Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Transkript

1 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON september

2 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i

3 Arbeidsledighet i prosent Arbeidsledighet i Norge, USA og Euro-området Euro-området Norge USA

4 Prosent av befolkningen i alderen år 90 Sysselsatte og arbeidsledige som prosent av befolkningen

5 100 Sysselsettingsrater Norge, Sverige, EU28 og USA N S EU U N S EU U N S EU U N S N S U N S EU U N S EU U EU U EU Totalt Kvinner, år Menn, år Kvinner, år Menn, år Kvinner, år Menn, år 5

6 Arbeidsledigheten drives av konjunkturene. Økt sysselsetting gir økt arbeidsstyrke og redusert ledighet 6

7 7 Sysselsettingen følger befolkningsutvikling (Norge, ) Befolkning15-74 Sysselsetting

8 I Norge har de aller fleste en inntekt, fra arbeid eller trygd 8

9 Kortere arbeidstid i Norge mange deltidsansatte og høy velstand 9

10 Figur 5.8 Strømmer i arbeidsmarkedet Sysselsatte Utenfor arbeidsstyrken Arbeidsledige Betydelige strømmer mellom ulike tilstander i arbeidsmarkedet. Strengt stillingsvern gjør det vanskeligere å si opp ansatte, noe som gjør bedriftene mer forsiktige med å ansette. 10

11 NEET Not in employment, education or training ame=guest&checksum=c89c1fb9e68c29b114fec558c2e167d4 Figure 1. Labour market participation among young people has fallen in nearly all OECD countries Left panel: labour market status of youth, Right panel: percentage-point change in the labour participation rate, employment rate and unemployment ratio of youth,

12 12

13 Arbeidsledighet = likevektsledighet + konjunkturledighet Likevektsledighet = friksjonsledighet + strukturledighet Friksjonsledighet ledighet som skyldes at det tar tid for arbeidssøkere å finne den riktige jobben, og arbeidsgivere å finne den riktige arbeidstakeren Strukturledighet ledighet som skyldes misforhold mellom arbeidssøkernes kvalifikasjoner og de behov for arbeidskraft som arbeidsgiverne har (geografi, yrke, andre kvalifikasjoner, mm) Likevektsledighet er det ledighetsnivå som - Er forenlig med stabil lønns- og prisvekst - Gir samsvar mellom lønnsdannelsen og prissettingen (finnes ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven) 13

14 Lønnsdannelse og likevektsledighet Lønnen har flere viktige funksjoner i arbeidsmarkedet. Siden lønnen er prisen på arbeidskraft, spiller lønnen en avgjørende rolle for om og hvordan arbeidskraften brukes. bestemmer hvordan inntektene fra bedriftens verdiskaping fordeles mellom o arbeidstakere og eiere, og o ulike typer arbeidskraft. Vi bruker lønnsdannelsen som betegnelse på den prosessen som bestemmer lønningene. Store forskjeller i hvordan lønnen fastsettes Arbeidsgiver bestemmer lønnen Individuelle forhandlinger Kollektive forhandlinger o Sentrale og lokale avtaler 14

15 Ulike teorier for lønnsdannelse Markedsbestemt lønn (frikonkurranselønn) Bedriften bestemmer lønnen I såkalt effektivitetslønnsteori antas det at bedriftene setter høyere lønn enn frikonkurranselønnen for å øke effektiviteten til arbeidstakerne. I monopsonimodeller, utnytter bedriften sin markedsmakt til å betale en lavere lønn enn frikonkurranselønnen. Lønnen blir bestemt ved forhandlinger Begge parter har en viss forhandlingsmakt, og derfor kan påvirke lønnen. Deler gevinst ved å komme til enighet. Streiketrussel avgjør 15

16 Organisasjonsgrad i Norge Frittstående Unio Akademikerne AF YS LO 0 16

17 Lønnskurven høyere arbeidsledighet gir lavere reallønn W /P Produktfunksjonen der A er produktiviteten Y = AN (W /P) 1 (W /P) 2 u 1 u 2 u (Lønnskurven) Høyere reallønn hvis Høy produktivitet, A Lav arbeidsledighet, u (hvor «høy» avhenger av grad av mistilpasningen) Andre faktorer (z W ) Ledighetstrygd Organisasjonsgrad Lover og regler Koordinering i lønnsdannelsen 17

18 Økt lønnspress fører til at lønnskurven skifter opp i diagrammet W /P (W /P) 2 (W /P) 1 u u 18

19 Priskurven prissetterne setter prisen som et påslag på grensekostnaden. Grensekostnaden er uavhengig av ledigheten, derfor blir priskurven horisontal Prissetting W/P P (1 )W A Der μ > 0 er prispåslaget og W/A er marginalkostnad A/(1+μ) Priskurven u 19

20 Likevektsledigheten er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven W/P A/(1+μ) Priskurven Lønnskurven u n u 20

21 Økt lønnspress fører til høyere likevektsledighet W/P A/(1+μ) Priskurven Lønnskurven u n 1 u n 2 u 21

22 Høy arbeidsledighet gir lavere lønnsvekst 22

23 Økt produktivitet gir like stort skifte i lønns- og priskurven: uendret likevektsledighet W/P A 2 /(1+μ) A 1 /(1+μ) B A Priskurven Lønnskurven u n 1 u 23

24 Figur 7.12 Overraskende lav produktivitetsvekst gir økt likevektsledighet W/P A 2 /(1+μ ) A A B u n 1 u n 2 u Priskurven Lønnskurven Forventet produktivitet øker mer enn faktisk produktivitet, slik at lønnskurven skifter mer opp enn priskurven 24

25 25

26 Figur 7.13 Produktivitet og reallønn i fastlandsøkonomien, Reallønn: lønnskostnader per time, deflatert med konsumprisindeksen (KPI). Produktivitet er målt som bruttoprodukt per time i faste priser. 26