Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering

Transkript

1 Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering Solveig Tobie Glestad Christiansen og Ragnar Nymoen Økonomisk institutt 21. juni 2005 Innledning I Koordinering av inntektsoppgjørene i Norge og Sverige av Bergljot Bjørnson Barkbu 1 er det konstruert indikatorer for koordinering av lønnsdannelse i Norge og Sverige og oppgjørene fra 1961 og Indikatorene er definert på følgende måte: I 1 reflekterer nivået på lønnsforhandlingene, og har verdien 1 ved samordnede oppgjør og verdien 0 ved bransjevise/forbundsvise oppgjør. I 2 reflekterer eventuelt statlig engasjement i lønnsoppgjørene, og har verdien 1 i år der myndighetene førte en eller annen form for inntektspolitikk og null ellers. I 3 reflekterer omfanget av koordinering på arbeidstakersiden, og har verdien 1 dersom arbeidstakerne som helhet opptrådte koordinert og null ellers. Denne variabelen vil spesielt reflektere hvorvidt organisasjoner som velger å utvise moderasjon kan føle seg trygge på at det moderate resultatet også følges opp av andre organisasjoner. I 4 reflekterer omfanget av koordinering på arbeidsgiversiden, og har verdien 1 dersom arbeidsgiverne opptrådte koordinert og null ellers. I 5 reflekterer samarbeidsklimaet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og har verdien 1 i perioder der dette anses å være godt og null ellers. Indikatorene er nødvendigvis basert på vurderinger. Barkbus notat innholder en gjennomgang av hvert enkelt lønnsoppgjør i Norge og i Sverige i perioden , og det gis en begrunnelse for de verdiene som er valgt. Ofte kan det være snakk om mellom-tilfeller, og da settes indikator-variablene verdien til 0,5. 1 Arbeidsnotat 2/2000 fra Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

2 Indikatorer for Norge I oppdateringene for har vi basert oss på rapportene fra det tekniske bergningsutvalget for inntektsoppgjørene, de årlige nasjonalbudsjettene og de rapportene fra de to Holdenutvalgene. I vurderingen har vi også lagt vekt på enkelte uttalelser i aviser og tidsskrifter. Tabell 1: Indikatorer for norske lønnsoppgjør fra 1961 til til 2005 er basert på vurderingene i dette notatet. I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 Σ I I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 Σ I ,5 1 0,5 0, , ,

3 2000 I1- Hovedoppgjøret i 2000 var samordnet med forbundsvise tilpasninger. YS hadde forbundsvise forhandlinger. I1= 1 eller 0,5. I2- NHO la til grunn at lønnsforhandlingene skulle følge forutsetningene nedfelt i Arntsenutvalgets innstilling. I2=0,5. I3-I LO området ble det anbefalte meklingsforslaget forkastet og det ble streik. I3=0. I4-Ingen problemer med koordinering på arbeidsgiversiden. I4=1 videreføres. I5-Godt samarbeidsklima. I5= De sentrale tilleggene for år 2001 ble bestemt ved lønnsforhandlingene i 2000, det ble dermed ikke gjennomført sentrale forhandlinger i Tallene fra 2000 videreføres I1- forbundsvise forhandlinger. I1=0. I2-Ingen statlig engasjement. I2=0. I3-brudd i hotell og restaurantbransjen førte til streik. Journaliststreik. I3=0,5. I4- NHO med nytt arbeidsgiverpolitisk program med vekt på desentralisering av lønnsforhandlingene. Sterk offentlig profilering av desentraliseringssynspunkter. Men etter oppgjøret, på høsten, nye utspill i retning av sentralisering (Bergersen: nasjonalt kriseforlik der alle deltar ). I4=0. I5- Godt samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden. I5= Mellomoppgjør - på de fleste tariffområder ble det inngått toårige avtaler i 2002, men med adgang til forhandlinger om lønnsreguleringer i I1-Samordnet oppgjør. I1=1. I2- P.g.a. høy lønnsvekst i 2002 og svekket konkurranseevne ble det enighet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om at oppgjøret i 2003 skulle ta utgangspunkt i

4 situasjonen i konkurranseutsatt sektor. Holden II utvalget ble nedsatt for å utrede dette, mens Kontaktutvalget skulle se spesielt på grunnlaget for lønnsforhandlingene i I2=1. I3- God koordinering på arbeidstakersiden. I3=1. I4- fortsettelse av det arbeidsgiverpolitiske programmet fra året før med vekt på desentralisering, men med betraktelig dempet retorikk (allerede fra høsten 2003): I4=0,5. I5- Godt samarbeidsklima. I5= I1- Forbundsvise forhandlinger. I1=0. I2- Regjeringen forpliktet seg til å lovfeste retten til tjenestepensjon. I1 =0,5. I3-5 uker lang streik i grossistbransjen. Spørsmålet om eget tillegg for fagorganiserte stod sentralt. LO sentralt ga moralsk støtte. Mens bl.a Fellesforbundet (Bjørndalen) var åpent skeptisk. Også streik i hotell og restaurantbransjen, blant journalister, grafikere, bryggeriarbeider og oljearbeidere. I3=0 I4- Passiv lockout i grossistbransjen, og videreføring av det arbeidgiverpolitiske programmet fra 2002, men i noe moderert form. I4=0,5. I5- Stort sett godt samarbeidsklima, men dårlig samarbeid om innføring av tjenestepensjoner. I5=0, I1: LO-NHO raskt enige om 1 kr generelt tillegg i privat sektor. Resten av en 3% ramme i dette forhandlingsområdet skjer ved lokale tilpasningsforhandlinger i bedriftene. Greie oppgjør i de fleste andre oppgjør også. I1= 1 I2: Ingen politiske innspill til oppgjøret som sådann. I2=0. I3, I4 og I5: God koordinering og klima, som alle settes til 1.

5 Indikatorer for Sverige Vi har benyttet rapportene fra Medlingsinstitutetet og Konjunkturinstitutets rapporter i serien Wage formation, Economics Conditions in Sweden. Oppgjøret for 1998 var det første etter industriavtalen i 1997 som knesatte prinsippene om at oppgjørene i industrien skulle tilpasses makroøkonomiske realiteter, og at industrioppgjørene skulle være normsettende for andre oppgjør. I Barkus indeks er dette markert ved å sette I3 og I5 lik 1 i I4 er satt lik 0. Selv om vi ikke gjør noen endringer i dette notatet, så kan være grunn til å revurdere I4=0 i 1998, fordi det er vanskelig å tenke seg en så omfattende endring av industrioppgjørende uten også i alle fall en viss koordinering på arbeidsgiversiden var det året med færrest arbeidskonflikter fra 1985 til Tabell 2: Indikatorer for svenske lønnsoppgjør fra 1961 til til 2005 er basert på vurderingene i dette notatet. I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 Σ I I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 Σ I

6 1999 Det var få avtaler som ble inngått eller tilpasset dette året, fordi de Det stemmer de fleste avtaler inngått i 1998 var treårige. Viderefører 1998 verdier Siste år i første avtaleperiode etter industriavtalen. Viderefører 1999 verdier Fra 2001 ble det opprettet et medlingsinstitut i Sverige, som vi omfatter som en institusjonell endring av betydning, i retning av Riksmeklingsmannen i Norge. Ved brudd før underskrivelse av protokoll kan partene beordres til megling, mens det ikke er tvangsmegling dersom det blir konflikt i avtaleperioden, f. eks i forbindelse med tilpasningsforhandlinger om rene økonomiske tillegg. I1-forbundsvise forhandlinger. I1=0. I2- Som vanlig ikke noe statlig engasjement i lønnsoppgjørene, men mynddighetene bygger opp om det nye regimet som ble innledet i 1997 og 1998 med at det opprettet et statlig meglingsorgan. Vi oppfatter dette som statlig medvirkning og setter I2=0.5. I3- god koordinering på arbeidstakersiden. I3=1 I4- Selv om I4 er satt lik 0 forrige periode så velger vi å sette den lik 0.5 nå, med referanse til at det nye systemet for lønnsfastsettelse synes å forutsette en reell koordinering også på arbeidsgiversiden. I5- godt samarbeidsklima. I5= I 2002 var det kun forhandlinger for en begrenset del av arbeidsstyrken. Dermed videreføres verdiene fra 2001.

7 2003 Lønnsforhandlingene i 2003 gjeldt kun en mindre del av arbeidsstyrken, dermed videreføres tallene fra 2001, men på grunn av omfattende streiker endres I3 til 0, I1- forbundsvise forhandlinger. I1=0. I2- Effekten av meglingsordningen vedvarer I2=0.5. I3- god koordinasjon. I3=1 I4- I4=0.5 I5- godt samarbeidsklima. I5=1.

8

9

10

11

12

13