Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Transkript

1 Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo Steffen Handal 3/

2 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret Spørsmålene til medlemsgruppene Generelle spørsmål s2

3 Grunnlagsdokumentene Ett grunnlagsdokument rettet mot fylkeslag bydelslag og klubber Inneholder tariffpolitikk på områder som går på tvers av medlemsgrupper og tariffområder for temaer som vi antar kan bli aktuelle ved hovedtariffoppgjøret 2014 Tariffpolitikken som uttrykkes her er i hovedsak basert på landsmøtevedtak organisasjonen tidligere har fattet Fem grunnlagsdokumenter rettet mot de de ulike medlemsgrupper: 1) Lærere i skolen 2) Barnehagelærere 3) Ledere i barnehage og skole 4) Ansatte ved universiteter og høgskoler og 5) Ansatte i faglig- administrativt støttesystem Tydeligere at sentralstyret anbefaler noe ulik tariffpolitikk og ulike tiltak for våre ulike medlemsgrupper For noen medlemsgrupper er det også anbefalt ulike tiltak for de ulike tariffområder s3

4 Grunnlagsdokumentet til fylkeslag og lokallag Frontfagsmodellen (Holden III) Lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper Sentral og lokal lønnsdannelse Arbeidstid for lærerprofesjonen Pensjon Faglige karriereveier s4

5 Hovedtrekk i grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper Sentralstyret har i sine forslag til veivalg og prioriteringer gitt uttrykk for ulik lønnspolitikk og ulike forslag til tiltak for de ulike medlemsgrupper. Bruk av Justeringer som er målrettede tiltak for utvalgte grupper Ulikheten i lønnspolitikk kommer særlig til uttrykk ved at det er lagt større vekt på å se sammenhengen mellom sentral og lokal lønnsdannelse Lokal lønnsdannelse får noe større betydning for å nå målet om en sammenliknbar lønnsutvikling for tilsvarende grupper i privat sektor s5

6 Hovedtrekk i grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper : Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. Sentralstyret vil jobbe for lønnsmessig uttelling for videreutdanning gjennom å sikre sentrale og lokale bestemmelser. Sentralstyret mener at vi i samarbeid med andre Unio org skal jobbe for et finansieringssystem som gir universiteter og høyskoler større rom for å bruke lønnsbestemmelser mer aktivt lokalt s6

7 Lønnsutvikling for Undervisningssektoren har i denne perioden hatt en lønnsvekst som er mer på linje med øvrige sektorer i samfunnet, sammenlignet med tidligere år. Skoleverket har imidlertid fortsatt blant de sektorer med lavest lønnsvekst i samfunnet. Kommunene har hatt en lønnsvekst på linje med industriarbeidere, men har hatt nesten 1% lavere lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) Staten har hatt en lønnsvekst på linje med industrien samlet. Finanstjenester og industrifunksjonærer har som vanlig hatt den den høyeste lønnsveksten s7

8 Tre mulige elementer i lønnsoppgjøret Generelt tillegg på lønnstabellen Justeringer Lønnstillegg til enkelte utvalgte stillingstyper Lokale forhandlinger s8

9 To måter å gi generelt tillegg. Bare % og kombinasjon % - kr. Ti ll egg Lønn i ,8 % 2,5 % s9

10 Uttelling i % av det generelle tillegget Tilsvarende fagarbeider 2,95 Barnehage m ledere 2,50 Skole m ledere 2,50 s10

11 Sentrale justeringer Sentralstyret mener at det vil være viktig å fremme krav om justeringer ved kommende oppgjør. Er du enig, eller har du andre forslag? s11

12 Kriterier for lokale lønnstillegg Sentralstyret mener at det må arbeides for å utvikle kriterier for lokale tillegg som i større grad samsvarer med yrkesrollen og bidrar til kvalitetsutvikling. Er du enig, eller har du andre forslag? s12

13 Dagens kriterier for lokale lønnsforhandlinger i Oslo kommune Til grunn for anvendelse av kriteriene: Mål for tjenesten, brukerfokus, likestilling og likelønn, mangfold, alternative karriereveier Kriteriene: A) Arbeids og ansvarsområde B) ledelsesansvar C) kompetanse D) Mål og resultat E) Rekruttere og beholde s13

14 Spørsmål til lærere i skolen lønnsmessig uttelling på et høyere nivå Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. Er du enig, eller har du andre forslag? s14

15 Til lærere i skolen Lønnsutviklingen for lærere har siden 2005 vært vesentlig lavere enn lønnsutviklingen for i resten av samfunnet, men etter 2009 har lønnsutviklingen for lærere vært mer på linje med øvrige yrkesgrupper i offentlig sektor. Landsmøtevedtak om at lærerutdanning bør være på mastergradsnivå, noe de fleste politiske partier nå også har sluttet seg til. Andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer er økende (adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning) Økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere vil øke andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer ytterligere Økt lønn for lærere med 5-årig utdanning eller mer vil gi mulighet for alle lærere til å få økt lønn gjennom kompetanselønnssystemet s15

16 Spørsmål til barnehagelærerne- Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet fortsatt skal prioritere å øke det sentralt fastsatte lønnsnivået for barnehagelærere gjennom større lønnsdifferanse mellom fagarbeidere og barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? s16

17 Relasjoner mellom laveste innplassering (16 år) for tilsvarende fagarbeider og ped.leder i Oslo kommune Lavest innplassering 16 år Tils.fagarbeider Ped.leder Differens i kroner Differens i % 23,1 18,6 s17

18 Spørsmål til barnehagelærerne lønn for tilleggsutdanning Oslo kommune Sentralstyret mener det er nødvendig å videreutvikle både sentrale og lokale bestemmelser som gir lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning eller spesialutdanning for barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? s18

19 Spørsmål til barnehagelærere PBL-A: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet i de sentrale forhandlingene i PBL-A-området skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg, for eksempel ved tilsetting, endring i stillingen eller økt kompetanse. Er du enig i dette, eller har du andre forslag? s19

20 Spørsmål til ledere i barnehager og skoler Oslo kommune: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentral avtalefesting av prinsippet om at det å være leder skal gi en lønnsmessig nivåheving. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener også at ledere i barnehager og skoler som blir tildelt nye og endrede oppgaver, skal få lønnskompensasjon gjennom såkalte 16.2-forhandlinger eller i ordinære tariffoppgjør hvis det er avsatt lokal pott. Er du enig, eller har du andre forslag? s20

21 Til medlemmer i faglig administrativt støttessytem Staten Sentralstyret mener at FAS medlemmer i Staten vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise generelle tillegg, og lokale forhandlinger - og ikke justeringer Spekter : Sentralstyret mener at Fas medlemmer i Spekter vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise generelle tillegg og lokale forhandlinger Oslo kommune : Sentralstyret mener at Fas medlemmer i Oslo kommune vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise generelle tillegg justeringer og lokale forhandlinger s21

22 Spørsmål til medlemmer på universiteter og høgskoler Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet, i samarbeid med andre Unio-organisasjoner, skal arbeide for et finansieringssystem som gir universiteter og høgskoler større rom for å bruke lønnsbestemmelsene mer aktivt lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag? Dersom det må gjøres et valg mellom særskilte sentrale lønnsjusteringer for lektorgruppene (lønnsramme 25) og tilsvarende justeringer for førstestillingene (lønnsramme 24), hvilken stillingsgruppe mener du at Utdanningsforbundet da bør prioritere? s22

23 Til medlemmer på universiteter og høgskoler Den prosentvise lønnsutviklingen for alle vitenskapelige stillinger har vært lavere enn gjennomsnittet i staten. Den aller svakeste lønnsutviklingen har høgskolelektorene. Vitenskapelige stillinger taper i sentrale forhandlinger når det ikke gis særskilte lønnsjusteringer for stillinger som krever høyere utdanning. På mange virksomheter er det liten tradisjon for å bruke det lokale handlingsrommet i det statlige tariffsystemet Lite økonomisk handlingsrom for lokal lønnsdannelse, bl.a. p.g.a. finansieringssystemet Andelen ansatte med førstetillingskompetanse innenfor lærerutdanningene må opp dersom man skal kunne tilby lærerutdanning på mastergradsnivå. Spørsmål om prioritering mellom LR 24 og LR25 s23

24 Til medlemmer i faglig- administrativt støttesystem Foreslår ikke samme lønnspolitiske tiltak for alle medlemmer innenfor faglig-administrativt støttesystem. Tiltakene må tilpasses det enkelte tariffområdet. Mange av medlemmene i staten er innplassert i gjennomgående stillingskoder sammen med svært mange andre yrkesgrupper og derfor vanskelig å heve gjennom sentrale justeringer. PP-rådgivere og spesial pedagoger i Utdanningsetaten i Oslo får god uttelling både i justeringer og lokale forhandlinger, For spesialpedagoger i bydelene i Oslo har det vært best uttelling i lokale forhandlinger, men ujevnt og dårllig uttelling i justeringer Spesialister i klinisk pedagogikk i Spekter-området mangler sentral lønnsplassering og antas å ha best lønnsutvikling når det gjennomføres lokale forhandlinger s24

25 Generelle spørsmål til alle medlemsgrupper Hva mener du er den viktigste forutsetningen for at du skal ha mulighet til å videreutvikle deg og fortsatt ønske å arbeide som lærer? Beskriv den aller viktigste forutsetningen eller endringen som du mener Utdanningsforbundet må arbeide med på de ulike nivåene som er angitt i kulepunktene under.vær så konkret som mulig og tenk gjennom både hva du selv mener du må gjøre og hva du mener andre ledd i organisasjonen må gjøre. Hva må du gjøre i din arbeidshverdag? Hva må klubben gjøre på din arbeidsplass? Hva må lokallaget/hovedtillitsvalgt gjøre i din kommune/ fylkeskommune? Hva må organisasjonen gjøre på nasjonalt nivå? s25