Arbeidsmarked og likevektsledighet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmarked og likevektsledighet"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne 1 Innledning Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2 Effektivitetslønn... 4 Priskurven... 4 Likevektsledigheten... 5 Oppgave Likevektsledighet, faktisk arbeidsledighet og inflasjon... 6 Likevektsskapende mekanismer Politikkimplikasjoner... 9 Til diskusjon: Empiriske studier: Innledning De enkle Keynes-modellene brukes til å studere hva som bestemmer produksjonens størrelse på kort sikt. I disse modellene er fokus på etterspørselssiden i økonomien, og tilbudssiden blir forutsatt å tilpasse seg automatisk til etterspørselen. Priser og lønninger forutsettes gitte. I dette notatet skal vi fokusere på et mellomlangsiktig tidsperspektiv, ca 3 10 år. Spesielt skal vi se på hvilke mekanismer som bestemmer nivået på arbeidsledigheten i dette tidsperspektivet. Her blir lønns- og prissettingen viktig, og lønninger og priser kan dermed ikke lengre betraktes som eksogene. Vi skal derfor se mer på hvilke faktorer som bestemmer lønninger og priser i en økonomi. Et sentralt begrep i notatet er likevektsledigheten. Vi skal definere likevektsledigheten som det nivå på arbeidsledigheten som gjør at den reallønn som lønnsfastsetterne tar sikte på, er lik den reallønn som prisfastsettingen gir. Dette betyr at likevektsledigheten avhenger av de faktorer som påvirker lønns- og prisfastsettelsen. Likevektsledigheten omtales også som naturlig ledighet. Men begrepet naturlig ledighet gir en misvisende assosiasjon om at ledighetsnivået er naturgitt og uunngåelig, noe vi skal se her ikke er tilfelle. På kort sikt vil den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være bestemt gjennom de forhold vi studerer i de enkle Keynes-modellene. Dermed vil arbeidsledigheten vanligvis være forskjellig fra likevektsledigheten. Men teori om likevektsledighet sier at det er mekanismer som gjør at den faktiske arbeidsledigheten beveger seg mot nivået på likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er at dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke, og dette vil etter hvert føre til lavere etterspørsel og høyere arbeidsledighet. Dersom 1

2 arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten normalt synke, noe som etter hvert vil føre til økt etterspørsel og lavere arbeidsledighet. Hvilken teoriramme vi skal bruke vil avhenge av hvilken problemstilling vi er interessert i. Dersom vi f.eks. skal forklare hvorfor arbeidsledigheten øker fra ett år til neste, vil teori om likevektsledighet vanligvis være lite relevant, fordi etterspørselskomponentene vil dominere, slik at enkle Keynes-modeller er best egnet. Men dersom vi skal sammenligne ledighetsnivåer mellom ulike land, f.eks. gjennomsnittlig ledighet i Norge i årene med gjennomsnittlig ledighet i Spania i samme tidsrom, vil det normalt være mer meningsfylt å ta utgangspunkt i teorier om likevektsledighet. Tilsvarende vil teorier om likevektsledighet være mer egnet til å forklare hvorfor arbeidsledigheten i Europa er høyere nå enn den var på 1960-tallet. Likevektsledighetsteori brukes vanligvis også til å forklare hvorfor ledigheten endres over lengre tidsrom i det enkelte land, f.eks. at ledigheten i Norge var høyere på tallet enn på 1980-tallet. Men som vi skal se under, kan slike langvarige endringer i arbeidsledigheten i noen tilfeller kanskje også forklares med kraftige sjokk som gir en langvarig situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten. 2 Likevektsledigheten I dette avsnittet, avsnitt 2, vil vi drøfte hvilke faktorer som bestemmer likevektsledigheten. Likevektsledigheten vil derfor være en endogen størrelse. Vi tenker oss en økonomi som består av mange bedrifter. Bedriftene produserer hvert sitt produkt, og hver bedrift fastsetter prisen på sitt produkt. Bedriftens salg avhenger av den pris bedriften setter jo høyere pris, desto lavere salg. I hver bedrift settes lønningene for arbeidstakerne ved forhandlinger, enten kollektivt mellom ledelsen i bedriften (arbeidsgiveren) og en fagforening der arbeidstakerne i bedriften er medlemmer, eller ved individuelle forhandlinger mellom ledelsen i bedriften og den enkelte arbeidstaker. Lønnskurven Utfallet av lønnsforhandlingene vil avhenge av hvor sterkt arbeidsgiverne og arbeidstakerne står i forhandlingene. En viktig faktor er nivået på arbeidsledigheten i økonomien. Dersom det er høy arbeidsledighet, vil arbeidstakerne kunne være redde for å miste jobben, og de vil presse mindre på i lønnsforhandlingene. Ved lav arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mer på. Ved lav ledighet vil også bedriften være mer villig til å tilby høy lønn, fordi høy lønn gjør det lettere å rekruttere og motivere arbeidskraft, noe som kan være vanskelig ved lav ledighet. Vi antar derfor at den reallønn som lønnsforhandlingene kommer frem til, er høyere desto lavere arbeidsledigheten er. Dette er representert ved en fallende lønnskurve i et (u, W/P) diagram, se figur 1 (u er arbeidsledigheten, W er lønnen, P er prisnivået, slik at W/P er reallønnen). Utfallet av lønnsforhandlingene kan også avhenge av en rekke andre faktorer. Dersom systemet for arbeidsledighetstrygd er sjenerøst, vil mange arbeidsledige være mindre villige til å gjøre en stor innsats for å få jobb. Et sjenerøst trygdesystem kan innebære 2

3 at det er høy kompensasjonsgrad (trygden er en stor andel av den lønn som den ledige da hun/han var i jobb), ved å være langvarig (at man kan motta ledighetstrygd i flere år) eller ved ikke å sette strenge krav til at en arbeidsledig tar en jo som han/hun ikke liker (pga. f.eks. lang reisevei eller slitsom jobb). Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil isolert sett innebære at arbeidstakerne er mindre redde for å miste jobben, samtidig som det blir vanskeligere for bedriften å rekruttere nok arbeidskraft. Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil derfor isolert sett føre til høyere reallønn i lønnsforhandlingene. I figur 1 ville dette innebære at lønnskurven flytter opp i diagrammet. Andre viktige faktorer som påvirker sammenhengen mellom arbeidsledigheten og utfallet av lønnsforhandlingene er graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Dersom det er et misforhold mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter arbeidskraft, f.eks. ved at mange arbeidstakerne bor andre steder enn der jobbene er lokalisert, eller at arbeidskraften for en stor del har andre kvalifikasjoner enn det som bedriftene etterspørres, kan det bli mangel på arbeidskraft, og dermed høy reallønn, selv om mange er arbeidsledige. Lønnskurven flytter opp. Organisasjonsprosenten (dvs. hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som er organisert i en fagforening) og dekningsgraden for kollektive avtaler (dvs hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som får lønnen bestemt gjennom kollektive avtaler. Fagforeninger styrker arbeidstakerne, og høy organisasjonsprosent og høy dekningsgrad vil tilsi at lønnskurven flytter opp. Lover og institusjonelle regler for lønnsforhandlinger. Dersom lovverket gir fagforeningene relativt fritt spillerom ved streiker, vil arbeidstakerne stå sterkere i forhandlingene, og lønnskurven vil ligge høyt i diagrammet. Koordinering i lønnsforhandlingene. Som vi skal se under, vil sterkt lønnspress føre til høy likevektsledighet, noe som arbeidstakerne samlet sett 1 ikke er tjent med. Dersom lønnsfastsettelsen koordineres på nasjonalt plan, vil lønnsfastsetterne kunne ta hensyn til dette og velge et mer moderat lønnsnivå. Lønnskurven flytter ned. Matematisk vil vi representere utfallet av lønnsforhandlingene ved følgende ligning W (1) = F( u, z), F1 < 0, F2 > 0 P Reallønnen W/P avhenger av arbeidsledigheten u, og andre faktorer som representeres med samleindikatoren z. z representerer dermed de variable som fører til økt lønnspress (dvs at z øker dersom systemet for ledighetstrygd bli mer sjenerøst, eller dersom graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet øker). F 1 og F 2 er de partiell deriverte. F 1 < 0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn, dvs. en fallende lønnskurve i figur 1. F 2 > 0 viser at økt lønnspress z fører til at lønnskurven skifter opp. 1 På hver enkelt bedrift har imidlertid arbeidstakerne fordel av at de selv får høy lønn, selv om dette leder til at deres bedrift vil sette høy pris på sine produkter. 3

4 Effektivitetslønn I praksis vil en enkelt arbeidstaker vanligvis ha liten forhandlingsstyrke ved individuelle forhandlinger, slik at det reelt sett er bedriften som setter lønnen. Dette vil ha betydning for hvilken lønn som settes lønnen vil bli lavere enn dersom arbeidstakeren har stor forhandlingsstyrke. Likevel behøver ikke dette bety at bedriftene ønsker å sette så lav lønn som mulig. Effektivitetslønnsteori bygger på at bedriftene tjener på å sette høyere lønn enn det som er nødvendig for å få tak i arbeidskraft. Høyere lønn kan føre til at arbeidstakerne er mer motiverte og derfor jobber bedre. Høyere lønn kan også føre til at færre arbeidstakere slutter i jobben, slik at bedriften får mindre utgifter til rekruttering og opplæring av ny arbeidskraft. Dersom slike effekter er sterke nok, vil lønningene bli høyere enn frikonkurransenivået, og det vil være arbeidsledighet selv om det er likevekt i arbeidsmarkedet. Selv om lønningene fastsettes av bedriften, der det tas hensyn til at lønnsnivået påvirker effektiviteten, er det rimelig å anta at det er en negativ sammenheng mellom reallønn og ledighet, som indikert ved lønnskurven i figur 1. Dersom arbeidsledigheten er høy, vil få arbeidstakere slutte frivillig, og arbeidstakerne vil jobbe godt for å beholde jobben. Dermed behøver ikke bedriften sette så høy lønn. Dersom arbeidsledigheten er lav, må bedriften sette høyere lønn for å motivere og holde på arbeidskraften. Priskurven I bedriftene antar vi at arbeidskraft er den eneste produksjonsfaktoren, og at det er konstant skalautbytte i produksjonen, slik at produktfunksjonen kan skrives som (2) Y = AN der Y er produksjonen og N er sysselsettingen. A er produktiviteten, dvs. hvor mange enheter produkt som blir produsert av en enhet arbeidskraft (f.eks. antall produserte sko per timeverk). Bedriftens kostnader per produsert enhet avhenger av produktiviteten og lønnen. For å bruke en enhet arbeidskraft, må bedriften betale lønnen W, og produksjonen blir A. Dermed blir kostnader per enhet produksjon (enhetskostnadene) W/A. Vi antar at bedriften setter produktprisen basert på sine kostnader. Mer presist antar vi at bedriften vil sette en pris som er et fast påslag på enhetskostnadene W (3) P = ( 1 + μ), μ > 0. A μ er påslagsfaktoren, som viser hvor mye høyere prisen er i forhold til enhetskostnadene. 4

5 Talleks: Anta at en arbeider produserer to par sko på en time, A = 2, og timelønnen W = 100 kr. Da blir kostnadene per enhet = W/A = kr 100/2 = kr 50. Dersom bedriften legger på 50 prosent påslag på enhetskostnadene, dvs. μ= 0,5, innebærer det at bedriften selger skoene for kr (1+ 0,5) * kr 50 = 1,5* kr 50 = kr 75 per par. Ved å multiplisere på begge sider av (3) med A, og dele på begge sider med P, kan bedriftenes prissetting (3) omskrives til (4) W P = 1 A ( + μ). Vi ser av (4) at prissettingen innebærer at reallønnen W/P er lik et uttrykk, A/(1+μ), som ikke inneholder arbeidsledigheten u. Dette betyr at reallønnen blir lik dette utrykket uansett hva arbeidsledigheten blir. Med andre ord vil reallønnen ikke påvirkes av nivået på arbeidsledigheten. I (u, W/P) diagrammet betyr dette at prissetting kan representeres av en horisontal kurve, dvs. reallønnen er den samme uansett hva arbeidsledigheten er. Vi vil kalle denne kurven for priskurven (PS, price schedule). Talleks forts. Reallønnen blir W/P = A/(1+μ) = 2/(1+0,5) = 1,33. Det betyr at arbeidstakerne kan kjøpe 1,33 par sko for lønnen for en times arbeid. Vi får naturligvis samme svar dersom vi tar utgangspunkt i at lønnen er 100 kr timen, og prisen er 75 kr per par. Merk også at nivået på nominell lønn, W, heller ikke har betydning for hva reallønnen blir. I og med at reallønnen W/P er lik A/(1+μ) uansett hva W er, betyr det at dersom f.eks. W dobles, så må også P dobles, slik at W/P ikke blir påvirket. Bedriftene vil uansett sette prisene slik at reallønnen blir gitt ved (4). Reallønnen gitt i (4) kan tolkes som den reallønn som er mulig å ha i denne økonomien, som en funksjon av produktiviteten A og påslagsfaktoren μ. Denne reallønnen blir høyere, desto høyere produktiviteten er, eller desto lavere påslagsfaktoren er. Produktiviteten vil bl.a. avhenge av tilgangen på realkapital jo mer og bedre realkapital, desto høyere produktivitet A, og desto høyere reallønn. Påslagsfaktoren μ avhenger bl.a. av konkurransen på produktmarkedet dersom det er sterk konkurranse i produktmarkedet, dvs at det er flere bedrifter som kjemper om kundene, vil bedriftene normalt være forsiktige med å sette høye priser, fordi dette vil føre til tap av kunder. Da vil påslagsfaktoren μ være liten. Motsatt, dersom det er liten konkurranse i produktmarkedet, vil bedriftene kunne sette høye priser uten å tape så mye salg, og påslagsfaktoren μ være stor bedriftene setter priser som er mye høyere enn enhetskostnadene. Likevektsledigheten Likevektsledigheten er det ledighetsnivå som er nødvendig for at det skal være samsvar mellom lønns- og prisfastsettelsen. En kan også tolke dette som det ledighetsnivå som gjør at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som 5

6 prissettingen gir. Formelt finner vi likevektsledigheten ved å kombinere ligningene for lønnskurven og priskurven (5) W P = F( u, z) = A ( 1+ μ). Likevektsledigheten, u n, er det ledighetsnivå som gir likhet i (5), dvs. skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven, se figur 3. Likevektsledigheten avhenger av posisjonen på lønns- og priskurven likevektsledigheten øker dersom lønnskurven skifter oppover og/eller priskurven skifter nedover. Likevektsledigheten reduseres dersom lønnskurven skifter nedover og/eller priskurven skifter oppover. Oppgave Vis i en figur at likevektsledigheten øker dersom lønnspresset, z, øker produktiviteten A reduseres påslagsfaktoren μ øker Tolkningen av økt likevektsledighet dersom lønnspresset z øker, er som følger. Økt lønnspress innebærer at lønnsforhandlingene isolert sett vil gi høyere reallønn. Men høyere reallønn er ikke mulig så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er gitte, fordi reallønnen da er gitt fra priskurven. Arbeidsledigheten må øke slik at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som følger fra prissettingen. 3 Likevektsledighet, faktisk arbeidsledighet og inflasjon I dette avsnittet, avsnitt 3, vil vi drøfte hvordan likevektsledighetsbegrepet kan knyttes til den kortsiktige økonomiske utviklingen. Vi vil anta at lønns- og priskurven ligger fast, fordi parametrene A, z og μ er konstante. Dermed er likevektsledigheten konstant over tid, gitt ved skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven. Det vi skal studere, er hva som skjer dersom den faktiske arbeidsledigheten i økonomien er forskjellig fra likevektsledigheten. I dette avsnittet vil vi betrakte modellen på en litt mer uformell måte. Vi skal tenke oss at arbeidsledigheten blir bestemt av samlet etterspørsel i økonomien, av de faktorer som vi drøfter innen Keynes-modellene. Vi skal så studere hvordan dette påvirker lønns- og prisfastsettelsen, og hvordan dette så igjen virker tilbake på arbeidsledigheten. Vi tolker lønns- og priskurven som det hhv. lønns- og prisnivå som lønns- og prisfastsetterne forsøker å realisere. I praksis kan lønningene og prisene imidlertid være forskjellig fra dette. For det første settes lønninger og priser gjerne i nominelle termer (dvs i kroner) for lengre tid, f.eks. et år. Lønns- og prissetterne vil da sette de lønninger og priser som de tror vil være riktige i denne perioden. Men dersom økonomien utvikler seg annerledes enn lønns- og prissetterne antok, vil lønninger og priser ikke nødvendigvis være på lønns- og priskurven. 6

7 For det andre påvirkes lønninger og priser også av andre forhold enn det vi har tatt med i modellen her. En viktig slik faktor er relative lønninger, dvs. lønnen i forhold til lønnen for andre arbeidstakere. Betrakt situasjonen fra en lønnssetters synspunkt, og anta at lønningene til andre arbeidstakere er lavere enn det lønnskurven indikerer. Da vil også vår lønnssetter kunne akseptere en lavere lønn enn det lønnskurven indikerer, men trolig ikke så lav som de andre. Andre viktige faktorer som påvirker lønns- og prisdannelsen er råvarepriser, importpriser, skatter, lønnsomhetsforhold, osv. Anta nå at arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, lik u A i figur 5. Dette kan f.eks. skyldes at investeringene av en eller annen grunn har økt kraftig, slik at samlet etterspørsel har økt. Produksjonen har økt, og dermed har sysselsettingen økt og arbeidsledigheten har falt. Anta videre at reallønnen er gitt ved punkt A i figur 5. 2 Lønnsfastsetterne vil oppdage at reallønnen er lavere enn det nivå de sikter mot. Lønnsfastsetterne vil derfor øke veksttakten i lønningene, i et forsøk på å få reallønnen opp mot lønnskurven. Men samtidig vil prissetterne oppdage at prisene er lavere enn det prissetterne sikter mot i prissettingen (A er over priskurven). Prissetterne vil dermed øke veksten i prisene, for å få påslaget i prissettingen opp i samsvar med priskurven. Resultatet blir dermed økt lønns- og prisvekst, dvs økt inflasjon. Denne prosessen med økende lønns- og prisveksten vil vedvare helt til arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Tilsvarende: Betrakt en situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, lik u B i figur 5. Anta videre at reallønnen er gitt ved punkt B. Dermed er reallønnen høyere enn det nivå lønnstakerne tar sikte på, slik at de vil redusere veksten i lønningene. Samtidig ligger reallønnen under priskurven, slik at prisene er høyere enn det prissetterne sikter mot. Derfor vil prissetterne redusere veksten i prisene. Resultatet blir redusert lønns- og prisvekst, dvs redusert inflasjon, og prosessen vil vedvare til arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. For å oppsummere: Dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten, u = u n, vil reallønnen i økonomien være i samsvar med lønns- og prisdannelsen, og det vil ikke være noen tendens til endret lønns- og prisvekst. Hvis u < u n, vil reallønnen i økonomien være lavere enn det lønnssetterne sikter mot, og de vil øke lønnsveksten for å øke reallønnen. Tilsvarende vil reallønnen i økonomien innebære et lavere påslag i prissettingen enn det prissetterne sikter mot, og de vil øke prisveksten for å øke påslaget. Inflasjonen øker. Hvis u > u n, er reallønnen i økonomien over lønnskurven, slik at lønnsetterne reduserer lønnsveksten for å senke reallønnen ned til lønnskurven. Samtidig er 2 Dersom tilpasningen i prissettingen går raskt, og tilpasningen i lønnsfastsettelsen går sent, vil reallønnen hele tiden være gitt av prissettingen, og økonomien vil hele tiden befinne seg på priskurven. Her vil jeg anta at reallønnen alltid ligger mellom lønnsog priskurven, dersom ledigheten er forskjellig fra likevektsledigheten. 7

8 reallønnen i økonomien under priskurven, slik at prissetterne reduserer prisveksten med sikte på at reallønnen øker opp til priskurven. Inflasjonen reduseres. Punktene over kan illustreres i en figur som viser sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon, se figur 6. Figuren viser at høy arbeidsledighet gjerne gir lav inflasjon, mens lav arbeidsledighet gjerne gir høy inflasjon. Denne negative sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon kalles gjerne Phillips-kurven, etter den britisk-newzealandsk økonomen William Phillips, som påviste en negativ sammenheng mellom lønnsvekst og arbeidsledighet i Når arbeidsledigheten er på sitt likevektsnivå, u = u n, vil altså lønns- og prisveksten være stabile. Dermed blir inflasjonen lik det nivået den hadde året før. Derfor går den kortsiktige Phillips-kurven gjennom punktet er u = u n og inflasjonen = inflasjonen året før. I praksis er sammenhengen mellom arbeidsledighet, likevektsledighet og inflasjon selvfølgelig mer komplisert enn den er beskrevet her. Lønnsveksten påvirkes også av andre faktorer enn avviket mellom arbeidsledighet og likevektsledighet. Prisveksten påvirkes også av andre faktorer enn lønnsveksten. Dermed vil det i praksis oppstå situasjoner der lønns- og prisveksten stiger, selv om arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, og situasjoner der lønns- og prisveksten synker, selv om arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten. Vanligvis vil likevel arbeidsledighet som er høyere enn likevektsledigheten føre til lav lønns- og prisvekst, mens arbeidsledighet som er lavere enn likevektsledigheten vil føre til høy lønns- og prisvekst. Likevektsskapende mekanismer Modellen sier ingen ting om hvordan endringer i lønns- og prisveksten skal føre til at arbeidsledigheten nærmer seg likevektsledigheten. Den viktigste grunnen til at ledigheten går mot likevektsledigheten er trolig at årsaken til avviket var midlertidig. F.eks. vil en midlertidig økning i privat konsum føre til en midlertidig økning i BNP pga økt etterspørsel, og dermed også til midlertidig reduksjon i arbeidsledigheten. Men det er også mekanismer som vil bidra at arbeidsledigheten går mot likevektsledigheten også der avviket skyldes et permanent sjokk (f.eks. en permanent økning i konsumet pga avkastning fra et Petroleumsfond). Slike mekanismer vil vi kalle likevektsskapende mekanismer. De mest sentrale likevektsskapende mekanismer er trolig knyttet til virkningen av endringer i lønns- og prisveksten på arbeidsledigheten. I en faktisk økonomi kan dette skje gjennom flere mulige kanaler. Lavere lønns- og prisvekst kan bidra til lavere arbeidsledighet ved at: den kostnadsmessige konkurranseevne kan forbedres (dersom kostnadsnivået reduseres i forhold til utlandet), slik at eksporten øker, noe som igjen vil stimulere samlet etterspørsel lavere lønninger kan gjøre det mer attraktivt å ansette arbeidstakere, 8

9 lavere lønns- og prisvekst kan gjøre at sentralbanken setter ned renten, og at langsiktige renter faller, som igjen vil stimulere privat konsum og private realinvesteringer. I en virkelig økonomi kan det imidlertid også være virkninger i motsatt retning, dvs. der redusert lønnsvekst kan føre til redusert etterspørsel og høyere ledighet. En slik virkning er at lav lønnsvekst kan føre til lav vekst i privat konsum fordi lav lønnsvekst innebærer en endring av inntektsfordelingen ved at lønnsandelen reduseres, samtidig som lønnstakere vanligvis har en høyere konsumtilbøylighet enn kapitaleiere. Konsekvensen av disse forholdene er at avvik fra likevektsledigheten kan være langvarige. Dersom samlet etterspørsel i lengre tid er lav, f.eks. fordi investeringene eller privat konsum i lengre perioder er særlig lave, så vil arbeidsledigheten i lengre tid være høyere enn likevektsledigheten. Den høye ledigheten vil presse ned lønnsveksten, men virkningen kan bli dempet ved bl.a. at lønnstakerne ikke vil akseptere for lav lønnsvekst fordi de tror at andre grupper ikke vil akseptere like lav lønnsvekst. Dermed blir den stimulerende virkningen på samlet etterspørsel svekket, og den høye arbeidsledigheten mer langvarig. Situasjonen i Sverige og Finland på første del av 1990-tallet gir god illustrasjon av at avvik fra likevektsledigheten kan være langvarige. Begge disse landene var i høykonjunktur på slutten av 1980-tallet, med høye investeringer og høyt privat konsum. Men dette førte til ubalanser i økonomien, der husholdningene fikk for høy gjeld, og bedriftene investerte for mye. For å rette opp ubalansene, måtte husholdningene redusere sitt konsum, og bedriftene reduserte investeringene. Resultatet ble at samlet etterspørsel falt kraftig, og arbeidsledigheten steg kraftig. Nedgangen ble forsterket ved at reduserte offentlige skatteinntekter etter hvert innebar at man måtte stramme inn i finanspolitikken (umiddelbart i Finland, mens Sverige forsøkte et par år med ekspansiv finanspolitikk først). I Finland var også bortfallet av eksportinntekter fra salg til Sovjetunionen (som ble oppløst) en viktig faktor bak nedgangen. Særlig i Finland, men også i Sverige, har arbeidsledigheten gjennom hele 1990-tallet blitt liggende på et betydelig høyere nivå enn man hadde tidligere. 4 Politikkimplikasjoner Teori om likevektsledighet tilsier at etterspørselsforhold i økonomien bare kan ha midlertidige virkninger på arbeidsledigheten. På lengre sikt vil arbeidsledigheten i økonomien gå mot sitt likevektsnivå, og likevektsledigheten bestemmes av lønns- og priskurven. Lønns- og priskurven er uavhengige av etterspørselen i økonomien, og dermed har etterspørselen i økonomien ingen virkning på likevektsledigheten. Denne sammenhengen er illustrert i figur 7. Høy etterspørsel kan på kort sikt føre til at arbeidsledigheten blir lavere enn likevektsledigheten. Da vil lønns- og prisveksten øke, slik som den kortsiktige Phillipskurven viser. Men etter hvert vil lønnns- og prisveksten øke stadig mer. Den kortsiktige Phillips-kurven skifter oppover i diagrammet. På lang sikt er Phillipskurven loddrett. En kan ikke oppnå arbeidsledighet som er lavere enn likevektsledigheten på varig basis, fordi stadig 9

10 økende lønns- og prisvekst før eller senere vil føre til at arbeidsledigheten øker tilbake til sitt likevektsnivå. En implikasjon av dette er at penge- og finanspolitikk bare har midlertidige virkninger på arbeidsledigheten. Ekspansiv penge- og finanspolitikk vil øke samlet etterspørsel (som vi har sett i keynesianske modeller), men det vil ikke påvirke likevektsledigheten. Derfor kan penge- og finanspolitikk ikke ha varige virkninger på arbeidsledigheten. Likevel betyr dette ikke at penge- og finanspolitikk er unyttig. Siden arbeidsledigheten kan ha langvarige og betydelige avvik fra likevektsledigheten, kan penge- og finanspolitikk spille en viktig rolle i å begrense disse avvikene. Dersom etterspørselen i økonomien svikter, slik at arbeidsledigheten øker utover likevektsnivået, kan ekspansiv penge- og finanspolitikk bidra til å redusere arbeidsledigheten mot likevektsnivået. Derimot er det lite heldig dersom man bruker ekspansiv penge- og/eller finanspolitikk for å få arbeidsledigheten lavere enn likevektsledigheten. Dette vil føre til økt lønnsog prisvekst, som igjen vil føre ledigheten tilbake til likevektsnivået. Det er verdt å påpeke et viktig forbehold til disse konklusjonene. I modellen over blir likevektsledigheten forutsatt å være upåvirket av den faktiske arbeidsledigheten. I praksis finnes det enkelte mekanismer som kan gjøre at likevektsledigheten påvirkes av den faktiske arbeidsledigheten. Dette omtales i faglitteraturen som hysterese. En slik mekanisme er knyttet til at langvarig arbeidsledighet kan ha en uheldig virkning på arbeidslediges mulighet til å få en jobb, noe mange empiriske studier tyder på. Høy arbeidsledighet kan dermed øke likevektsledigheten gjennom at arbeidssøkere som er langvarig ledige blir mindre attraktive/mindre tilpasset arbeidsmarkedet. Dersom det er hysterese- mekanismer i arbeidsmarkedet, vil høy arbeidsledighet kunne føre til at likevektsledigheten øker over tid. Dermed vil høy arbeidsledighet kunne bli varig. I så fall vil det være enda viktigere å bruke ekspansiv penge og /eller finanspolitikk for å motvirke perioder med høy arbeidsledighet. Tillegg - Mer om likevektsledigheten Når økonomiske modeller fremstilles grafisk, vil det ofte være slik at likevekten i modellen finnes ved et skjæringspunkt mellom to kurver. F.eks. viser det velkjente markedskrysset likevektsprisen og likevektskvantum for en vare, gitt ved skjæringspunktet mellom tilbudskurven og etterspørselskurven. Vanligvis regner vi da med at realisert pris og kvantum vil være lik sine likevektsverdier. Vår modell for likevektsledighet er noe annerledes. Likevektsledigheten finnes ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven, men likevel regner vi ikke med at faktisk eller realisert ledighet vil være lik likevektsledigheten. Tvert om vil vi vanligvis regne med at en eller flere forstyrrelser har påvirket økonomien, slik at samlet etterspørsel er høyere eller lavere enn den vanligvis er. Dermed vil arbeidsledigheten være lavere eller høyere enn likevektsledigheten. 10

11 Forholdet mellom faktisk ledighet og likevektsledigheten vil påvirke hva som skjer med inflasjonen. Dersom ledigheten er lavere enn sitt likevektsnivå, vil dette bidra til at lønns- og prisveksten øker. Dersom ledigheten er høyere enn sitt likevektsnivå, vil lønns- og prisveksten falle. Endringene i lønns- og prisveksten vil imidlertid ikke vises i diagrammet, fordi langs aksene måler vi bare arbeidsledighet og reallønn, men ikke inflasjonen. Økt lønns- og prisvekst vil ikke føre til at lønns- og priskurven flytter seg i diagrammet. Disse kurvene ligger fast så lenge de parametere som påvirker dem ikke endres, dvs. lønnskurven ligger fast så lenge lønnspresset z er uendret, og priskurven ligger fast så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er uendret. Økt lønns- og prisvekst vil imidlertid påvirke samlet etterspørsel, og dermed faktisk arbeidsledighet. Dersom økt lønns- og prisvekst fører til at sentralbanken hever renten, så vil dette føre til lavere konsum- og investeringsetterspørsel, noe som igjen fører til lavere BNP og høyere arbeidsledighet. Dermed vil faktisk ledighet nærme seg likevektsledigheten. Til diskusjon: Figur 8 viser årslønnsvekst og arbeidsledighetsraten i Norge siden Er/var arbeidsledigheten i Norge lavere enn likevektsledigheten i 2008? Empiriske studier: Det har de siste ti årene vært en rekke empiriske studier som har tatt sikte på å forklare forskjeller i arbeidsledighet med utgangspunkt i teori om likevektledighet. En sentral studie gjennomført av S. Nickell, trykket i Journal of Economic Perspectives, 1997, forsøker å forklare forskjeller i gjennomsnittlig ledighet mellom 20 OECD-land i periodene og , dvs til sammen 40 observasjoner. Han finner at en stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom disse land-år observasjonene kan forklares med variable som kan knyttes til likevektsledighetsteori. Nickell finner at land-år observasjoner gir høy ledighet dersom det er høy kompensasjonsgrad i ledighetstrygden høy organisasjonsgrad (høy andel organisert i fagforeninger) høy dekningsgrad (dvs mange arbeidstakere får sin lønn bestemt i en tariffavtale) høye skatter redusert inflasjon (fra forrige fem års periode, noe som kan tolkes som at ledigheten har vært høyere enn likevektsledigheten slik at lønns- og prisveksten går ned) Derimot har ledigheten vært lav i land-år observasjoner der det er: aktiv arbeidsmarkedspolitikk (reduserer mistilpasning i arbeidsmarkedet) koordinering i lønnsdannelsen 11

12 W/P WS Figur 1: Lønnskurven (Wage schedule WS) viser den reallønn som blir utfallet av lønnsforhandlingene som en funksjon av arbeidsledigheten. Ved høyere arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mindre på i lønnsforhandlingene fordi de er mer redde for å miste jobbe. Samtidig vil arbeidsgiverne bli mindre villige til å tilby høy lønn fordi det uansett er lettere å rekruttere nok arbeidskraft. Derfor blir reallønnen lavere ved høy arbeidsledighet. W/P u WS 0 WS 1 Figur 2: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Dette kan f.eks. skyldes at systemet for ledighetstrygd blir mer sjenerøst, det blir mer mistilpasning på arbeidsmarkedet, eller at graden av koordinering i lønnsdannelsen reduseres. 12 u

13 W/P WS A ( 1+ μ) PS u n u Figur 3: Likevektsledigheten er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven WS og priskurven PS. Likevektsledigheten er det nivå på arbeidsledigheten som er nødvendig for at lønnsfastsetterne skal akseptere den reallønn som prissettingen gir. W/P WS 0 WS 1 A ( 1+ μ) PS u n 0 u n 1 u Figur 4: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven flytter mot høyre, og likevektsledigheten øker. 13

14 W/P WS A ( 1+ μ) A Lønnsvekst øker B Lønnsvekst synker PS u A u n u B u Figur 5: Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, f.eks. i u A < u n, og reallønnen er i punktet A, vil reallønnen være lavere enn den reallønn som lønnsfastsetterne sikter mot (A er under lønnskurven). Derfor vil lønnsveksten øke. Samtidig vil påslaget i prissettingen være mindre enn prissetterne ønsker (siden A er over priskurven), slik at prissetterne vil øke prisveksten. Tilsvarende vil lønns- og prisveksten reduseres dersom økonomien er i pkt. B, med u B > u n. Inflasjon Kortsiktig Phillipskurve Inflasjonen i fjor u n Figur 6: Lønnsveksten øker vanligvis når arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, 14 og økt lønnsvekst fører til høyere inflasjon. Dermed blir inflasjonen høyere enn den var året før. Tilsvarende vil arbeidsledighet som er høyere enn likevektsledigheten vanligvis føre til at lønnsveksten reduseres, noe som igjen vanligvis fører til at prisveksten reduseres, dvs. at inflasjonen blir lavere enn året før. Dermed får vi en fallende sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon på kort sikt, som vi kaller Phillips-kurven. u

15 Inflasjon Kortsiktig Phillipskurve Langsiktig Phillipskurve Inflasjonen i fjor u n u Figur 7: Når arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, øker lønns- og prisveksten. Den kortsiktige Phillipskurven vil stadig flytte oppover i diagrammet, fordi inflasjonen året før stadig øker. På lang sikt kan arbeidsledigheten ikke forbli lavere enn likevektsledigheten, fordi stadig høyere inflasjon før eller senere vil føre til høyere arbeidsledighet. Tilsvarende vil arbeidsledighet som er høyere enn likevektsledigheten føre til at lønns- og prisveksten faller. Dermed flytter den kortsiktige Phillipskurven nedover i diagrammet. Før eller senere vil stadig lavere inflasjon føre til at arbeidsledigheten synker. På lang sikt er Phillipskurven loddrett. Det betyr at en ikke kan få arbeidsledigheten lavere enn likevektsnivået på varig basis selv ved å tillate høy inflasjon. 8 8 Årslønnsvekst Arbeidsledighetsrate Figur 8 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten (Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/2008. Stiplete linjer indikerer anslag. 0 15

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet 5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Forelesning 8, ECON 1310:

Forelesning 8, ECON 1310: Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud 11.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven: sammenhengen

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Kapittel 7, oktober 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Det er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land. Som vist i kapittel 1, var arbeidsledigheten i 2014 rundt 25 prosent i Spania og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: STEINAR HOLDEN: Strukturledighet og stabiliseringspolitikk 139 KARI-METTE BRUNVATNE OG BIRGER VIKOREN: Bor vi være bekymret for den kraftige veksten i

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017 Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 207 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Det forventes at alle studenter forsøker seg

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer