Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk ved lønnsutvikling og ledighet i de Nordiske land.
|
|
- Julia Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notater til 2. avd. makro. 25/ Ragnar Nymoen NORDISK LØNNSDANNELSE pensum: Rødseth og Nymoen memo 1 Motivasjon Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk ved lønnsutvikling og ledighet i de Nordiske land. Hvor forskjellig er Norden i forhold til resten av Europa? Greide Sverige, Finland og Norge lenge å holde full sysselsetting pga et spesielt sysselsettingsvennlig lønnsforhandlingssystem? Har lønnsdannelsen endret seg etter de makroøkonomiske sjokkene tidlig på 1990-tallet?
2 2 Teori Forhandlingsmodell for lønnsbestemmelse, som i Holden, men forskjeller i notasjon og detaljrikdom om bedriftenes atferd. Viktig mål å innse (gjenkjenne) det som er felles for disse to spesifiserte forhandlingsmodellene. Makroøkonomer har lenge måte gripe til urealistiske antakelser om lønnsfastsettelse frikonkurranse nesten frikonkurranse, Phillips-kurve i de matematiske modellene. Derfor et stort framskritt når vi nå kan formaliserer i hvert fall visse sider ved lønnsforhandlinger. Hva slags forhandlingssituasjon er det modellene representerer? Jo, følgende fordelingsproblem: Kari og Per skal dele ei kake. Ikke bare i dag, men i morgen, og ioverimorgenosv. Forhandlingsteori predikerer at Kari og Per vil bli enige om å dele likt, dersom to forutsetninger er oppfylt 1. Ingen av dem får noe som helst å spise så lenge de ikke er enige
3 2. Begge har samme verdsetting av tid, dvs samme diskonteringsrate Begge forutsetninger kan modifiseres. 1. En eller begge kan få noe inntekt (noe å spise) mens det er brudd i forhandlingene. Den som har størst inntekt sier vi har størst bruddpunkt ( Fall back utility ) 2. Diskonteringsratene kan være forkskjellig. Den stiller sterkest som har lavest diskonteringsrate ( kan vente ) og som har høyest brudd-punkt. Nash-produktet (vises ikke): Dersom y i (i =1, 2) er kakebitene som hver part får i hver periode, r i er diskonteringsratene og Ȳ i bruddpunktene så vil kaken Y deles slik at (y 1 Ȳ 1 ) r 2/r 1 (y 2 Ȳ 2 ) blir størst mulig, gitt bibetingelsen y 1 + y 2 = Y. En direkte analogi til arbeidsmarkedet blir da at partene sørger for å maksimere (ν ν 0 ) r 2/r 1 (Π Π 0 ) gitt relevante bibetingelser der ν betegner fagforeningsnytten og Π står for profitt. Ulike forhold som påvirker utfallet bør strengt tatt innarbeides i spesifikasjonen av ν 0, men analytisk sett blir det enklere å introdusere en maktparameter
4 β som representerer slike forhold. Altså, jo høyere β jo større forhandlingsmakt har fagforeningen, og vice versa. Nash-produktet vi jobber med blir dermed (ν ν 0 ) β (Π Π 0 ) 1 β (*) Foråkommeframtilenteoriforlønngjenstårda 1. Spesifisere en nyttefunksjon ν(ω,...) en profittfunksjon Π(ω,...) der ω er reallønna. 2. Spesifisere ν 0 og Π Spesifisere eventuelle bibetingelser. Gitt svar på så kan (1) maksimeres mhp reallønna ω. 1. ordens betingelsen vil definere forhandlingslønna som en funksjon av de eksogene faktorene i ν(ω,...) og Π(ω,...), samtν 0 og Π 0. I avsnitt 2 i notatet har vi følgende spesifikasjoner 1. ν = v(ω), dvs fagforeningens preferanser er knyttet nytten til én arbeider. Π = π(ω)k der K er den gitt kapitalbeholdningen (Følger av at pf er homogenavgrad1in og K). 2. ν 0 = ν 0 (Ω,U), deru er ledighetsraten og Ω står for gjennomsnittlig reallønn i økonomien. Π 0 =0. 3. Sysselsettingen skal ligge på arbeidsetterspørselkurven N = n(ω)k (= π 0 (ω)k).
5 Innsetting av 1.-3 i (1) gir at Nash-produktet blir en funksjon av ω som kan maksimeres på vanlig måte. Øvelse 1 Utled 1. ordens betingelsen (2) i memoet. Drøft fortegnet på ω U i to forskjellige tilfeller: i) Ω er eksogen ii) Ω = ω. Tolkresultatene. En måte å skrive 1. ordens betingelsen (når Ω = ω) er µ(ν 0,U)= 1 β n(ω)ω β π(ω) eller µ(ν 0,U) β 1 β = n(ω)ω π(ω) Alt som øker enten forhandlingsmakten β eller referansenytten µ øker altså venstresiden av dette uttrykket. For at likheten skal gjelde, må høyresiden økes, noe som innebærer at reallønna øker, altså med ω = g(u, v 0, β), ω U 0 (2)
6 ω 0 ν 0 ω β 0 Helningen på lønnskurven er negativ (ikke-positiv). opphav til skift i lønnskurven. Endringer i ν 0, β gir Øvelse 2 I notatet foreslåes det bl.a at arbeidsmarkedstiltak kan ses på som en faktor som kan påvirke ν 0. Synes du dette skaper inkonsistenser i forhold til teorien? Liking (2) kan omskrives til µ(ν 0,U) β 1 β = n(ω)ω y(ω) ωn(ω) eller µ(ν 0,U) β 1 β = ω/a 1 ω/a der a = y(ω)/n(ω) er den gjennomsnittlige arbeidsproduktivitet. Anta nå at a øker med 1%. Dersomω også øker med 1% er venstresiden, og spesielt U, også uforandret. Vi ønsker å anvende denne teorien over en 30 års periode. Over denne perioden er det ingen tendens til at den trendmessige veksten i a har gått sammen med en tilsvarende økning i U. Dette motiverer at vi skriver ω = a g(u, v 0, β) som vår tentative lønnsfunksjon.
7 Øvelse 3 Rødseth og Nymoen forutsetter eksplisitt at modellen er ment å gjelde for en situasjon der Each firm and its local union first bargain for the wage rate. Mener du hovedtrekkene i teorien kan bevares også for en situasjon med et sentralt LO-NHO oppgjør? Mulige modifikasjoner: Lønnsleder og -følger modell Bedriftene driver kostnadsoverveltning Sysselsettingen inngår i fagforeningenes preferanser. Hva med skillet mellom konsument- og produsent reallønn? Dvs burde ikke nyttefunksjonen ta hensyn til at fagforeningene jo er opptatt av kjøpekraft? Isåfall ω = a g(u, v 0, β, wedge) der wedge = (W (1 t 2)/CP I) W (1 + t 1 )/P t 1 og t 2 hhv arbeidsgiveravgift og inntektsskattesats. W er nominell lønn, CPI er konsumprisindeks. P er produsentpris.
8 I den empiriske delen er det henvisninger til hvorvidt wedge er en utelatt variable. Dessuten innkluderes det kortsiktseffekter av elementene i wedge. Mer om dette under empirisk tilrettelegging
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#5)
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#5) Ragnar Nymoen Tema for denne forelesningen: Lønnsdannelse og åpen økonomi makro 1. Nærmere om lønnsrigiditet og Phillipskurve. 2. Hvilke nye føringer på reallønn og
DetaljerForelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud 11.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven: sammenhengen
DetaljerForelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:
DetaljerForord Jeg ønsker å rette en stor takk til min veileder, professor Kåre Johansen, for god veiledning og oppmuntrende ord. Videre fortjener Anja og Marit en stor takk for korrekturlesing av oppgaven. Takk
DetaljerForelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse Anders Grøn Kjelsrud (a.g.kjelsrud@econ.uio.no) 12.3.2018 Pensum og oversikt Holden kapittel 7 Arbeidsmarkedet i Keynes-modellen En teori for
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
DetaljerForelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet
DetaljerECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
DetaljerDel 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON
Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009
DetaljerArbeidsmarked og likevektsledighet 1
Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...
DetaljerForelesning # 5 i ECON 1310:
Forelesning # 5 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 18. september 2012 Temaer: 1 2 To ulike teorier for konsumet Forskjeller mellom de to teoriene 3 Foreløpig
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerAS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!
AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse
Detaljer201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave
201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle
DetaljerLønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting
Lønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 20. september 2011. Spørsmål: Hvilke
DetaljerBNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerEksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 17.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015
Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august
Detaljer5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet
5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 4
ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at
DetaljerObligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013
Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
DetaljerArbeidsmarked og likevektsledighet
Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2
DetaljerLøsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
DetaljerForelesning # 5 og #6 i ECON 1310:
Forelesning # 5 og #6 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 26. februar 2013 Foreløpig har vi sett på 4 ulike Keynes-modeller: 1 Keynes-modell for lukket økonomi
DetaljerArbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8
Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
DetaljerFrontfagsmodellen og lønnsdannelsen i staten
Frontfagsmodellen og lønnsdannelsen i staten NTL UiO 12. desember 2016 Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 12. desember 2016 1 Systemet for lønnsdannelse Kompromiss som løser et viktig
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
EKSAMEN Emnekode: SFB 0804 Emnenavn: Mikroøkonomi med anvendelser ( 0 ECTS) Dato: 06.05 206 Eksamenstid: 09:00 3:00 (4 timer) Hjelpemidler: godkjent kalkulator Faglærer: Roswitha M. King Om eksamensoppgaven
DetaljerNotater til 2. avd. makro til 31/ Ragnar Nymoen
Notater til 2. avd. makro til 31/10 2001 Ragnar Nymoen Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 16. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning
DetaljerVeiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk
1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerEnkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor
Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring
DetaljerFaktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect
Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 27 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en
DetaljerHandout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
DetaljerProdusentens tilpasning II og produsentens tilbud
Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven
DetaljerEcon 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.
Vidar Christiansen Econ 00 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Et viktig formål med kurset er at matematikk skal kunne anvendes i økonomi, og at de matematiske anvendelser skal kunne
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eksamensdag: 8.06.03 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemiddel: - Ingen tillatte
DetaljerOversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:
DetaljerHvordan modellere et marked med heterogene produkter?
Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen
Detaljer, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0
Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon
DetaljerIndifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
DetaljerForelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori
4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de
DetaljerMikroøkonomien med matematikk
Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer
DetaljerHva er samfunnsøkonomisk effektivitet?
ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerOffentlig sektor i en blandingsøkonomi
ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerECON2200: Oppgaver til for plenumsregninger
University of Oslo / Department of Economics / Nils Framstad 9. mars 2011 ECON2200: Oppgaver til for plenumsregninger Revisjoner 9. mars 2011: Nye oppgavesett til 15. og 22. mars. Har benyttet sjansen
DetaljerKoordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering
Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering Solveig Tobie Glestad Christiansen og Ragnar Nymoen Økonomisk institutt 21. juni 2005 Innledning I Koordinering av inntektsoppgjørene 1961-99 i Norge
DetaljerNotater til 2. avd. makro. 31/
Notater til 2. avd. makro. 31/10 2000 Ragnar Nymoen ² Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller
DetaljerObligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)
DetaljerVårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har
Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler
Detaljer(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen
DetaljerInnholdsfortegnelse 1. Innledning Tidligere studier Tidsseriedata Regionundersøkelser Studier fra Sverige
Forord: Jeg ønsker i denne oppgaven å rette en stor takk til veileder, Kåre Johansen for raske svar og gode innspill underveis. Jeg vil takke min søster Beate for hjelp med korrekturlesing og layout. Retter
DetaljerSå deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.
Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
DetaljerForelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i
ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd
DetaljerEn oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.
En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerFasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16
Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.
DetaljerObligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp
DetaljerDel 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON
Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/
DetaljerArbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012
Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerLønnsdannelsen i EMU. Turi Haugenes Loland
Lønnsdannelsen i EMU Hvordan påvirker medlemskapet i EMU lønnsutviklingen? Turi Haugenes Loland Masteroppgave i Samfunnsøkonomi Økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Januar 2013 II Lønnsdannelsen i
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Dato for utlevering: 16.09.2016 Dato for innlevering: 07.10.2016 innen kl. 15.00
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
Detaljerc) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte
Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010
Til alle studenter i ECON2200 våren 2010 Evaluering Instituttet vil gjerne at dere svarer på noen få spørsmål om undervisningen nå, omtrent midt i semesteret. Dermed er det mulig å rette på eventuelle
DetaljerOppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015
Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet
DetaljerForhandlingsøkonomi 2016
Forhandlingsøkonomi 2016 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 4. mai 2016 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerNotater til 2. avd. makro H-2002 (#2)
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: Penger og obligasjoner. Bruke modellen til å definere
DetaljerForelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse
Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning
DetaljerSensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014
Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgaven er nok relativt lang, slik at mange kandidater ikke vil greie å besvare alle deloppgavene. Oppgave 1a) og 2a) er helt elementære, og
DetaljerForord. Trondheim, 1. juni Bendik Birketvedt Eklund
Forord Oppgaven du nå holder i hånden er et resultat av et 2-årig masterprogram ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Jeg vil takke min veileder Kåre Johansen for utrolig god oppfølging og verdifulle
DetaljerForord. Trondheim, 15. juni Christian Hrafn Brovold
Forord Jeg vil gjerne rette en takk til min veileder professor Kåre Johansen for all hjelpen i forbindelse med denne oppgaven. Problemstillingen med å undersøke lønnsresponsen på ledighet i ulike sektorer
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
Detaljerπ = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.
Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.
Detaljer