny arbeids og bistandslov 2004 (WWB) Erstatter tidligere sosialhjelpslov. ilhjl l Sikrer alle innbyggere hjelp til å komme i arbeid og en minimumsinntekt til essensielt livsopphold Workfirst tilnærming basert på arbeidsevnevurdering Garantert minsteinntekt gradert etter alder og husholdh Enslig 21 56: 620 EUR/Mnd Par 21 65: 1240 EUR/MND Høyere for enslige forsørgere og for 65+. Lavere < 21 år Kommunalt ansvar. Kommunen kan/skal kjøpe nødv tjenester Statlig, øremerket blokktilskudd erstatter tidligere refusjon Dl Dels objektive og dl dels resultatbaserte tb t fordelingskriterier it i

16 Noen hovedresultater i NL Sykefraværet er halvert Fra 8 % til 6 % til 4 % i 2005/6 og deretter konstant Tilstrømmingen til uførepensjon er dramatisk redusert Fra ca per år i 1980 årene til ca /6, deretter konstant Antall uførepensjonister har gått ned med 1/3 Fra nærmere 1 million i 1990 til ca i Antall sosialhjelpsmottakere er gått ned med 40 % Fra i 1990 til i 2006, deretter fortsatt svak nedgang Arbeidsløsheten har gått ned Fra 7 ½ % i 1990 til 3 % Øker litt igjen ca 4 % 2006., deretter konstant Arbeidsdeltakingen har økt Ca 30 % flere i arbeid bidog 15 % øking i arb.deltakingsraten. bd t Nå 76%

17 Sykefravær i Nederland

18 Tilgangsrate nye mottakere av uføretrygd i Nederland Antall nye tilfeller i pst av folketallet år

19 Hva kan vi lære av Nederland? Grunnleggende og bred problemerkjennelse ( dutch desease ) Bred politisk fpolitisk orankring, konsensus og felles, treparts ansvar Langsiktighet & djerve, store og helhetlige grep. Bevare den sosiale tryggheten, men reformere iinsentivene Fokus på økonomisske insentiver for virksomheter og arbeidsgivere Arbeid skal alltid lønne seg for alle parter Desentralisering og privatisering innen offentlige, nasjonale rammer Gjennomføringsevne og Stayerevne og justeringer underveis Bygge på grunnleggende sosialforsikringsprinsipper,

20 Erkjennelser. og. Utfordringer Politikk virker! Insentiver virker! Helhetsgrep virker Resultater oppnås!.når man erkjenner, vil og tør.. Insidere versus outsidere Korttidskontrakter og engasjementer Unge funksjons hemmede Wajong

21 Trygdeforskningsseminaret Bergen 29. November 2010 Tkk Takk for interessen! Arbejdsinkludering 21