LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4. Industriens rolle 5. Forsterket samordning i 2014 Vedleggstabeller Februar 2015

2 Tidligere utgitte samfunnsnotat i 2015 Samfunnsnotat 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting - en oppdatering etter endelig forslag 2

3 * * * I forbindelse med lønnsoppgjør og tariffpolitikk snakkes det ofte om samordning eller koordinering av forhandlingene. Dette tillegges ofte stor vekt knyttet til arbeidsløshet og sysselsetting i vurderingen av økonomisk politikk. Det bredt sammensatte Holden III utvalget (bestående av eksperter fra departementer og hovedorganisasjonene) formulerte det i NOU 2013:13 på denne måten: «Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst» For mange kan begrepet samordning av lønnsdannelsen virke litt abstrakt. I det følgende ser vi litt på frontfag og andre relevante innslag i denne samordningen. Det er slike mekanismer som utgjør viktige elementer i den norske og nordiske samfunnsmodellen. Et fellestrekk i Norden er en mye større rolle for det organiserte arbeidsliv enn i andre land. Dette er beskrevet i det brede fellesnordiske forskningprosjektet NordMod gjennom ca 15 tverrnordiske og landvise rapporter 1. Som vi skal se i det følgende, er det tross viktige fellestrekk også interessante forskjeller mellom de nordiske land på lønnsdannelsens område. 1 Alle rapporter kan leastes ned fra NordMod.Fafo.www. 3

4 1. HVORFOR FRONTFAG? Et viktig element i samordningen av lønnsutviklingen er aktører som kan danne et mønster eller en norm for andre. Et uttrykk for denne normens betydning kan gjenfinnes i data som viser langsiktig årlig lønnsutvikling i prosent for ulike hovedområder i norsk arbeidsliv. Den etterfølgende figur viser en forbausende grad av parallellitet, når en tenker på hvor mange aktører og beslutningstakere som kan påvirke dette forløpet. Kilde: NOU 2013:13 Begrepet frontfag har oppstått som betegnelse på avtaleområder som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har verkstedindustrien (i økende grad sammen med andre deler av privat sektor i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan fra deres perspektiv ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene. I Norge har det vært bred enighet om at slik samordning av lønnsdannelsen er ønskelig. Dette for å unngå et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper som gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen. Når de fleste land har til dels mye høyere arbeidsløshet enn Norge kan dette i større eller mindre grad tilskrives at lønnsdannelsen fungerer dårligere. Dette gir seg utslag i at lønnsveksten raskt tiltar når arbeidsmarkedet blir strammere (arbeidsløsheten lavere). Det antas at selv ved en såpass høy ledighet som 7-8 pst, vil lønnsveksten i mange land begynne å vokse "for mye". 4

5 Sammenhengen kan illustreres ved det som kalles likevektsledighet eller strukturell arbeidsløshet. Kort sagt skal dette tallet indikere hvor lav arbeidsløsheten kan bli før pris- og lønnspresset blir for stort. Dette arbeidsløshetsnivået kan ikke beregnes eksakt på en udiskutabel måte, bl.a. fordi det kan endres over tid. De etterfølgende anslag illustrerer imidlertid at arbeidsmarkedene fungerer ulikt mellom land og at det er en fordel for sysselsettingen at denne indikatoren på arbeidsmarkedets virkemåte er lavest mulig. Anslag på likevektsledighet (NAIRU) 2014 fra OECD Frankrike 9,3 Polen 9,2 Belgia 8,0 Finland 7,5 Sverige 7,5 Storbritannia 6,3 Danmark 6,3 Tyskland 5,9 USA 5,4 Nederland 5,2 Østerrike 4,5 Sveits 4,0 Norge 3,3 I Norge har prinsippene for samordnet lønnsdannelse siden 1960-tallet vært formulert gjennom den såkalte hovedkursteorien eller Aukrustmodellen 2. Denne teorien tar som utgangspunkt at norske bedrifter må gå like godt som utenlandske. Lavere avkastning i Norge vil føre til satsing i utlandet fremfor innenlands. Dette medfører at reallønnsnivået hos oss ikke kan være høyere enn det som produktivitetsnivået gir grunnlag for. Dersom reallønnen vokser raskere enn produktiviteten, vil det føre til en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor. 2 Se NOU 2003:13, vedlegg 3 5

6 2. SAMORDNET LØNNSDANNELSE FREMMER FLERE HENSYN Det er også andre hensyn enn sysselsettingen som taler for samordning av lønnsdannelsen. Også muligheten til å påvirke fordelingen og bl.a. ivaretakelse av hensynet til lavlønte arbeidstakere og likelønn blir da større. Det fordelingsmessige resultat blir mer tilfeldig og ulikt når lønnsdannelsen overlates til markedet. Det skjer gjennom individuelle avtaler eller forhandlinger for enkeltgrupper som ikke ser noen interesse i å medvirke til det som samlet sett kan være rettferdig og en fornuftig lønnsutvikling for økonomien som helhet ( kollektiv fornuft ). Den etterfølgende figur viser at lønnsforskjellene er mye mindre i Norge enn i land med mer desentral og markedsstyrt lønnsdannelse. 6 Lønnsulikhet 2012 Heltidsansatte, P90/P10-rate, forhold høy-/lavlønnte 5 4 5, ,3 2,4 2,9 3,6 0 Sverige Norge Danmark UK USA Kilde: OECD En tredje hovedbegrunnelse for å samordne lønnsdannelsen fra fagbevegelsens synspunkt er muligheten til å oppnå andre forhandlingsresultater som f eks utvidet ferie eller fritid. Særlig om en skal oppnå noe for brede medlemsgrupper, må en samle forhandlingsstyrken på et samordnet nivå og presse arbeidsgiversiden til det samme. Det er neppe tilfeldig at arbeidstida gjennomgående er lenger og mer arbeidsgiverdominert i land uten samordnet lønnsdannelse (USA, Storbritannia, Irland, Australia) enn i land med større grad av kollektive løsninger 3. En fjerde viktig begrunnelse er organisasjonenes mulighet til innflytelse over den økonomiske politikken. Det kan dreie seg om å knytte tariffoppgjørene til sosiale forbedringer med myndighetenes medvirkning (som etablering og utvikling av AFP) eller å styrke sysselsettingspolitikken gjennom dialog om statlige virkemidler. Ved at LO kan bidra til fornuftig styring av 3 Society at a Glance 2009: OECD 6

7 lønnsutviklingen skapes det også større spillerom for myndighetenes innsats, og en kan oppnå et virksomt samarbeid til beste for jobbene. Muligheten til samordnet opptreden på vegne av arbeidstakerne kan være en like viktig kanal for samfunnsmessig innflytelse som det å mobilisere et høyt medlemstall. De fleste regjeringer vil se verdien av organisasjoner og institusjoner som kan bidra til samfunnsstyringen i en verden preget av sterke og ofte uberegnelige markedskrefter nasjonalt og internasjonalt. 7

8 3. SAMORDNINGEN I NORGE Det som særlig har medvirket til samordningen av lønnsdannelsen i Norge gjennom frontfagsmodellen har vært: Hovedorganisasjoner som er parter i tariffavtaler og lønnsoppgjør på vegne av tilsluttede forbund Høy organisasjonsgrad og høy avtaledekning Sterk parallellitet i avtaleperiodenes lengde og utløpstidspunkt Sterk statlig medvirkning og samarbeid med partene i arbeidslivet Faste institusjoner som Regjeringens Kontaktutvalg for inntektsoppgjørene og TBU Riksmeklingsmannens sterke rolle og funksjon Noen land har noe tilsvarende på disse punktene enkeltvis, men ingen med samlet sett så mange og sterke samordnende mekanismer: Når det gjelder samordning gjennom forhandling på LO-nivå er forekomsten ulik (når vi ser på hovedtrekkene utenom offentlig sektor: USA UK Tyskland Sverige Danmark Finland Norge aldri, kun lokalt aldri, kun lokalt aldri, forbundsvist aldri, forbundsvikst først ved meklig, kartellvist ad hoc og "ikke bindende" minimum hvert 2. år i tillegg til noen hovedoppgjør Når det gjelder forhandlingenes avtalelengde, har vi mest samkjøring: Sverige Tyskland Danmark Norge varierer varierer varierer alle to-årig Når det så gjelder Avtaleperiodens plassering: Varierer den i Sverige, Danmark og Tyskland, mens i Norge har alle avtaleområder utløp og fornyelse april/mai 8

9 Når det gjelder statlig instituert meklingsinnslag er denne: Tvungen i Danmark, Finland og Norge Frivillig i Sverige Fraværende i Tyskland Uravstemming over forhandlingsresultat blant medlemmene er heller ingen selvfølge: LO- Norge har det ved hovedoppgjør, men ikke ved mellomoppgjør LO-Sverige har ikke uravstemning 9

10 4. INDUSTRIENS ROLLE I det lange løp er det i mange land en tendens til at lønna i industrien setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den mest velorganiserte og internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må henge sammen med produktivitetsutviklingen. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i taxien. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg. Men skal industrien klare seg, må den ikke bare måle seg mot utviklingen i konkurrerende industri ute. Den må heller ikke bli overkjørt av andre sektorers lønnsutvikling innenlands. Da vil den istedenfor å bli utkonkurrert på pris overfor utlandet tape konkurransen om arbeidskraften her hjemme eller heve lønningene slik at konkurranseevnen på nytt forverres.en utvikling som tjener industrien vil også være det som i lengden tjener de øvrige sektorer. Den er grunnlaget for bosettingen i distriktene, inntektsgrunnlaget for bygge- og anlegg, transport og annen tjenesteyting. Og svikt i disse vil ramme skatteinntektene, trygdeutgiftene og grunnlaget for offentlig sektor. Også i mange nærstående land har industrisektoren en normgivende rolle for lønnsutviklingen. Verkstedindustrien er da ofte frontfag, noe vi ser i Tyskland, Østerrike og de nordiske land. Det kan likevel være variasjoner i dette mønsteret. Prinsipielt sett bestemmes rekkefølgen i forhandlingene av de berørte parter og tidspunktet for avtalenes utløpstider. Et hvilket som helst avtaleområde kan jo starte når de ønsker dersom de får arbeidsgivermotparten med på det. Når industrien har fått slik en sentral rolle, har det historisk sammenheng med næringens sterke produktivtetsvekst. Det har gitt rom for en stadig økende lønnsevne som en ikke ville finne i andre næringer. Arbeidstakerne har rett og slett hatt sterkest forhandlingsposisjon der, og de andre arbeidstakergruppene har sett seg tjent med å la industriarbeiderne gå opp løypa. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 1/2 Reallønnsvekst i pst per år (ind.arbeider) 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 1 1/2 2 1/2 0 10

11 Reallønnsutviklingen på 2000-tallet illustrerer poenget godt. Den har vært svært høy i en historisk sammenheng. Den har også vært mye større enn i de fleste andre land. Det er utenkelig at andre av de brede avtaleområder hadde kunnet oppnå en tilsvarende lønnsvekst. Staten hadde selvsagt ikke tilbudt offentlig sektor en lønnsvekst høyt over andre lands utvikling, når vi vet hvor begrenset muligheten er for produktivitetsvekst i sterkt personalavhengige 3,0 Reallønn per ansatt årlig vekst i pst., ,8 2,5 2,0 1,5 1,9 2,0 2,0 1,0 0,5 0,0-0,5-0,2 0,3 0,5 Tyskland UK USA Danmark Sverige Finland Norge Kilde OECD Economic Outlook nr.96 Når LO og NHO gjennomfører samordnede oppgjør, blir flere avtaleområder frontfag. I dette området utgjør industrien bare rundt halvparten. NHO har vokst på andre områder og industrien har blitt redusert. På den annen side har områder utenfor industrien i større grad blitt internasjonalt konkurranseutsatt slik at LO-NHO området holder skansen godt som det brede frontfag. Ved forbundsvise oppgjør har det også i nyere tid vært vanligst med mer enn ett frontfag. Verkstedoverenskomsten som representant for konkurranseutsatt industri, og andre av Fellesforbundets områder der i alle fall ett har vært et lavlønnsområde. Det første har lagt en mal for den samlede lønnsveksten eller rammen. De andre har kunnet ha virkning som frontfag når det gjelder lavlønnsprofil og dermed fordeling innenfor rammen. 11

12 5. FORSTERKET SAMORDNING I 2014 Tilrådingen fra Holden III utvalget innebar på et av punktene en forsterking av frontfagets koodinerende rolle. Dette ble fulgt opp av partene etter meklingsresultatet i industriovernskomsten våren Da anslo NHO, i forståelse med LO, lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn året før. Dette tilsa en årslønnsvekst på 3,3 prosent fra 2013 til Den foreløpige rapporten fra TBU avgitt 16.februar peker mot både bra treffsikkerhet for dette anslaget og nær oppfølgung av dette i andre forhandlingsområder, slik etterfølgende figur illustrerer. 8 Redusert lønnsvekst og ganske likt Årlig endring i pst iflg TBU februar Kommune Industri i alt (NHO) Stat 3,3 % til alle? Over mange år har lønnsveksten i Norge vært klart høyere enn i utlandet, bl.a som følge av den svake utvilking i Europa etter finanskrsien..den etterfølgende figur viser en sammenlikning mellom Norge og et gjennomsnitt av handelspartnerne. I de siste to årene har valutakursutviklingen gjort at kostnadsbildet i 2013 og 2014 totalt sett har gått motsatt av det figuren viser, som er regnet i nasjonal valuta. 12

13 * 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,0 3,3 Kilde: TBU-rapport februar 2015 Merlønnsvekst i pst i norsk industri -0,5 1,7 0, Merlønnsveksten har imidlertid vist seg forenlig med en bra sysselsettingssituasjon. Det er til syvende og sist det beste uttrykk for utviklingen i konkurranseevnen. Den etterfølgende figur viser da også at bedriftenes inntektsandel har holdt seg godt oppe samtidig med at lønnsveksten har vært høy. 1,0 1,9 1,5 2,5 0,5 0,90 Lønnskostnadsandeler (av faktorinntekt), industri og markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge * 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 INDUSTRI MARKEDSRETTET VIRK. FASTLANDS-NORGE Kilde. SSB, Nasjonalregnskapet, *2014: foreløpige tall. Dette skyldes en kombinasjon av bra produktivitetsvekst og at norske varer har hatt en gunstig prisutvikling. De to siste årene har særlig en fallende kronekurs bidratt. Hovedbildet over tid er en ganske stabil lønnsandel, dvs stabil fordeling mellom arbeid og kapital. 13

FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON

FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/ FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON. Hvorfor frontfag?. Samordningen i Norge. Industriens rolle 4. Aktuelle problemstillinger? Vedleggstabeller

Detaljer

FRONTFAG OG SAMORDNING

FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.

Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. LOs representantskap 21. februar Gerd Kristiansen MELLOMOPPGJØRET Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Høring - Holden III-utvalget

Høring - Holden III-utvalget Finansdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 01-0-18 DOK/01/0069 Høring - Holden III-utvalget Unio slutter seg til hovedtrekkene i Holden-utvalgets

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 9. desember 213 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30 Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

LOs representantskap 22. februar 2011

LOs representantskap 22. februar 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for

Detaljer

Dok kl

Dok kl Dok 1 23.04.15 kl. 10.00 Tariffrevisjonen 1.mai 2015 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 16.februar

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv

PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.

Detaljer

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars Inntektsoppgjøret 2014 Parat tariffkonferanse 3. mars Hva er nytt i år? Regjeringsskiftet Nye aktører leder forhandlingene (NHO, LO, Fagforbundet, Unio i staten) Holden III Usikkerhet om utviklingen i

Detaljer

Dok 1 18.04.13 kl. 10.30

Dok 1 18.04.13 kl. 10.30 Dok 1 18.04.13 kl. 10.30 Tariffrevisjonen 1.mai 2013 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 19.februar

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Lønn og lønnsdannelse. Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017

Lønn og lønnsdannelse. Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017 Lønn og lønnsdannelse Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017 Disposisjon Den norske modellen for lønnsdannelse Frontfaget og konsekvensene av dette En norsk oppfinnelse (for å plage dere andre)? Lønn

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/16 Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 Vedtatt av representanskapet 19.februar HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende ble formulert i frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO

Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2013 Dok. 1 25.4.2013 kl. 13.00 1 Innledning KAH presenterer med dette sine krav for andre avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2014. 1. Bakgrunn

HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2014. 1. Bakgrunn HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2014 1. Bakgrunn Årets hovedoppgjør foregår i en fortsatt usikker situasjon for verdensøkonomien. I kjølvannet av finanskrisen fører flere europeiske land en innstrammende

Detaljer

Tariffrevisjonen 1.mai Dok kl

Tariffrevisjonen 1.mai Dok kl Tariffrevisjonen 1.mai 2009 Dok 1 15.04.09 kl. 12.00 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. LO Kommunes krav er i samsvar med vedtak fattet av Landsorganisasjonens representantskap

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Finansdepartementet Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse Det vises til høring om Holdenutvalgets innstilling (NOU 2013:13). Det er ikke utarbeidet et særskilt høringsnotat,

Detaljer

Dok Kl 1000

Dok Kl 1000 Dok 1 27.04.17 Kl 1000 Tariffrevisjonen 1.mai 2017 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 21.februar

Detaljer

TARIFFPOLITISK VEDTAK - MELLOMOPPGJØRET 2017

TARIFFPOLITISK VEDTAK - MELLOMOPPGJØRET 2017 Vedtatt av LOs representantskap 21.februar 2017 TARIFFPOLITISK VEDTAK - MELLOMOPPGJØRET 2017 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende er formulert i det vedtatte meklingsforslaget for Industrioverenskomsten

Detaljer

Tariffrevisjonen pr Dok kl

Tariffrevisjonen pr Dok kl Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2017 Dok. 1 25.4.2017 kl. 14.00 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat

Detaljer

TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv

TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/15 TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Økt ulikhet - litt om tysk arbeidsliv 2. Arbeidsmarkedets betydning 3. Lenge svak

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Tariffrevisjonen 1. mai 2017

Tariffrevisjonen 1. mai 2017 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Tariffrevisjonen 1. mai 2017 Dok. 1 25. april kl. 14:00 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/16 FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt 1. Litt om produktivitet og automatisering

Detaljer

Frontfagsmodellen fortsatt egnet?

Frontfagsmodellen fortsatt egnet? Frontfagsmodellen fortsatt egnet? Steinar Holden 1 Lønnsdannelsen i Norge blir gjerne omtalt som «frontfagsmodellen», fordi det er konkurranseutsatt sektor frontfaget som forhandler først, og som setter

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Krav 1 Mellomoppgjøret i staten 2015 Fra Unio Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Lønn for kompetanse og kvalitet Offentlig sektor er effektivt drevet og leverer gode tjenester. Verdiskapingen i offentlig sektor

Detaljer

Hvilken offentlig sektor trenger privat sektor? Hvordan må stat og kommune fungere for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv?

Hvilken offentlig sektor trenger privat sektor? Hvordan må stat og kommune fungere for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv? Hvilken offentlig sektor trenger privat sektor? Hvordan må stat og kommune fungere for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv? Akademikernes inntektspolitiske konferanse 12. februar 2014 Adm.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer