Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med."

Transkript

1 Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten at noen andre får det verre. Det betyr at ressursene er optimalt og effektivt fordelt. Hadde man hatt muligheten til å omfordele slik at noen fikk det bedre uten at andre får det bedre så har man ikke en optimal fordeling, og dermed vil det være rom for paretoforbedringer. At en situasjoner paretooptimal sier kun noe om at situasjonen er effektiv og ingenting om situasjonen faktisk er ønsket. Siden om en situasjon er ønsket eller ikke er et rent subjektivt synspunkt. Dermed er en situasjon som er paretooptimal kun uttrykk for noe objektivt. Nemlig en effektiv situasjon der vi får utnyttet ressursene. Oppgave 2 Dette betyr at hvis vi har et perfekt marked uten noen muligheter for markedssvikt. Det vil si at ingen har markedsmakt. At ingen eksterne virkninger finnes. At det ikke er noe naturlig monopol. Og hvis det ikke finnes noen fellesgoder, så vil markedet lede fram til den effektive allokeringen som en velmenende samfunnsplanlegger også ville kommet fram til for å maksimere nytten i samfunnet, men dette forutsetter også at alle aktører har full informasjon om alt i økonomien. Det som leder fram til den situasjonen som er paretooptimal er at alle aktører tilpasser seg etter prisene og den informasjonen som ligger i dem. Prisene forteller konsumentene hva det koster å produsere ulike goder mens de forteller produsentene om konsumentenes preferanser, og dermed hva som ønskes produsert. Når alle aktører tilpasser seg etter prisene og maksimerer sine målfinksjoner når de tar hensyn til prisene, så vil alle aktører bli ledet fram til den paretooptimale situasjonen der man har en effektiv allokering. Til prisene så vil ingen ha insentiver til å endre tilpasningen sin når markedet er i likevekt. Oppgave 3 I denne oppgaven vil jeg starte med å komme fram til den optimale allokeringen hvis det hadde vært en velmenende samfunnsplanlegger som hadde som oppgave å maksimere konsument A sin nytte gitt at konsument B sin nytte skal holdes fast. Dermed har vi 3 frihetsgrader i dette problemet. Det betyr at oppgaven for en samfunnsplanlegger er å sette en verdi på disse frihetsgradene slik at nytten blir maksimert. Altså fordele godene og arbeidskraften. Dette problemet velger jeg å løse ved først å sette inn for ligning (3)- (7) i nyttefunksjonen til konsument A slik at vi får problemet på formen: Nå sitter vi igjen med de tre endogene variablene N 1, x B, y B. Jeg velger nå å sette opp en Lagrange-funksjon for dette problemet. Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. For å eliminere lambda så kan vi sette de to siste svarene lik hverandre å få: Dermed får vi ved å sette sammen dette med løsningen av å derivere med hensyn på N 1 at: Dette kan også skrives som MSB A = MSB B = MTB

2 Dette er betingselsen for at vi skal ha en optimal og effektiv allokering i økonomien. Den sier at i optimum skal den marginale substitusjonsbrøk for begge konsumentene være lik hverandre. Det betyr at begge skal ha lik betalingsvillighet for gode x i enheter av gode y. Dette skal da være lik den marginale transformasjonsbrøk som sier hvor mye som må gis opp i den ene sektoren for å kunne produsere en enhet til med x. Denne betingelsen jeg har kommet fram til sier dermed at det konsumentene er villige til å betale for en enhet til av x skal være lik det de faktisk må betale ved at produksjonen av y må gå ned. Når vi har fått oppfylt betingelsen om at den marginale substisusjonsbrøk er lik for begge konsumenter så har vi fordelt de to godene mellom konsumentene på en effektiv måte. Men den siste betingelsen om at MSB=MTB sikrer at vi har fått fordelt arbeidskraften på en optimal måte. Betingelse (16) som sier når vi har en optimal fordeling av konsumvarene kan vises i en figur. enheter y B A, x enheter y Denne figuren viser hvor mye hver komsument er villig til å gi fra seg av y varer for å få en enhet til av x varen. I punkt A er godet fordelt optimalt ved at begge har lik betalingsvillighet. I punkt B er vi ikke optimalt tilpasset ved at hvis man gir konsument A en ekstra enhet x så er han villig til å gi opp mer av y for å holde nyttenivået enn hva konsument B trenger i kompensasjon av y for å holde nyttenivået konstant når han mister en enhet av x. Dermed kan nytten økes ved å omallokere flere enheter x til konsument A fram til vi kommer til punkt A der allokeringen er optimal, og vi ikke lenger kan øke noen sin nytte uten at den andre sin nytte går ned. Man kan tegne en lignende figur for det andre godet. Betingelse (17) kan vises i en lignende figur enheter y B A enheter y Igjen er det optimale punktet A i følge betingelse (17) der betalingsvilligheten er lik kostnaden ved å produsere. I punkt B vil ikke arbeidskraften være optimalt fordelt siden konsumentene der er villig til å betale mer for en enhet av x enn hva det koster. Dermed ville man kommet bedre ut om man hadde overført ressurser til sektor 1 siden man da vil komme ut med et høyere nyttenivå siden man er villig til å betale mer enn det koster. Dette vil gjelde fram til man er i punkt A der arbeidskraften er optimalt fordelt med og. Nå her jeg funnet betingelsene for en optimal allokering i realløsningen, og jeg vil nå vise at man kommer fram til den samme, løsningen i markedet. I markedet har vi som N nevnt at alle aktørene maksimerer sine målfunksjoner som vi vil at konsumenten maksimerer nytte mens bedriftene maksimerer profit. Gjennom tilpasningsbetingelsene så vil vi til slutt komme fram til den optimale allokeringen jeg velger å starte å se på konsumentenes tilpasning ved å maksimere nytten deres, gitt budsjettet: Maksimeringsproblemet blir:

3 Løser budsjettbetingelsen for y A og setter inn for y A i nyttefunksjonen: p 1 = prisen på x, p 2 = prisen på y, R= inntekt Dette maksimerer jeg nå med hensyn på x A og får: Dette betyr at konsumenten vil tilpasse seg slik at det han er villig til å gi opp av gode y for mer av gode x er lik det han faktisk må gi opp i markedet. For konsument B vil tilpasningen bli helt lik og vi vil dermed få at: Dermed har vi fått oppfylt betingelsen for en optimal allokering av konsumvarene ved at begge konsumentene tilpasser seg realprisen. Så var det bedriftenes tilpasning. De maksimerer profitten sin gitt teknologien sin. Dermed blir problemet for bedrift 1: Så maksimerer jeg dette med hensyn på N 1 og får: som sier at profitten er maksimert når verdien av marginalproduktet er lik grensekostnaden som er lønna. For bedrift 2 blir tilpasningen på samme måte: Dermed har vi at begge setter marginalinntekt lik lønna. Det betyr at vi kan sette disse tilpasningene lik hverandre og få: Dermed vil også bedriftene tilpasse seg slik at marginalproduktene er like og vi ser at de også tilpasser seg etter prisene. Setter vi sammen alle tilpasningene så ser vi at vi får: Dermed ser vi at vi har kommet fram til betingelsen for en optimal allokering når aktørene kan tilpasse seg etter prisene. Fra konsumenttilpasningen får vi bestemt etterspørselen etter de to konsumvarene som: x A (p 1,p 2,R A ) x B (p 1,p 2,R B ) y A (p 1,p 2,R A ) y B (p 1,p 2,R B ) Og vi har fra bedriftens tilpasning at N 1 (p 1,w) N 2 (p 2,w) x 1 (p 1,w) y 2 (p 2,w) at etterspørselen etter arbeidskraft og tilbudet av varen er funksjoner av prisen og lønna. Dermed kan vi sette opp en modell for likevekt i markedene: x (p 1,w) = x A (p 1,p 2,R A )+ x B (p 1,p 2,R B ) y (p 2,w) = y A (p 1,p 2,R A )+ y B (p 1,p 2,R B ) Likevekt i x- markedet Likevekt i y- markedet

