Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området

Transkript

1 Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden april 2018 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg ble ledet av Steffen Handal. Forhandlingsutvalget består av 16 representanter hvorav Utdanningsforbundet har 8. De øvrige forhandlingssammenslutningene i KS-området, LO-kommune(LO-k), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-kommune (YS-K) og Akademikerne, har også kommet frem til et anbefalt forhandlingsresultat. Om uravstemningen Utdanningsforbundets sentralstyre har den 16. mai 2018 vedtatt å anbefale forslaget vedrørende tariffrevisjonen 2018 for KS-området og at forslaget til ny hovedtariffavtale sendes ut til uravstemning. Hvordan stemme og stemmefrist Sett deg godt inn i uravstemningsdokumentet og de fullstendige avtaletekstene som du finner på Ta gjerne kontakt med klubbleder og andre medlemmer på arbeidsplassen for å drøfte resultatet før du avgir stemme. NB! Uravstemningen gjennomføres elektronisk ved at du går inn på Logg inn med medlemsnummer og pinkode. Du kan stemme fra og med mandag 28. mai 2018 etter at du har mottatt pinkode. Siste frist for å avgi din stemme er tirsdag 5. juni 2018 kl Har du spørsmål? Spørsmål om innlogging og stemmegiving kan rettes til e-post: medlem@udf.no, telefon: (tastevalg 3). Når det anbefalte meklingsresultatet nå sendes til uravstemning, har du som medlem gjennom din stemme mulighet til å være med på å bestemme om resultatet skal godkjennes eller forkastes. Godkjennes resultatet, har vi inngått en ny hovedtariffavtale med KS for perioden Forkastes resultatet har vi ingen ny tariffavtale, og det vil først bli mekling før en eventuell streik. 1

2 Din stemme er ikke en meningsmåling om du mener avtalen er god eller dårlig. Din stemme gjelder om vi skal akseptere avtalen, eller om vi ikke skal akseptere avtalen og dermed mekle og eventuelt streike for om mulig å få til en bedre avtale. Etter at uravstemningen er avsluttet, er det sentralstyret i Utdanningsforbundet som på grunnlag av avstemmingsresultatet avgjør om oppgjøret skal godkjennes. Hvem kan avgi stemme? Alle medlemmer i Utdanningsforbundet som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og KS, og som er ansatt hos en arbeidsgiver som er medlem av KS eller KS-bedrift, har rett til å stemme. Medlemmer som er i permisjon, har rett til å stemme. Pensjonister stemmer ikke. 2

3 Kort om forhandlingsresultatet Hovedtemaer og hovedprioriteringer i tariffoppgjøret Utdanningsforbundets og Unios hovedprioritering i dette oppgjøret var å sikre at ansatte med høyere utdanning minst får sin prosentvise andel av den økonomiske rammen basert på den samlede rammen for industrien. For å oppnå dette var et av hovedkravene egne lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning (gruppe 2) basert på egen lønnsmasse. Dette for å unngå at lønnsmidler for Unios medlemsgrupper benyttes som grunnlag for å heve andre yrkesgruppers lønnsnivå, f.eks. gjennom like krone til alle. Unio fremmet krav om generelt prosent og andre tiltak for å bidra til å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig og etterspurt kompetanse. Det ble også fremmet krav om å forsterke sentrale bestemmelser som regulerer den lokale lønnsdannelsen knyttet til skompetanse, utvidet ansvar og å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. I til lønnskrav fremmet Utdanningsforbundet og Unio krav om økt tid til planlegging, for- og etterarbeid for barnehagelærere og pedagogiske ledere, og sikring av retten til å arbeide selvstendig med planlegging, for- og etterarbeid. I forlengelsen av avtalen om ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, ble det fremmet krav om et partsarbeid om hvordan det skal legges til rette for at alle yrkesgrupper skal ha reell mulighet for et lengre yrkesliv, og at pensjon kan være forhandlingstema i mellomoppgjøret i Økonomisk ramme og fordeling Resultatet av forhandlingene med KS er en økonomisk ramme på om lag 2,8 % i 2018, hvorav Utdanningsforbundets og Unios medlemmer med høyere utdanning fikk en ramme på 2,95 %, dvs. litt over den anslåtte rammen for industrien på 2,8 %. Det gir reallønnsvekst sammenholdt med anslaget for prisstigning på om lag 2 %. Samtidig er det avtalt økte helg- og kvelds fra , som i liten grad gir lønnsvekst for Utdanningsforbundets medlemsgrupper. I skal det være ordinære mellomårsforhandlinger om lønn i Den økonomiske rammen i 2018 er fordelt slik at ansatte med høyere utdanning (gruppe 2) får en høyere prosentvis andel enn ansatte uten høyere utdanning (gruppe 1). Sammen med virkningene av årets oppgjør inn i 2019, gir den foreløpige fordelingen av den økonomiske rammen i 2019 en lavere lønnsvekst for ansatte i gruppe 2 (1,1 %) enn for ansatte i gruppe 1 (1,55 %). Lønns i 2018 Ansatte med høyere utdanning i gruppe 2 vil få generelle lønns som angitt i kroner for de ulike stillingsgrupper og ansiennitetstrinn i tabellen nedenfor. Tilleggene gis uansett hvilken lønn den enkelte ansatte har fra før: 3

4 Gruppe 2 Gruppe 1 Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis sentrale lønns pr slik: Stillingsgrupper Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning Adjunkt med sutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/Hutdanning Lektor og Stillinger med krav om mastergrad Sentrale lønns pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lektor med sutdanning Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. Inndelingen i gruppe 1 og 2 er bevart, og det skal fortsatt utarbeides egen lønnsstatistikk for de to gruppene, basert på gruppenes egen lønnsmasse. Dermed bevares systemet som gir grunnlag for å forhandle lønn for ansatte med høyre utdanning (gruppe 2) mer uavhengig av ansatte som ikke har høyere utdanning (gruppe 1). Resultatet av lønnsoppgjøret innebærer en prioritering av de ansiennitetstrinnene (0 6 år) for lærer, adjunkt, barnehagelærer, pedagogisk leder og andre stillinger med krav om 3 eller 4 års høyere utdanning. For adjunkt med sutdanning og lektorstillingene er 16-års trinnet prioritert noe høyere enn de øvrige ansiennitetstrinn. Ledere Alle ledere i kap. 4 får et lønns på 1,5 % av egen grunnlønn pr Med et overheng i 2018 på 1,8 % og en forventet lokal glidning på ca. 0,7 %, gir det en samlet svekst for ledere i kap. 4 på 3,5 %. For våre ledermedlemmer i kap. 3.4 fastsettes lønnsene på vanlig måte gjennom lokale forhandlinger mellom arbeidsgiver og Utdanningsforbundet. For disse lederne er det nå avtalt at også kompetanse skal være et av kriteriene for lønns. Forhandlingene gjennomføres vanligvis i perioden , og virkningsdato er 1.5. med mindre annet avtales lokalt. Oppnås det ikke enighet i disse forhandlingene er det nå avtalt at det bare er lokal nemnd og ikke pendelvoldgift som kan benyttes for å avgjøre tvisten. 4

5 Øvrige lønnsbestemmelser Det er avtalt en ny stillingskode for stillinger med krav om 4-årig spesialutdanning med ett års nødvendig sutdanning. Stillingen skal minimum avlønnes etter samme lønnsstige som gjelder for adjunkt med sutdanning. Med «4-årig spesialutdanning» menes 3-års profesjonsutdanning med ytterligere 60 studiepoeng spesialisering/fordypning innenfor eget fagfelt utover grunnutdanningen. For å være aktuell for den nye stillingskoden, må arbeidstaker i ha 60 studiepoeng sutdanning som anses som relevant og nødvendig for stillingen. Arbeidsgiver må ved tilsetting foreta en konkret vurdering av hvem som skal plasseres i stillingskoden, ut fra innhold og krav til den enkelte stilling. Det ble i 2017 etablert en ny stillingsgruppe for fagarbeider med krav om ytterligere ettårig fagskoleutdanning. Denne stillingen lønnes nå ca kroner (ca. 5 6 %) over fagarbeider (se tabell som viser lønnssystemet nedenfor). Til sammenligning er lønnsforskjellen mellom dem med krav om treårig høyere utdanning og dem med krav om ytterligere ett år høyere utdanning kroner (ca.7 10 %). Tilleggsutdanning på universitets-/høgskolenivå er altså verdsatt høyere i den sentrale avtalen i våre medlemmers favør. Lokal lønnsdannelse og lønnspolitikk Unio fikk ikke gjennomslag for de ulike kravene om sterkere sentrale bestemmelser som regulerer lokale lønns. En endring som er avtalt er at det i bestemmelsen om lokal lønnspolitikk (pkt. 3.2) er tatt inn et nytt 3. ledd: Det gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunen/fylkeskommunen/bedriften. Videreføring av lønnssystemet Det er ikke gjort endringer i kompetanselønnssystemet for skoleverket (vedlegg 6). Ved hovedtariffoppgjøret i 2014 ble det avtalt et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og garanterte lønns for ansiennitet ved 2, 4, 6, 8, 10 og 16 års lønnsansiennitet. Tillegg for ansiennitet gis i sin helhet når den ansatte rykker opp fra ett ansiennitetstrinn til det neste, og kommer på toppen av den enkeltes. Dette systemet er videreført ved årets hovedtariffoppgjør, jf. tabell nedenfor som viser lønnssystemet pr : 5

6 Gruppe 2 Gruppe 1 Garantilønn og lønns for ansiennitet - pr Stillingsgrupper 0 år Garantilønn 2 år Ans. 4 år Ans. 6 år Ans. 8 år Ans. 10 år Ans. 16 år Ans. Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning Adjunkt med sutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/Hutdanning Lektor og Stillinger med krav om mastergrad Lektor med sutdanning

7 Lønns pr. 1. januar 2019 I til de lønns som er avtalt pr , er det avtalt følgende økning av helge og kvelds pr : For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et på: for timene pr. arbeidet time 0 289* minst kr 53,- (+ 3 kroner) 290 til 349* minst kr 100,- (+ 50 kroner) 350* + minst kr 150,- (+ 100 kroner) *Antall timer pr kalenderår For arbeidstakere som har sin arbeidstid regulert i sentrale særavtaler (f.eks. brann- og redningstjenesten) opprettholdes dagens på minst 50 kroner pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag. Kvelds pr : Pkt : Tilleggene endres til minst kr 56,- pr. time (fjernet trapp) Pkt : Tillegget økes til kr 28,- pr. time. (+ 2 kroner) Arbeidstid barnehage Når det gjelder Særavtale SFS 2201 Barnehage, skolefritidsordninger og familiebarnehage, er det avtalt at nemndsavgjørelse av videreføres som ny særavtale fra til I er det i protokollen utarbeidet en kommentar til særavtalens punkt 3.2 om hvordan bestemmelsen som regulerer arbeidstid skal forstås. Her fremgår det bl.a. at avtalens bestemmelse om «minst 4 timer» til planlegging, for- og etterarbeid skal forstås slik at det også vil være grunnlag for å anvende tid utover 4 timer når det er behov for det. Det er også påpekt at behovet for tid til planlegging, for- og etterarbeid kan variere i løpet av et år, men skal minst være 4 timer i gjennomsnitt pr. uke for den enkelte. Av protokollen fremgår det videre at organiseringen av denne tiden fastsettes etter drøftinger/i samråd med det pedagogiske personalet. Dette innebærer at styrer har et overordnet ansvar og må vektlegge den enkelte pedagogiske leders/barnehagelærers behov for tid. Betydningen av at det pedagogiske personalet sikres medinnflytelse understrekes. I kommentaren understrekes det også at det er viktig at pedagogiske ledere og barnehagelærere får bruke timene til formålet. Dersom det skulle oppstå situasjoner i barnehagen som fører til tap av tid til planlegging, for- og etterarbeid, skal denne tiden erstattes på et senere tidspunkt. 7

8 Partene har også avtalt at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg etter at ekspertgruppen om barnehagelærerollen har fremlagt sin rapport. Det partssammensatte utvalget skal se på de utfordringer og muligheter som ligger i rapporten når det gjelder utvikling av barnehagelærerrollen. Pensjon Pensjon var ikke en del av selve hovedtariffoppgjøret. Partene har forhandlet frem en egen pensjonsavtale som var klar 3. mars Etter uravstemning er denne avtalen nå akseptert av Utdanningsforbundet og Unio. I forbindelse med hovedtariffoppgjøret er det enighet om at med utgangspunkt i denne pensjonsavtalen kan pensjon gjøres til forhandlingstema i mellomoppgjøret i 2019, dersom en av partene krever det. I pensjonsavtalen står det blant annet at dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette er f.eks. endringer i AFP-ordningen i privat sektor. Det er også avtalt at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal arbeide videre med ny offentlig tjenestepensjon. Unio fikk også gjennomslag for kravet om en partssammensatt arbeidsgruppe som skal drøfte og vurdere hvordan helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan bidra til en reell mulighet for et lengre yrkesliv, og vurdere tiltak knyttet til dette. Anbefaling av meklingsforslaget Med denne bakgrunn har et enstemmig sentralstyre anbefalt forslaget vedrørende tariffrevisjonen 2018 for KS-området. Nå er avgjørelsen opp til dere. Bruk stemmeretten! Steffen Handal Terje Skyvulstad Hege Valås leder nestleder nestleder 8