Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Transkript

1 Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

2 Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn? Er lønnsoppgjørene egnet til å løse likelønnsutfordringene? Må likelønnsspørsmålet overlates til arbeidslivets parter eller har norske myndigheter et selvstendig ansvar for dette?

3 Hva er likelønn? Likelønn for menn og kvinner er ikke mål lik lønn for alle, men at lønn skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn og at urimelige lønnsforskjeller basert på kjønn ikke kan aksepteres. Likelønnskommisjonen 2008 s. 57 Hva er på samme måte og hva er urimelige lønnsforskjeller?

4 Stor forskjell i brutto og netto lønnsgap blant arbeidstakere med 3-4 års høyere utdanning Figur 4.11 NOU 2008:6

5 Lønnsforskjellene små når vi sammenligner samme stilling og virksomhet (NOU 2008:6, figur 4.22)

6 Hvordan få til mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner? Lovgivning Klagenemnder Proaktive tiltak (for eksempel krav til aktivitet, statistikk, planer) Større inngripen i lønnsoppgjørene? Arbeidsvurdering Tiltroen til virkemiddelet svekket over tid, lite aktuelt i dag Generelle tiltak som fremmer likhet mellom menn og kvinner i arbeidsmarkedet Tar tid det er ikke lett å endre folks valg Lønnsforhandlinger og tariffavtaler Kan relative lønnsforskjeller endres gjennom forhandlinger? Innad i et tariffområde? Mellom tariffområder?

7 Lønnsoppgjøret 2010

8 Bakgrunnen Første hovedoppgjør etter framleggelsen av Likelønnskommisjonens rapport i 2008: a) Likelønnskommisjonens flertall oppfordrer partene som forhandler i privat sektor til å sette av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene. b) Likelønnskommisjonens flertall foreslår: Myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning for å gjennomføre lønnsløftet, er at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Lønnsløftet kan ikke gjennomføres administrativt fra myndighetenes side alene.

9 Oppspillet til lønnsoppgjøret: Fra luftlige løfter. Vi ser den systematiske forskjellen i lønn mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker særlig tydelig i offentlig sektor i de ulike høgskoleutdannede yrkesgruppene. Til tross for likeverdige kompetansekrav, utdanningsnivå, ansvar og anstrengelse i arbeidet, lønnes de kvinnerike gruppene betydelig dårligere. Vanlige lønnsoppgjør har gjennom den frie forhandlingsretten ikke lykkes i å komme nærmere en løsning på likelønnsutfordringen. SV støtter derfor kravet om en egen likelønnspott i offentlig sektor, slik likelønnskommisjonen har foreslått. SVs 10-punkts plan for likelønn

10 .. til nøkternhet i kjølvannet av finanskrisa Soria Moria 2 legger seg nær kommisjonen, men legger vekt på ansvarlige økonomiske rammer og never ikke ordet pott : For å oppnå resultater på dette området må partene i arbeidslivet komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og det må være enighet om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. På dette grunnlag er regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Videre må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør slik at det norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Regjeringen legger videre til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat sektor. Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet er regjeringen innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet allerede i forbindelse med tariffoppgjøret Politisk plattform for flertallsregjeringen utgått av DnA, SV og Sp

11 Ja til likelønn, men ulike synspunkter på ramme, øremerket pott og prioriteringer Ingen avtale/felles forståelse (som forutsatt av Likelønnskommisjonen). Heller ikke noen forsøk på å komme fram til noe sånt Arbeidstakerorganisasjonene ønsker å prioritere likelønn, men ulike synspunkter på ramme og øremerket pott Fellesforbundet (og LOs representantskap) Opptatt av et oppgjør som bidrar til å stryke konkurranseutsatt industri, dvs. nøkternhet også for offentlig sektor Likelønn skal prioriteres, men innenfor en ansvarlig ramme Fagforbundet Argumenterer for å åpne for økte rammer for offentlig sektor, men legger vekt på en bred forståelse av likelønnsutfordringen, dvs. at man går for en lavlønnsprofil Sykepleierforbundet (Unio) Vil ha en utvidet frontfagmodell og mer penger (vil ha statlig finansiert pott). Toner i noen grad ned tidligere argumenter om at det er våre penger Akademikerne Likelønn oppnås best gjennom desentralisert lønnsdannelse og store lokale potter

12 Hva skjedde? Midler til likelønn avsatt i privat sektor Frontfagene inkl. verkstedsindustrien først ute, la føringer for påfølgende avtaler i privat sektor 50 øre per time kan fordeles i de lokale forhandlingene til å rette opp skjevheter i lønn pga. forskjellsbehandling mellom kvinner og menn Krav med likelønnsprofil kommer i tillegg, for eksempel: Økte minstelønnssatser innen hotell- og rest. Streik i renhold for opptrappingsplan

13 Staten Ca 300 millioner avsatt til likelønnstiltak Grupper med mer enn 60 % kvinner prioriteres, og kvinnedominerte grupper der mer enn halvparten av de ansatte har 3-årig eller høyere utdanning, skal prioriteres høyest. Bør nå et stykke med 300 mill., jf. at det ikke er store kvinnedominerte grupper og at lønnsforskjellene her er lavere enn i resten av arbeidslivet Fordelt i justeringsoppgjøret 2010

14 Kommunal sektor og Spekter Helse Store kvinnedominerte grupper, både med og uten høgskoleutdanning Forventningene høye i en del grupper i forkant av oppgjøret Streik i Spekter, der kravet langt på vei ble rettet til staten (økt ramme) Streik i kommunene, uenighet om økonomisk ramme og profil Resultatet er antakelig kun moderate justeringer av kvinners lønn som andel av menns lønn, dvs. moderat omfordeling innad i de to sektorene og mellom offentlig og privat sektor

15 Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Likelønn har stått på dagsordenen, men summene som blir flyttet mellom manns- og kvinnedominerte grupper er begrenset Potensielt interessante prosesser i privat sektor og stat Privat sektor: blir det prosesser på bedriftene, eller fordeler man flatt Staten: opprettholdes kvinneprofilen også etter at de lokale forhandlingene er gjennomført Mitt tips: kun mindre endringer i hovedtallet, kvinners andel av menns lønn

16 Er lønnsoppgjørene egnet til å løse likelønnsutfordringene? Tja men hva er alternativet? Alt i alt bidrar en egalitær lønnstruktur til lavere lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Lite realistisk å vente at Staten overtar ansvaret for fordeling av lønn, og vil heller ikke være ønskelig av ulike årsaker Jussen (nemnder eller rettssaker) har begrensninger når det gjelder sammenligninger utover den enkelte virksomhet Krevende å endre relative forskjeller i lønn gjennom forhandlinger Oppgjøret i staten viser dog at det er mulig å prioritere innad i et tariffområde åpenbares skjevheter kan rettes opp Mer krevende hvis dette fører til skjevfordeling mellom de ulike aktørene (fra lavt utdannede til høyt utdannede) Allianser nødvendig, mellom organisasjoner eller med arbeidsgiver

17 Mulige forhandlingsbaserte strategier for kvinnedominerte høyskolegruppene i offentlig sektor En likelønnspott ved neste korsvei? Krever enighet om fordeling og iverksetting Vil et politisk klimaskifte (Erna og Siv) hjelpe? Finne alternative måter å øke utrommet for lønn? Individualisering og desentralisering for å flytte penger fra kvinnene på golvet til høgskolegruppene (Sverige)? Gir også større spredning og risiko Tilby produktivitetsgevinst? Arbeidstid, fleksibilitet/avkall på reguleringer, knytte opp til kompetanse? Framtidig mangel på arbeidskraft vil kunne gi økt forhandlingsstyrke