Vår dato Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn"

Transkript

1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Tove Rita Melgård, tlf / /08 SR Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt OSLO. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Fellesforbundet har mottatt ovennevnte sak til høring og har følgende innspill å komme med. Norge har vi lange tradisjoner med landsomfattende tariffavtaler. Fellesforbundet ser dette systemet som det bærende elementet i tariffpolitikken, og vil slå ring om prinsippene som ligger i et slikt system. En viktig forutsetning for at et lønnssystem skal oppfattes som rettferdig, er at det er bygd på prinsipper som er allment akseptert blant arbeidstakerne og at avtalene er utformet på en måte som tar hensyn til bransjens egenart. Samtidig må det legges tariffpolitiske føringer og felles strategier for utviklingen i tariffområdene, som ivaretar hensynet til at alle arbeidstakere skal ha en rettmessig lønn. I de kollektive avtalene må det være nedfelt prinsipper som ikke kan fravikes. Dette må ikke bare gjøres for å sikre en rimelig grad av likhet, men også for å hindre at arbeidsgiverne kan spille de ansatte ut mot hverandre. Viktige prinsipper som må legges til grunn i alle avtaler, enten disse er inngått sentralt eller lokalt, er at lønna føles rettferdig, at det betales lik lønn for arbeid av lik verdi og uavhengig av kjønn, at den enkeltes utdanning og kompetanse gjenspeiles i lønna, at det gis kompensasjon for ubekvem arbeidstid og belastende arbeid, og at den individuelle lønnsfastsettelsen skjer gjennom forhandlinger mellom partene på bedriften innenfor prinsippene som er gitt i de kollektive avtalene. Fellesforbundet mener at tariffsystemet slik det er utviklet i Norge bygger på prinsippet om lik lønn for menn og kvinner, og at tariffpolitikken over tid har bidratt til å løfte kvinnene lønnsmessig. Fellesforbundet mener at i et likeverdig samfunn må kvinner og menn ha lik rett og mulighet til å delta i arbeidsliv, faglig og politisk virksomhet og i etter- og videreutdanning, uansett kulturell og sosial bakgrunn. Skal dette oppnås må det arbeides langsiktig og bevisst med holdningsskapende tiltak. Alle må få mulighet til lik deltakelse i hjemmet, og gjennom holdningsskapende arbeid må det skapes forståelse for at også småbarnsfedre kan benytte sin lovbestemte rett til samvær med egne barn. Slik Fellesforbundet ser det er noen av de grunnleggende årsakene til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i dag strukturen på kvinners og menns utdanning og yrkesvalg. I tillegg har vi i Norge en del ordninger som er med på å forsterke dette bildet. Dette gjelder ordninger som fødselspermisjon der den lønnede delen i stor grad er knyttet til mor og det gjelder taket på 6 G som gjør at de som tjener over det (som oftest menn) ikke tar ut permisjon og det gjelder kontantstøtten. For at vi skal få gjort noe med lønnsgapet mellom menn og kvinner må hovedstrategien være at det tas skikkelige grep for å få løst opp i disse årsakene. Postadresse/Besøksadresse Telefon Telefaks Foretaksregisteret Lilletorget Oslo Bankkonto Hovedkontoradresse E-postadresse Lilletorget 1 WWW : Oslo

2 2 av 9 Norge har en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenliknet med andre land. Det skyldes først og fremst at flere norske kvinner er yrkesaktive. Nesten syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn er i arbeidslivet i dag. Den høye sysselsettingsandelen blant kvinner er trolig det viktigste bidraget vi har til likestilling i samfunnet vårt. En langt større andel kvinner enn i de fleste andre land er økonomisk selvforsørget. Men på tross av dette viser internasjonale sammenlignbare studier at Norge har et meget kjønnsdelt arbeidsmarked. Noe av forklaringen på dette ligger i at svært mange av kvinnene som er i arbeidslivet arbeider i områder som lønnes lavere enn i områder der en stor andel menn arbeider. Tall som likelønnskommisjonen har hentet inn viser f eks en ekstrem og vedvarende kjønnsdeling på de yrkesrettede fagene innenfor videregående opplæring. Særlig gjelder dette fagene helse og sosial, bygg, elektrofag og mekaniske fag. Videre viser tall fra arbeidsmarkedet at kvinner dominerer innenfor helse og sosial (hvor 82 % av de ansatte er kvinner) og undervisning (65 % kvinner). På den andre siden har man bl.a. bygg og anlegg (93 % menn) og olje (81 % menn). Mange bransjer og områder sliter med problematikk rundt ufrivillig deltid, både i offentlig og privat sektor. Tall fra SSB viser at 42 % av sysselsatte kvinner jobber deltid. For Fellesforbundet er det spesielt innen hotell, restaurant og reiseliv at denne problematikken er størst. I denne bransjen er det mange midlertidige kontrakter og ansettelser, og stillingsbrøkene er ofte små. Dette finner man også igjen i bl.a. helsevesenet. En av begrunnelsene som ofte brukes, uavhengig av bransje, er at dette må til for å få arbeidsplanene til å gå opp. Fellesforbundet mener at det må gjøres en jobb både i arbeidslivet og fra offentlige myndigheter for å rydde opp i dette, for å sikre dem som ønsker det fulle stillinger. Da de fleste som jobber ufrivillig deltid er kvinner, mener vi at dette vil være med på å bedre lønnsforholdene for kvinnene, bidra til at lønnsgapet blir mindre, samt gi kvinnene bedre opptjening i forbindelse med pensjon. Vi mener at dette vil være et viktig bidrag i kampen for likelønn. 2 av 5 studenter ved høyskoler og universitet er menn, viser tall fra SSB. Hvis man ser på menn og kvinner i aldersgruppa år 1, tok ca 11 % kvinnene og 12 % av mennene høyere utdanning i 1980, mens tallene i 2006 var endret til ca 37 % kvinner og 25 % menn. Tall viser også at kvinner med høy utdanning som oftest velger offentlig sektor fremfor privat sektor og for menn er det omvendt, og etter vår mening er dette en trend man må jobbe aktivt for å snu. Og vi har grunn for å tro at det vil snu. Kvinnene gjør nå inntog i tidligere mannsdominerte studieretninger som f.eks. medisin, jus og økonomi. På den andre siden finnes det få tegn til at menn beveger seg inn på kvinnedominerte områder, snarere tvert imot. Tendensen er at mange menn velger utdanning ut fra inntektsmuligheter mens kvinner velger utdanning innen omsorgsyrker, uavhengig av karriere- og lønnsmuligheter. Vi frykter at dette kan få uheldige konsekvenser for kvinners lønns- og arbeidsvilkår i fremtiden. Fellesforbundet mener at dette er uheldig og støtter derfor Mannspanelets oppfordring til økt satsing på å få flere kvinner i mannsdominerte yrker og flere menn i tradisjonelle kvinneyrker og da spesielt innen barnehage, skoleverket og helsevesenet. Vi mener at det må komme på plass en langsiktig strategi for dette arbeidet og at dette må starte tidlig i grunnskolen. Mannspanelets forslag om at yrkesveiledningen i skolene bør bli bedre og mer profesjonell bør sees nøye på i denne sammenheng. 1 Fakta om utdanning Nøkkeltall fra 2006 utgitt av SSB

3 3 av 9 Fellesforbundet får med jevne mellomrom henvendelser fra tillitsvalgte, og da spesielt kvinnelige tillitsvalgte, om at de blir tatt lite seriøst av arbeidsgiverne. Dette gjelder ikke bare for kvinnelige tillitsvalgte, men for kvinner generelt. Mange kvinner må kjempe en hard kamp for å bli tatt seriøst av arbeidsgiver og mange kvinnelige tillitsvalgte må bevise mer for å bli godtatt enn det som er tilfellet for deres mannlige kollegaer og de føler at de blir mindre respektert enn sine mannlige kollegaer. Hvorvidt dette bare er en ukultur i deler av privat sektor kjenner vi ikke til, men vi mener at det må komme på plass et aktivt arbeid for å øke dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakere når det gjelder disse problemene. Her må selvsagt partene selv bidra aktivt, men vi mener at dette også er et problem som myndighetene bør være med på å ta tak i. Vi mener at blant annet holdningsskapende arbeid bør stå sentralt i en prosess som ser på denne problematikken, da slike negative holdninger er med på å påvirke kvinners lønns- og arbeidsvilkår. Fellesforbundet har for øvrig følgende kommentarer til Likelønnskommisjonens forslag: 1. Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes Likestillingskommisjonens forslag lyder: Håndhevingen av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn, styrkes. a) Likestillings- og diskrimineringsombudet får en økt bevilgning på 10 millioner kroner per år. Lov om likestilling mellom kjønnene endres: b) håndhevingen av plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn styrkes, c) det gis en hjemmel for forskrift om innholdet i plikten til å arbeide for likestilling, herunder likelønn, og d) virksomheter over en viss størrelse, i både offentlig og privat sektor, blir pålagt å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgruppe. Statistikken gjøres tilgjengelig for alle ansatte. Fellesforbundet er positiv til dette forslaget. Likestillingsloven og arbeidet til likestillings- og diskrimineringsombudet er viktige midler i arbeidet for likelønn. Forbundet er spesielt positiv til at et av målene er å få arbeidsgiver til å utarbeide lønnsstatistikker fordelt på kjønn. Statistikkene som arbeidsgiver utarbeider må ikke bare gjøres tilgjengelig for de ansatte. Vi mener det bør være en innrapporteringsplikt, slik at statistikkene bl.a. kan brukes av myndighetene og forskere. Innrapportering til offentlige myndigheter er også viktig for å kunne avdekke arbeidsgivere som ikke følger opp sine plikter i henhold til loven. Vi mener det er viktig at et eventuelt pålegg i loven om utarbeidelse av lønnsstatistikker må følges av sanksjonsmuligheter mot arbeidsgivere som ikke følger opp pålegg som dette. Sanksjonsmulighetene må gjelde for alle brudd på plikter som arbeidsgiver er pålagt i henhold til Likestillingsloven og som ikke følges opp. Sanksjoner f.eks. i form av bøter som gis når en arbeidsgiver ikke har fulgt opp et pålegg fra den ansvarlige offentlige myndighet. Når straff gis må den også være i en slik størrelsesorden at den merkes for arbeidsgiver, det må ikke bli slik at det er billigere å betale bøter enn for eksempel å utarbeide statistikkene. Fellesforbundet mener at ved å gi ombudet sanksjonsmuligheter vil dette styrke ombudet og gjøre arbeidet mer effektivt. Økte bevilgninger er positivt, men etter vår mening ikke nok.

4 4 av 9 En styrking av loven i form av en forskrift som presiserer innholdet i plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn, er også positivt. At denne skal gjøre rede for hvordan plikten skal gjennomføres på virksomhetsnivå ser vi på som nyttig både for arbeidsgivere som skal følge opp lov og forskrift og for tillitsvalgte som skal følge med at bedriften gjør en god nok jobb med disse spørsmålene. 2. Lønnsløft i offentlig sektor Likestillingskommisjonens forslag lyder: Myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning for å gjennomføre lønnsløftet, er at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Lønnsløftet kan ikke gjennomføres administrativt fra myndighetenes side alene. Lønnsløftet går ut på at det bevilges friske midler over statsbudsjettet, om lag 3 milliarder kroner, som i forbindelse med en tariffrevisjon skal brukes til å heve lønnsnivået for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor Fellesforbundet går imot forslaget om at offentlige myndigheter skal bevilge 3 milliarder kroner for å gi noen få utvalgte grupper i offentlig sektor et lønnsløft. Vi mener at de aktuelle utfordringene må løses av partene selv, gjennom de prioriteringer og føringer som legges til grunn for oppgjørene. For oss er det et viktig prinsipp at det legges tariffpolitiske føringer og felles strategier for utviklingen i tariffområdene, som ivaretar hensynet til at alle arbeidstakere skal ha en rettmessig lønn. Ut i fra likelønnskommisjonens innstilling er pengene i utgangspunktet tiltenkt kvinnedominerte grupper med 1-4 års høyere utdanning. Beregninger i eksemplet (vedlegg 2 i rapporten NOU 2008:6) gjort av likelønnskommisjonen anslår at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn vil minske med 1,5 prosentpoeng innen offentlig sektor med det foreslåtte tiltaket. I dag er kvinners lønn i prosent av menns lønn i offentlig sektor 87,9, mens det i privat sektor er 83,6. Som tallene viser er gapet større i privat sektor enn i offentlig sektor og med likelønnskommisjonens forslag vil dette gapet øke. Bevilges de tre milliardene til lønnsløftet i offentlig sektor, vil det nye nivået på offentlige lønnsutgifter videreføres. Der er altså ikke snakk om en engangsbevilgning, men en fast økning av bevilgningene til offentlige sektor med de konsekvenser dette vil få for andre prioriterte oppgave. Det blir da et spørsmål om hvilke oppgaver man skal nedprioritere for å gi noen utvalgte grupper et lønnsløft. Likelønnskommisjonen fremhever selv at en slik økning kan komme til å få utilsiktede konsekvenser for norsk økonomi, sysselsetning og konkurransekraft. Økningen av lønnskostnaden i offentlig sektor vil mest sannsynlig bl.a. gi seg utslag i økte skatter og høyere kostnader for industrien. Likelønnskommisjonens flertall advarer mot å gjennomføre tiltaket uten at det er tilstrekkelige forsikringer mot at slike utilsiktede konsekvenser vil utløses. En annen problemstilling ved et slikt lønnsløft i offentlig sektor er hvorvidt man klarer å opprettholde de nye lønnsrelasjonene mellom yrkesgrupper i offentlig sektor. Likelønnskommisjonen viser til at det erfaringsmessig er fare for at gamle relasjoner vil reetableres gjennom lønnsglidning over tid.

5 5 av 9 En slik bevilgning kan ikke vurderes isolert sett, man må se på helheten i tiltaket. Økt lønnsnivå for de aktuelle gruppene vil nok være med på å bidra til økt tilgang på arbeidskraft for de aktuelle gruppene. De gruppene og sektorene som denne nye arbeidskraften kommer fra vil da få et rekrutteringsproblem og vil nok gjøre tiltak for å snu trenden. Slik vi ser det vil man da være like langt. Slik Fellesforbundet ser det må de lønnsutfordringene som offentlig sektor har, søkes løst gjennom flere oppgjør. Partene må vise vilje til løs problemene. Hovedstrategien for å få en løsning på problemet må være å gjøre noe med årsaken til dem. Da er spesielt utdanning og yrkesvalg sentralt. I tillegg må man prioritere lønnsløft som kommer kvinnedominerte områder til gode. Slik Fellesforbundet ser det er det for mange usikkerhetsmomenter og uante/ikke målbare konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetning ved å velge en slik løsning på problemet i offentlig sektor. Vi mener at det vil være nærmest umulig å gi forsikring om at utilsiktede konsekvenser ikke vil utløses. Vi mener også at man må starte med å finne løsninger på årsakene til problemene i offentlig sektor. Ut i fra dette kan vi ikke støtte dette forslaget. 3. Lavlønns- og kvinnepott Likelønnskommisjonens forslag lyder: Partene i arbeidslivet som forhandler i privat sektor, anbefales å sette av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene. Det legges til grunn at slike potter ikke nødvendigvis vil påvirke de totale rammene for lønnsforhandlingene, men at det uansett vil innebære en omprioritering mellom kvinne- og mannsdominerte grupper i privat sektor. Fellesforbundet er i mot en ordning med kvinnepott i lønnsoppgjøret. Vi mener det er viktigere å fokusere på en lavlønnsprofil eksempelvis i retning av det som årets lønnsoppgjør hadde. Fellesforbundet har flere områder/tariffavtaler som har betydelige lavlønnsgrupper og mange av disse gruppene er kvinnedominerte. Sverige hadde i forbindelse med oppgjøret i 2007 en kvinnepott. Den svenske modellen besto i at jo større prosentandel kvinner i tariffområdet, jo større pott tilfaller området. Med denne fordelingsmodellen kom mannsdominerte lavlønnsgrupper dårlig ut, ettersom lavlønns- og kvinnepott innebærer en faktisk omfordeling av lønnsmidler fra menn til kvinner. Vi mener det er uheldig at lønnstillegg skal gis ut fra kjønn, men at en lavlønnsprofil og mottoet ei lønn å leve av er en mer rettferdig og rett vei å gå. For Fellesforbundets del kommer den sentrale lønnsdannelsen via forhandlinger mellom hovedorganisasjonene og etter på forhånd gitte prioriteringer. For lokal lønnsdannelse ligger det fire kriterier i avtaleverket som skal bidra til å finne en lønnsdannelse som er tilpasset den lokale bedrift. Disse kriteriene er kjønnsnøytrale. En stor del av lønnsdannelsen i privat sektor skjer lokalt og de sentrale partene har derfor liten styring på dette. Til sammenligning skjer mye av lønnsdannelsen i offentlig sektor sentralt og de sentrale partene har derfor god kontroll med utviklingen. Det at mye av lønnsdannelsen skjer lokalt i privat sektor legger et stort ansvar på de lokale partene når det gjelder å følge de sentrale føringene og kriteriene som er nedfelt i avtaleverket. Slik vi ser det er ikke problemet ulik lønn mellom kjønnene på den enkelte arbeidsplass, men ulik lønn mellom bedrifter ut fra geografi og bransje.

6 6 av 9 Ved å velge en ensidig kvinneprofil for privat sektor kan konsekvensene for enkelte utsatte kvinnedominerte områder bli at bedriftene legger ned eller flagger ut, slik vi f.eks. har sett innen for området TEKO. Lønnsoppgjørene i privat sektor skal ikke bare sikre arbeidstakerne økt lønn, men også ta hensyn til bedriftens konkurranseevne og sikre fremtidige arbeidsplasser. 4. Likere deling av foreldrepermisjon Likelønnskommisjonens forslag lyder: Folketrygdlovens kapittel 14 endres for å sikre at mødre og fedre deler likere på foreldrepermisjonen. Endringen består i at en tredjedel av foreldrepengeperioden reserveres til far, etter mal av den islandske foreldrepengemodellen. Tiltaket vil anslagsvis gi årlige merutgifter mellom 700 og 860 millioner kroner. Regjeringen kan i tillegg vurdere om taket på 6G bør heves for å unngå at tredelingen får negativ innvirkning på småbarnsfamiliers økonomi, om fedre bør tildeles selvstendige rettigheter til foreldrepermisjon basert på egen yrkesaktivitet og egen lønn, og om mødre og fedre som i dag ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger, bør få en ny minsteytelse på nivå med minstepensjon. Dagens permisjonsordning er på papiret en tredelt ordning, mor har seks uker, far har seks uker og resten er det opp til familien selv å fordele. Slik det fungerer i dag er det stort sett mor som tar den permisjonen som er til fordeling, mens far tar sine lovpålagte seks uker. Målet med en ny ordning er å sikre både mor og far tid hjemme med barnet. Man har også i forslaget vektlagt mors helse og har derfor valgt å holde de seks ukene som mor skal ta permisjon av medisinske årsaker utenfor fordeling, samt foreslått en økning fra seks til åtte uker. Fellesforbundet har i sitt prinsipprogram nedfelt at alle må få mulighet til lik deltakelse i hjemmet, og gjennom holdningsskapende arbeid må det skapes forståelse for at også småbarnsfedre kan benytte sin lovbestemte rett til samvær med egne barn. Fellesforbundet støtter forslagene til løsning som ligger i notatet utarbeidet av LO i samarbeid med noen av forbundene for LOs utvalg for familie og likestillingspolitikk. Forslagene er som følger: Forutsetninger for en tredelt ordning: 1. Fedre (medforelder) må fullt ut gis selvstendig opptjeningsrettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon og fødselspenger. 2. Fødsels-/foreldrepermisjonen starter ved reell nedkomst. De tre ukene (mer eller mindre) av svangerskapspermisjonen som mor nå må ta før antatt nedkomst omgjøres til legeerklært permisjon (eller lignende) og medregnes ikke totalen med fødsels-/foreldrepermisjonen. Dette medfører en økning i antall uker på foreldrepermisjon på tre uker De seks ukene som er forbeholdt mor av medisinske grunner etter fødsel utvides til åtte uker. Disse åtte ukene mor må ta etter fødsel er medisinsk betinget og holdes utenom i den totale fordelingen. 4. De to ukene omsorgspermisjon i henhold til AML lovfestes med lønn. 5. Mor skal ha fortrinnsrett til å ta ut sin del av permisjonen fortløpende etter fødsel. 6. Ammefri må lovfestes med lønn. 7. Det skal legges til rette for amming og/eller pumping på alle arbeidsplasser. 2 Det er en åpenbar skjevhet i at 3 av 4 kvinner mister verdifulle uker med sitt barn fordi ikke føder på antatt termin. Kun 1 av 4 føder på termindato, alle andre taper tid enten i forkant eller etterkant av nedkomst. Derfor mener vi at denne tiden må tas ut av fødselspermisjonen og gis annen status/betegnelse. Denne tiden må medregnes i den totale tiden slik det gjøres i dag, men som en reell tid med barnet.

7 7 av 9 8. Fødselspengene utbetales i ny ordning enten som 100 prosent lønnskompenasjon i 47 uker eller 90 prosent lønnskompensasjon i 52 uker Tidskontoordningen må utvides og forenkles. 10. Taket på 6 G må vurderes. 11. Kontantstøtten skal avvikles. 12. Det skal se nærmere på støtteordningene for foreldre i studier. 13. (Nytt punkt vedr. deltid) Forslag 100 % lønn i 52 uker. Mor: (3+) uker. Far: 15 uker. Til fordeling: 14 uker. Det betyr at: Mor kan ta ut mellom 23 uker (i overkant av 5 mnd) og 37 uker (8 ½ mnd) Far kan ta ut mellom 15 uker (3 ½ mnd) og 29 uker (i underkant av 7 mnd). Alle forutsetningene som er ramset opp ovenfor mener må på plass for at man skal få til en god ordning med tredelt permisjon slik likelønnskommisjonen foreslår. Vi mener at en slik ordning vil gi familien fleksibilitet og dermed er til familien og barnets beste. En norsk rapport 4 viser at både menn og kvinner ønsker at det skal lovfestes at far skal få lengre foreldrepermisjon. Rapporten viser også at det blant fedrene som var hjemme alene med barnet under permisjonstiden, er det en økende andel som mener dette har ført til bedre kontakt med barnet senere. Tall fra likelønnskommisjonens rapport viser at både i 1997 og 2003 var gjennomsnittslønnen til kvinner uten barn 95 % av gjennomsnittslønnen til menn uten barn. For kvinner med barn øker denne forskjellen til henholdsvis 85 % og 86 % av lønnen til menn med barn. Dette lønnsgapet øker med antall barn og er særlig tydelig i privat sektor. I privat sektor kan ca 40 % av timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn tilbakeføres til barn. I offentlig sektor betyr barn mindre for lønnsgapet, og forklarer mindre enn 20 %. Ved at avbrudd fra jobb i forbindelse med omsorg for barn blir likere fordelt mellom menn og kvinner, tror Fellesforbundet at en slik ordning på sikt vil bidra til økt likestilling og en minsking av lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi mener også at kvinners pensjonsrettigheter, i et langsiktig perspektiv, vil bedres med den nye ordningen. 3 I stedet for å øke den totale permisjonstiden utover 52 uker er det bedre med en tilnærming mot det vi setter oss som et langsiktig mål, nettopp 52 uker med full lønn. Men et slikt forslag vil det være 5 uker som skiller mellom 100 % lønn og 52 uker med 90 % lønn, som vil virker rimelig. 4 Likestilling og livskvalitet 2007 (www.afi.no)

8 8 av 9 For øvrig har vi følgende kommentarer til forutsetningene nevnt ovenfor: 1. Fellesforbundet mener at den største forutsetningen som må på plass for å få en bedre fordeling av foreldrepermisjonen er at far får egne opptjeningsrettigheter. Lønnsgapet i Norge viser at menn tjener bedre enn kvinner og en omfordeling av permisjonen uten egen opptjening til far (medforelder) kan gi uheldige økonomiske konsekvenser for familiene. 2. Kun 1 av 4 kvinner føder på termindato, mens alle andre taper permisjonstid enten i forkant eller etterkant av nedkomst. Dette mener forbundet er uheldig og mener at man må finne en annen ordning rundt tiden som skal tas i forkant av fødsel. 3. Etter dagens lovverk må mor ta ut 6 uker permisjon i etterkant av fødsel av medisinske årsaker. Denne bestemmelsen har ikke vært justert siden Vi mener at en økning til 8 uker vil være med på å ivareta mors helse i etterkant av fødsel. 4. Vi mener at en lovfestet rett til omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel må være lovfestet med lønn, slik at alle har en reell mulighet til å benytte denne permisjonen. 5. Ved å gi mor fortrinnsrett til å ta ut sin del av permisjonen fortløpende imøtegås ILOkonvensjon nr 183 Mødrevern ved å sikre at mor får minimum 14 uker permisjon fra sitt arbeide. 6. For å kunne ratifisere ILO-konvensjon nr 183 må Norge lovfeste retteren til ammefri med lønn. Vi mener at en lovfesting også vil gjøre det enklere for kvinner som ønsker det å gå tidligere tilbake i jobb. 7. En tilrettelegging for amming og/eller pumping vil være med på å gjøre det enklere for kvinner å gå tilbake i jobb mens barnet ennå ammes. Dette vil også kunne virke kostnadsbesparende for arbeidsplassen hvis (når) ammefri med lønn lovfestes. 8. Fellesforbundet mener at ordningen må utvides slik at alle med full opptjening må kunne ta ut 52 uker permisjon med full lønn. 9. Dagens ordning med tidskonto er komplisert og det fører til at få velger å benytte seg av den. En forenkling og utviding av ordningen vil kunne bidra til at flere arbeidstakere får muligheten til å holde kontakt med arbeidsplassen men de er ute i permisjon. 10. Taket på 6 G mener vi må økes, da det er flere menn enn kvinner som tjener over denne grensen og at dette kan være med på å hindre far i å ta ut større del av permisjonstiden selv med egen opptjeningsrett. 11. Forbundet mener at ordningen med kontantstøtte må avvikles og forutsetter at pengene tilbakeføres til de samme gruppene ved f.eks. forbedret tidskontoordning, heving av taket på 6 G og/eller utvidelse av foreldrepermisjonen. 12. Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28. Vi mener at en bedring av støtteordningene for foreldre i studier vil være med på å bremse denne utviklingen. Fellesforbundet forutsetter at en slik bedring av støtteordningene også omfatter lærlinger. 13. (Kommer nytt punkt om deltid fra LO) 5. Rettigheter etter endt foreldrepermisjon Likelønnskommisjonens forslag lyder: Organisasjonene i arbeidslivet oppfordres til å innføre en tariffestet rett for arbeidstakere som har fravær fra arbeidsplassen på grunn av foreldrepermisjon. Disse får tariffestet rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg som minimum ved tilbakekomst til arbeidsplassen. Det bør vurderes på et senere tidspunkt om en slik rettighet trenger lovstøtte slik at de ikke-tariffdekkede områdene av privat sektor også blir omfattet.

9 9 av 9 Likelønnskommisjonen anbefaler organisasjonene i arbeidslivet å innføre en tariffestet rett til minimum gjennomsnittlig lønnstillegg for foreldre som har fravær fra arbeidsplassen i forbindelse med fødsels og foreldrepermisjon. Dette mener Fellesforbundet er et positivt forslag. Målet må være å sikre at mødre og fedre ikke blir hengende etter i lønnsutviklingen mens de er i permisjon. Som vist til i punktet ovenfor, taper kvinner lønnsmessig når de får barn sammenlignet med menn og i et likelønnsperspektiv er dette forlaget derfor ekstra viktig. Omsorg for barn er en viktig samfunnsoppgave og vi mener det blir feil at foreldrene skal tape økonomisk ved å påta seg denne oppgaven. Som del av meklingsresultatet fra årets tariffoppgjør mellom LO og NHO er det forutsatt innført bestemmelser i samtlige overenskomster om at det skal foretas lønnsvurderinger for ansatte som er ute i omsorgspermisjon. Dette er et første skritt for å sikre slike tarifferte rettigheter. 6. Rekruttering av kvinner i ledelse Likelønnskommisjonens forslag lyder: Regjeringen utformer et prosjekt med støtte til virksomheter og organisasjoner som gjennomfører tiltak for å heve kvinners kompetanse og motivasjon med sikte på å øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger. Ordningen kan utformes slik at bedrifter og andre kan søke om midler til målbevisst arbeid med sikte på å øke kvinneandelen i lederstillinger. Prosjektet får en størrelse som gir rom for årlige utgifter til ordningen på 10 millioner kroner, og får i første omgang en varighet på fem år. Likelønnskommisjonen foreslår at det bevilges 10 millioner årlig og at ordningen i første omgang gjøres gjeldene for fem år og at den deretter evalueres før den eventuelt videreføres. Fellesforbundet er positiv også til dette forslag, men mener at det må settes klare kriterier for hvordan eventuelt tildelte penger kan brukes og det må være en tilbakerapporteringsplikt for dem som har fått støtte til prosjekter. Tilbakerapporteringene vil blant annet kunne være nyttige redskap når tiltaket skal opp til evaluering. Vi mener det også er viktig å se dette i sammenheng med problematikken med å få menn og kvinner til å velge utradisjonelt og tror at en helhetlig tenking over tid også vil bidra til flere kvinner i ledende stillinger. Med vennlig hilsen Fellesforbundet Tove Rita Melgård

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Akademikerne Akersgata 16 0158 Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna

Detaljer

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: 75 10 11 85 Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag

Detaljer

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

SPEKTER. Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel for likelønn (Likelønnskommisjonens rapport)

SPEKTER. Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel for likelønn (Likelønnskommisjonens rapport) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.08.2008 Vår ref. ANW1/18794 36SooS Deres ref. 200600864-/JILTS Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

3C, KS høringsuttalelse vedrørende NOU 2008:6 Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn

3C, KS høringsuttalelse vedrørende NOU 2008:6 Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 3C, Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/00820-5 520 Solfrid V Haukaas Bente Stenberg-

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon C-kurs 7. mars 2012 Radisson Blu, Gardermoen Rådgiver Liv Marit Fagerli Jus og arbeidsliv Disposisjon 1) Mens legen er gravid

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene)

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/6321 HH 13. desember 2012 Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Rettigheter ved svangerskap og fødsel

Rettigheter ved svangerskap og fødsel Rettigheter ved svangerskap og fødsel Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset Radisson Blu Bodø 9. - 10. april 2014 Jon Ole Whist Rådgiver Avdeling

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv. Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten)

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Barne- og likestillingsdepartementet Ot.prp. nr. 70 (2005 2006) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 28. april 2006, godkjent

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 Innledning Ved inngangen til tariffoppgjøret 2010 er det betydelig usikkerhet om hvilke rammebetingelser norsk økonomi vil ha den nærmeste tiden. Vi har bak oss en periode

Detaljer

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling til bedre redegjørelser for likestilling diskrimineringsombodet Likestillingsloven 1a tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske

Detaljer

Forslag nr. 10. Forslagsstiller: Jørgen Foss. Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv

Forslag nr. 10. Forslagsstiller: Jørgen Foss. Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv Forslag nr. 10 Forslagsstiller: Jørgen Foss Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv Forslag: Vi skal ta på alvor utviklingen vi ser i arbeidslivet. Høy arbeidsledighet, redusert sysselsetting

Detaljer

LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ!

LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ! Likelønn LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ! De siste fem årene har statistikken for funksjonærer i privat næringsliv vist at kvinner fortsatt kun har 85 % av lønnen til menn i likeverdige stillinger. Alle arbeidsgivere

Detaljer

Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2012 for Verkstedsoverenskomsten Teknologi- og dataoverenskomsten Nexansoverenskomsten Tekooverenskomsten

Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2012 for Verkstedsoverenskomsten Teknologi- og dataoverenskomsten Nexansoverenskomsten Tekooverenskomsten Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2012 for Verkstedsoverenskomsten Teknologi- og dataoverenskomsten Nexansoverenskomsten Tekooverenskomsten Kravene til endringer i overenskomstene er markert slik:

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016

MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 Nå kan DU være med å påvirke Utdanningsforbundets prioriteringer! Utdanningsforbundet Levanger inviterer alle medlemmer til medlemsmøte om hovedtariffoppgjøret 2016 Tidspunkt: Torsdag

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Arkivsak-dok. 12/08685-2 Saksbehandler Anne Mari Færgestad HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Rådmannens innstilling: Sørum kommune slutter seg til de foreslåtte tiltakene i NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Dok. ref. 08/1828-29/SF-411, SF-513.3, SF-711, SF- 821, SF-900//AKL Dato: 21.10.2009 Anonymisert versjon av uttalelse ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1108 5 RMR 30.11.2010 UTTALELSE I SAK OM OSLO KOMMUNES LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE Likestillings og diskrimineringsombudet viser til brev av 21.

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Meld. St. 6. ( ) Melding til Stortinget. Likestilling for likelønn

Meld. St. 6. ( ) Melding til Stortinget. Likestilling for likelønn Meld. St. 6 (2010 2011) Melding til Stortinget 2 Meld. St. 6 2010 2011 Innhold Del I Innledning... 9 1 Regjeringens mål: Utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn... 11 1.1 Likestilling i det

Detaljer

Innst. 299 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Innst. 299 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Innst. 299 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 6 (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om likestilling for likelønn Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI 2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Hovedstyremøte 15. mai 2017 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Organisasjonsretten

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Prop. 8 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i kontantstøtteloven

Prop. 8 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i kontantstøtteloven Prop. 8 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 4. november 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket Sist oppdatert: august 2011 Hensikten med denne oversikten er å gi en innføring om rettigheter og muligheter som gjelder gravide arbeidstakere. Vi vil presisere

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høgskolen i Sør-Trøndelag januar 2013 (HiST) 1 Bakgrunn for brevet 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog 8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Innhold 1. Bakgrunn...4 1.1 Aktivitets- og rapporteringsplikten...4 1.2 Hvorfor arbeide for likestilling?...5 2. Kriterier for

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske dokument Vedtatt av styret

Econas arbeidslivspolitiske dokument Vedtatt av styret Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, og vi arbeider blant annet for å: - Sikre gode lønns- og ansettelsesvilkår for

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene 2010-2012

Overenskomsten for Jordbruks- og gartnerinæringene 2010-2012 Sirkulære nr. 39 1 av 6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Arvid Eikeland, tlf. +47 23063131 Til Fra: Distriktskontorene, avdelinger, klubber (sendt via avdelingen) enkeltstående virksomheter

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske dokument

Econas arbeidslivspolitiske dokument Econas arbeidslivspolitiske dokument Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, og vi arbeider blant annet for å: - Sikre

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Årsmøte 30. - 31. mars 2009 Sak F4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitisk grunnsyn Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

FAGFORBUNDET BUSKERUD TARIFF

FAGFORBUNDET BUSKERUD TARIFF FAGFORBUNDET BUSKERUD TARIFF 2010 Tariffkonferanse påp Storefjell 14. 15. oktober 2009 1. Bør B r fagforbundet arbeide for alternativ modell til den nån avtalte bruttoordning i oppgjørene framover, som

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Rapporteringsmal. etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3!

Rapporteringsmal. etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3! Rapporteringsmal etter aktivitets- og rapporteringsplikten. Slik kan vi gjøre det på 1 2 3! Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering? Veiledende rapporteringsmal for medlemsforetakene i Arbeiderbevegelsens

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

Vedtatt av FU-P, 23. mars 2017

Vedtatt av FU-P, 23. mars 2017 Vedtatt av FU-P, 23. mars 2017 Gjennomsnittlig statistikkvekst for perioden 1.10.2016 1.10.2017 anslås for NITOs medlemmer i privat avtaleområde til 2,5 prosent. Det er viktig å notere seg at størrelsen

Detaljer

Lønn i kommunal sektor Nytt avtaleverk virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm passer det? Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av

Lønn i kommunal sektor Nytt avtaleverk virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm passer det? Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av Lønn i kommunal sektor Nytt avtaleverk virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm passer det? Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av mer lokal lønnsdannelse, individuell lønn, fleksibilitet

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Landsstyrets innstilling til Landsmøte nr. 17: Intensjonen i forslaget tiltres. Forslaget er ivaretatt i kompetansebestemmelsen i tariffavtalene.

Landsstyrets innstilling til Landsmøte nr. 17: Intensjonen i forslaget tiltres. Forslaget er ivaretatt i kompetansebestemmelsen i tariffavtalene. Forslag nr. 35: Avd. 72 Rakkestad foreslår: At NNN jobber inn mot videregående skoler for å få rekruttert lærlinger til NNN sine bedrifter. Og gir klubbene beskjed om hvilke lærlinger som er aktuelle for

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer