NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: STEINAR HOLDEN: Strukturledighet og stabiliseringspolitikk 139 KARI-METTE BRUNVATNE OG BIRGER VIKOREN: Bor vi være bekymret for den kraftige veksten i de internasjonale finansmarkedene? 177 KNUT LOYLAND OG THOR OLAV THORESEN: Bamehagetjenester, effektivitet og fordelingsproblemer. En oversikt over noen metodiske tilnærminger og empiriske resultater 199 Artikkelforfattere i dette nummer 229 English Summary ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT Redaktør: Jon Vislie Redaksjon: Torstein Bye, Tom Bernhardsen Jan Morten Dyrstad, Nils-Henrik M. von der Fehr, Kjell G. Salvanes og Lars Sørgard Produksjonskonsulent Inger Kurds Utgitt av: SosialOkonomenes Forening Leder Frank Myhre Generalsekretær: Birgit Laudal Tidsskriftets Postboks 8872 Youngstorget adresse: 0028 OSLO Telefon: Telefax: Postgiro: Bankgiro: Abonnementspris kr 250, Studentabonnement kr 180, Enkeltnr. kr 70, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra 1. januar /1 side kr 4.400, 3/4 side kr 3.900, 1/2 side kr 3.400, Abonnement løper til oppsigelse foreligger.

3 Norsk økonomisk Tidsskrift (NOT) 110 ( 1996), STRUKTURLEDIGHET OG STABILISERINGSPOLITIKK av Steinar Holden* Nyere faglitteratur om arbeidsledighet har fokusert på forholdene på arbeidsmarkedet. Erfaringene fra Norge de siste ti årene tyder imidlertid på at den generelle konjunkturutviklingen, og særlig utviklingen i samlet etterspørsel, er av stor betydning. Denne artikkelen drofter betydningen av samlet etterspørsel på arbeidsledigheten innenfor en teoretisk ramme med likevektsledighet. Mulighetene for å drive stabiliseringspolitikk diskuteres også. 1 INNLEDNING Både i økonomisk faglitteratur og økonomisk-politisk debatt er diskusjonen om arbeidsledighet blitt kraftig endret de siste tiårene. Tiårene etter krigen var preget av en sterk styringsoptimisme, både mht arbeidsledighet og andre forhold. Den dominerende forklaringen på arbeidsledighet tok utgangspunkt i keynesianske modeller, der årsaken til høy arbeidsledighet ligger i at samlet etterspørsel er for lav. Innen dette tankeskjemaet kunne myndighetene derfor motvirke arbeidsledigheten ved å stimulere etterspørselen, f eks ved ekspansiv finanspolitikk. Riktignok kunne det være problemer knyttet til å føre en etterspørselsstimulerende politikk, først og fremst fare for høy offentlig gjeld, underskudd på driftsbalansen overfor utlandet eller høyere inflasjon. Det kunne også være vansker forbundet med å gjennomføre en vellykket stabiliseringspolitikk, bl a valg av tidspunkt for, og dosering av, finanspolitiske tiltak. Men dette var likevel mindre problemer som man antok ikke kunne skape vedvarende høy ledighet. * Artikkelen ble påbegynt mens jeg jobbet i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Takk til kollegaer i Finansdepartementet og ved Sosialøkonomisk institutt, samt Jon Vislie og to anonyme konsulenter, for nyttige kommentarer til tidligere utkast. Takk også til Aud Storholt for hjelp med figurene. Alle synspunkter er selvfølgelig mitt ansvar alene.

4 140 I de senere årene har debatten vært preget av at ledigheten faktisk har vært høy over lengre tid. Begreper som likevektsledighet og strukturledighet har fått økende oppmerksomhet, og interessen er i større grad knyttet til arbeidsmarkedets virkemåte og offentlige reguleringer og trygdeordninger. Samtidig er skepsisen til makroøkonomisk stabiliseringspolitikk blitt betydelig større enn den var tidligere. Videre argumenteres det i store deler av faglitteraturen for at nivået på samlet etterspørsel ikke påvirker arbeidsledigheten på lengre sikt. Endringen i forklaringsramme er knyttet både til utviklingen i verdensøkonomien og til utviklingen i økonomisk faglitteratur. Fra et teoretisk synspunkt er det klare svakheter med tradisjonell keynesiansk teori, først og fremst ved at den i liten grad er forbundet med mikroøkonomisk teori. Bl a er de sterke teoretiske argumentene for en loddrett Phillipskurve fremført av Friedman (1968) og Phelps (1967) vanskelige å forene med tradisjonell keynesiansk teori der økt etterspørsel kan føre til varig lavere arbeidsledighet. På det empiriske plan var 1970-årenes stagflasjonsproblemer, der både arbeidsledighet og inflasjon økte i forhold til tidligere nivåer, i motsetning til tradisjonell keynesiansk tankegang. Tilsvarende motsetning inntraff på slutten av 1980-tallet, da prisveksten i OECD-området tiltok, til tross for at ledigheten fortsatt var høy. Begreper som strukturledighet og likevektsledighet kan knyttes til såkalt ny-keynesianske makroøkonomiske teorier. Disse teoriene tar utgangspunkt i modeller med optimeringsatferd og eksplisitte markedsimperfeksjoner (som f eks asymmetrisk informasjon, fagforeninger, monopolistisk konkurranse), og undersøker de makroøkonomiske egenskapene til disse modellene. En får da fram en del tradisjonelle keynesianske trekk, bl a at ufrivillig arbeidsledighet kan eksistere, og at pengemengden påvirker aktivitetsnivået i økonomien. Denne artikkelen har til hensikt å drøfte arbeidsledighet i et makroøkonomisk perspektiv, med utgangspunkt i ny-keynesiansk litteratur (for mer fullstendige oversikter over litteraturen vises til Blanchard og Fischer, 1989, Mankiw, 1990, og Holden, 1996). Teorirammen som artikkelen bygger på, har i de senere år fått en dominerende rolle innen økonomisk forskning om ledighet. Layard, Nickell og Jackman (1991) har bidratt vesentlig til utviklingen av denne teorirammen. Internasjonale eksempler på arbeider innen samme retning er OECDs sysselsettingsstudie, Centre for

5 141 Economic Policy Researchs rapport om ledigheten i Europa (Alogoskoufis m fl, 1995) og drøftingen av ledighetsspørsmål i de senere års Finansredegørelser i Danmark. I vårt eget land er både Sysselsettingskommisjonens innstilling og arbeidsmarkedsdrøftingen i de senere års Nasjonalbudsjetter i stor grad foretatt innenfor den samme teorirammen. Den felles teorirammen forhindrer likevel ikke at det kan være betydelig uenighet om hvilke faktorer som har størst betydning i praksis. I forhold til hovedparten av litteraturen omkring likevektsledighet, skal jeg i denne artikkelen ha et mer makroøkonomisk perspektiv. Videre vil jeg knytte drøftingen opp mot utviklingen i arbeidsledigheten i Norge. I litteraturen om likevektsledighet legges hovedvekten på forholdene på arbeidsmarkedet, først og fremst system for lønnsdannelse, trygdesystem og reguleringer på arbeidsmarkedet. Her skal jeg imidlertid argumentere for at makroøkonomiske forhold, særlig knyttet til samlet etterspørsel, har vært den viktigste drivkraften bak utviklingen i arbeidsledigheten. Forholdene på arbeidsmarkedet har først og fremst betydning for mulighetene til å få ledigheten ned igjen. Konkret innebærer det makroøkonomiske perspektivet at jeg legger mer vekt på virkningen av variasjon i samlet etterspørsel på arbeidsledigheten. Fokus blir på hvilke grenser lønns- og prisdannelsen setter for utviklingen i arbeidsledigheten. Et sentralt spørsmål er hva som skjer dersom en reduksjon i samlet etterspørsel forårsaker en økning i arbeidsledigheten hvilke mekanismer bringer økonomien tilbake til likevekt, og hvor fort går det? I avsnitt 2 presenterer jeg en formell modell som skal fungere som en teoretisk ramme for den videre drøftingen. Skillet mellom faktisk ledighet og NAIRU/likevektsledigheten blir presisert, 1 og jeg går kort inn på hvilke faktorer som bestemmer størrelsen på likevektsledigheten. Modellen i avsnitt 2 er en statisk modell, med en entydig likevekt. Ut fra en slik modell skulle en anta at ledigheten var relativt stabil over tid, eller at økt ledighet klart skulle kunne tilbakeføres til endringer i de faktorer som bestemmer nivået på likevektsledigheten. Den langvarige øk- 1 I artikkelen skjelnes det mellom NAIRU, som er det nivå på arbeidsledigheten som gir stabil inflasjon, og likevektsledigheten for en åpen økonomi, der en i tillegg krever langsiktig balanse i utenrikshandelen. Strukturledighet bruker jeg som en fellesbetegnelse. I de fleste sammenhenger er det ikke nødvendig med et slikt presisjonsnivå, og da kan de tre begrepene brukes om hverandre.

6 142 ningen i ledigheten i de fleste europeiske land kan imidlertid bare i begrenset grad forklares på denne måten (Bean, 1994a, drøfter årsakene til den økte ledigheten i Europa). I stor grad ser det ut til at økningen i ledigheten har hatt sammenheng med svake konjunkturer, men at ledigheten ikke har gått like mye ned når konjunkturene igjen har bedret seg. I avsnitt 3 drøfter jeg to typer forklaringer på dette: svake likevektsskapende krefter (slik at bevegelsen tilbake mot likevekt tar lang tid) og hysterese, dvs at høy arbeidsledighet i seg selv bidrar til at likevektsledigheten øker. Videre drøfter jeg disse to forklaringene i lys av empiriske makromodeller for norsk økonomi. I avsnitt 4 drøfter jeg mulighetene for å påvirke arbeidsledigheten gjennom makroøkonomisk stabiliseringspolitikk. I avsnitt 5 knyttes modellen opp mot utviklingen i norsk økonomi over de siste ti år, dels for å forklare utviklingen i norsk økonomi, og dels for å illustrere betydningen av de ulike sammenhenger i modellen. Avsnitt 6 oppsummerer noen hovedlinjer. 2 FAKTISK LEDIGHET, NAIRU OG LIKEVEKTSLEDIG- HETEN FOR EN ÅPEN ØKONOMI Den formelle modellen som presenteres i dette avsnittet ligner sterkt på modellen i kapittel 8 i Layard m fl (1991). I motsetning til hovedparten av ny-keynesiansk litteratur er relasjonene ikke utledet direkte fra modell med nyttemaksimerende aktører, men modellen kan ses på som en loglineær tilnærming til en slik modell, se Layard m fl (1991). Kolsrud og Nymoen (1996) drøfter de dynamiske egenskapene til en lignende modell. Som en bakgrunn for den formelle modellen, kan vi tenke oss en økonomi som består av et gitt antall bedrifter, som produserer hvert sitt produkt. Det er monopolistisk konkurranse i produktmarkedene, hvor hver bedrift star overfor en fallende etterspørselsskurve. Innenlandske bedrifter står også overfor fallende etterspørselskurver for eksport til andre land. Tilsvarende møter de konkurranse fra import fra utenlandske bedrifter. Bedriftene fastsetter prisene for å maksimere profitten, noe som bl a innebærer at prisen settes høyere enn grensekostnaden. Produksjonens størrelse bestemmes av størrelsen på produktetterspørselen siden prisen er høyere enn grensekostnaden ønsker jo bedriftene å produsere og selge så

7 143 mye som mulig. Kapitalen antas gitt og sysselsettingen blir gitt ved behovet for arbeidskraft for å produsere det kvantum som blir etterspurt. Lønningene fastsettes ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere/fagforeninger, på den enkelte bedrift eller på et mer aggregert nivå. Valutakursen antas å være gitt. I denne økonomien blir aktivitetsnivået på kort sikt, og dermed også arbeidsledigheten, bestemt av samlet etterspørsel i økonomien. Det avgjørende for utviklingen i arbeidsledigheten på kort sikt er utviklingen i privat konsum og investeringsetterspørsel, offentlig kjøp av varer og tjenester, konkurransen fra import fra utlandet og eksportetterspørselen. Dette er i overensstemmelse med makroøkonometriske modeller som Statistisk Sentralbyrås MODAG og KVARTS og Norges Banks RIMINI. Dette innebærer likevel ikke at den underliggende årsaken til svingninger i aktivitetsnivået alltid kommer fra etterspørselssiden i økonomien. Et eksempel på det motsatte er hvis økte råvarepriser svekker bedriftenes lønnsomhet, noe som kan føre til reduserte investeringer og redusert etterspørsel etter arbeidskraft, som igjen innebærer redusert samlet etterspørsel. I lønnsfastsettelsen bestemmer partene en nominell lønn basert på forventninger om priser og situasjonen i økonomien forøvrig, for å oppnå den reallønn som partenes forhandlingsposisjon tilsier. Reallønnen som partene tar sikte på, er høyere jo lavere arbeidsledigheten er. Ved lav arbeidsledighet og høy etterspørsel er arbeidstakerne sikrere på å beholde jobbene, det er konkurranse om arbeidskraften, og det er større overskudd i bedriftene. Alle disse forholdene tilsier høy reallønn. I en åpen økonomi kommer enda et aspekt inn, nemlig forholdet mellom innenlandsk og utenlandsk prisnivå. Arbeidstakerne er opptatt av sin kjøpekraft, dvs konsumentreallønnen w-p, der små bokstaver indikerer naturlig logaritme, w er nominell lønn og p er konsumprisindeksen (mer presist er w-p logaritmen til konsumentreallønnen W/P). Bedriftene er derimot opptatt av produsentreallønnen w-q, der q er prisen på innenlandsk produserte produkter. ønsket produsentreallønn basert på lønnsfastsettelsen er w-q = Io - 71 U + (P-q),yo, y, > 0, < y2 < 1, (1) der U er arbeidsledighetsraten. Arbeidstakerne star sterkere i lønnsforhandlingene desto lavere arbeidsledigheten er. Den positive virkningen av

8 144 konsumprisindeksen relativt til prisen på innenlandsk produserte produkter reflekterer at arbeidstakerne krever kompensasjon for å opprettholde kjøpekraften dersom konsumprisindeksen øker. 12 er mindre enn 1, ut fra antakelsen om at arbeidstakerne ikke oppnår full kompensasjon for økt konsumpris. Konstantleddet fanger opp andre faktorer som påvirker lønnsfastsettingen, som skatter, produktivitetsnivået, trygdesystemet, institusjonelle forhold, osv. 2 Bedriftene setter prisene for å maksimere profitten, noe som innebærer at grenseinntekt er lik grensekostnad. Dette er det samme som at prisen settes som et påslag på grensekostnaden, der påslagsfaktoren avhenger av priselastisiteten. For enkelthets skyld antar jeg konstant skalautbytte mhp arbeidskraften, og ved passende valg av enheter kan grensekostnaden settes lik lønnen. Videre antar jeg at priselastisiteten er uavhengig av nivået på samlet etterspørsel, og avtakende i prisen på konkurrerende importvarer. Den siste sammenhengen avspeiler en antakelse om den enkelte bedrift til en viss grad vil følge konkurrentene i prissettingen. Disse forutsetningene gir prisen på innenlandske produkter som et veiet gjennomsnitt av lønnen (som er lik grensekostnaden) og prisen på utenlandsk produserte produkter målt i hjemlandets valuta b: q tow + (1401), 0<a)<1. (2) Det relative kostnadsnivået overfor utenlandske konkurrenter, c, måler vi som nominell lønn i forhold til prisen på utenlandsk produserte produkter c w - b. (3) Dersom vi bruker prissettingen (2) i definisjonen av produsentreallønnen, finner vi at produsentreallønnen er en voksende funksjon av det relative kostnadsnivået et høyt relativt kostnadsnivå henger sammen med en hoy produsentreallønn: w - q = w - (ww+040b) = (1 -co)(w b). (4) 2 En lignende lønnsrelasjon kan også begrunnes med effektivitetslønnsteori, dvs teori der bedriftene ensidig fastsetter lønnen, men at bedriftene da tar hensyn til at lav lønn kan innebære at arbeidstakerne er mindre effektive.

9 145 Samlet etterspørsel i økonomien er gitt ved y = ao + a l x - a2 c + a3 d, 01,02,03 > 0, (5) der x er en indikator for ekspansiviteten i penge- og finanspolitikken og d er indikator for sjokk i annen etterspørsel (privat konsum og investering, eksport). Okt kostnadsnivå c innebærer redusert etterspørsel, fordi eksporten reduseres og importandelen øker. Sammenhengen mellom samlet produksjon og arbeidsledigheten er gitt ved y = y - a U, (6) der a> 0 viser relativ endring i samlet produksjon (BNP) dersom arbeidsledigheten endres med ett prosentpoeng. a fanger opp at okt produksjon krever økt sysselsetting. (I figur 1 under har jeg antatt gitt arbeidsstyrke, men en kunne også la a fange opp at økt sysselsetting vanligvis innebærer økt arbeidsstyrke). Endelig må vi definere konsumprisindeksen p = Oq (1-0 < 0 < 1, (7) der 1 - O er importandelen. Modellen har nå seks endogene variable, w, q U, c, y og p, mens b, x og d er eksogene. (De tilhørende seks ligningene er (1)-(3), (5)-(7).) En tolkning av likevekten i økonomien er at lønningene og innenlandske priser settes ut fra forventninger om verdiene på de aktuelle variablene i okonomien. Lønns- og prisfastsettelsen bestemmer verdien på det relative kostnadsnivået c. Samlet produksjon bestemmes av samlet etterspørsel, som fra (5) avhenger av det relative kostnadsnivået c, økonomisk politikk x og andre etterspørselskomponenter d. Arbeidsledigheten blir så bestemt av nivået på samlet produksjon gjennom (6). Det nivå på arbeidsledigheten som gjør at lønns- og prisdannelsen blir konsistente, (1) = (4), som jeg vil betegne med NAIRU eller UN, er gitt ved skjæringspunktet til lønns- og priskurven (se figur 1). Merk at selv om NAIRU bare blir definert ut fra et krav om konsistens mellom lønns- og

10 146 prisdannelsen, så vil andre forhold i økonomien påvirke nivået på NAIRU gjennom forholdet mellom innenlandske og utenlandske priser (mer om dette under). Figur 1: NAIRU, UN, er det nivå på arbeidsledigheten som bringer lønns- og prissettingen i samsvar. Modellen er en statisk likevektsmodell, dvs uten noen form for tilpasningsproblemer eller dynamikk. Dette innebærer at dersom aktørene i Økonomien har korrekte forventninger, så må modellen være i likevekt, og arbeidsledigheten er lik NAIRU. Dersom ledigheten er forskjellig fra NAIRU, må jo reallønnen enten være utenom lønnskurven eller utenom priskurven (eller begge deler), og dermed må det ha vært gjort forventningsfeil mht reallønn eller sysselsetting i lønns- og/eller prisfastsettingen. Hvis en av etterspørselskomponentene x eller d har en høyere verdi, vil innenlandsk lønns- og prisnivå også ha en høyere verdi, og det relative kostnadsnivået c justeres slik at samlet etterspørsel tilpasser seg til et nytt likevektsnivå. Systematisk etterspørselsregulering kan derfor ikke få arbeidsledigheten lavere enn likevektsverdien NAIRU i denne modellen. Men dersom det skjer plutselige og uventede endringer i etterspørselen, er det urimelig at lønns- og prisdannelsen skal kunne tilpasse seg momentant til nye likevektsverdier. Dersom lønningene og prisene holdes konstante ved at aktørene har feilaktige forventninger, vil økt samlet etterspørsel føre til lavere ledighet lavere enn NAIRU.

11 147 Modellen gir ikke noe svar på hva som skjer dersom aktørene har feilaktige forventninger. Jeg skal likevel kort nevne en naturlig dynamisk utvidelse av modellen: dersom reallønnen er under lønnskurven, blir det press for høyere reallønn i lønnsfastsettelsen, som vil slå ut i høyere nominell lønnsvekst. Dersom reallønnen er over priskurven, blir det press for økte profittmarginer (og dermed lavere reallønn) i prissettingen, som vil slå ut i økt prisvekst. Hvis ledigheten er lavere enn NAIRU, og reallønnen er mellom lønns- og priskurven i figur 1, vil dette slå ut i både økt lønnsog prisvekst. Okt lønns- og prisvekst vil bringe modellen mot likevekt, der ledigheten blir lik NAIRU. Lønns- og prisdannelsen tar sikte på å realisere bestemte realstørrelser, dvs prisen på et produkt eller lønnen for en gruppe arbeidere, i forhold til andre priser og lønninger. Skjæringspunktet mellom kurvene bestemmer derfor bare realstørrelser, mens inflasjonen ikke blir bestemt av dette. Inflasjonen avhenger av forventet inflasjon, ved at nominell lønns- og prisvekst fastsettes til de nivåer som er nødvendig for å realisere de ønskede realstørrelser, gitt forventningene om fremtidig inflasjon. En vanlig antakelse er at aktørene i økonomien forventer konstant inflasjon fra foregående år. Med denne forutsetningen blir NAIRU det nivå på arbeidsledigheten som gir stabil lønns- og prisvekst. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn NAIRU, vil inflasjonen stadig øke (herav navnet: Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment bemerk en liten «glipp» i navnevalget: det er prisnivået og ikke inflasjonen som aksellererer). Dersom arbeidsledigheten er høyere enn NAIRU, vil inflasjonen avta over tid. Nivået på NAIRU avhenger av posisjonen til lønns- og priskurven, som igjen avhenger av forhold i arbeidsmarkedet og produktmarkedet. Layard m fl (1991) gir en grundig drøfting av disse forholdene, jeg skal bare nevne noen som ofte regnes som de viktigste. Sterke fagforeninger kan oppnå en høy reallønn i lønnsforhandlingene, dermed ligger lønnskurven høyt i diagrammet og NAIRU blir høy. Dersom fagforeningene viser lønnsmoderasjon ut fra hensyn til arbeidsledigheten, f eks gjennom sentraliserte lønnsoppgjør, vil lønnskurven ligge lavere og NAIRU blir lavere. Dersom mange av de arbeidsledige har svake kvalifikasjoner, blir konkurransen om arbeidssøkere med gode kvalifikasjoner større, lønnskurven ligger høyt i diagrammet og NAIRU blir høy. Dersom arbeidsledighetstrygden er generøs og gis uten strenge krav om jobbsøking, kan frykten

12 148 for å miste jobben bli mindre, og enkelte arbeidssøkere bli mindre aktive jobbsøkere. Konsekvensen kan bli en lønnskurve som ligger høyt i diagrammet, og høy NAIRU. Priskurvens posisjon avhenger bl a av konkurransen på produktmarkedet - svak konkurranse på produktmarkedet gir lav priselastisitet og høye priser (høyt prispåslag), slik at priskurven ligger lavt i diagrammet og NAIRU blir hoy. NAIRU er imidlertid ikke bare bestemt av forhold på arbeids- og produktmarkedet, men avhenger også av det relative kostnadsnivået i forhold til utlandet, c. Formelt ser vi dette ved å pålegge konsistens av pris- og lønnsfastsetting ved å sette (1) = (4), og bruke (7), (2) og (3) til å erstatte p-q - leddet i lønnsfastsettingen. Vi får (14.0c = Yo - 'y2(1-0)o)c, (8) som kan løses for arbeidsledighetsraten: UN = UN(C) = [Yo - (Y2 ( 1-0)0)-1-(1-co))cVY1, UN' (c) <0. (9) Fra (9) ser vi at NAIRU er en avtakende funksjon av det relative kostnadsnivået overfor utlandet. Det er to effekter bak denne sammenhengen. For det første innebærer økt relativt kostnadsnivå at konkurransen fra import blir hardere. Dette medfører at innenlandske bedrifter setter lavere prispåslag, noe som innebærer en økning i produsentreallønnen. økningen i produsentreallønnen gir rom for at et lavere ledighetsnivå er i samsvar med lønnsdannelsen. For det andre medfører høyere relativt kostnadsnivå at konsumprisene faller relativt til prisen på innenlandsk produserte produkter, noe som også reduserer lønnspresset. En konsekvens av at NAIRU er avtakende i det relative kostnadsnivået, er at nivået på samlet etterspørsel påvirker NAIRU. Ved å sette (5) = (6) får vi y - = ao + al x - 02 c + 03 d. (10) Dersom en løser (10) mhp U, finner en at sett fra etterspørselssiden er arbeidsledigheten en voksende funksjon av det relative kostnadsnivået (fordi høyere kostnadsnivå medfører lavere etterspørsel). Figur 2 illustrerer modellen i et diagram med relativt kostnadsnivå c og sysselsetting 1 -

13 149 U. Den stigende kurven innebærer samsvar mellom lønns- og prisdannelsen (ligning (9)), og den fallende kurven er ettersporselssiden i modellen, representert ved (10). Figur 2: Ved Okt etterspørsel må det relative kostnadsnivået øke for å bringe lønns- og prisdannelsen i samsvar. (Her og i senere figurer er arbeidstilbudet utelatt av figuren.) Som vist i figur 2, innebærer et positivt etterspørselsjokk, f eks ekspansiv finanspolitikk (Okt x), et skift til høyre i etterspørselskurven. Okt etterspørsel innebærer lavere arbeidsledighet, og arbeidstakerne krever høyere reallønn. Nominelle lønninger stiger, slik at både prisen på innenlandsk produserte produkter og det relative kostnadsnivået stiger. økningen i det relative kostnadsnivået demper etterspørselsøkningen, og dermed også reduksjonen i ledigheten. Men siden prisen på innenlandsk produserte produkter stiger mindre enn lønningene, og konsumprisene stiger enda mindre, kan konsumentreallønnen øke, noe som var nødvendig for at reduksjonen i ledigheten skulle være konsistent med lønnsfastsettingen. Ekspansiv finanspolitikk kan med andre ord brukes til å redusere NAIRU, men på bekostning av at det relative kostnadsnivået overfor utlandet øker. Det er imidlertid begrensninger på hvilke kombinasjoner av NAIRU og relativt kostnadsnivå som kan vedvare over lengre tid. En begrensning er knyttet til kapitalavkastningen. I modellen her er arbeidskraft den eneste produksjonsfaktoren. Men i en mer fullstendig modell med konstant skalautbytte i to produksjonsfaktorer, realkapital og arbeidskraft, ville kapi-

14 150 talavkastningen være en avtakende funksjon av produsentreallønnen, og dermed også av det relative kostnadsnivået. Hvis kapitalen er mobil over landegrensene blir kravet til kapitalavkastningen gitt fra utlandet i langsiktig likevekt. Dette vil entydig bestemme det relative kostnadsnivået, og dermed også NAIRU. Jeg vil imidlertid ikke trekke dette momentet inn i den formelle analysen. En annen begrensning ligger i hensynet til langsiktig balanse i utenrikshandelen. Handelsbalansen overfor utlandet, H, er en voksende funksjon av arbeidsledigheten (ved at økt innenlandsk etterspørsel gir økt import og lavere arbeidsledighet) og en avtakende funksjon av relativt kostnadsnivå: H = c, 80,81,82 > 0. Vi kan definere likevektsledigheten for en åpen Økonomi (som Layard m fl, 1991, omtaler som likevektsledighet med balanse i utenrikshandelen) som det nivå på arbeidsledigheten som både gir stabil lønns- og prisvekst og balanse i utenrikshandelen (på lang sikt). Ved å pålegge H = 0 i (11), kombinert med (9), får vi en entydig løsning for konkurranseevnen og arbeidsledighetsraten, c * og U *. Det blir en entydig likevektsledighet gitt fra lønns- og prisdannelsen, akkurat som i en lukket økonomi (se figur 3). Formelt innebærer restriksjonen H = 0 at en av etterspørselskomponentene, enten privat d eller offentlig x, blir endogen; verdien på samlet realetterspørsel blir jo bestemt ut fra hvilket nivå som er konsistent med likevektsledigheten. Merk at for A. sikre at likevektsledigheten blir entydig har det vært nødvendig med flere forenklinger. Kravet om balanse i utenrikshandelen er en av dem i en voksende økonomi kan det være en likevekt med vedvarende overskudd eller underskudd på handelsbalansen dersom forholdet mellom utenlandsgjeld og bruttonasjonalprodukt holdes konstant. En annen forenkling ligger i å postulere (11). I virkeligheten er det ikke noen stabil sammenheng mellom arbeidsledighet og handelsbalanse. Ustabilitet kan f eks oppstå som følge av forskjellig importtilbøylighet for de ulike etterspørselskomponentene. Dersom en skal lage empiriske anslag på likevektsledigheten, f eks basert på KVARTS, MODAG eller RIMINI, må en gjøre en rekke tilleggsforutsetninger. For de relative kostnader er det neppe hensiktsmessig å

15 151 folge opplegget i modellen her, der likevektsledigheten bestemmes ved å kreve langsiktig balanse i utenrikshandelen. I KVARTS, MODAG og RI- MINI er sammenhengen mellom ledighetsnivået og handelsbalansen svært følsom for valg av tilleggsforutsetninger, og anslaget på likevektsledigheten vil dermed bli tilsvarende følsomt. Det er trolig bedre å fastlegge et likevektsnivå for de relative kostnader direkte ut fra en egen vurdering. I tillegg må en gjøre en rekke forutsetninger om utviklingen i andre variable som påvirker lønnsveksten. Anslaget på likevektsledigheten vil dermed avhenge av disse tilleggsforutsetningene, i tillegg til forutsetningene som ligger i selve modellen. Figur 3: U* er det entydige ledighetsnivået som kombinerer langsiktig balanse i utenrikshandelen med samsvar mellom lønns- og prissettingen (likevektsledigheten for en åpen økonomi). Skillet mellom NAIRU og likevektsledigheten for en åpen økonomi innebærer flere poenger som kan ha praktisk betydning. Ut fra enkel NAIRU-tankegang kunne en velge følgende politikk-regel: En ønsker stabilisere økonomien nær NAIRU, og strammer derfor inn når inflasjonen øker, og stimulerer økonomien når inflasjonen reduseres. Innen vår modell kan vi bare være sikre på at dette er en fornuftig politikk dersom to forutsetninger er oppfylt. Den første forutsetningen er at det relative kostnadsnivået er i sin likevektsverdi, i samsvar med balanse i utenrikshandelen. I dette tilfelle vil NAIRU og likevektsledigheten for en åpen økonomi falle sammen. Den andre forutsetningen er at innenlandsk inflasjon er lik

16 152 inflasjonen hos handelspartnerne, slik at konstant inflasjon er et rimelig utgangspunkt for inflasjonsforventningene. Betrakt nå en situasjon der bare den første forutsetningen er oppfylt. Det relative kostnadsnivået er i sin likevektsverdi, men innenlandsk inflasjon er høyere enn inflasjonen i utlandet (en slik forskjell kan f eks skyldes at inflasjonen har falt kraftig i utlandet), slik at konstant inflasjon innebærer en svekkelse av konkurranseevnen ved at det relative kostnadsnivået øker. I dette tilfellet er det ikke opplagt hva som er et rimelig utgangspunkt for inflasjonsforventningene. Et yttertilfelle er at inflasjonsforventningene tar utgangspunkt i utenlandsk inflasjon, f eks ut fra tankegangen innen den skandinaviske inflasjonsmodellen om at konkurranseutsatt sektor skal være lønnsledende. I så fall vil samsvar mellom lønns- og prisdannelsen (ved at faktisk ledighet er lik NAIRU) innebære at innenlandsk inflasjon synker til nivået på utenlandsk inflasjon. I denne situasjonen ville det ikke være riktig å tolke fallende inflasjon som et tegn på at en bør stimulere økonomien. Et annet yttertilfelle er at inflasjonsforventningene baserer seg på innenlandsk inflasjon, slik at samsvar mellom lønns- og prisdannelsen innebærer konstant inflasjon og økt relativt kostnadsnivå. Politikkregler basert på inflasjonsutviklingen krever åpenbart at en tar hensyn til hvordan inflasjonsforventningene dannes, bl a virkningen av innenlandsk og utenlandsk inflasjon. Dersom heller ikke forutsetning 1 er oppfylt, slik at det relative kostnadsnivået ikke er i sin likevektsverdi, kommer nye momenter inn. F eks følger det av (9) at dersom det relative kostnadsnivået er høyere enn den langsiktige likevektsverdien, vil NAIRU være lavere enn nivået på likevektsledigheten for en åpen økonomi. Her må politikkregler ta hensyn til hvordan lønns- og prissettingen avhenger av det relative kostnadsnivået. Sysselsettingskommisjonens definisjon av likevektsledighet Sysselsettingskommisjonen hadde en litt annen definisjon av likevektsledigheten. På side 19 defineres 0... likevektsledighet for en åpen økonomi som det ledighetsnivået som gir uendret konkurranseevne overfor utlandet.» Videre heter det: «Dette nivået faller ikke nødvendigvis sammen med det ledighetsnivået som er forenlig med balanse i utenriksøkonomien. Dersom aktørene har korrekte forventninger om hvilke endringer i valuta-

17 153 kurspolitikk, finans- og pengepolitikk som vedvarende ubalanser kan skape er det derimot grunn til å vente at det kan bli et slikt sammenfall.» Sysselsettingskommisjonens definisjon var basert på en Phillipskurverelasjon for nominell lønnsvekst. I en slik relasjon er det et entydig nivå for arbeidsledigheten, likevektsledigheten, som gjør at nominell lønnsvekst er lik prisvekst pluss produktivitetsvekst, slik at konkurranseevnen er konstant. 3 Phillipskurve-relasjonen innebærer to viktige forskjeller i forhold til modellen her. For det første blir NAIRU bestemt av lønnsrelasjonen alene, og ikke som et skjæringspunkt mellom lønns- og priskurven. For det andre er NAIRU uavhengig av det relative kostnadsnivået. En rekke empiriske studier tyder imidlertid på at Phillipskurven ikke er en god beskrivelse av lønnsfastsettelsen i Norge. Nominell lønnsvekst avhenger også av lønnsandelen, noe som svarer til betydningen av det relative kostnadsnivået i modellen her (Nymoen, 1989, Langørgen, 1993, Johansen, 1995). Innen vår modell er Sysselsettingskommisjonens definisjon mindre meningsfylt. Etter Sysselsettingskommisjonens definisjon er likevektsledigheten den NAIRU som svarer til det relative kostnadsnivå som er gitt fra forhistorien (kravet er jo at konkurranseevnen, dvs det relative kostnadsnivået, er konstant). Dersom det relative kostnadsnivået som er gitt fra forhistorien, også gir balanse i utenrikshandelen på lang sikt, faller de to definisjonene sammen. Men dersom det relative kostnadsnivået er for høyt (som Sysselsettingskommisjonen mente), må anslagene på likevektsledigheten ta hensyn til at kostnadsnivået må reduseres. Da kan man ikke bruke Sysselsettingskommisjonens definisjon. Merk at dette gjelder uavhengig av om aktørene har korrekte forventninger om fremtiden eller ikke. Likevektsledighet og petroleumsinntekter Norges store petroleumsinntekter innebærer at balanse i utenrikshandelen kan oppnås selv med et stort underskudd på handelsbalansen utenom petroleum. Innenfor modellen her medfører dette at balanse i utenrikshandelen kan oppnås ved et høyere kostnadsnivå, og dermed lavere ledighetsnivå, enn det som ville vært mulig uten petroleumsinntekter. Med andre 3 Grovt sett er lonnsrelasjonen på formen Aw = Ap + Az 2(U-U"), der Az er produktivitetsveksten og X, er en positiv parameter.

18 154 ord, petroleumsinntektene gir rom for et høyere kostnadsnivå, slik at samsvar mellom lønns- og prissetting (konstant inflasjon) kan oppnås et lavere ledighetsnivå, dvs lavere likevektsledighet. 4 Det kan likevel være tvilsomt om denne konklusjonen holder på lengre sikt, fordi NAIRU og likevektsledigheten for en åpen økonomi trolig faller sammen på lang sikt (Layard m fl, 1991). Skillet mellom NAIRU og likevektsledigheten for en åpen økonomi skyldes at det relative kostnadsnivået påvirker lønns- og prisdannelsen, men det er ikke opplagt at disse virkningene er permanente. Som nevnt over vil et gitt krav til kapitalavkastning pga mobil realkapital over landegrensene entydig bestemme det relative kostnadsnivået. Dermed blir også NAIRU entydig bestemt, uavhengig av eventuelle petroleumsinntekter. Virkningen av det relative kostnadsnivået på lønnsdannelsen skyldes hensynet til kjøpekraften (dvs konsumentreallønnen). Men på lengre sikt kan en anta at både arbeidstakernes forventninger om en viss kjøpekraft, samt alternativinntekten dersom arbeidstakerne mister sin jobb, avhenger av lønnsevnen i økonomien, slik at hensynet til kjøpekraften ikke har en varig virkning på lønnsdannelsen. Videre i artikkelen vil jeg i hovedsak se bort fra forskjellen mellom NAIRU og likevektsledigheten for en åpen økonomi. 3 RELEVANSEN AV NAIRU Som nevnt over er avvik fra likevekten i den formelle modellen knyttet til forventningsfeil i lønns- og prisdannelsen. Etterspørselssjokk kan bare medføre avvik mellom ledigheten og NAIRU i den grad forventningsfeil eksisterer i lønns- og/eller prisdannelsen. Det kan være naturlig ut fra dette å anta at vi bare vil observere kortvarige og små avvik av ledigheten fra NAIRU, ut fra tankegangen om at aktørene ikke gjør store og langvarige forventingsfeil. En videre konsekvens av dette kunne være at det ikke 4 Konklusjonen i modellen om at petroleumsressursene medfører lavere arbeidsledighet er i samsvar med KVARTS (Eika, 1996). Men mekanismene bak er forskjellige. I KVARTS går virkningen via økt samlet etterspørsel, først og fremst til investeringer og ved bruk av petroleumsinntektene. I modellen her ligger årsaken til ledighet ikke på etterspørselssiden, men er knyttet til det relative kostnadsnivået og handelsbalansen gjennom lønns- og prisdannelsen.

19 155 er behov for makroøkonomisk stabiliseringspolitikk, økonomien vil jo komme raskt tilbake til likevekt av seg selv. I nyere økonomisk litteratur er det likevel fokusert på to typer årsaker til ikke å trekke slike konklusjoner. Den første typen årsak bygger på at det er nominelle og reelle stivheter i lønns- og prisdannelsen. Tankegangen her er at reallønnen kan avvike fra lønns- og priskurven over lengre tid fordi det tar tid før lønns- og prisdannelsen tilpasser seg til en endring i økonomien. Dermed kan også avviket mellom ledigheten og NAIRU være mer langvarig enn det en skulle tro ut fra en ren forventningsfeil-tolkning. Den andre typen årsak bygger på at NAIRU påvirkes av den faktiske ledigheten NAIRU øker dersom ledigheten er høyere enn NAIRU (hysterese). I de påfølgende avsnitt vil jeg drøfte disse hypotesene, i motsatt rekkefølge. 3.1 Hysterese kortsiktig og langsiktig NAIRU Begrepet hysterese har ikke fått en entydig definisjon i faglitteraturen (Røed, 1996, gir en oversikt over litteraturen). Bl a Layard m fl (1991) bruker hysterese om langvarige, men ikke nødvendigvis permanente, endringer i NAIRU. Jeg vil her skjelne mellom persistens, som er langvarige, men ikke permanente endringer i NAIRU, og hysterese, som er permanente endringer i NAIRU (som Layard m fl, 1991, omtaler som ren hysterese). Modellering av persistens-effekter bygger oftest på en hypotese om at utfallet av lønnsforhandlingene ikke bare avhenger av nivået på arbeidsledigheten, men også av om arbeidsledigheten øker eller synker. (Lønnsrelasjonen for industrien i KVARTS har denne egenskapen, Langørgen, 1993). Dette kan bygges inn i vår modell ved å modifisere lønnsrelasjonen (se Layard m fl, 1991). Jeg antar også en tilsvarende effekt på prisdannelsen: w q = yo - 1, U - y AU + y2 (p-q),?o, "Yi, Yip 72 >0, (1') w - q = (1-o)(w - + (3 AU, 0 < < 1, (3 > 0, (4') 2- NOT

20 156 der AU U - U endringen i arbeidsledigheten fra foregående periode. AU-leddet i lønnsfastsettelsen kan motiveres med at arbeidstakerne først og fremst er redde for å miste jobben når arbeidsledigheten i økonomien Øker (fordi det er da mange mister jobben). Redusert ledighet innebærer også et økt antall nyansettelser, og dermed Okt konkurranse om den beste arbeidskraften. Når det gjelder prisdannelsen, kan virkningen av endring i arbeidsledigheten begrunnes med at det eksisterer flaskehalser på kort sikt, slik at økt etterspørsel og lavere arbeidsledighet midlertidig gir hoyere prisvekst. Denne modifikasjonen vil ikke påvirke modellen i en langsiktig likevekt, der arbeidsledigheten er konstant. Langsiktig NAIRU er fortsatt gitt ved (9), og den langsiktige likevektsledigheten for en åpen økonomi er fortsatt gitt ved (9) og (11) = O. Både langsiktig NAIRU og langsiktig likevektsledighet er derfor uavhengige av om endringer i ledigheten påvirker lønns- og prisdannelsen. Derimot vil AU-leddene påvirke modellens virkemåte utenfor likevekt. La den kortsiktige NAIRU betegne det nivå på arbeidsledigheten som for en gitt verdi på U..1 gjør at lønns- og prisdannelsen er i samsvar, se figur 4. Som over finner vi den kortsiktige NAIRU, Us(U_pc), ved å sette (1') = (4'), og substituere bort p-q Us Yi ftii + P) U-1 + yo +(1 - )]c). (12) Ved å sette inn for den langsiktige NAIRU fra (9), ser vi at den kortsiktige NAIRU vil ligge mellom den langsiktige NAIRU og ledigheten i forrige periode P) + UN(c)). (13) Vi ser fra (13) at jo større betydning en endring i arbeidsledigheten har for lønns- og prisdannelsen (dvs jo større y ll og p er), desto nærmere vil den kortsiktige NAIRU være ledigheten i forrige periode.

21 157 Figur 4: For gitt nivå på ledigheten i forrige periode, U.1, er kortsiktig NAIRU, Us, det nivå på ledigheten som bringer lønns- og prissettingen i samsvar på kort sikt. w-q p kort, kort, lang p lang -u s 1UN 1-U Dersom lønns- og prisdannelsen avhenger av endringer i arbeidsledigheten, vil dette ha viktige politikkimplikasjoner. Anta at økonomien er i en situasjon der arbeidsledigheten er betydelig høyere enn den langsiktige NAIRU. Anta videre at lønns- og prisdannelsen tar utgangspunkt i forventninger om konstant inflasjon, slik at inflasjonen er konstant hvis arbeidsledigheten er lik den kortsiktige NAIRU. Hvis myndighetene fører en meget ekspansiv økonomisk politikk, som bidrar til en kraftig økning i samlet etterspørsel slik at ledigheten blir lavere enn den kortsiktige NAIRU, vil dette skape økt lønns- og prispress. Resultatet blir en varig økning i inflasjonen. Derimot vil en mer gradvis økning i etterspørselen kunne få ledigheten ned til nivået for den langsiktige NAIRU uten økt lønns- og prispress. I hver periode kan en øke samlet etterspørsel og dermed få ledigheten ned til nivået for den kortsiktige NAIRU. Dette vil medføre at den kortsiktige NAIRU blir stadig lavere fra en periode til den neste. Så lenge ledigheten hele tiden settes lik den kortsiktige NAIRU, vil det ikke oppstå økt lønns- og prispress, og til slutt kan en få ledigheten ned til nivået for den langsiktige NAIRU. Høy arbeidsledighet kan imidlertid også ha mer langvarige virkninger på arbeidsmarkedet. For eksempel tyder mange empiriske studier (se bl a Layard m fl, 1991) på at de arbeidsledige gjennomgående blir mindre

22 158 effektive jobbsøkere desto lengre tid de har vært ledige. Dette kan innebære en varig økning i NAIRU (der varig skal forstås som opp til år, når en nåværende arbeidsledig ungdom uansett ikke vil arbeide pga alder). I spesifikasjonen av persistens (1') og (4') over krever slike varige virkninger den ekstreme forutsetningen at yi = 0, slik at lønns- (og pris-) settingen er uavhengig av nivået på ledigheten. En mer rimelig formalisering av hysterese er å anta at konstantleddet i lønnskurven (1), yo, øker dersom ledigheten er høyere enn NAIRU. Med andre ord, NAIRU beveger seg mot den faktiske ledigheten. En kan være rimelig sikker på at hysterese og/eller persistenseffekter faktisk eksisterer (se bl a Alogoskoufis m fl, 1995, for en vurdering av empiriske resultater). Johansen (1995) viser at lønnspresset i norsk industri er større desto større andel de langtidsledige utgjør av total ledighet, noe som tyder på persistens/hysterese i det norske arbeidsmarkedet. Derimot er det mer uklart hvor sterke og langvarige virkningene er. Hysterese kan også oppstå ved at det eksisterer flere NAIRUer. Manning (1992) er et illusterende eksempel på dette; her vises det at tiltakende utbytte i produktfunksjonen kan medføre en stigende priskurve, slik at det blir to skjæringspunkter mellom pris- og lønnskurven, og dermed to NAI- RUer. 3.2 Likevektsskapende krefter I vår modell gar den likevektsskapende mekanismen gjennom lønnsdannelsen. Dersom et negativt etterspørselssjokk inntreffer, slik at arbeidsledigheten er høyere enn NAIRU, vil dette slå ut i lønnsdannelsen ved at nominell lønnsvekst reduseres. Det relative kostnadsnivået overfor utlandet reduseres, slik at samlet etterspørsel øker og ledigheten synker. Ny-keynesiansk litteratur (se Blanchard og Fischer, 1989) legger vekt på egenskaper ved lønns- og prisdannelsen som forsinker tilpasningen tilbake til likevekt, ved at det er vanskelig å få lønns- og prisveksten tilstrekkelig ned. Dels skyldes dette nominelle stivheter i lønns- og prisdannelsen, f eks langvarige nominelle lønnskontrakter eller kostnader ved å endre nominelle priser (menykostnader). Dels skyldes dette reelle stivheter i lønns- og prisdannelsen, ved at avvik mellom den faktiske ledigheten og NAIRU ikke innebærer en sterk kraft i retning av endret reallønn. De

23 159 reelle stivhetene reflekteres i empiriske studier av lønnsdannelsen i Norge, der en ofte finner en ikke-lineær sammenheng mellom lønnsvekst og arbeidsledighet med nesten horisontal lønnskurve for høye ledighetsnivå. Dette innebærer at en økning i ledigheten fra et høyt nivå får liten dempende virkning på lønnsveksten og dermed liten virkning på reallønnen (Langørgen, 1993, og Johansen, 1995). (Tross reelle stivheter i lønnsdannelsen viser erfaringene fra de nordiske land likevel at det relative kostnadsnivået kan forbedres kraftig på kort tid gjennom valutakursdepresieringer.) Nominelle og reelle stivheter er åpenbart viktige elementer i hvordan økonomien reagerer på sjokk. Betydningen av stivhetene avhenger imidlertid av hvilken type sjokk en ser på. Ny-keynesiansk litteratur har hovedsakelig fokusert på nominelle etterspørselssjokk (f eks økt pengemenge). Da virker det rimelig at nominell stivhet i lønns- og prisdannelsen er avgjørende dersom alle nominelle størrelser tilpasses momentant (og all gjeld er indeksert), vil endring i nominell pengemengde ikke kunne ha noen betydning for realøkonomien. Men dersom det inntreffer et reelt etterspørselssjokk, f eks at privat konsum øker kraftig pga endret spareatferd, er det mindre klart hvordan dette kan motvirkes gjennom fleksibilitet av nominelle størrelser. La oss se på hvilke mekanismer som kan motvirke økt arbeidsledighet ved et negativt reelt etterspørselssjokk, dersom vi antar at nominelle lønninger og priser er relativt fleksible, og uten å begrense oss til den formelle modellen i avsnitt 2 (Keynes, 1936, kapittel 19, og Sheffrin, 1989, inneholder mer fullstendige drøftinger). Virkningen av kraftig bedring i relativt kostnadsnivå kan illustereres av erfaringene fra Finland og Sverige i de senere år. Her har betydelig valutakursdepresiering blitt fulgt av kraftig eksportøkning, noe viser at den stimulerende virkningen av bedret relativt kostnadsnivå virker. Men erfaringene fra Finland og Sverige tyder likevel på at kostnadsforbedringen langt fra er sterk nok til å øke samlet etterspørsel tilbake mot tidligere nivåer. Krugman (1989) drøfter grunner til at selv kraftig forbedring av relativt kostnadsnivå har begrenset stabiliserende virkning, bl a at kostnadsforbedringen kan oppfattes som midlertidig, slik at den i liten grad påvirker langsiktige beslutninger som nyinvesteringer. Kostnadsforbedringen kan også innebære en svekkelse av innenlandsk etterspørsel, ved at lavere reallønn gir lavere privat konsum dersom konsumtilbøyligheten er høyere for lønnsinntekt enn kapitalinntekt.

24 160 Lavere lønns- og prisvekst har også andre virkninger på samlet etterspørsel (dersom valutakursdepresiering gir høyere innenlandsk prisvekst blir virkningene annerledes). Et lavere prisnivå kan innebære en positiv formueseffekt, ved en økning i realpengemengden (Pigou-effekt, denne effekten er trolig neglisjerbar empirisk sett). Okt realpengemengde kan også føre til lavere rente (Keynes-effekt), som også stimulerer til økt etterspørsel. Men i motsatt retning kommer at dersom nominell rente er rigid, kan lavere inflasjon på kort sikt føre til høyere realrente, som kan forsterke eventuelle gjeldsproblemer i privat sektor. For å oppsummere: selv om lønninger og priser er fleksible, er det lite trolig at dette ville nøytralisere virkningen av reelle etterspørselssjokk på samlet produksjon og ledighet. Derfor er fokusering på nominelle stivheter og forventningsfeil mer forvirrende enn oppklarende når en skal se på virkningen av reelle etterspørselssjokk. La oss så se på andre likevektsskapende mekanismer enn de som går gjennom lønns- og prisdannelsen. En slik mekanisme er at de ledige ressursene i Økonomien gir rom for nyetablering. Ved høy ledighet vil det være lettere å finne en kvalifisert arbeidssøker til en ledig stilling, og dette vil trekke i retning av at bedriftene oppretter flere jobber (Pissarides, 1990). Men dersom dette skal gi en netto økning i sysselsettingen, må det også være en økning i etterspørselen som gir rom for økt produksjon. En viktig mekanisme som kan gi tilstrekkelig økt etterspørsel, er at de nye jobbene krever økt realkapital, noe som gir økt investeringsetterspørsel. Her kan en tenke seg flere mulige utfall. Dersom alle private aktører tror at etterspørselen blir høy, vil det lønne seg å investere i realkapital og ansette flere arbeidstakere. Investeringer og økt sysselsetting vil igjen kunne generere den nødvendige etterspørselen. Men i en nedgangskonjunktur er et annet utfall vel så rimelig: ingen aktørene tror på økt etterspørsel, investeringer og nyansettelser øker ikke, og dermed øker heller ikke etterspørselen (Kiyotaki, 1988, har en lignende argumentasjon). En annen mulighet til økt etterspørsel ligger i økte markedsandeler for konkurranseutsatt sektor, dvs økt produksjon for eksport og/eller til erstatning for import. Nasjonalbudsjettet 1990, side 149, viser til at enkelte norske bedrifter som tradisjonelt hadde produsert for hjemmemarkedet til en viss grad greide å omstille til eksport da innenlandsk etterspørsel sviktet. Dette kan være en viktig stabiliserende faktor ved nedgangskonjunkturer i enkeltland, men naturligvis ikke ved mer globale nedgangskonjunkturer.

25 161 Mange nedgangskonjunkturer tar trolig slutt fordi selve årsaken til avviket mellom faktisk ledighet og NAIRU blir borte. Et eksempel på en slik prosess gjelder dersom den høye arbeidsledigheten skyldes midlertidig svikt i samlet etterspørsel. Men denne mekanismen er av en annen karakter enn de andre ved at den ikke følger automatisk av høy ledighet. En midlertidig svikt kan være langvarig dersom den skyldes en kraftig ubalanse i økonomien. Etter en periode med overinvesteringer og sterk økning i gjelden kan det også komme en lang periode med lite investeringer og lavt forbruk. En varig økning i realrenten kan medføre et ønske om økt formue, og dermed økt sparing og redusert etterspørsel, inntil ønsket formue oppnås. Redusert boligetterspørsel fører til lavere boligpriser som forsterker gjeldsproblemene (se drøfting av de norske erfaringene i avsnitt 5 under). Imperfekt informasjon og mangelfulle kredittmarkeder kan forsterke nedgangen, bl a ved at bedrifter må begrense produksjon og investeringer på grunn av egenkapitalmangel (Greenwald og Stiglitz, 1987). Min konklusjon er at de likevektsskapende kreftene ikke er sterke. Hvis et kraftig og langvarig negativt reelt etterspørselssjokk inntreffer, vil det trolig ha kraftig og langvarig negativ virkning på produksjon og sysselsetting. Vanligvis vil økonomien før eller senere av seg selv gå tilbake mot likevekt, ved at årsaken til sjokket faller bort. Dersom det relative kostnadsnivået blir tilstrekkelig redusert, vil dette bidra til å dytte økonomien i riktig retning, men denne virkningen tar lang tid. 3.3 Hva sier empiriske makromodeller? Som nevnt over har de empiriske makromodellene, KVARTS, MODAG og RIMINI, klare likhetstrekk med modellen i avsnitt 2. Produksjonen blir bestemt av etterspørselen; priser og lønninger avhenger av aktivitetsnivå/arbeidsledighet; priser og lønninger påvirker igjen nivået på etterspørselen. I disse modellene er det ikke modellert noen varige hysterese-effekter. Dersom hysterese-mekanismer har gjort seg gjeldende i det norske arbeidsmarkedet de siste årene, burde dette gi parameterustabilitet i lønnsrelasjonene. Men slik ustabilitet kan være vanskelig å avdekke. Det er vanskelig å skjelne mellom hysterese og ikke-lineær virkning av arbeidsledigheten. I ikke-lineære lønnsrelasjoner som i MODAG og KVARTS er

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:

Detaljer

Forelesning 8, ECON 1310:

Forelesning 8, ECON 1310: Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud 11.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven: sammenhengen

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet 5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig

Detaljer

Eksamensoppgaver

Eksamensoppgaver Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Kapittel 7, oktober 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Det er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land. Som vist i kapittel 1, var arbeidsledigheten i 2014 rundt 25 prosent i Spania og

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet

Detaljer

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13 Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Arbeidsledighet og teori

Arbeidsledighet og teori Hovedoppgave for cand. polit-graden Arbeidsledighet og teori Ledighetsutviklingen i Skandinavia og Tyskland Bjørn Theodor Halle Mai 2004 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo i Forord Denne oppgaven

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer