Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Transkript

1 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016

2 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere noe? Udir.no bra sider, pusset opp! Seniorpolitikk.. s2

3 Kort supplement til tariff: Steffen Handal på sentralt kurs 31. mai 2016: Lettet fordi vi unngikk streik, det hadde vært svært krevende å få oppslutning i opinionen, det er vi avhengig av i og med at vi representerer offentlig sektor. Vi gikk inn i forhandlingene med tanken om at vi MÅTTE endre systemet fordi systemet la opp til mindrelønnsutvikling. Utdanningsforbundet markerte seg sterkt på at lærergruppene var akterutseilt over tid. Dette er nå forstått bedre fordi vi fremmet krav om systemendringer. Fikk på plass viktige små endringer. s3

4 Kort supplement til tariff forts. Alle med høyere utdanning er nå i en egen lønnsgruppe og er dermed sikret en egen lønnstatistikk og dermed sikret at vi får vår andel av det vi selv bidrar med inn i oppgjøret. Når det gjelder pensjon er det så viktig at det bør inn i oppgjøret. Akademikerne skrev under på pensjon LO,YS og UNIO er samlet. Akademikerne er utenfor og skrev ikke under på protokolltilførsel om pensjon. Akademikerne vil ha alt av lønn lokalt, de har troen på at individuell lønn er skjerpende. s4

5 Kort supplement til tariff forts. Hva med oss i AFK? Vi skal forhandle for ledermedlemmene i kapittel 3 til høsten. Lønnspolitisk drøftingsmøte (3.2.1-møte) avholdes til høsten. Vi har fortsatt lokale lønnsforhandlinger for alle kapitler, men i år slipper vi det. Neste år skal vi forhandle om 0,9%, vi vil gå inn i det oppgjøret med et krav om ingen lokale forhandlinger men flat fordeling. Tanker om det? s5

6 Pass på: Frem til 2014/15 hadde vi rent minstelønnsystem, etter nytt system med garantilønn og lokale tillegg skal beholdes oppå. Det er derfor viktigere at dere lokalt følger med på lønn spesielt ved tilsetting. «lønn i henhold til tariffavtale» slik det står i utlysningstekster er ikke tilstrekkelig. Du skal beholde det du har fått lokalt. Dette må dere si i fra om og prøve få med i utlysningsteksten og dere har rett til å opplyse intervjukandidaten om dette og si til vedkommende at du kan kontakte din tillitsvalgt, meg hvis du er i Utdanningsforbundet, om råd ved forhandling av lønn ved tilsetting. s6

7 Ny region? 3. mai møte på Holmsbuhotel m rådmenn, HR-direktører og fylkesdirektører samt tillitsvalgte og vernetjeneste fra Buskerud, Østfold og Vestfold fk. Buskerud 270tusen innbyggere, Østfold 290tusen, Vestfold 244tusen, Akershus 600tusen = 1,4 millioner innbyggere! Utdanningsforbundet tok taletid med presentasjon. Hvis regionreform, flest direkte berørt i fylkesadministrasjonen når det gjelder arbeidsplasser. s7

8 Ny region? I 2019 Videregående opplæring er Indirekte berørt når det gjelder bl.a inntakssystem, skoleeiers skolepolitikk og arbeidsgiverpolitikk generelt. Ingen grunn til å tro at våre arbeidsplasser er under press, det er like mange elever. s8

9 Rådmannen om regionreform 2. juni Rådmannen om regionreformen: Arbeiderpartiet er jokeren mtp om det blir en reform. Politikerne er i prosess med å avtale grunnleggende ramme for hvordan regionreformen blir. Fra 1. juli 2017 etableres det en fellesnemd med like mange deltakere fra fylkene uansett stor eller liten representasjon. Nytt fylkesting kan overprøve vedtak gitt i gamle fylkesting. s9

10 Rådmannen om regionreform forts. Berørte ansatte, fredningspause i minst 5 år. Kompensasjon, lønn, tid sted arbeide. Den største utfordringen blir hvor administrasjonen(e) til en regionreform skal ligge. Rådmannen, Tron Bamrud, er opptatt av at vi er informert til enhver tid. Møter vil bli avholdt med hovedtillitsvalgte og fylkesverneombud hver 14. dag fra høsten. Vi vil fremforhandle tid til ekstra ressurs til hovedtillitsvalgt(e). s10

11 Akademikernes politikk: Akademikernes inntektspolitikk Tariffavtalene må derfor være et reelt redskap som setter kommunale arbeidsgivere i stand til å konkurrere om arbeidskraften. Akademikernes lønnspolitikk Akademikerne vil særlig arbeide for: «En lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte virksomhet, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og en god offentlig sektor. s11

12 Akademikernes politikk forts. Undervisningspersonalet NOU 2015: 1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd, peker på at kvaliteten i grunnopplæringen må heves for å øke produktiviteten i samfunnet, og at skolen mangler kvalifiserte lærere i fag som matematikk, norsk og naturfag. Rekrutteringen er for svak, og rapporten antyder at den lave reallønnsveksten lærerne har hatt de siste 40 årene, kan være en årsak til at inntakskvaliteten til lærerutdanningene har falt, og at det har blitt vanskeligere å rekruttere lærere til skolen. «Arbeidsgiversiden har i liten grad sett på lønn som et virkemiddel for kvalitet i skolen ( ) Relativt lav lønn har gått ut over rekruttering av lærere blant realfagsutdannede, som har mange attraktive alternative jobber å velge». s12

13 Akademikernes politikk forts. Akademikerne kommunes krav Akademikerne kommune krever at våre medlemmer i utdanningssektoren kun skal omfattes av lokale kollektive forhandlinger, i likhet med våre øvrige medlemmer. Akademikerne kommune legger til grunn at det for våre medlemmer gjennomføres frie lokale forhandlinger i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser gitt i kapittel og kapittel 5.2. Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning TPO Kap. 6 Aldersgrense 6-1 Aldersgrense Aldersgrensen er 72 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling (min kommentar: Akademikerne har stilt krav om en endring fra 70 til 72 år for de som tilhører kapittel 5, det kapittelet som lektorlaget vil at alle lektorer skal tilhøre) s13

14 Unios politikk, utdrag fra krav For å kunne rekruttere, beholde og utvikle kompetent arbeidskraft må sektoren ha et lønnssystem som sikrer bedre uttelling for kompetanse. Dette er en forutsetning for at kommunene skal kunne dekke sitt behov for godt kvalifisert arbeidskraft, både på kort og lang sikt. Arbeidsgiverne må dessuten ta et større ansvar for å sørge for at ansatte i stillinger med lovfestet krav om høyere utdanning oppfyller kompetansekravene. Økt økonomisk uttelling for utdanning og kompetanse er også nødvendig for å redusere lønnsgapet mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper, og for å sikre at undervisningspersonalet får en lønnsutvikling som minst er på nivå med andre grupper. Etter at KS overtok forhandlingsansvaret har lærerne hatt en vesentlig lavere lønnsvekst enn i industrien samlet og i kommunal sektor for øvrig. s14

15 Unios politikk, utdrag krav 1 forts. s15