Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn"

Transkript

1 Akademikerne Akersgata Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna viser til e-post fra Akademikerne av 2. april 2008 hvor vi blir bedt om å komme med innspill i forbindelse med høring til Barne- og likestillingsdepartementet vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn. Tekna har følgende kommentarer: Norske kvinners yrkesaktivitet er nesten på høyde med menns yrkesaktivitet, selv om det fortsatt er en viss forskjell, og norske kvinner er på topp med hensyn til yrkesaktivitet, sammenlignet med andre vestlige land. Inntektsstatistikken viser samtidig at kvinners lønn utgjør om lag 85 % av menns lønn når det kontrolleres for arbeidstid. Når det gjelder Teknas medlemmer er ikke lønnsforskjellen like stor men man kan bl.a. se at menn har en bedre lønnsutvikling enn kvinner i det første tiåret de er i arbeidslivet. Ulikelønnen har negative konsekvenser for kjønnslikestilling og fremstår som åpenbart urimelig. Tekna mener derfor innledningsvis at viktigheten av Likelønnskommisjonen og Likelønnskommisjonens rapport må presiseres. Likelønnskommisjonen har foreslått 6 ulike tiltak. I det følgende vil de ulike tiltak bli kommentert. Forslag 1: Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes Likelønnskommisjonens flertall har foreslått å styrke Likestillingsloven, og at Likestillings- og diskrimineringsombudet får økte ressurser med sikte på å styrke håndhevingen av lovens plikt til å arbeide for likestilling, herunder likelønn. Dette innebærer systematiske undersøkelser, vektlegging av likelønn når det gjelder plikten til å arbeide for likestilling, samt informasjon om hvilke rettigheter den ansatte har vedr. likelønn. Mindretallet i kommisjonen har gitt uttrykk for at flertallets forslag synes å være mer aktivitets- enn resultatorientert. Særlig viser mindretallet til plikten til å gjennomføre undersøkelser, utforme statistikk og lage handlingsplaner. Fokuset kan slik mindretallet ser det innsnevres til å være mer opptatt av at aktiviteter er utført og dokumentert, enn av at gode resultater oppnås. Konkret foreslår mindretallet å styrke ombudet med hensyn til rådgivning av bedriftene om rekruttering av kvinner til godt betalte stillinger med lederansvar. Videre

2 foreslår mindretallet at bedriftenes aktivitets- og redegjørelsesplikt dokumenteres med henvisning til måloppnåelse, og ikke ved gjennomføring av detaljerte og standardiserte aktivitetskrav. Til slutt foreslår mindretallet at det utarbeides lønnsstatistikk. Tekna støtter en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, men støtter i hovedsak mindretallets forslag til tiltak. Tekna er spesielt enig med mindretallet i at man bør i større grad være resultatorientert enn aktivitetsorientert. Mindretallets forslag innebærer bl.a. at bedriftene og lokale parter gis større innflytelse på selv å avgjøre hvilke aktiviteter som er mest hensiktsmessige å iverksette noe som gir bedre utnyttelse av den lokal informasjon og kunnskap. Tekna støtter også mindretallets forslag til utarbeidelse av lønnsstatistikk. Flertallet har foreslått en økt bevilgning på 10 millioner, men uten å gi en forklaring på hvordan man har kommet frem til den summen. Mindretallet foreslår at det økte ressursbehovet avklares i tilknytning til den ordinære budsjettprosessen. Slik Tekna ser det, bør man i større grad enn mindretallet legger opp til, presisere at det må settes av ressurser til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, uten at dette tallfestes. Forslag 2: Lønnsløft i offentlig sektor og forslag 3: Lavlønns- og kvinnepott En stor del av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn henger sammen med at det er betydelige forskjeller i privat og offentlig sektor. Kvinner utgjør om lag 70 % av de ansatte i offentlig sektor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sektor. Når det gjelder akademikere, har vi en systematisk lønnsforskjell mellom offentlig- og privatansatte på ca 30 %. Ettersom det også er en overrepresentasjon av kvinner med akademisk utdanning i det offentlige, vil det å heve lønnen til disse kvinnene i seg selv være med på å utjevne de lønnsforskjeller som i dag fremkommer og som ikke kan forklares med ulik utdanning, ansvar eller ansiennitet. En annen stor del av lønnsforskjellen tilskrives kvinnetunge forhandlingsområder i privat sektor med et relativt lavt lønnsnivå. Årsakene til lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor samt det lave lønnsnivået i kvinnetunge områder i privat sektor er mange, og henger blant annet sammen med tradisjoner, holdninger, kjønnsdelt arbeidsmarked osv. Tekna deler bekymringen over disse kjønnsforskjellene. Slik Tekna ser det, er forskjellen mellom privat og offentlig sektor og den lave avlønningen av kvinnetunge forhandlingsområder i privat sektor, noen av de største bremseklossene i dag for reell likestilling mellom kjønnene. Tekna kan imidlertid ikke støtte flertallets forslag til tiltak, ikke fordi Tekna ikke ønsker større lønnslikhet mellom privat og offentlig sektor eller heving av enkelte grupper i privat sektor men fordi Tekna mener slike tiltak ikke vil fungere. Flertallet i kommisjonen har foreslått at myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor. Samtidig forutsetter flertallet at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Det forutsettes i tillegg en bevilgning av 3 milliarder som skal brukes for heving av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Side 2 av 6

3 Når flertallet legger opp til at partene i arbeidslivet skal komme til en slik enighet, avslører dette etter Teknas oppfatning en manglende forståelse av spillereglene i det norske forhandlingssystemet. Det er helt urealistisk å tro at arbeidsgivere i privat sektor skal la være å heve lønningene i en tid da dette kan være nødvendig for å konkurrere om å skaffe seg den kompetansen de trenger. Det er heller ikke tvilsomt at slike avtaler ville stride i mot Akademikernes og Teknas lønnspolitikk som innebærer frie, markedstilpassede og lokale kollektive lønnsforhandlinger. Og som mindretallet uttrykker det: Selv om organisasjonene sentralt på arbeidsgiversiden hypotetisk sett skulle akseptere en slik avtale, finnes det ikke disiplinerende mekanismer internt i disse organisasjonene som er sterke nok til å hindre bedriftene i å by opp lønningene. Flertallet foreslår videre at partene i privat sektor setter av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i forhandlingene. Samme synspunkt gjør seg gjeldende her det fremstår som urealistisk og urimelig å forvente at lønn ikke skal fordeles på bakgrunn av verdiskapning og behovet for kompetanse, men på bakgrunn av kjønn. Først og fremst mener vi dette ikke har effekt, dernest må det presiseres at dette er igjen et brudd med Akademikernes og Teknas lønnspolitikk. Akademikerne har tidligere gitt innspill til Likelønnskommisjonen ved brev datert 18. januar Det ble der redegjort for Akademikernes synspunkter på tidligere utprøve tiltak for likelønn, og forslag til tiltak og virkemidler for likelønn. Akademikerne gikk i den forbindelse inn for lokal kollektiv lønnsdannelse som beste utgangspunkt for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og Tekna ser ingen grunn til å endre på dette synet. Tekna viser særlig til følgende som fremkom av brevet datert 18. januar d.å. vedr. forslag til tiltak: Akademikerne vil vise til et større lønnsprosjekt som er gjort i Sverige siden Et av de klare resultater/funn fra dette arbeidet er at lønnssamtaler på arbeidsplassen virker positivt for likelønn og særlig i de tilfeller hvor leder har fullmakt til å bruke lønn som virkemiddel/følge opp lønnssamtalen. Effekten är negativ men inte statistiskt säkerställd för män i privat sektor. För kvinnor är sambandet positivt och statistiskt säkerställt i alla sektorer. Lönesamtalseffekten är högst i privat sektor och lägst i statlig sektor, men effekten är större än 2 procent i alla sektorer. (hentet fra SACO rapport Den nya lönebildningen fra 2004, side 56 ) (Granqvist och Regnér, 2004a, b). Bland kvinnorna har de som fört samtal överlag fått ett bättre utfall än de som inte gjort det. Resultaten tyder också på att högavlönade tjänat mindre på de individuella samtalen än andra. Förklaringen kan vara den motsatta mot vad de oroliga befarade. De framfusiga har tagit för sig redan tidigare. Individualiseringen innebär att de lönesättande cheferna måste bedöma alla medarbetare. Då blir också de tysta och tillbakadragna synliga och får bättre utdelning än tidigare. Prosjektet viser at dette verktøyet har gitt kvinner en arena hvor de kan snakke om sin lønnssituasjon. Her må ledere vurdere alle, ikke bare de som er god på å framheve seg selv. Undersøkelsene viser at i offentlig sektor er individuelle lønnssamtaler blitt et viktig virkemiddel i likelønnsarbeidet. Akademikerne mener man også i Norge bør bruke lønnssamtaler langt hyppigere som et likestillingsverktøy. Partene bør ved årets lønnsoppgjør vurdere å tariffeste dette, slik at dette alltid er en del av lønns- og personalpolitikken for alle grupper. I Norge har FAFO sett på konsekvenser av lokal lønn og likelønn og finner at i de årene som har de største avsetningene til lokal pott i det statlig tariffområdet (lokal lønnsdannelse) minsker de kjønnsbaserte lønnsforskjellene mest. Side 3 av 6

4 De samme resultatene viser seg i kommunal sektor hvor Akademikerne har hatt lokal kollektiv lønnsdannelse for sine medlemmer siden Her har også de kjønnsbaserte forskjellene minsket. Når det gjelder forslag til tiltak, foreslo Akademikerne følgende: Urimelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en type utfordring som lar seg løse best lokalt, gjennom lokal kollektiv lønnsdannelse. Det er arbeidsgiveren og de tillitsvalgte på arbeidsplassen som er de beste til å oppdage slike skjevheter og gjøre noe med dem. Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor bidrar til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, fordi det er flere menn enn kvinner som velger å arbeide i det private arbeidslivet. Lokal kollektiv lønnsdannelse i offentlig sektor vil etter Akademikernes mening bidra til å tette dette gapet. Den første samtalen om lønns- og arbeidsvilkår er viktig. Det er også viktig å tydeliggjøre alternative karriereveier og det må forventes at arbeidsgivere bevisst bruker alternative karriereveier. Bevisst lønns- og personalpolitikk, herunder fleksibilitet mht arbeidstid og sted og bruk av medarbeider og lønnssamtaler, er viktig for at arbeidsgiver skal se sine ansatte. Tekna ber om at de synspunkter som fremkommer av brevet, opprettholdes i høringsuttalelsen til Barne- og likestillingsdepartementet. Særskilt om skolerådegivernes rolle: Norge har relativt sett et svært kjønnsdelt arbeidsmarked noe som får store konsekvenser for ulik avlønning mellom menn og kvinner. Dette henger sammen med ungdommers utdanningsvalg, som er tilsvarende kjønnstradisjonelle. Tekna mener skolerådgivernes rolle bør trekkes frem. Det bør i den forbindelse foretas en gjennomgang av skolerådgivernes rolle og deres kompetanse. Det bør også foretas en kartlegging og undersøkelse av hvilke råd som faktisk gis, og hvilken påvirkningskraft rådgiverne har på ungdom og deres yrkesvalg. Forslag 4: Likere deling av foreldrepermisjonen Mesteparten av dagens stønadsperiode, som totalt er på 54 uker med redusert sats for lønnskompensasjon (80 %) kan deles mellom foreldrene. Til tross for dette tar de fleste mødre ut nesten hele permisjon. De fleste fedre tar bare fedrekvoten som er på seks uker. Kvinner har altså lengre fraværsperioder. Undersøkelser viser at kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn. Denne forskjellen øker med antall barn. For menn er tendensen motsatt. Med en større fordeling av foreldrepermisjonen viser flertallet til at fraværet vil bli mer fordelt, og lønnstap som følge av barn vil kunne reduseres. Mindretallet har på sin side vist til at et at et såpass sterkt statlig inngrep i private forhold kan bare forsvares dersom det kan påvises at kvinner påføres store tap ved dagens mer frivillige ordning, eller at det er et sterkt element av tvang som får kvinnen til å ta ut det meste av permisjonstiden. Mindretallet forstås slik et slikt tap eller tvang ikke er påvist og at det dermed ikke foreligger grunn til innføring av tredeling av foreldrepermisjonen. Slik Tekna vurderer det bør ideelt sett den enkelte familie gis frihet til selv ta stilling til fordeling av foreldrepermisjon. Det kan være gode grunner til at slike statlige forordninger ikke vil være Side 4 av 6

5 hensiktsmessige på det individuelle plan. På den annen side erkjenner Tekna at fravær fra jobben i forbindelse med permisjon en stor utfordring i forhold til ønsket om å bekjempe lønnsforskjeller, og at en større likedeling i så henseende kan få svært positive konsekvenser først og fremst for barna som på den måten utvikler større kontakt med begge sine foreldre fra tidlig alder, men også i forhold til foreldrenes lønn og karriereutvikling. Tekna støtter derfor likevel en innføring av en tredeling av foreldrepermisjonen. For øvrig bør det kommenteres det uheldige i at man har valgt å vente med å foreslå en tredeling til etter at man har utvidet lengden på permisjonen. At dette innføres etter at man har forlenget permisjonen, får den konsekvens at kvinner opplever det som om de blir fratatt permisjon korrekt eller ei. Innsigelsene som bunner i en slik argumentasjon kunne vært unngått dersom man hadde vært tidligere ute med forslaget. Forslaget innebærer at man i større grad sender signaler om at mor skal tidligere ut i arbeid, enn det man gjør med dagens mer nøytrale ordning. Samtidig sender offentlige myndigheter ut klare signaler med hensyn til amming, ammefrekvens og lengden på ammeperioden I en sårbar periode, kan en nybakt mor få relativt motstridende signaler om hvilke prioriteringer som er viktige og om hvilke valg hun bør ta. Disse motstridende signalene kan gjøre det svært vanskelig for enkeltpersoner å følge opp og støtte en likere deling av permisjonen. Hvilke signaler offentlige instanser sender ut, bør således vurderes nøye og gjennomgås før man innfører en tredeling av foreldrepermisjonen. Kommisjonen går videre inn for at Regjeringen anbefales å vurdering å heve taket på 6G. Slik Tekna ser det, er det urimelig at lønnskompensasjon under foreldrepermisjon har et tak på 6G. Familier bør ikke tape økonomisk på at den som tjener mest benytter seg av sin rett til fødselspermisjon. Menns rett til permisjon må være knyttet til menns egen opptjening og ikke til morens slik som i dag, hvor mor må ha minimum 50 % stilling for at far skal ha rett til fedrekvoten. Dette bør også påpekes av Akademikerne. Forslag 5: Rettigheter etter endt foreldrepermisjon Kommisjonen har anbefalt at organisasjonene i arbeidslivet innfører en tariffestet rett til gjennomsnittlig lønnstillegg for foreldre som har fravær fra arbeidsplassen i forbindelse med fødsel og foreldrepermisjon. Målet er å sikre at mødre og fedre ikke blir hengende etter i lønnsutviklingen mens de er i foreldrepermisjon. Tekna er enig i at man bør forsøke å sikre at man ikke taper på foreldrepermisjon. Tekna erkjenner at det er et problem at kvinner og de menn dette gjelder taper lønnsmessig på å ta ut foreldrepermisjon. Tekna støtter et system som i størst mulig grad hindrer at man taper på å ta ut foreldrepermisjon. En måte å gjøre dette på er å de som har avviklet foreldrepermisjon får snittet av lønnsreguleringen. Alternativt kan det under lønnsforhandlingene gis spesielle tillegg til de som er ute i permisjon. Forslag 6: Rekruttering til kvinner i ledelse Flertallet mener at en økning av kvinneandelen blant ledere vil bidra til å minske de samlede lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det blir vist til at kvinner utgjør nesten halvparten av alle sysselsatte, men kun en av tre ledere er menn. Side 5 av 6

6 Slik Tekna ser det er det ikke først og fremst problematisk om kvinner blir ledere, problemet er heller å få kvinner til å forbli ledere. Dette er ikke diskutert av kommisjonen, og dette bør påpekes. Det kan også hevdes at kommisjonen i liten grad har diskutert belønning av alternativ karrierevei. Slik forslaget er fremsatt kan ikke Tekna støtte dette. Forøvrig har Likelønnskommisjonens flertall foreslått en ordning som, i følge kommisjonens flertall skal gjøre det attraktivt å sette i gang programmer for å styrke kvinners kompetanse og motivasjon med sikte på å øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger, både i privat og i offentlig sektor. Tekna finner det relativt oppsiktsvekkende og kvinnediskriminerende at det faktisk settes spørsmålstegn ved kvinners kompetanse med hensyn til lederstillinger. I realiteten tar nå flere kvinner enn menn høyere utdanning, og det er liten grunn til å tro at kvinner ikke er kompetente til lederstillinger. At det kan skorte på motivasjonen det er en annen sak. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Kåre Rygg Johnsen generalsekretær Side 6 av 6

HØRING: HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN - FRIST

HØRING: HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN - FRIST Sørum kommune Rådmannens kontor /servicesenteret Personal - og organisasjonsavdelingen BARNE-OG LIKESTILLINGSDEP. Ar! L Det kongelige barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres

Detaljer

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Aust-Agder fylkeskommune Saksframlegg Dato: 25.07.2008 Saksbehandler: Hilde Bergersen Arkivref: 2008/900-14311/2008 / 520 Saksnr. Utval Møtedato 08/112 F Ikesutval et 09.09.2008 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr. Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.: 08/14025 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

SPEKTER. Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel for likelønn (Likelønnskommisjonens rapport)

SPEKTER. Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel for likelønn (Likelønnskommisjonens rapport) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.08.2008 Vår ref. ANW1/18794 36SooS Deres ref. 200600864-/JILTS Høringsnotat NOU 2008:6 Kjønn og lønn fakta, analyser og virkemiddel

Detaljer

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Tove Rita Melgård, tlf. +47 23062120 25042008 08/01120-002 004582/08 SR Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt. 11 0181 OSLO. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn

Detaljer

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

3C, KS høringsuttalelse vedrørende NOU 2008:6 Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn

3C, KS høringsuttalelse vedrørende NOU 2008:6 Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 3C, Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/00820-5 520 Solfrid V Haukaas Bente Stenberg-

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH IDO Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO G / I I - ) LikestilHngs- og fl1iskrimineringsombudet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1224-3-SIG 200702972-/SLH 18.11.2008 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: 75 10 11 85 Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1816-18-HW 21.09.2007 UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene)

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/6321 HH 13. desember 2012 Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag

Detaljer

Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Sak 113/2018 Klager v/politijuristene [navn på sted] mot innklaget politidistrikt Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Meld. St. 6. ( ) Melding til Stortinget. Likestilling for likelønn

Meld. St. 6. ( ) Melding til Stortinget. Likestilling for likelønn Meld. St. 6 (2010 2011) Melding til Stortinget 2 Meld. St. 6 2010 2011 Innhold Del I Innledning... 9 1 Regjeringens mål: Utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn... 11 1.1 Likestilling i det

Detaljer

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv. Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Del I Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Del I: Formannskapet / Del II: Rådmann Dato: 28.11.2018 JpID: 18/34735 (del I) Dokumentansvarlig (Enhet): Personalseksjonen

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A. NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-

Detaljer

Innst. 299 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Innst. 299 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Innst. 299 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 6 (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om likestilling for likelønn Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

Lik lønn for likt arbeid

Lik lønn for likt arbeid Lik lønn for likt arbeid Advokatfullmektig Merethe Berggaard 07.06.2018 67 000 000 visninger 50 000 nye følgere 3 100 000 reaksjoner Visninger i 84 land FAKTA Tekstet på 11 språk Lik lønn for likt arbeid

Detaljer

1:1 Unio. pbococe ),_. Likelønnskommisjonens innstilling. Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep.

1:1 Unio. pbococe ),_. Likelønnskommisjonens innstilling. Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep. 1:1 Unio Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler: E0 27.08.2008 2008/1215 365-- 24),_ Likelønnskommisjonens innstilling

Detaljer

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde

NOTAT. Anonymisert versjon av uttalelse. Til: Fra: Anne Kirsti Lunde NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Dok. ref. 08/1828-29/SF-411, SF-513.3, SF-711, SF- 821, SF-900//AKL Dato: 21.10.2009 Anonymisert versjon av uttalelse ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2010 Oslo kommune KRAV NR. 1 8. april 2010 - kl 14.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderte i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/902-2- KOF 17/2004-29.09.2017 Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

NOTAT. Anonymisert versjon av sak 07/1934 ANONYMISERT VERSJON AV SAK 07/1934. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Anonymisert versjon av sak 07/1934 ANONYMISERT VERSJON AV SAK 07/1934. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 07/1934-22/SF-483, SF-513.2, SF-801, SF- 811, SF-822, SF-861, SF-900//SHH Dato: 31.10.08 Anonymisert versjon av sak

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1108 5 RMR 30.11.2010 UTTALELSE I SAK OM OSLO KOMMUNES LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE Likestillings og diskrimineringsombudet viser til brev av 21.

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven

Arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven Arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven Advokatene Christel Søreide og Eli Aasheim Oslo, 18. oktober 2018 2 Agenda 01 Oversikt over regelverket 02 Generelt om vern

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet Oslo kommune KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 14.00 2 Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a følgende:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 63/16 Lønnsoppgjøret i staten - lokale lønnsforhandlinger 2016 Saksnr: 15/06843-7 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 08.06.2016

Detaljer

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Fremme likestilling hindre diskriminering Policydokument for Akademikerne Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Likestilling og mangfold i arbeidslivet er et gode for den enkelte, for virksomhetene

Detaljer

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten)

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Barne- og likestillingsdepartementet Ot.prp. nr. 70 (2005 2006) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 28. april 2006, godkjent

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken.

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken. Saksnr.: 10/151 Lovanvendelse: likestillingsloven 5 Dato: 19.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken. Saken gjelder

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ!

LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ! Likelønn LIKELØNN PÅ ALVOR NÅ! De siste fem årene har statistikken for funksjonærer i privat næringsliv vist at kvinner fortsatt kun har 85 % av lønnen til menn i likeverdige stillinger. Alle arbeidsgivere

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Arkivsak-dok. 12/08685-2 Saksbehandler Anne Mari Færgestad HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Rådmannens innstilling: Sørum kommune slutter seg til de foreslåtte tiltakene i NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Lønn og lønnsdannelse

Lønn og lønnsdannelse Lønn og lønnsdannelse Grunnopplæring 2 Klikk for å skrive dato Agenda Sentral lønnsdannelse; Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen Lokale lønnsdannelsen tillitsvalgtes rolle Innflytelse

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

OVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side

OVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side OVERENSKOMST 1. april 2018 31. mars 2020 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST... 1 DEL I: HOVEDAVTALEN MELLOM VIRKE OG TEKNA...

Detaljer

Høringsuttalelse om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Høringsuttalelse om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten Det kongelige barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse om forslag til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten Ref. 18/2390-8 Det

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Hvorfor er arbeidsmarkedet. så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning.

Hvorfor er arbeidsmarkedet. så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning. 1 Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt? Rapportlansering, 1. april 2019 Institutt for samfunnsforskning Formålet med rapporten Beskrive utfordringsbildet hvor kjønnsdelte er utdannings- og

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet KS KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 12.00 2 Om Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Rekruttering «NITOs lønnspolitikk»

Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Ragnhid Brataker NITO Tariffutvalget Spekter Trondheim Oktober 2017 Navn og takk for at jeg fikk komme. Håper dere hadde en fin kveld i går. Fint og snakke med dere som

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Statens tariffområde KRAV NR. 2 12. april 2018 kl. 09.00 Det vises til Akademikernes krav 1 datert 5. april 2018, som opprettholdes. Lønns- og forhandlingssystemet Det

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2008. Oslo kommune KRAV NR. 1. 10. april 2008 - kl 09.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2008. Oslo kommune KRAV NR. 1. 10. april 2008 - kl 09.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2008 Oslo kommune KRAV NR. 1 10. april 2008 - kl 09.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderer i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. desember 2007 fra A. Klagen er todelt. For det første hevder A at Sykehuset

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer