Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn
|
|
- Halvard Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akademikerne Akersgata Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna viser til e-post fra Akademikerne av 2. april 2008 hvor vi blir bedt om å komme med innspill i forbindelse med høring til Barne- og likestillingsdepartementet vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn. Tekna har følgende kommentarer: Norske kvinners yrkesaktivitet er nesten på høyde med menns yrkesaktivitet, selv om det fortsatt er en viss forskjell, og norske kvinner er på topp med hensyn til yrkesaktivitet, sammenlignet med andre vestlige land. Inntektsstatistikken viser samtidig at kvinners lønn utgjør om lag 85 % av menns lønn når det kontrolleres for arbeidstid. Når det gjelder Teknas medlemmer er ikke lønnsforskjellen like stor men man kan bl.a. se at menn har en bedre lønnsutvikling enn kvinner i det første tiåret de er i arbeidslivet. Ulikelønnen har negative konsekvenser for kjønnslikestilling og fremstår som åpenbart urimelig. Tekna mener derfor innledningsvis at viktigheten av Likelønnskommisjonen og Likelønnskommisjonens rapport må presiseres. Likelønnskommisjonen har foreslått 6 ulike tiltak. I det følgende vil de ulike tiltak bli kommentert. Forslag 1: Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes Likelønnskommisjonens flertall har foreslått å styrke Likestillingsloven, og at Likestillings- og diskrimineringsombudet får økte ressurser med sikte på å styrke håndhevingen av lovens plikt til å arbeide for likestilling, herunder likelønn. Dette innebærer systematiske undersøkelser, vektlegging av likelønn når det gjelder plikten til å arbeide for likestilling, samt informasjon om hvilke rettigheter den ansatte har vedr. likelønn. Mindretallet i kommisjonen har gitt uttrykk for at flertallets forslag synes å være mer aktivitets- enn resultatorientert. Særlig viser mindretallet til plikten til å gjennomføre undersøkelser, utforme statistikk og lage handlingsplaner. Fokuset kan slik mindretallet ser det innsnevres til å være mer opptatt av at aktiviteter er utført og dokumentert, enn av at gode resultater oppnås. Konkret foreslår mindretallet å styrke ombudet med hensyn til rådgivning av bedriftene om rekruttering av kvinner til godt betalte stillinger med lederansvar. Videre
2 foreslår mindretallet at bedriftenes aktivitets- og redegjørelsesplikt dokumenteres med henvisning til måloppnåelse, og ikke ved gjennomføring av detaljerte og standardiserte aktivitetskrav. Til slutt foreslår mindretallet at det utarbeides lønnsstatistikk. Tekna støtter en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, men støtter i hovedsak mindretallets forslag til tiltak. Tekna er spesielt enig med mindretallet i at man bør i større grad være resultatorientert enn aktivitetsorientert. Mindretallets forslag innebærer bl.a. at bedriftene og lokale parter gis større innflytelse på selv å avgjøre hvilke aktiviteter som er mest hensiktsmessige å iverksette noe som gir bedre utnyttelse av den lokal informasjon og kunnskap. Tekna støtter også mindretallets forslag til utarbeidelse av lønnsstatistikk. Flertallet har foreslått en økt bevilgning på 10 millioner, men uten å gi en forklaring på hvordan man har kommet frem til den summen. Mindretallet foreslår at det økte ressursbehovet avklares i tilknytning til den ordinære budsjettprosessen. Slik Tekna ser det, bør man i større grad enn mindretallet legger opp til, presisere at det må settes av ressurser til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, uten at dette tallfestes. Forslag 2: Lønnsløft i offentlig sektor og forslag 3: Lavlønns- og kvinnepott En stor del av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn henger sammen med at det er betydelige forskjeller i privat og offentlig sektor. Kvinner utgjør om lag 70 % av de ansatte i offentlig sektor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sektor. Når det gjelder akademikere, har vi en systematisk lønnsforskjell mellom offentlig- og privatansatte på ca 30 %. Ettersom det også er en overrepresentasjon av kvinner med akademisk utdanning i det offentlige, vil det å heve lønnen til disse kvinnene i seg selv være med på å utjevne de lønnsforskjeller som i dag fremkommer og som ikke kan forklares med ulik utdanning, ansvar eller ansiennitet. En annen stor del av lønnsforskjellen tilskrives kvinnetunge forhandlingsområder i privat sektor med et relativt lavt lønnsnivå. Årsakene til lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor samt det lave lønnsnivået i kvinnetunge områder i privat sektor er mange, og henger blant annet sammen med tradisjoner, holdninger, kjønnsdelt arbeidsmarked osv. Tekna deler bekymringen over disse kjønnsforskjellene. Slik Tekna ser det, er forskjellen mellom privat og offentlig sektor og den lave avlønningen av kvinnetunge forhandlingsområder i privat sektor, noen av de største bremseklossene i dag for reell likestilling mellom kjønnene. Tekna kan imidlertid ikke støtte flertallets forslag til tiltak, ikke fordi Tekna ikke ønsker større lønnslikhet mellom privat og offentlig sektor eller heving av enkelte grupper i privat sektor men fordi Tekna mener slike tiltak ikke vil fungere. Flertallet i kommisjonen har foreslått at myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor. Samtidig forutsetter flertallet at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Det forutsettes i tillegg en bevilgning av 3 milliarder som skal brukes for heving av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Side 2 av 6
3 Når flertallet legger opp til at partene i arbeidslivet skal komme til en slik enighet, avslører dette etter Teknas oppfatning en manglende forståelse av spillereglene i det norske forhandlingssystemet. Det er helt urealistisk å tro at arbeidsgivere i privat sektor skal la være å heve lønningene i en tid da dette kan være nødvendig for å konkurrere om å skaffe seg den kompetansen de trenger. Det er heller ikke tvilsomt at slike avtaler ville stride i mot Akademikernes og Teknas lønnspolitikk som innebærer frie, markedstilpassede og lokale kollektive lønnsforhandlinger. Og som mindretallet uttrykker det: Selv om organisasjonene sentralt på arbeidsgiversiden hypotetisk sett skulle akseptere en slik avtale, finnes det ikke disiplinerende mekanismer internt i disse organisasjonene som er sterke nok til å hindre bedriftene i å by opp lønningene. Flertallet foreslår videre at partene i privat sektor setter av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i forhandlingene. Samme synspunkt gjør seg gjeldende her det fremstår som urealistisk og urimelig å forvente at lønn ikke skal fordeles på bakgrunn av verdiskapning og behovet for kompetanse, men på bakgrunn av kjønn. Først og fremst mener vi dette ikke har effekt, dernest må det presiseres at dette er igjen et brudd med Akademikernes og Teknas lønnspolitikk. Akademikerne har tidligere gitt innspill til Likelønnskommisjonen ved brev datert 18. januar Det ble der redegjort for Akademikernes synspunkter på tidligere utprøve tiltak for likelønn, og forslag til tiltak og virkemidler for likelønn. Akademikerne gikk i den forbindelse inn for lokal kollektiv lønnsdannelse som beste utgangspunkt for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og Tekna ser ingen grunn til å endre på dette synet. Tekna viser særlig til følgende som fremkom av brevet datert 18. januar d.å. vedr. forslag til tiltak: Akademikerne vil vise til et større lønnsprosjekt som er gjort i Sverige siden Et av de klare resultater/funn fra dette arbeidet er at lønnssamtaler på arbeidsplassen virker positivt for likelønn og særlig i de tilfeller hvor leder har fullmakt til å bruke lønn som virkemiddel/følge opp lønnssamtalen. Effekten är negativ men inte statistiskt säkerställd för män i privat sektor. För kvinnor är sambandet positivt och statistiskt säkerställt i alla sektorer. Lönesamtalseffekten är högst i privat sektor och lägst i statlig sektor, men effekten är större än 2 procent i alla sektorer. (hentet fra SACO rapport Den nya lönebildningen fra 2004, side 56 ) (Granqvist och Regnér, 2004a, b). Bland kvinnorna har de som fört samtal överlag fått ett bättre utfall än de som inte gjort det. Resultaten tyder också på att högavlönade tjänat mindre på de individuella samtalen än andra. Förklaringen kan vara den motsatta mot vad de oroliga befarade. De framfusiga har tagit för sig redan tidigare. Individualiseringen innebär att de lönesättande cheferna måste bedöma alla medarbetare. Då blir också de tysta och tillbakadragna synliga och får bättre utdelning än tidigare. Prosjektet viser at dette verktøyet har gitt kvinner en arena hvor de kan snakke om sin lønnssituasjon. Her må ledere vurdere alle, ikke bare de som er god på å framheve seg selv. Undersøkelsene viser at i offentlig sektor er individuelle lønnssamtaler blitt et viktig virkemiddel i likelønnsarbeidet. Akademikerne mener man også i Norge bør bruke lønnssamtaler langt hyppigere som et likestillingsverktøy. Partene bør ved årets lønnsoppgjør vurdere å tariffeste dette, slik at dette alltid er en del av lønns- og personalpolitikken for alle grupper. I Norge har FAFO sett på konsekvenser av lokal lønn og likelønn og finner at i de årene som har de største avsetningene til lokal pott i det statlig tariffområdet (lokal lønnsdannelse) minsker de kjønnsbaserte lønnsforskjellene mest. Side 3 av 6
4 De samme resultatene viser seg i kommunal sektor hvor Akademikerne har hatt lokal kollektiv lønnsdannelse for sine medlemmer siden Her har også de kjønnsbaserte forskjellene minsket. Når det gjelder forslag til tiltak, foreslo Akademikerne følgende: Urimelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en type utfordring som lar seg løse best lokalt, gjennom lokal kollektiv lønnsdannelse. Det er arbeidsgiveren og de tillitsvalgte på arbeidsplassen som er de beste til å oppdage slike skjevheter og gjøre noe med dem. Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor bidrar til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, fordi det er flere menn enn kvinner som velger å arbeide i det private arbeidslivet. Lokal kollektiv lønnsdannelse i offentlig sektor vil etter Akademikernes mening bidra til å tette dette gapet. Den første samtalen om lønns- og arbeidsvilkår er viktig. Det er også viktig å tydeliggjøre alternative karriereveier og det må forventes at arbeidsgivere bevisst bruker alternative karriereveier. Bevisst lønns- og personalpolitikk, herunder fleksibilitet mht arbeidstid og sted og bruk av medarbeider og lønnssamtaler, er viktig for at arbeidsgiver skal se sine ansatte. Tekna ber om at de synspunkter som fremkommer av brevet, opprettholdes i høringsuttalelsen til Barne- og likestillingsdepartementet. Særskilt om skolerådegivernes rolle: Norge har relativt sett et svært kjønnsdelt arbeidsmarked noe som får store konsekvenser for ulik avlønning mellom menn og kvinner. Dette henger sammen med ungdommers utdanningsvalg, som er tilsvarende kjønnstradisjonelle. Tekna mener skolerådgivernes rolle bør trekkes frem. Det bør i den forbindelse foretas en gjennomgang av skolerådgivernes rolle og deres kompetanse. Det bør også foretas en kartlegging og undersøkelse av hvilke råd som faktisk gis, og hvilken påvirkningskraft rådgiverne har på ungdom og deres yrkesvalg. Forslag 4: Likere deling av foreldrepermisjonen Mesteparten av dagens stønadsperiode, som totalt er på 54 uker med redusert sats for lønnskompensasjon (80 %) kan deles mellom foreldrene. Til tross for dette tar de fleste mødre ut nesten hele permisjon. De fleste fedre tar bare fedrekvoten som er på seks uker. Kvinner har altså lengre fraværsperioder. Undersøkelser viser at kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn. Denne forskjellen øker med antall barn. For menn er tendensen motsatt. Med en større fordeling av foreldrepermisjonen viser flertallet til at fraværet vil bli mer fordelt, og lønnstap som følge av barn vil kunne reduseres. Mindretallet har på sin side vist til at et at et såpass sterkt statlig inngrep i private forhold kan bare forsvares dersom det kan påvises at kvinner påføres store tap ved dagens mer frivillige ordning, eller at det er et sterkt element av tvang som får kvinnen til å ta ut det meste av permisjonstiden. Mindretallet forstås slik et slikt tap eller tvang ikke er påvist og at det dermed ikke foreligger grunn til innføring av tredeling av foreldrepermisjonen. Slik Tekna vurderer det bør ideelt sett den enkelte familie gis frihet til selv ta stilling til fordeling av foreldrepermisjon. Det kan være gode grunner til at slike statlige forordninger ikke vil være Side 4 av 6
5 hensiktsmessige på det individuelle plan. På den annen side erkjenner Tekna at fravær fra jobben i forbindelse med permisjon en stor utfordring i forhold til ønsket om å bekjempe lønnsforskjeller, og at en større likedeling i så henseende kan få svært positive konsekvenser først og fremst for barna som på den måten utvikler større kontakt med begge sine foreldre fra tidlig alder, men også i forhold til foreldrenes lønn og karriereutvikling. Tekna støtter derfor likevel en innføring av en tredeling av foreldrepermisjonen. For øvrig bør det kommenteres det uheldige i at man har valgt å vente med å foreslå en tredeling til etter at man har utvidet lengden på permisjonen. At dette innføres etter at man har forlenget permisjonen, får den konsekvens at kvinner opplever det som om de blir fratatt permisjon korrekt eller ei. Innsigelsene som bunner i en slik argumentasjon kunne vært unngått dersom man hadde vært tidligere ute med forslaget. Forslaget innebærer at man i større grad sender signaler om at mor skal tidligere ut i arbeid, enn det man gjør med dagens mer nøytrale ordning. Samtidig sender offentlige myndigheter ut klare signaler med hensyn til amming, ammefrekvens og lengden på ammeperioden I en sårbar periode, kan en nybakt mor få relativt motstridende signaler om hvilke prioriteringer som er viktige og om hvilke valg hun bør ta. Disse motstridende signalene kan gjøre det svært vanskelig for enkeltpersoner å følge opp og støtte en likere deling av permisjonen. Hvilke signaler offentlige instanser sender ut, bør således vurderes nøye og gjennomgås før man innfører en tredeling av foreldrepermisjonen. Kommisjonen går videre inn for at Regjeringen anbefales å vurdering å heve taket på 6G. Slik Tekna ser det, er det urimelig at lønnskompensasjon under foreldrepermisjon har et tak på 6G. Familier bør ikke tape økonomisk på at den som tjener mest benytter seg av sin rett til fødselspermisjon. Menns rett til permisjon må være knyttet til menns egen opptjening og ikke til morens slik som i dag, hvor mor må ha minimum 50 % stilling for at far skal ha rett til fedrekvoten. Dette bør også påpekes av Akademikerne. Forslag 5: Rettigheter etter endt foreldrepermisjon Kommisjonen har anbefalt at organisasjonene i arbeidslivet innfører en tariffestet rett til gjennomsnittlig lønnstillegg for foreldre som har fravær fra arbeidsplassen i forbindelse med fødsel og foreldrepermisjon. Målet er å sikre at mødre og fedre ikke blir hengende etter i lønnsutviklingen mens de er i foreldrepermisjon. Tekna er enig i at man bør forsøke å sikre at man ikke taper på foreldrepermisjon. Tekna erkjenner at det er et problem at kvinner og de menn dette gjelder taper lønnsmessig på å ta ut foreldrepermisjon. Tekna støtter et system som i størst mulig grad hindrer at man taper på å ta ut foreldrepermisjon. En måte å gjøre dette på er å de som har avviklet foreldrepermisjon får snittet av lønnsreguleringen. Alternativt kan det under lønnsforhandlingene gis spesielle tillegg til de som er ute i permisjon. Forslag 6: Rekruttering til kvinner i ledelse Flertallet mener at en økning av kvinneandelen blant ledere vil bidra til å minske de samlede lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det blir vist til at kvinner utgjør nesten halvparten av alle sysselsatte, men kun en av tre ledere er menn. Side 5 av 6
6 Slik Tekna ser det er det ikke først og fremst problematisk om kvinner blir ledere, problemet er heller å få kvinner til å forbli ledere. Dette er ikke diskutert av kommisjonen, og dette bør påpekes. Det kan også hevdes at kommisjonen i liten grad har diskutert belønning av alternativ karrierevei. Slik forslaget er fremsatt kan ikke Tekna støtte dette. Forøvrig har Likelønnskommisjonens flertall foreslått en ordning som, i følge kommisjonens flertall skal gjøre det attraktivt å sette i gang programmer for å styrke kvinners kompetanse og motivasjon med sikte på å øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger, både i privat og i offentlig sektor. Tekna finner det relativt oppsiktsvekkende og kvinnediskriminerende at det faktisk settes spørsmålstegn ved kvinners kompetanse med hensyn til lederstillinger. I realiteten tar nå flere kvinner enn menn høyere utdanning, og det er liten grunn til å tro at kvinner ikke er kompetente til lederstillinger. At det kan skorte på motivasjonen det er en annen sak. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Kåre Rygg Johnsen generalsekretær Side 6 av 6
HØRING: HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN - FRIST
Sørum kommune Rådmannens kontor /servicesenteret Personal - og organisasjonsavdelingen BARNE-OG LIKESTILLINGSDEP. Ar! L Det kongelige barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres
DetaljerHØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN
Aust-Agder fylkeskommune Saksframlegg Dato: 25.07.2008 Saksbehandler: Hilde Bergersen Arkivref: 2008/900-14311/2008 / 520 Saksnr. Utval Møtedato 08/112 F Ikesutval et 09.09.2008 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS
DetaljerVår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.: 08/14025 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse
DetaljerHØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN
BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS
Detaljer124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN
124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget
DetaljerTariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo
Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?
DetaljerSPEKTER. Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel for likelønn (Likelønnskommisjonens rapport)
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.08.2008 Vår ref. ANW1/18794 36SooS Deres ref. 200600864-/JILTS Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel
DetaljerVår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn
Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Tove Rita Melgård, tlf. +47 23062120 25042008 08/01120-002 004582/08 SR Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt. 11 0181 OSLO. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn
DetaljerKjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.
Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen
DetaljerLikelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger
Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn
Detaljer3C, KS høringsuttalelse vedrørende NOU 2008:6 Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn
Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 3C, Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/00820-5 520 Solfrid V Haukaas Bente Stenberg-
DetaljerLikelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell
Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid
DetaljerLikelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO
Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2
DetaljerI I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen
I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen
DetaljerDet «lønner» seg å være mann
Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
DetaljerLikelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering
Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH
IDO Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO G / I I - ) LikestilHngs- og fl1iskrimineringsombudet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1224-3-SIG 200702972-/SLH 18.11.2008 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig
DetaljerHØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: 75 10 11 85 Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag
DetaljerHøring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak
Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE
Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1816-18-HW 21.09.2007 UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudets
DetaljerHøring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/6321 HH 13. desember 2012 Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag
DetaljerUttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:
Sak 113/2018 Klager v/politijuristene [navn på sted] mot innklaget politidistrikt Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerMeld. St. 6. ( ) Melding til Stortinget. Likestilling for likelønn
Meld. St. 6 (2010 2011) Melding til Stortinget 2 Meld. St. 6 2010 2011 Innhold Del I Innledning... 9 1 Regjeringens mål: Utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn... 11 1.1 Likestilling i det
DetaljerProp. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.
Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011
Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerLOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET
LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2
DetaljerLønnspolitisk plan for Eigersund kommune
Del I Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Del I: Formannskapet / Del II: Rådmann Dato: 28.11.2018 JpID: 18/34735 (del I) Dokumentansvarlig (Enhet): Personalseksjonen
DetaljerDeres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser
DetaljerEN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE
EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.
NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-
DetaljerInnst. 299 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Innst. 299 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 6 (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om likestilling for likelønn Innhold Side 1. Sammendrag...
Detaljer3. Kvinners og menns lønn
3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det
DetaljerLokal lønnsdannelse. Bedre for alle
Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne
DetaljerFamilievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET
Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig
DetaljerNITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015
NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg
DetaljerPresentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
DetaljerLik lønn for likt arbeid
Lik lønn for likt arbeid Advokatfullmektig Merethe Berggaard 07.06.2018 67 000 000 visninger 50 000 nye følgere 3 100 000 reaksjoner Visninger i 84 land FAKTA Tekstet på 11 språk Lik lønn for likt arbeid
Detaljer1:1 Unio. pbococe ),_. Likelønnskommisjonens innstilling. Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep.
1:1 Unio Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler: E0 27.08.2008 2008/1215 365-- 24),_ Likelønnskommisjonens innstilling
DetaljerNOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde
NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Dok. ref. 08/1828-29/SF-411, SF-513.3, SF-711, SF- 821, SF-900//AKL Dato: 21.10.2009 Anonymisert versjon av uttalelse ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2010 Oslo kommune KRAV NR. 1 8. april 2010 - kl 14.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderte i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn
DetaljerOslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerHøring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene
Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/902-2- KOF 17/2004-29.09.2017 Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene
DetaljerForskerforbundet: Lønnspolitisk strategi
Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er
DetaljerHøring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.
Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling
DetaljerLikelønnsutviklingen i Norge
Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU
DetaljerNOTAT. Anonymisert versjon av sak 07/1934 ANONYMISERT VERSJON AV SAK 07/1934. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13
NOTAT Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 07/1934-22/SF-483, SF-513.2, SF-801, SF- 811, SF-822, SF-861, SF-900//SHH Dato: 31.10.08 Anonymisert versjon av sak
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00
HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.
DetaljerNOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13
NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-
DetaljerLokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011
Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for
DetaljerLønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?
Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR
Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1108 5 RMR 30.11.2010 UTTALELSE I SAK OM OSLO KOMMUNES LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE Likestillings og diskrimineringsombudet viser til brev av 21.
DetaljerForslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.
Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...
DetaljerVedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13
1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag
DetaljerTiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring
Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev
DetaljerHvilke strategier virker?
Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi
DetaljerArbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven
Arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven Advokatene Christel Søreide og Eli Aasheim Oslo, 18. oktober 2018 2 Agenda 01 Oversikt over regelverket 02 Generelt om vern
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet Oslo kommune KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 14.00 2 Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a følgende:
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon
Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 63/16 Lønnsoppgjøret i staten - lokale lønnsforhandlinger 2016 Saksnr: 15/06843-7 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 08.06.2016
DetaljerFremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010
Fremme likestilling hindre diskriminering Policydokument for Akademikerne Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Likestilling og mangfold i arbeidslivet er et gode for den enkelte, for virksomhetene
DetaljerOm lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten)
Barne- og likestillingsdepartementet Ot.prp. nr. 70 (2005 2006) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 28. april 2006, godkjent
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som
DetaljerFramstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken.
Saksnr.: 10/151 Lovanvendelse: likestillingsloven 5 Dato: 19.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken. Saken gjelder
DetaljerOrganisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/
Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.
Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det
DetaljerOmbudets uttalelse. Partenes syn på saken
Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i
DetaljerGrunnlag for mellomoppgjøret 2017
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting
DetaljerRetningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016
Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerLIKELØNN PÅ ALVOR NÅ!
Likelønn LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ! De siste fem årene har statistikken for funksjonærer i privat næringsliv vist at kvinner fortsatt kun har 85 % av lønnen til menn i likeverdige stillinger. Alle arbeidsgivere
DetaljerSaksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011
NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,
DetaljerHØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING
Arkivsak-dok. 12/08685-2 Saksbehandler Anne Mari Færgestad HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Rådmannens innstilling: Sørum kommune slutter seg til de foreslåtte tiltakene i NOU 2012:15 Politikk for likestilling
DetaljerLønn og lønnsdannelse
Lønn og lønnsdannelse Grunnopplæring 2 Klikk for å skrive dato Agenda Sentral lønnsdannelse; Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen Lokale lønnsdannelsen tillitsvalgtes rolle Innflytelse
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig
DetaljerNesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD
Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerOVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side
OVERENSKOMST 1. april 2018 31. mars 2020 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST... 1 DEL I: HOVEDAVTALEN MELLOM VIRKE OG TEKNA...
DetaljerHøringsuttalelse om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten
Det kongelige barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten Ref. 18/2390-8 Det
DetaljerInntektspolitisk uttalelse 2008
Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene
DetaljerHvorfor er arbeidsmarkedet. så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning.
1 Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning Formålet med rapporten Beskrive utfordringsbildet hvor kjønnsdelte er utdannings- og
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet KS KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 12.00 2 Om Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:
DetaljerRekruttering «NITOs lønnspolitikk»
Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Ragnhid Brataker NITO Tariffutvalget Spekter Trondheim Oktober 2017 Navn og takk for at jeg fikk komme. Håper dere hadde en fin kveld i går. Fint og snakke med dere som
DetaljerDISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars
DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger
DetaljerSammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013
Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet
DetaljerNYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR
DetaljerWebversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess
Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Statens tariffområde KRAV NR. 2 12. april 2018 kl. 09.00 Det vises til Akademikernes krav 1 datert 5. april 2018, som opprettholdes. Lønns- og forhandlingssystemet Det
DetaljerSammendrag av sak og uttalelse
Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2008. Oslo kommune KRAV NR. 1. 10. april 2008 - kl 09.00
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2008 Oslo kommune KRAV NR. 1 10. april 2008 - kl 09.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderer i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn
DetaljerKlage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet
Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.
ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven
DetaljerWebversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder
Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. desember 2007 fra A. Klagen er todelt. For det første hevder A at Sykehuset
DetaljerHvordan påvirke lønnsutviklingen?
kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være
Detaljer