Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmarked og likevektsledighet 1"

Transkript

1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven... 3 Likevektsledigheten... 4 Oppgave... 5 Lønns- og priskurven på kort sikt... 5 To kommentarer:... 7 Empiriske studier:... 7 Fra lønns- og priskurver til AS kurven... 8 De enkle Keynes-modellene brukes til å studere hva som bestemmer produksjonens størrelse på kort sikt. I disse modellene er fokus på etterspørselssiden i økonomien, og tilbudssiden blir forutsatt å tilpasse seg automatisk til etterspørselen. Priser og lønninger forutsettes gitte. I dette notatet skal vi fokusere på et mellomlangsiktig tidsperspektiv, ca 3 10 år. Spesielt skal vi se på hvilke mekanismer som bestemmer nivået på arbeidsledigheten i dette tidsperspektivet. Her blir lønns- og prissettingen viktig, og lønninger og priser kan dermed ikke lengre betraktes som eksogene. Vi skal definere likevektsledigheten som det nivå på arbeidsledigheten som gjør at den reallønn som lønnsfastsetterne tar sikte på er i samsvar med den reallønn som prisfastsettingen tilsier. 2 På kort sikt vil den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være bestemt gjennom de forhold vi studerer i de enkle Keynes-modellene, og dermed vil arbeidsledigheten kunne være forskjellig fra likevektsledigheten. Men teori om likevektsledighet sier at det er mekanismer som gjør at den faktiske arbeidsledigheten beveger seg mot nivået på likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er at dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke, og dette vil etter hvert føre til lavere etterspørsel. Hvilken teoriramme vi skal bruke vil avhenge av hvilken problemstilling vi er interessert i. Dersom vi f.eks. skal forklare hvorfor arbeidsledigheten øker fra ett år til neste, vil teori om likevektsledighet vanligvis være lite relevant, fordi etterspørselskomponentene vil dominere, slik at enkle Keynes-modeller er best egnet. Men dersom vi skal sammenligne ledighetsnivåer på lengre sikt, f.eks. gjennomsnittlig ledighet i Norge i årene med gjennomsnittlig ledighet i Spania i 1 Notatet er ment som supplement til forelesningene og annen pensumlitteratur, først og fremst O. Blanchard Macroeconomics, Prentice Hall Likevektsledigheten omtales også som naturlig ledighet. Men begrepet naturlig ledighet gir en misvisende assosiasjon om at ledighetsnivået er naturgitt og uunngåelig, noe vi skal se her ikke er tilfelle.

2 samme tidsrom, eller i Norge i 1980-årene, vil det trolig være mer meningsfylt å ta utgangspunkt i teorier om likevektsledighet. Modellen Vi tenker oss en økonomi som består av mange bedrifter. Bedriftene produserer hvert sitt produkt, og hver bedrift fastsetter prisen på sitt produkt. Bedriftens salg avhenger av den pris bedriften setter jo høyere pris, desto lavere salg. I hver bedrift settes lønningene for arbeidstakerne ved forhandlinger, enten kollektivt mellom ledelsen i bedriften (arbeidsgiveren) og en fagforening der arbeidstakerne i bedriften er medlemmer, eller ved individuelle forhandlinger mellom ledelsen i bedriften og den enkelte arbeidstaker. 3 Lønnskurven Utfallet av lønnsforhandlingene vil avhenge av hvor sterkt arbeidsgiverne og arbeidstakerne står i forhandlingene. En viktig faktor er nivået på arbeidsledigheten i økonomien. Dersom det er høy arbeidsledighet, vil arbeidstakerne kunne være redde for å miste jobben, og de vil presse mindre på i lønnsforhandlingene. Ved lav arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mer på. Ved lav ledighet vil også bedriften være mer villig til å tilby høy lønn, fordi høy lønn gjør det lettere å rekruttere og motivere arbeidskraft, noe som kan være vanskelig ved lav ledighet. Vi antar derfor at den reallønn som lønnsforhandlingene kommer frem til, er høyere desto lavere arbeidsledigheten er. Dette er representert ved en fallende lønnskurve i et (u, W/P) diagram, se figur 1 (u er arbeidsledigheten, W er lønnen, P er prisnivået, slik at W/P er reallønnen). Utfallet av lønnsforhandlingene kan også avhenge av en rekke andre faktorer. Dersom systemet for arbeidsledighetstrygd er sjenerøst, vil mange arbeidsledige være mindre villige til å gjøre en stor innsats for å få jobb. Et sjenerøst trygdesystem kan innebære at det er høy kompensasjonsgrad (trygden er en stor andel av den lønn som den ledige da hun/han var i jobb), ved å være langvarig (at man kan motta ledighetstrygd i flere år) eller ved ikke å sette strenge krav til at en arbeidsledig tar en jo som han/hun ikke liker (pga. f.eks. lang reisevei eller slitsom jobb). Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil isolert sett innebære at arbeidstakerne er mindre redde for å miste jobben, samtidig som det blir vanskeligere for bedriften å rekruttere nok arbeidskraft. Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil derfor isolert sett føre til høyere reallønn i lønnsforhandlingene. I figur 1 ville dette innebære at lønnskurven flytter opp i diagrammet. Andre viktige faktorer som påvirker sammenhengen mellom arbeidsledigheten og utfallet av lønnsforhandlingene er graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Dersom det er et misforhold mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter arbeidskraft, f.eks. ved at mange arbeidstakerne bor andre steder enn der jobbene er lokalisert, eller at 3 I praksis vil den enkelte arbeidstaker i mange tilfeller ha meget liten forhandlingsstyrke ved individuelle forhandlinger, slik at det reelt sett er bedriften som setter lønnen. Dette vil ha betydning for hvilken lønn som settes lønnen vil bli lavere enn dersom arbeidstakeren har mindre innflytelse. Men fortsatt vil det være en negativ sammenheng mellom reallønn og ledighet, slik at modellen vil fortsatt være relevant.

3 arbeidskraften for en stor del har andre kvalifikasjoner enn det som bedriftene etterspørres, kan det bli mangel på arbeidskraft, og dermed høy reallønn, selv om mange er arbeidsledige. Lønnskurven flytter opp.. Organisasjonsprosenten (dvs. hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som er organisert i en fagforening) og dekningsgraden for kollektive avtaler (dvs hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som får lønnen bestemt gjennom kollektive avtaler. Fagforeninger styrker arbeidstakerne, og høy organisasjonsprosent og høy dekningsgrad vil tilsi at lønnskurven flytter opp. Lover og institusjonelle regler for lønnsforhandlinger. Dersom lovverket gir fagforeningene relativt fritt spillerom ved streiker, vil arbeidstakerne stå sterkere i forhandlingene, og lønnskurven vil ligge høyt. Koordinering i lønnsforhandlingene. Som vi skal se vil sterkt lønnspress føre til høy likevektsledighet, noe som arbeidstakerne samlet sett 4 ikke er tjent med. Dersom lønnsfastsettelsen koordineres på nasjonalt plan, vil lønnsfastsetterne kunne ta hensyn til dette og velge et mer moderat lønnsnivå. Lønnskurven flytter ned. Matematisk vil vi representere utfallet av lønnsforhandlingene ved følgende ligning W (1) = F( u, z), F1 < 0, F2 > 0 P hvor z er en samleindikator for andre variable som fører til økt lønnspress (dvs at z øker dersom systemet for ledighetstrygd bli mer sjenerøst, eller dersom graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet øker), og F 1 og F 2 er de partiell deriverte. F 1 < 0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn, dvs. en fallende lønnskurve i figur 1. F 2 > 0 viser at økt lønnspress z fører til at lønnskurven skifter opp. Priskurven I bedriftene antas vi at arbeidskraft er den eneste produksjonsfaktoren, og at det er konstant skalautbytte i produksjonen, slik at produktfunksjonen kan skrives som (2) Y = AN der Y er produksjonen, A er en parameter som viser produktiviteten, og N er sysselsettingen. Per enhet arbeidskraft som bedriften bruker må den betale lønnen W, og produksjonen blir A, slik at kostnader per enhet produksjon er W/A. Den pris som bedriften vil sette vil være avhengig av enhetskostnadene vi antar at bedriften vil sette en pris som er et fast påslag på enhetskostnadene W (3) P = ( 1 + μ), μ > 0. A μ er påslagsfaktoren, som viser hvor mye høyere prisen er i forhold til enhetskostnadene. 4 På hver enkelt bedrift har imidlertid arbeidstakerne fordel av at de selv får høy lønn, selv om dette leder til at deres bedrift vil sette høy pris på sine produkter.

4 Dersom bedriften setter prisen for å maksimere profitten, kan det vises at påslagsfaktoren μ vil være gitt ved η (4) 1+ μ =. η 1 der η > 1 er priselastisiteten, dvs hvor mange prosent reduksjon i antall solgte produkter det blir dersom prisen øker med en prosent. (4) avspeiler en enkel økonomisk intuisjon. Dersom priselastisiteten er stor, slik at høy pris gir kraftig reduksjon i salget, vil bedriftene velge å sette en lav pris i forhold til kostnadene (liten μ) for å unngå at salget blir for lavt. Men dersom priselastisiteten er lav, vil bedriftene sette en høy pris høy μ slik at de tjener mye per enhet, fordi dette likevel ikke gir stor negativ virkning på salget. Bedriftenes prissetting (3) kan omskrives til (5) W P = 1 A ( + μ). Vi ser at prissettingen kan representeres ved en horisontal kurve i (u, W/P) diagrammet priskurven. Uansett hva arbeidsledigheten er, og uansett hva nominell lønn W er, vil bedriftene sette prisene slik at reallønnen blir gitt ved (5). Reallønnen gitt i (5) kan tolkes som den reallønn som er mulig å ha i denne økonomien, som en funksjon av produktiviteten A og påslagsfaktoren μ. Denne reallønnen blir høyere, desto høyere produktiviteten er, eller desto lavere påslagsfaktoren er. Produktiviteten vil bl.a. avhenge av tilgangen på realkapital, mens påslagsfaktoren bl.a. avhenger av konkurransen på produktmarkedet dersom det er sterk konkurranse i produktmarkedet, dvs at det er flere bedrifter som kjemper om kundene, vil priselastisiteten η være stor, og påslagsfaktoren μ være liten. Motsatt, dersom det er liten konkurranse i produktmarkedet, vil priselastisiteten η være nær en, og påslagsfaktoren μ være stor bedriftene setter priser som er mye høyere enn enhetskostnadene. Likevektsledigheten Likevektsledigheten er det ledighetsnivå som er nødvendig for at det skal være samsvar mellom lønns- og prisfastsettelsen. En kan også tolke dette som det ledighetsnivå som gjør at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som prissettingen gir. Formelt finner vi likevektsledigheten ved å kombinere ligningene for lønnskurven og priskurven (6) W P = F( u, z) = A ( 1+ μ). Likevektsledigheten, u n, er det ledighetsnivå som gir likhet i (6). Se figur 3. Likevektsledigheten avhenger av posisjonen på lønns- og priskurven likevektsledigheten øker dersom lønnskurven skifter oppover og/eller priskurven

5 skifter nedover. Likevektsledigheten reduseres dersom lønnskurven skifter nedover og/eller priskurven skifter oppover. Oppgave Vis i en figur at likevektsledigheten øker dersom lønnspresset, z, øker produktiviteten A reduseres påslagsfaktoren μ øker Tolkningen av økt likevektsledighet dersom lønnspresset z øker, er som følger. Økt lønnspress innebærer at lønnsforhandlingene isolert sett vil gi høyere reallønn. Men høyere reallønn er ikke mulig så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er gitt, da er reallønnen gitt fra priskurven. Arbeidsledigheten må øke slik at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som følger fra prissettingen. I følge teori om likevektsledighet behøver ikke den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være lik likevektsledigheten på kort sikt. Men dersom faktisk ledighet og likevektsledigheten er forskjellige, vil det være mekanismer som gjør at faktisk ledighet nærmer seg likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er lønns- og prisveksten. Dette omtales i neste avsnitt. Lønns- og priskurven på kort sikt I drøftingen over ble det ikke tatt hensyn til at det ikke er reallønnen som bestemmes i lønnsforhandlingene, men derimot nominell lønn. Partene blir enige om et nominelt lønnsnivå, og det er nominelle lønnsnivå som skrives i kontraktene. 5 Men selv om kontraktene som skrives gjelder nominell lønn, tar partene i lønnsforhandlingene åpenbart hensyn til hva de tror reallønnen kommer til å bli det er jo reallønnen, dvs lønnen i forhold til prisen som er avgjørende for arbeidstakernes kjøpekraft og bedriftenes reelle kostnader ved bruk av arbeidskraft. Dette kan representeres formelt ved at utfallet av lønnsforhandlingene skrives som E W (7) W = P F( u, z), eller = F( u, z), E P der P E er det fremtidige prisnivå som lønnsfastsetterne forventer når lønningene bestemmes. På kort sikt betrakter vi forventet fremtidig prisnivå som en eksogen størrelse, bestemt av forhistorien, som kan være forskjellig fra det faktiske prisnivået i økonomien. Dette innebærer at den faktiske reallønnen i økonomien kan være forskjellig fra den reallønn som angis fra lønnskurven, dersom prisnivået i økonomien er forskjellig fra det som ble forventet da lønningene ble bestemt. 5 Det er i prinsippet mulig å fastsette reallønnen i lønnskontrakten ved å indeksere lønnen til prisutviklingen. Men indeksering brukes bare i begrenset grad i praksis, og gjerne da bare delvis, dvs at en prisøkning blir bare delvis kompensert ved lønnsøkning.

6 Derimot antar vi at prisene kan justeres når som helst, slik at prisene alltid vil være satt som et påslag på den faktiske lønnen i økonomien. Dermed vil priskurven (5) alltid gjelde. Denne endringen innebærer at modellen kan forklare hvorfor arbeidsledigheten kan være forskjellig fra likevektsledigheten. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, ligger lønnskurven over priskurven, dvs at lønnsfastsetterne tar sikte på en reallønn som er høyere enn den reallønn som impliseres av prisfastsettingen. Det som vil skje, er som følger. Lønnsfastsetterne setter en nominell lønn basert på sine prisforventninger, for å realisere den reallønn som lønnskurven tilsier. Når lønningene er fastsatt, setter bedriftene prisene som et påslag på de fastsatte lønningene, i henhold til priskurven. Bedriftene vil sette høyere priser enn det som lønnsfastsetterne forventet da de satte lønningene, dvs. P > P E. Dermed kommer reallønnen ned på det nivå som gis av priskurven, og er dermed lavere enn den reallønn som lønnskurven tilsier, se figur 4. Tilsvarende: dersom arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, vil lønnsfastsetterne ta sikte på en reallønn som er lavere enn den reallønn som prisfastsettingen tilsier. Lønnsfastsetterne fastsetter nominelle lønninger basert på sine prisforventninger. Deretter setter bedriftene prisene basert på de faktiske lønninger, og i dette tilfelle vil bedriftene sette lavere priser enn de priser som lønnsfastsetterne forventet, dvs. P < P E. Så langt sier modellen ikke hva som vil være konsekvensen av en situasjon der arbeidsledigheten er forskjellig fra likevektsledigheten, og prisene er forskjellig fra forventet pris. Men det er rimelig å anta at lønnsfastsetterne vil oppdage den feil de har gjort i prisforventningene, og at reallønnen ikke ble som de hadde regnet med. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, og prisene høyere enn det som ble forventet i lønnsfastsettelsen, vil dermed lønnsfastsetterne oppdage at reallønnen ble lavere enn de hadde trodd, og de vil forsøke å øke reallønnen. Dette må skje ved at lønnsveksten øker. Imidlertid vil økt lønnsvekst føre til økt prisvekst, i og med at prisene hele tiden settes som et påslag på lønningene. Resultatet blir dermed økt lønns- og prisvekst, dvs økt inflasjon. Denne prosessen, med at prisene er høyere enn forventet, og lønns- og prisveksten vil øke, vil vedvare helt til arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Tilsvarende: Betrakt en situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, slik at lønnskurven ligger under priskurven og den faktiske reallønnen er høyere enn den reallønn som lønnsfastsetterne tok sikte på fordi prisene er lavere enn forventet. I en slik situasjon vil lønnsfastsetterne forsøke å få reallønnen ned, og arbeidsgiverne vil presse igjennom en lavere lønnsvekst. Lavere lønnsvekst vil føre til lavere prisvekst. Inflasjonen vil synke helt til arbeidsledigheten er tilbake til nivået på likevektsledigheten. For å oppsummere: Dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten, u = u n, vil prisnivået være lik forventet prisnivå, P = P E. Hvis u < u n, må arbeidstakerne få lavere reallønn enn de forventet, slik at vi må ha P > P E. Dette vil etter hvert føre til økt lønns- og prisvekst. Hvis u > u n, får arbeidstakerne høyere reallønn enn forventet, slik at vi må ha P < P E etter hvert vil dette føre til at lønns- og prisveksten synker.

7 To kommentarer: I praksis er sammenhengen mellom arbeidsledighet, likevektsledighet og inflasjon ikke så enkel som den er beskrevet her. Lønnsveksten påvirkes også av andre faktorer enn avviket mellom arbeidsledighet og likevektsledighet. Prisveksten påvirkes også av andre faktorer enn lønnsveksten. Dermed vil det i praksis oppstå situasjoner der lønns- og prisveksten stiger, selv om arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, og situasjoner der lønns- og prisveksten synker, selv om arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten. I notatet her fremstilles det som at arbeidstakerne blir lurt dersom reallønnen i økonomien ikke ligger på lønnskurven, og P E P. Videre er det bare når P E P at vi kan ha u u n. Det blir derfor viktig å vite hvor langvarige forventningsfeil i prisene kan være. Ut i fra en tanke om at lønnsfastsetterne neppe kan bli lurt særlig lenge, kunne en tro at slike avvik bare er kortvarige. Men det er flere momenter, utover de forhold som er tatt med i modellen, som tilsier at avvikene kan være langvarige. For det første er lønningene gjerne bestemt i kontrakter som varer i ett eller flere år, og det er begrenset i hvilken grad lønningene kan justeres i denne tiden, selv om lønnsfastsetterne oppdager at prisforventningene var feil. For det andre er arbeidstakerne opptatt av relative lønninger, dvs egen lønn i forhold til lønningene til andre arbeidstakere. Dersom alle lønninger er basert på for lave prisforventninger, og lønningene justeres på forskjellige tidspunkt, vil det ta tid før dette rettes opp, fordi når en gruppe endrer sine lønninger, vil de ta hensyn til at de andre gruppene har lave lønninger basert på for lave prisforventninger. For det tredje blir lønnsdannelsen (som nevnt over) også påvirket av andre forhold som konsumprisene (som også påvirkes av importprisene), lønnsomhetsforhold i næringslivet, og skatter, og endringer i disse variablene kan også føre til forsinkelser i tilpasningen i lønnsdannelsen. Til diskusjon: Figur 5 viser årslønnsvekst og arbeidsledighetsraten i Norge gjennom de siste ti årene. Er arbeidsledigheten i Norge lavere enn likevektsledigheten? Empiriske studier: Det har de siste ti årene vært en rekke empiriske studier som har tatt sikte på å forklare forskjeller i arbeidsledighet med utgangspunkt i teori om likevektledighet. En sentral studie gjennomført av S. Nickell, trykket i Journal of Economic Perspectives, 1997, forsøker å forklare forskjeller i gjennomsnittlig ledighet mellom 20 OECD-land i periodene og , dvs til sammen 40 observasjoner. Han finner at en stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom disse land-år observasjonene kan forklares med variable som kan knyttes til likevektsledighetsteori. Nickell finner at land-år observasjoner gir høy ledighet dersom det er høy kompensasjonsgrad i ledighetstrygden høy organisasjonsgrad (høy andel organisert i fagforeninger) høy dekningsgrad (av tariffavtaler) høye skatter redusert inflasjon (fra forrige fem års periode, noe som kan tolkes som at ledigheten har vært høyere enn likevektsledigheten slik at lønns- og prisveksten går ned) Derimot har ledigheten vært lav i land-år observasjoner der det er: aktiv arbeidsmarkedspolitikk (reduserer mistilpasning i arbeidsmarkedet) koordinering i lønnsdannelsen

8 Fra lønns- og priskurver til AS kurven I arbeidsmarkedsmodellen over er arbeidsledigheten den variabel som fanger opp aktivitetsnivået i økonomien. For å kunne bruke resultatene fra arbeidsmarkedsmodellen i AS-AD modellen må dette tilpasses slik at vi kan bruke samlet produksjon målt ved BNP som mål på aktivitetsnivået. Dette kan gjøres enkelt ved å ta utgangspunkt i definisjonen av arbeidsledighetsraten u, (8) U u, L der U er antall ledige personer og L N + U er arbeidsstyrken, som jo defineres som summen av antall sysselsatte N og antall arbeidsledige. Med produktfunksjonen Y = AN, blir N = Y/A, slik at u kan omformes til L N N Y (9) u = 1 = 1. L L AL Lønnskurven kan nå skrives som en funksjon av BNP som W Y (10) = F(1, z), F1 < 0, F2 > 0 E P AL noe som gir en stigende kurve i et (Y, W/P) diagram, se figur 6. Tolkningen bak helningen svarer til den vi hadde over: økt Y innebærer redusert u, noe som styrker arbeidstakerne i lønnsfastsettelsen, og reallønnen W/P øker. AS kurven (Aggregate supply) skal imidlertid vise sammenhengen mellom produksjon og prisnivå. Hvis vi løser (10) for nominell lønn W, og setter dette inn for W i priskurven (3), får vi (11) ( μ ) E 1 Y P= 1 + P F(1, z), A AL (11) er AS-kurven, som viser den pris som bedriftene vil sette som en funksjon av BNP. AS-kurven er stigende, dvs økt Y fører til økt pris. Den deriverte er dp 1 1 Y = 1 + P F(1, z) > 0 dy A AL AL E (12) ( μ ) 1 Den økonomiske mekanismen er den vi allerede har sett på i lønnskurven. Økt Y innebærer redusert arbeidsledighet, noe som fører til høyere nominelle lønninger i lønnsfastsettelsen (med sikte på å oppnå økt reallønn). Høyere nominell lønn fører til høyere priser, fordi prisene settes som et fast påslag på lønningene. I enkelte sammenhenger er det nyttig å definere likevektsproduksjonsnivået Y n, som er det produksjonsnivå som gjelder dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Likevektsproduksjonsnivået vil derfor være det nivå på BNP som

9 gjør at lønns- og prisdannelsen gir samme reallønn. Formelt finner vi Y n ved (dvs. vi bare erstatter u n med 1 Y n /L i ligning (6)). Y n A (13) F(1, z), 1+ μ = AL Merk at AS-kurven går gjennom punktet (Y n, P E ), dvs at hvis produksjonen er lik sitt likevektsnivå, Y = Y n, vil bedriftene sette den pris som er blitt forventet, P = P E. Dersom produksjonen skal være høyere enn likevektsnivået, Y > Y n, må prisene være høyere enn forventet, P > P E. Dette henger sammen med at dersom Y > Y n, må vi ha u < u n, og da må vi jo ha P > P E. For å ha høyere produksjon enn likevektsnivået Y n, må arbeidstakerne bli lurt ved at reallønnen blir lavere enn de trodde, og dette krever at P > P E.

10 W/P WS Figur 1: Lønnskurven (Wage schedule WS) viser den reallønn som blir utfallet av lønnsforhandlingene som en funksjon av arbeidsledigheten. Ved høyere arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mindre på i lønnsforhandlingene fordi de er mer redde for å miste jobbe. Samtidig vil arbeidsgiverne bli mindre villige til å tilby høy lønn fordi det uansett er lettere å rekruttere nok arbeidskraft. Derfor blir reallønnen lavere ved høy arbeidsledighet. u W/P WS 0 WS 1 Figur 2: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Dette kan f.eks. skyldes at systemet for ledighetstrygd blir mer sjenerøst, det blir mer mistilpasning på arbeidsmarkedet, eller at graden av koordinering i lønnsdannelsen reduseres. u

11 W/P WS A ( 1+ μ) PS u n u Figur 3: Likevektsledigheten er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven WS og priskurven PS. Likevektsledigheten er det nivå på arbeidsledigheten som er nødvendig for at lønnsfastsetterne skal akseptere den reallønn som prissettingen gir. W/P W F( u, z), E P = C 1 ( 1+ μ ) B PS u B u n u Figur 4: På kort sikt kan økonomien være i punkt B, langs priskurven med ledighet u B. Lønnsfastsetterne tar sikte på en lønn langs lønnskurven, gitt i punktet C. Men prisnivået blir høyere enn forventet, P > P E, slik at faktisk reallønn blir lavere enn lønnsfastsetterne trodde da lønningene ble fastsatt. Faktisk reallønn er dermed under lønnskurven. I en slik situasjon vil lønnsfastsetterne forsøke å øke lønningen for dermed å øke reallønnen. Lønns- og prisveksten vil øke.

12 8 8 6 Årslønnssvekst Arbeidsledighetsraten Figur 5 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten (Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2002 W/P F(1-Y/L, z) 1 ( 1+ μ ) PS Y n Y Figur 6: Lønnskurven kan representeres ved W/P som en stigende funksjon av Y. Likevektsproduksjonsnivået Y n er det produksjonsnivået som svarer til likevektsledighetsnivået u n, dvs at u n = 1 Y n /L. Priskurven er horisontal uansett om u eller Y måles langs x-aksen, fordi ingen av disse variablene inngår i priskurven (5).

13 P P = P E (1+μ) F(1-Y/L, z) P E Y n Y Figur 7: AS-kurven. AS-kurven viser bedriftenes tilbud som en funksjon av BNP. ASkurven er basert på lønns-og priskurven. Dersom bedriftene skal produsere mer enn likevektsnivået Y n, må arbeidsledigheten være lavere enn likevektsledigheten. Da vil lønnsfastsetterne sette en nominell lønn med sikte på å få en reallønn som ligger høyere enn priskurven. Bedriftene vil sette prisene som påslag på lønningene, slik at prisnivået i økonomien blir høyere enn forventet, P > P E. Dersom produksjonen er lavere enn likevektsnivået Y n, vil lønnsfastsetterne ta sikte på en lavere reallønn, slik at de setter lavere nominell lønn, og prisene blir lavere enn forventet, P < P E.

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet 5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:

Detaljer

Forelesning 8, ECON 1310:

Forelesning 8, ECON 1310: Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud 11.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven: sammenhengen

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Kapittel 7, oktober 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Det er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land. Som vist i kapittel 1, var arbeidsledigheten i 2014 rundt 25 prosent i Spania og

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum Vedlegg setting ved monopolistisk konkurranse I dette vedlegget skal vi se på nærmere på atferden til en enkelt bedrift, som vi vil kalle bedrift i. Vi antar at salget til bedrift i, Y i, avhenger av hvor

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: STEINAR HOLDEN: Strukturledighet og stabiliseringspolitikk 139 KARI-METTE BRUNVATNE OG BIRGER VIKOREN: Bor vi være bekymret for den kraftige veksten i

Detaljer

Lønnsdannelsen i EMU. Turi Haugenes Loland

Lønnsdannelsen i EMU. Turi Haugenes Loland Lønnsdannelsen i EMU Hvordan påvirker medlemskapet i EMU lønnsutviklingen? Turi Haugenes Loland Masteroppgave i Samfunnsøkonomi Økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Januar 2013 II Lønnsdannelsen i

Detaljer

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Produksjon og tilbud 1

Produksjon og tilbud 1 Forelesningsnotat 3, august 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2310 Makroøkonomisk analyse Exam: ECON2310 Macroeconomic analysis Eksamensdag: mandag 30. november 2009 Sensur kunngjøres: 18. desember ca kl. 16

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Produksjon og tilbud 1

Produksjon og tilbud 1 Kapittel 3, september 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva som bestemmer

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk ved lønnsutvikling og ledighet i de Nordiske land.

Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk ved lønnsutvikling og ledighet i de Nordiske land. Notater til 2. avd. makro. 25/09 2001 Ragnar Nymoen NORDISK LØNNSDANNELSE pensum: Rødseth og Nymoen memo 1 Motivasjon Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Inntektspolitikken - hvordan virker den og hva kan oppnås?

Inntektspolitikken - hvordan virker den og hva kan oppnås? 2. februar 1998 1 Inntektspolitikken - hvordan virker den og hva kan oppnås? av Steinar Holden* * Dette arbeidet ble i hovedsak utført i første halvdel av 1997 mens forfatteren var knyttet til Finansdepartementet

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger Kapittel 8 Inntekter og kostnader Løsninger Oppgave 8.1 (a) Endring i bedriftens inntekt ved en liten (marginal) endring i produsert og solgt mengde. En marginal endring følger av at begrepet defineres

Detaljer

Working Paper ANO 2002/7. Kan pengepolitikken påvirke koordineringsgraden i lønnsdannelsen? En empirisk analyse. Victoria Sparrman

Working Paper ANO 2002/7. Kan pengepolitikken påvirke koordineringsgraden i lønnsdannelsen? En empirisk analyse. Victoria Sparrman ANO 2002/7 Oslo 3. september 2002 Working Paper Forskningsavdelingen Kan pengepolitikken påvirke koordineringsgraden i lønnsdannelsen? En empirisk analyse av Victoria Sparrman Arbeidsnotater fra Norges

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori 4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de

Detaljer

Forord Jeg ønsker å rette en stor takk til min veileder, professor Kåre Johansen, for god veiledning og oppmuntrende ord. Videre fortjener Anja og Marit en stor takk for korrekturlesing av oppgaven. Takk

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Inntektspolitikk ved et inflasjonsmål*

Inntektspolitikk ved et inflasjonsmål* 1 Inntektspolitikk ved et inflasjonsmål* av Steinar Holden Sosialøkonomisk institutt Universitetet i Oslo og Norges Bank kommentarer velkomne første versjon: 19. april 1999 denne versjon: 1. mars 2000

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Arbeidsledighet og teori

Arbeidsledighet og teori Hovedoppgave for cand. polit-graden Arbeidsledighet og teori Ledighetsutviklingen i Skandinavia og Tyskland Bjørn Theodor Halle Mai 2004 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo i Forord Denne oppgaven

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft

Detaljer

Samfunnsøkonomi eksamen

Samfunnsøkonomi eksamen - 1 - eksamen Oppgave: 1) a) Ettersom databergingsselskapet IBAS har nærmest monopol på sitt marked, har de også muligheten til å sette prisen på sine tjenester høyere enn ved ellers fullkommen konkurranse.

Detaljer