Riksmekleren februar Riksmeklerinstitusjonens rolle i lønnsoppgjørene

Transkript

1 februar 2013 Riksmeklerinstitusjonens rolle i lønnsoppgjørene 1

2 Litt historikk Første riksmeklingsmann utnevnt i 1916 Verkstedsoverenskomsten av 1907 Forhandlinger mellom jevnbyrdige ble metoden for konfliktløsning og vekst 2

3 Grunnlaget for Riksmekleren RM kan forby arbeidsstans til mekling er gjennomført om «almenne interesser» tilsier det Arbeidstvistloven av 1927 senere også Lov om off. tjenestetvister Ny modernisert lov fra

4 Riksmeklerens oppgave Unngå streik/lockout det er en dyr løsning for arbeidsgivere og arbeidstakere og deres organisasjoner Et maktmiddel som i stor grad rammer samfunnet og enkeltpersoner Obs: streik/lockout som våpen er fortsatt viktig for å balansere partenes tyngde 4

5 Hva gjør mekleren i meklingssituasjonen? Bygger bro mellom parter som har kjørt seg fast» Obs: mekleren overtar ikke ansvaret for resultatet 5

6 Noen erfaringer: Partene i Norge har gjensidig respekt for hverandres roller Felles ønske om å unngå streik partene skal snart møtes igjen! Kan være spenninger i delegasjonene 6

7 Meklingsarbeidet Går inn i problemstillingene: Hva er klarlagt? Er det behov for arbeidsgrupper? Lytter hva er det viktigste i de forskjellige delegasjonene Arbeidsgrupper, engere utvalg, en til en samtaler Ser etter og tester ut løsninger Nye runder og mange runder 7

8 Utfordringer i meklingsarbeidet Dårlig statistikk Uenighet om tall og beregninger Dårlig stemning i delegasjoner Brudd på taushetsplikten «Fjernstyring» av delegasjonsleder fra noen som ikke er til stede 8

9 En mislykket aksjon mot nattarbeid! Fristutløp kl 24 Når partene må bevege seg for å finne en løsning blir det mange runder og behandling kan ta lang tid i delegasjonene Alvoret kommer like før fristutløp 9

10 16 i tillegg til meg Meklerkorpset De fleste jurister - noen økonomer en filolog Må kunne forstå både privat og offentlig sektor 10

11 Hva skjedde i 2012? Hovedoppgjør Forbundsvise forhandlinger Industrioverenskomsten (frontfagene) startet forhandlingene 91 saker til mekling 16 streiker varte mellom 8 og 29 dager 6 lønnsnemder 11

12 Hvem ble det meklet for? Offentlig sektor 12 Privat sektor 65 Halvoffentlig sektor 14 Over 1300 delegasjonsmedlemmer har deltatt LO/NHO er parter i 36 av sakene 12

13 Hva skjedde i privat sektor i 65 meklinger 6 streiker: 2012? olje (4), vektere, priv sykehjem I 2010 også 6 streiker: sykepleiere, byggfag, renhold, vektere, speditør, Schenker 13

14 Streik i offentlig sektor Stat 7078 streiket - første gang på 28 år Kommunesektoren også streik i 2010 Oslo Kommune 1291 Sammenlagt over streikedager 14

15 Hva skjedde i offentlig sektor? Statsoppgjøret: Disharmoni mellom tilbud og forventninger! Tiden gikk 3 av organisasjonene ønsket ikke å akseptere mekling på overtid = streik Akademikerne ønsket ikke streik = videre mekling 15

16 Hva kan vi lære? Arbeidsopplegget i forhandlingene er det behov for gjennomgang/endringer? Kan koordineringen mellom stat/ks/ok gjøres på andre måter: før forhandlingene og under mekling Dominoeffekt ved parallell mekling Arbeidsopplegg under meklingen forbedringspotensiale? 16

17 Aukrust: Frontfag og andre fag Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene (1966) 17

18 Frontfagets ramme Ulike tolkninger Sentrale og lokale tillegg Todelt industrisektor Oljesektorens drakraft Nytt Holdenutvalg 18

19 100 år og hva så? Jubileet bør brukes til å se framover Artikkelsamling og fagseminar Mange målgrupper ikke bare eksperter Forståelse for meklingsordningen og tanker om framtid Eks. på temaer: Hva koster streiker og hvem betaler? Hvordan vil neste «generasjons» tariffavtaler se ut? 19