Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene

Transkript

1 Nordisk konferanse Unge utenfor Oslo, oktober 2012 Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter / Arbeidsinkluderingsprosjektet Bjorn.halvorsen@nordicwelfare.org Nordens Velfærdscenter 1

2 De aller fleste unge i Norden har det (veldig) bra, og er under utdanning eller i arbeid! I utdanning I arbeid 2 av 3 unge (15-24 år) er under utdanning 2 av 3 unge (20-24 år) er i arbeid Høyest andel i Finland (70%) Andelen studerende har vært økende Stagnasjon etter 2007 Høyere forekomst (rater) i DK, IS og NO enn i FI og SE Stabil arbeidsdeltaking Litt avtagende etter Nordens Velfærdscenter 2

3 De fleste unge i Norden gjennomfører videregående skole, men det er ganske mange som ikke gjør det også! Prosent av påbegynte som gjennomførte med bestått avgangsvitnemål i løpet av normert tid (oftest 3 år) pluss 2 år Kilde: OECD Education at a Glance 2011 Christian gjorde det på sin måte! Med litt bistand og støtte. 90% 80% 70% 60% 50% 40% Serie1 30% 20% 10% 0% Danmark Finland Island Norge Sverige 20 OECDland Gjennomføring innen normert antall år + 2 år Arbejdsinkludering 3

4 Procent Höy ungdomsledighet og markert økning! Arbeidslöse unge år i de nordiske land og EU Prosent av arbeidsstyrken i aldersgruppen 30,0 Arbetslöshet bland unge år. Procent av arb.styrken. Norden og EU27 25,0 20,0 15,0 10,0 EU 27 Denmark Finland Sweden Norway Iceland 5,0 0, Bjørn Halvorsen NVC 4

5 «Ungdom på kanten» av arbeidsmarkedet i de nordiske land 2008/2009 (% av kohorter) DK FIN ICE NO SE Langtids arbeidsledige (> 1 år), % av alle arbeidsledige unge (15-24 år) 4 4 ½ 3 ¼ 2 4 ¼ Unge (20-24 år) som ikke har fullfört / bestått Videregående skole (gymnasium) 16 9 ¼ Unge (15-24 år) som verken er i utdanning, arbeid eller arbeidsrettet opptrening (NEET) (2011 tall) 5 ¼ (6) 8 ½ (9) 3 (6) 5 ½ (9) 8 ½ (8) Unge (18-24 år) som mottar ökonomisk Sosialhjelp / - bistand / Forsørgningsstød ½ 9 Unge (20-34 år) på Förtidspensjon (o.l.) 1,8 1,8 3,3 2,0 2,6 Sources: NVC + OECD (2010) Off to a Good Start? Jobs for Youth. OECD (2010) Sickness, Disability and Work. Breaking the Barriers, Nordens Velfærdscenter 5

6 Hva gjöres? Politikk programmer og innsatser i de nordiske land for å bekjempe ungdomsledighet og fremme inkludering av ungdom 1) Ökonomisk politikk Aktivisering og stabilisering i finansmarkeder, offentlige budsjetter og nasjonalökonomien 2) Aktiv arbeidsmarkedspolitikk - Generell opptrapping av arbeidsmarkedstiltak - Ungdomsgarantier - Målrettet innsats og tett oppfölging overfor utsatte ungdommer 3) Utdanningspolitikk - Midlertidig «tilbake til utdanning» (fullföre / utvide) - Forebygge og forhindre frafall i skolen + Styrke yrkesutdanninger 4) Sosial- og helsepolitikk - Psykisk helse og skole/arbeid strategier / programmer - Sosiale «mestringsprosjekter», innvandrerprosjekter, rusmisbrukerprosjekter etc Arbejdsinkludering 6

7 Hva kan vi läre av naboen? Danmark Aktiv, målrettet og helhetlig ungdomspolitikk diverse «Ungepakker». Hva har effekt? «Flexicurity» og gjensidige forventninger og krav mellom individ og hjelpeapparat Systematisk forsöksvirksomhet og evaluering for å utvikle arbeidsmarkedstjenester Finland Mye godt arbeid og gode resultater i skolesystemet. Pluss «Sannsikort» og Ungdomsgaranti. Men en god del unge ser likevel ut til å «bli utdannet til ledighet og uteforskap». Hva har effekt? Noen lovende programmer/prosjekter for å identifisere og fölge opp «unge utenfor» (NEET) Island Rask, omfattende og fleksibel tilpasning og reaksjon som fölge av den finansielle kollapsen «Unge i Aktivitet»-program. Men hva med det ökende antall «unge utenfor» (NEET)? Norge Arbeids- og aktivitetsorientert ökonomisk politikk («de sanne Keynesianere») Omfattende og ambisiöse programmer (IA, NAV, Ungdomsgaranti) Magre resultater (så langt)? Noen nye og lovende programmer (Kvalifiseringsprogrammet og Ny GIV) Sverige Brede og omfattende programmer, med vekt på skattelette og lønnssubsidiering. Jobbgaranti for Unge + Reformer i den videregående skolen (gymnasiet) Systemisk Evaluering (Ungdomsstyrelsen og IFAU) Magre Resultater (så langt)? Bjørn Halvorsen NVC 7

8 Hva oppnås? % av unge kommer i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedsprogram Sverige Prosent av deltagere i «Ungeinnsatser» i arbeid etter gjennomfört program Danmark Prosent av unge år i arbeid etter gjennomfört arbeidsmarkedsprogram Arbejdsinkludering 8

9 Hva med Norge? Prosent av arbeidslöse unge (16-24 år) i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedstiltak i Nav Tabell 7.8 Norge: Arbeidsledige personer år registrert med avgang fra et ordinært arbeidsmarkedstiltak mars 2009, og som er registrert med et aktivt forhold i arbeidstakerregisteret 6 måneder og 18 måneder senere mnd etter 18 mnd etter Antall Andel Antall Andel Personer som har avsluttede tiltak mars % % Lønnstilskudd % % Arbeidspraksis % % Opplæring % % Midlertidig jobb i permisjoner/vikariater 0 0 % 0 0 % Oppfølging % % Avklaringstiltak % % Jobbskaping og egenetablering 0 0 % 0 0 % Helt ledige mars % % Source: Norwegian Employment and Welfare Administration (NAV) and NVC Arbejdsinkludering 9

10 Hva med program-effekter? -sett vi forhold til innsatsen /alternativer /ikke innsats? Evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er: Positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltak generelt Best effekter av målrettede innsatser overfor utsatte grupper: Personer med redusert arbeidsevne. Funksjonshemmede. Innvandrere Typer av Programmer som synes å ha gode / lovende Jobb effekter : - Introdusjonsprogram (innvandrere) og Kvalifiseringsprogram - Ny Sjanse (arbeidslöse innvandrere) - Arbeidsplassbasert praksis og opptrening m stötte (Supported Employment) - Lönnssubsidier & annen stötte til arbeidsplassen / arbeidsgiver - Avklarte gjensidige forventninger og krav, og tett oppfölging ved behov - Helhetlige pakker og/eller kjeder av innsatser Men vi vet for lite systematisk om slike ting!

11 Noen God Praksis prosjekter i de nordiske land «I Gang» (DK) «Ungt Folk at Athafna» (ISL) «High Five «(DK) «Aktivitetsbron» (ISL) «ULA «(FIN) «Unge Utenfor «(NOR) «ARENAN» (SVE) Ungdom. Lærande. Arbete «MAST» (FIN) «Arbeidsinstituttet» (NOR) «Unga In» (SVE) Veiledningsmodell Y-fag

12 Typer av God Praksis Prosjekter for ungdom Ungdomsverksteder / Produksjonsskoler Inspiration for Inkludering Praksisbasert lærlinge-utdanning Avklaringsbistand for valg av utdanning opptrening, lærlinge-plass og jobb Samarbeid mellom tjenestesektorer og profesjoner smidighet og fleksiblilitet Individuell matching av hhv den unges drømmer/planer og hva arbeidslivet trenger Individuell og nær oppfølging & gjensidige krav Arbejdsinkludering 12

13 9 Kriterier for «God Praksis» prosjekter med overföringsverdi til andre God kartlegging av den unges bakgrunn og kompetanse Den unges egne medvirkning egen handlingsplan Sterk individuelle stötte og oppfölging av kompetente voksne som veileder og «bryr seg om» Fleksibilitet mht lösninger tilpasset den enkelte, helst i samvirke gjennom skole og arbeidspraksis Hyppig kommunikasjon om konkrete lösningsstrategier God kommunikasjon med- og stötte til foreldre God oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv Systematisk gjennomföring og evaluering Arbejdsinkludering 13

14 NVC`s konklusjoner og tilrådinger Motvirke en tapt generasjon i arbeidslivet! Identifisere unge i risiko. Intervenere klokt. Samarbeide. Sörg for bedre gjennomföring og mindre frafall i skolen. Mer praksisforankret undervisning i yrkesfag Mer oppmerksomhet og innsats orientert mot arbeidsliv og virksomheter. Null-risiko-strategi? Systematisk forsöksvirksomhet, evaluering og læring God Praksis Bank Sørge for bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser. Forskning. Lytt til ungdommen og ta dem på alvor! Stimulere til håp og realistisk selvtillit slik at drömmer kan bli realiteter Bjørn Halvorsen NVC 14

15 «Unge på kanten» Takk for oppmerksomhet! Her kan du finne mer: Nordens Velfærdscenter 15