4 N 1 (p 1,w)+ N 2 (p 2,w) = N p 1 x A + p 2 y A + p 1 x B + p 2 y B = π 1 + π 2 + wn Likevekt i arbeidsmarkedet Inntekt lik kjøp for A og inntekt lik kjøp for B Det kan her vises ved Walras lov at vi kun får bestemt realpriser og reallønn i en slik modell siden den siste likheten følger av likhet i de tre første markedene. Det betyr at vi i modellen får bestemt realprisene som sørger for likevekt. Med disse prisene vil vi ha fått oppfylt alle betingelsene som kreves for at vi skal ha en optimal allokering. Dermed har jeg vist at markedet vil lede fram til samme allokering som den som er optimal. Til likevektsrealprisene vil betingelsene for optimal fordeling være oppfylt og prisene har ledet fram til dette resultatet. OPPGAVE 4 Et privat gode er kjennetegnet av at det er rivaliserende og at det er lett å ekskludere noen fra det. Fellesgoder er kjennetegnet av det motsatte, at det ikke er rivaliserende og at det er vanskelig å ekskludere noen fra å bruke det. Eksempel på at privat gode kan være et eple. Hvis jeg spiser eplet så gjør det at ingen andre kan spise det samme eplet. Dermed er det rivaliserende. Hvis man i tillegg forutsetter at eplet må kjøpes så er det enkelt å hindre noen i å konsumere det hvis man ikke er villig til å betale prisen for det. Eksempel på et fellesgode er ren luft. At jeg puster hindrer ikke andre i å puste, dermed er det ikke rivaliserende. I tillegg er det umulig å hindre noen i å bruke lufta, slik at det er umulig å ekskludere noen med mindre man tar livet av folk. Oppgave 5 Oppgaven vår nå går ut på å maksimere velferden gitt betingelsene (8)- (13). At vi bruker en utilitaristisk velferdsfunksjon vil si at vi ønsker å maksimere summen av nytten til de to konsumentene ved å fordele arbeidskraften og konsumvaren på en effektiv måte. Altså har vi nå to frihetsgrader som vi skal finne verdien på for å maksimere velferden. Problemet blir dermed: Jeg starter her med å sette inn for (8)- (13) i velferdsfunksjonen og får: Dermed har vi problemet som en funksjon av N 1 og x B. Oppgaven blir dermed å finne verdien på disse to som maksimerer velferden. Dermed maksimerer jeg nå med hensyn på disse to og får: Den første deriveringen gir videre at: Det gir at: Fra den andre deriveringen veit vi at marginalnytten skal være lik for begge konsumenter, og dermed får vi til slutt Dermed har jeg kommet fram til betingelse (14) og (15) for en optimal allokering. (14) sørger for at konsumvaren er optimalt fordelt når konsumentene har lik grensenytte av x- varen. Mens betingelse (15) sier at arbeidskraften er optimalt fordelt når summen av betalingsviljene til konsumentene er lik kostnaden i produksjonen i enheter av x- varen av å øke nivået på fellesgodet. Dermed skal vi nå ha summen av betalingsviljene lik kostnaden. I motsetning til når vi hadde to private goder der betalingsvilligheten skulle være lik for hver konsument.

5 I et marked vil det sannsynligvis ikke bli en optimal allokering. Dette fordi det sannsynligvis vil bli produsert for lite av det kollektive godet. Dette skjer fordi alle vil tilpasse mengden av fellesgodet de ønsker ved kun å ta hensyn til den nytten man selv har av mer av det kollektive godet, mens man optimalt burde sett på den nytten som alle andre også får av godet siden alle kan benytte seg av det. Man vil få problemer med gratispassasjerer i finansieringen av godet siden man ikke vil ønske å betale for mer av godet hvis noen andre har betalt for mer enn det enn man selv ønsker. Man vil dermed bli gratispassasjer. Alle vil tilpasse seg som om det var et vanlig gode ved å sette MSB lik MTB isteden for summen av MSB. Dermed vil finansieringen bli for liten. Siden markedet ikke selv greier å skaffe nok finansiering så vil det ofte være best om det offentlige står for finansieringen av et slikt gode, siden det offentlige kan skaffe seg oversikt over hvor stor den totale betalingsvilligheten i samfunnet er og dermed tilby den optimale mengden av det kollektive godet. Finansieringen av dette godet kan de hente inn ved hjelp av skatter. Hvorfor det ellers blir for lite kan vises i en figur: A B Figuren viser at det vil bli produsert for lite når man setter MTB lik MSB istedenfor summen av MSB A og MSB B som vil gi høyere finansiering av godet lik den optimale mengden G *.

6 Vurdering av besvarelse i ECON3610/4610 høst 2008 Oppgave 1 Forklaringen av Paretooptimalitet er stort sett grei. Det kunne vært presisert at i PO er det ikke mulig å gjøre at minst én (snarere enn noen ) får det bedre uten at minst én får det verre. Det er en trykkfeil i 3. setning (et bedre skulle vært verre ). Når det bes om forklaring av et optimalitetsbegrep, vil jeg ikke anbefale å bruke uttrykket optimalt uforklart i besvarelsen, slik det gjøres her. Dette etterlater en viss uklarhet om kandidaten virkelig har forstått forskjell på paretooptimum og for eksempel velferdsmaksimum, som også er et slags optimum. Jeg vil si at forskjellen mellom disse optimalitetsbegrepene ikke primært ligger i spørsmålet om subjektivitet eller objektivitet, men i ulike definisjoner (det er ulike begreper/funksjoner som maksimeres). Oppgave 2 En god besvarelse her bør inkludere både en beskrivelse av hva en perfekt frikonkurranselikevekt er og hvorfor den er Paretooptimal. Kandidaten nevner de sentrale forutsetningene for en perfekt frikonkurranselikevekt: ingen markedsmakt, ingen eksterne effekter, ingen fellesgoder, full informasjon og at alle aktører tilpasser seg prisene. Profittmaksimering for bedrifter og nyttemaksimering for konsumenter kunne vært nevnt eksplisitt. Forklaringen på hvorfor likevekten er Pareooptimal er intuitiv og grei, og tilstrekkelig her i og med at det bare bes om en kort forklaring. Imidlertid er det ikke helt riktig å si at markedet vil lede fram til den effektive allokeringen som en velmenende samfunnsplanlegger også ville kommet fram til for å maksimere nytten i samfunnet. Igjen gis et inntrykk av at forskjellen på Pareto og velferdsmaksimum kanskje ikke er fullt ut forstått, siden denne setningen kunne tenkes å henspeile på begge deler (og dersom den henspeiler på Paretooptimalitet, er den ikke tilstrekkelig presis). Velferdsmaksimum og nyttemaksimum vil falle sammen hvis konsumentene er identiske og har identisk inntekt, men ikke generelt. Velferdsteoremet sier at frikonkurranselikevekten er Paretooptimal, men dette betyr ikke generelt at den er velferdsoptimal (jfr. at et slavesamfunn kan være Paretooptimalt). Oppgave 3 Kandidaten starter med å vise realløsningen, dvs. finne Paretooptimum, og går deretter over til å vise markedsløsningen. Det er en god strategi. I hoevdsak er denne oppgaven meget godt besvart. I 3. setning burde det stått nytten til konsument A blir maksimert, jfr. kommentarer over. (Jeg tror det må være en notasjonsfeil i teksten: V A skal antakelig være U A første gang det opptrer, og u A annen gang.) Utledningen på s 1 er fin. Det samme gjelder den verbale forklaringen som følger, og som viser at kandidaten ikke bare har pugget utledningen, men forstår hva dette betyr. Men her har vi faktisk den samme uklarheten igjen: det burde vært presisert at det er Paretooptimalitet det er snakk om, i stedet for å bare skrive optimal (som jo også kunne ha betydd noe ganske annet). Samme uklarhet gjentar seg i de to avsluttende setningene i oppgaven. En presisering av dette i starten av oppgaven, med påfølgende definisjon av at optimalitet heretter i oppgaven vil bety Paretooptimalitet dersom ikke annet presiseres, kunne løst problemet. (Til kandidatens forsvar skal det sies at å bruke

7 optimalitet uten å presisere nærmere er en meget vanlig praksis blant økonomer; at den er vanlig, gjør den imidlertid ikke god). Figurene på s. 2, og forklaringene til dem, er fine, med noen forbehold: 1) Jeg mener brøkene i den første figuren skulle vært snudd på hodet. 2) Det burde vært sagt at den første figuren antar gitt totalmengde x (generelt er jo ikke x gitt her). 3) Tilsvarende burde det strengt tatt vært presisert at den andre figuren forutsetter bytteeffektivitet. (Det er også litt forvirrende at enheter y brukes på den vertikale aksen i den siste figuren. Hvis y er numeraire, vil man selvsagt måle det meste i enheter av y; men total produsert mengde y vil her øke når vi beveger oss fra venstre mot høyre i diagrammet, og figuren kan lett misforstås til at den vertikale aksen måler total mengde y.) I diskusjonen av markedsløsningen burde det vært nevnt hvor inntektene kommer fra, og vært presisert at R betraktes som eksogen av konsumentene. Dette er for så vidt pirk. For øvrig er besvarelsen av oppgave 3 meget god. Oppgave 4 Godt og presist besvart, gode og godt forklarte eksempler. Mange studenter strever med forskjellen på rivalisering og ekskluderbarhet, her kommer dette klart frem. Selv ville jeg riktignok heller sagt at definisjonen på et rent fellesgode er at det er ikke rivaliserende og ikke ekskluderbart. Lett og vanskelig er relative begreper som ikke klargjør hvor grensene går. Det at det i praksis ofte vil være mulig, men dyrt, å ekskludere noen fra bruken, tilsier at de fleste fellesgoder i virkeligheten er imperfekte fellesgoder, altså at de har visse trekk fra både privatgoder og fellesgoder, men definisjonen på et perfekt fellesgode som brukes i internasjonal faglitteratur er enkel: ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet. Den formelle modellen studenten selv presenterer nedenfor, for eksempel, forutsetter (implisitt) full ekskluderbarhet. Oppgave 5 (Her er det igjen en notasjonsfeil i teksten jeg har fått: Samfunnets velferd skal være stor W, ikke liten. Lille w er brukt i besvarelsen om lønnssats, altså noe helt annet.) Meget bra. Kandidaten påpeker tydelig at både likning (14) og (15) er betingelser for velferdsoptimum. Mange studenter hadde regnet riktig her, men likevel oversett betydningen av (14) som noe mer enn en mellomregning. (15) er et effektivitetskrav som må gjelde i enhver Paretooptimal løsning; men i og med at vi her ikke bare ser på Paretooptimalitet, men velferdsmaksimum, må vi i tillegg til effektivitet også vurdere fordelingsspørsmålet. Oppgave 6 (Oppgavenr. ikke markert i teksten) Det som står her er bra, selv om figuren er for dårlig forklart. Men det mangler et viktig poeng: Det er ingen grunn til å tro at markedet vil realisere den velferdsoptimale konsumfordelingen karakterisert ved likning (14) over, siden et uregulert marked tar utgangspunkt i den eksisterende inntektsfordelingen. I oppgaveteksten framgår det at A mottar all profitt og B mottar all lønn. Det ville vært en ren tilfeldighet om dette ga en velferdsoptimal konsumfordeling. Det er altså to

8 grunner til at markedet ikke kan forventes å realisere velferdsoptimum: Gratispassasjerproblemet og fordelingsproblemet. At dette poenget mangler her, understøtter inntrykket som gis gjennom hele oppgaven av at kandidaten bare delvis har forstått forskjellen mellom Paretooptimalitet og velferdsmaksimering (og betydningen av denne forskjellen). Oppsummering: Dette er i all hovedsak en meget god og presis besvarelse. Utregningene er riktige og, ikke minst, supplert med forklarende tekst som viser at studenten forstår de intuitive poengene og ikke bare har pugget matten eller regnet i vei uten økonomisk forståelse. De aller meste jeg har påpekt over gjelder småting som verken hver for seg eller samlet bør påvirke karaktersettingen. Det er imidlertid ett gjennomgående problem, nemlig det uklare skillet kandidaten trekker mellom Paretooptimalitet og velferdsmaksimering. Dette skillet har vært grundig poengtert i forelesninger, og må betraktes som sentralt stoff. Mange studenter hadde problemer med det samme i sine besvarelser, og flere gode besvarelser som ellers lå svært nær A fikk B fordi de overså dette skillet. Denne studenten har ikke fullstendig oversett det, men er helt på grensen til hva som kan aksepteres av en A besvarelse på dette punktet. Hadde ikke likning (14) vært eksplisitt med og kommentert, ville nok A en hengt i en tynn tråd.

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: Econ 00 - MMI Dato for utlevering: Mandag 16. mars 009 Dato for innlevering: Tirsdag 1. mars 009 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 16.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner

Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz kap. 4 Dato: 4. september 2014 1 / 44 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK3005 INFORMASJON OG MARKEDSTEORI Faglig kontakt under eksamen: Anders Skonhoft Tlf.: 91939 Eksamensdato:

Detaljer

Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk

Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4 Dato: 2. september 2015 1/43 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen

Detaljer

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi Innledning En bedrift som skal selge sitt produkt på forskjellige markeder står ovenfor flere utfordringer når de skal

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Torgeir Kråkenes Tlf.: 73 59 67 60 Eksamensdato: 2. juni 2014 Eksamenstid (fra-til): 5 timer

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15. Oppsummering ECON1210: Forbruker, bedrift og marked Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. / 15. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Oppsummering 8. / 15. mai, 2014 1 / 103

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Eksamensoppgaven. side 30

Eksamensoppgaven. side 30 side 30 Eksamensbesvarelsen gjengis av Marius Holm Rennesund side 31 side 32 Eksamensoppgaven side 33 side 34 Eksamensoppgaven side 35 side 36 Eksamensoppgaven side 37 side 38 Eksamensoppgaven Kommentar

Detaljer

4 MARKEDETS MULIGHETER

4 MARKEDETS MULIGHETER 3*Tenk deg at drosjene i en by skal finne likevektspunktet mellom tilbud og etterspørsel for en bestemt strekning. De har følgende data som du skal sette inn i et diagram: Pris Antall etter- Antall pr

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall)

Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall) Forelesning 3, kapittel 6 Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall) Konfidensintervall for µ basert på n observasjoner fra uavhengige N( µ, σ) fordelinger når σ er kjent : Hvis σ er ukjent har

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 17.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Politisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen.

Politisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen. Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

ECON2200: Oppgaver til plenumsregninger

ECON2200: Oppgaver til plenumsregninger University of Oslo / Department of Economics / Nils Framstad, denne versjonen: π-dagen ECON2200: Oppgaver til plenumsregninger 1. plenumsregning 1. feb.: derivasjon. Oppgave 1.1 der A er en konstant. Funksjonen

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ ECON1210 Høsten 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 17. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 005 SØK 00- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr : OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesoppgave 2 våren 2014 Diskuter samfunnsøkonomiske momenter til en analyse av hvorvidt høyere utdanning bør være finansiert av det offentlige eller være

Detaljer

Eksamensbesvarelsen. Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9

Eksamensbesvarelsen. Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9 side 25 Eksamensbesvarelsen Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no OPPGAVE 1 a Fra konsumentteorien vet vi

Detaljer

ECON1210 Forelesning 1

ECON1210 Forelesning 1 ECON1210 Forelesning 1 Diderik Lund 22. august 2011 Diderik Lund () ECON1210 Forelesning 1 22. august 2011 1 / 24 Administrativt Undervisningen består av forelesninger, seminarer og en obligatorisk øvelsesoppgave

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Kollektive goder har to sentrale karakteristika:

Kollektive goder har to sentrale karakteristika: Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 108 Oppsummering av forelesningene 7.10 og 03.11.04 Hovedtemaer: (1) Kollektive goder (S & W kapittel 11) () Eksterne virkninger (S & W kapittel

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer