Frontfagsmodellen og lønnsdannelsen i staten

Transkript

1 Frontfagsmodellen og lønnsdannelsen i staten NTL UiO 12. desember 2016 Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 12. desember

2 Systemet for lønnsdannelse Kompromiss som løser et viktig koordineringsproblem: Hvordan unngå at kamp om nominelle tillegg (lønn og pris), fører til at økende inflasjon kommer i veien for viktige mål: Høy sysselsettingsgrad, lik lønnsfordeling, bra arbeidsmiljø? Markedsadgang og fri prisdannelse i produktmarkedene, kombineres med kollektive forhandlinger om lønnsregulering osv i arbeidsmarkedet. I dette systemet er følgerfagene like viktige som frontfaget. Side 2

3 Systemet for lønnsdannelse----forhistorien 1907: Jernavtalen---mange elementer som gjenfinnes i Hovedavtalen fra 1935 og fram til i dag tallet: Dyrtid avløst av deflasjon og høy arbeidsløshet, høyt konfliktnivå i arbeidslivet tallet: Fortsatt høy ledighet men etterhvert bevegelse mot samarbeidslinje mellom LO og NAF (forløperen til NHO). Hovedavtalen i 1935: Starten på samarbeidslinjen som har fortsatt til i dag. 12. desember

4 Inflasjon og lønnsvekst Inflasjon Lønnsvekst I-WW Hovedavtalen Gullstandard Paripolitikk pari-ii desember 2016 Side 4

5 Hovedavtalen i 1935: Starten på «det store kompromisset» Kombinere privat eiendomsrett til kapital, og fri prisdannelse i produktmarkedene, med kollektive arbeidsavtaler. Tariffavtaler forutsetter vern mot uønsket konkurranse Ny og «utfordring» etter krigen: Arbeidsløsheten vendte ikke tilbake! Frykten for deflasjon og arbeidsløshet, ble på 1950 og 1960-tallet erstattet av en ambisjon om full sysselsetting samtidig som høy prisvekst burde unngås Da ble er koordineringsproblem viktig å løse: «Unngå kamp om nominelle tillegg» 12. desember 2016 Side 5

6 Ledighet og inflasjon U-rate Inflasjon WW-II Devaluering desember 2016 Side 6

7 Koordineringsproblem: Dragkamp om nominell inntektsvekst Lønnsdannelse i ulike sektorer; Ved dårlig koordinering kan konkurranse om relativ lønn lede til lønnslønnsspiraler----kan også omfatte offentlig etater og private bedrifter Prisdannelse i ulike sektorer ; Kostnadsoverveltning i Skjermede sektorer blir et problem for lønnsomheten til bedrifter i Konkurranseutsatte sektorer Skjerpet dragkamp dersom høy sysselsettingsgrad, lav ledighet og press i produktmarkedene, slik det heldigvis ble i Norge etter krigen Koordineringsproblemet ble da spesielt tydelig---og nødvendiggjorde systemvalg 7

8 10 Arbeidsledighetsprosent fra 1900 til i dag Hovedavtalen Guldstandard Pari-II Inflasjonsstyring 3 2 2WW Bankkrise 1 Pari-politikk Hovedkurs Side 8

9 Arbeidsledighetsprosent fra 1900 til i dag Guldstandard 1928 Hovedavtalen Pari-II Inflasjonsstyring 3 2 2WW Bankkrise 1 Pari-politikk Hovedkurs Side 9

10 Kjell Aukrust, her i ferd med å tegne bondehæren på Stiklestad var lillebror til Odd Aukrust, som hadde hode for tall og sånt. Odd ble direktør i SSB Ble den som satt Den norske modellen for lønnsdannelse på begrep. 12. desember

11 Koordineringsproblemet: Dragkamp om nominell inntektsvekst «I dragkampen om inntektene har det pekt seg ut tre store interessegrupper: 1. Lønnstakere 2. Bedriftene i de markedsbeskyttede næringer som kan dekke stigende kostnader ved å sette prisene opp 3. Bedriftene i de konkurranseutsatte næringer som ikke har en lik mulighet» Odd Aukrust, «Lønnstakerne og de markedsbeskyttede næringer vinner ingen fordeler på den annens bekostning. Resultatet av dragkampen mellom dem er å drive pris- og kostnadsnivå i været.» «Det mest markerte utslag av interessekampen, er en kraftig reduksjon av inntektsandelen for bedriftene i de konkurranseutsatte næringer.» Kilde: Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå Side 11

12 Aukrust om koordineringen «Det er takten i produksjonsveksten, sammen med endringer i bytteforholdet overfor utlandet, som bestemmer hvor raskt realinntekten i landet kan vokse.» Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå Lønnsnivået må være langs hovedkursen. Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget, 1966 Odd Aukrust, Side 12

13 Hovedkursen for lønnsveksten Produktivitetsvekst i industrien Eksportprisvekst for industrien Lønnsvekst i industrien Lønnsvekst i tjenestenæringer Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 13

14 Modellen som løsning Hovedkursmodellen har altså i mange tiår vært «vår løsning» på koordineringsproblemene, under skiftende næringsmessige og politiske forutsetninger. Modellen fungerer med en bakgrunn av fordeling av makt og interesser i arbeidslivet og politikken. Men også underliggende markedskrefter. Kollektive avtaler har vært et hovedprinsipp i arbeidsmarkedsreguleringer. Forutsetning: Rett og evne til beskyttelse mot uønsket konkurranse i arbeidsmarkedet. Konsekvens: Lønnsvilkår er nedtonet i konkurransen om arbeidskraften. Side 14

15 Veksten i kjøpekraften, for alle 15-årsperioder siden Forholdstall: Lønn år t/lønn år t Side 15

16 Vekst i kjøpekraft siden 2000 på 42 % er høyt sammenlignet med andre land på 2000-tallet:. 2000= USA Sverige UK NORGE Figuren viser utviklingen i kjøpekraften i : Norge (lilla), Sverige (grønt) Storbritannia (blått) USA (rødt) Alle med utgangspunkt i år Side 16

17 Relativlønnsutvikling Kvote Stat / kommune (blå) 1.05 Stat /industri (rød)

18 Mindre og mindre «vekt» bak rammen Frontfaget utgjør synkende andel av timeverk og lønnsmassen «Færre regulerer stadig fler» Det offentlige har i dag cirka 30 % vekt når vi regner lønn for landet samlet Altså: går ikke an å for eksempel gjøre anslag for lønnsveksten i Norge uten å ta stilling til lønnsoppgjøret i offentlig sektor 12. desember 2016 Side 18

19 Sysselsettingsmønsteret Heltidsekvivalente Stat og kommune Industri Stat

20 Noen kanskje si at dette er et paradoks, og en trussel mot hele systemet? Men mer et spørsmål om systemforståelse i offentlig sektor, spesielt hos arbeidsgiver. På arbeidsgiversiden er det dermed kanskje staten som har den mektigste inntektspolitiske rollen av alle. Balansen mellom kontroll med samlet lønnsvekst og fleksibilitet, individuell lønnsfastsettelse etter kvalifikasjoner, er ikke særegent for staten. Men kom sent i gang (fra 1991 og utover) 12. desember

21 Enkelhet fremmer god koordinering Enkelhet og klar rollefordeling har antakelig vært viktig Forenklende grep: Verdien av arbeidsproduktiviteten i industrien har definert «hovedkursen» (lønnsnorm) for lønnsdannelsen i hele økonomien. Målbarhet er viktig. Verdien av produktiviteten blir målt på bedriftsnivå. Alternativer som f.eks «full employment wage» og «living wage» er ikke direkte målbare, og er derfor vanskeligere å bruke. I og med at lønnstakere i stat og kommune har hatt én arbeidsgiver----har frontfagets lønnsnorm regulert nominelle tillegg i en stor del av lønnsmassen Statsoppgjøret pleide å være «frontfag» i offentlig sektor, historisk bakgrunn i at det lenge var gjaldt felles oppgjør i stat og kommune. Side 21

22 Lønnsutviklingen i 2016 Lønnsveksten har tatt seg litt opp, men det ligger nok an til at lønnsveksten (for landet) i 2016 blir adskillig lavere enn rammen på 2,4%. Har veid sammen næringene selv og kommet fram til 1,6% 1. kv, 1,8% 2. kv 1,9% 3. kv. Med litt fortsatt oppgang i 4. Kvartal havner vi på 1,8-1,9% på årsbasis utenom finansnæringer og det offentlige. Lønnsveksten er noe høyere for industrien. Det offentlige har jo en vekt på ca 30%. Legger vil til grunn rammen på 2,4% her kan en samlet havne på ca. 2% Prognosen fra SSB for 2 uker siden, på 2,2 %, kan være litt høyt. Uansett, med relativ høy vekst i KPI blir det redusert kjøpekraft for på bred front. 12. desember 2016 Side 22

23 18.5 Reallønn i Norge (1751=1) desember

24 Noen vurderinger og spørsmål (I) Systemet vil bare vedvare så lenge det blir oppfattet som løsning. Følgerfagene er like viktig for systemet som frontfaget. Følgerfagene har fått del i det lønnsrommet som er oppstått i frontfaget. Dersom systemet bryter sammen: Hva vil da overta etter lønnsnormen fra industrien? (For et system for lønnsdannelse vil vi måtte ha) Side 24

25 Noen vurderinger og spørsmål (II) Kan vi tenke oss et helt annet system? Norges Bank bestemmer KPI-veksten, at staten og kommune forhandler fram en lønnsnorm, og at industrien blir lønnsfølger? Allerede i dag har privat og offentlig følgerfag forskjellige utfordringer. Privat: redusert mulighet for vern mot uønsket konkurranse på arbeidsmarkedet Staten: Prioriteringen mellom personalpolitiske behov og statens inntektspolitisk rolle. Unødvendig «satt på spissen» Hva med enkeltheten? Dersom to avtalesystemer i staten: Ikke enklere å overholde «rammen» med to avtaler. Og, blir det virkelig enklere å drive personalpolitikk med to avtaler? Side 25