Produksjon og tilbud 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon og tilbud 1"

Transkript

1 Forelesningsnotat 3, august 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva som bestemmer det som skjer. I makroøkonomi er vi interessert i økonomien som helhet. Men det som skjer i makro avhenger naturligvis av hvordan den enkelte bedrift eller individ/husholdning opptrer. I dette og neste kapittel vil vi derfor studere de sentrale beslutningene til enkeltaktørene - den enkelte bedrifts beslutninger om produksjonsnivå og priser, investeringsbeslutningene, og den enkelte husholdnings beslutning om forbruk og sparing. Analysen i disse kapitlene vil utgjøre viktige byggeklosser for drøftingen i kapittel 5 og utover, der vi på hvordan økonomien samlet sett fungerer. I en virkelig økonomi er det enorm variasjon mellom ulike bedrifter og ulike markeder, mellom frisøren på hjørnet og bilfabrikken Ford, mellom oljemarkedet og drosjemarkedet. Men hvis vi skulle forsøke å fange opp all denne variasjonen, ville vår analyse blitt alt for komplisert. Derfor må vi lage en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Vi vil se på den typiske atferden til bedrifter og husholdninger, og dermed forsøke å fange opp hovedtrekkene i hvordan de opptrer. For å forenkle diskusjonen vil vi hele tiden se på en lukket økonomi, dvs. vi ser ikke på handel eller andre økonomiske forbindelser til utlandet. I dette kapitlet skal vi se på tilbudssiden av økonomien, mens etterspørselssiden er tema i kapittel 4. I dette kapitlet skal vi Introdusere et nytt begrep, produktfunksjonen, som på matematisk form viser sammenhengen mellom produksjonen og bruken av arbeidskraft og realkapital. Definere marginalkostnaden som økningen i kostnadene ved å produsere en enhet mer Presentere tre sentrale forutsetninger om bedriftenes tilbud o Bedriften setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere produktivitet fører til lavere pris. o Bedriftene produserer og selger det som kundene etterspør, slik at en endring i etterspørselen fører til endret produksjon og salg o Endringer i produksjonen skjer uten vesentlige endringer i prisen på produktet. Vise at høy vekst i BNP vanligvis fører til redusert arbeidsledighet (Okuns lov) Definere potensielt BNP som det produksjonsnivå som er forenlig med normal utnyttelse av produksjonsfaktorene 1 Notatet er under arbeid - kommentarer er meget velkomne til 1

2 Produksjon I en moderne økonomi blir mesteparten av produksjonen utført i private bedrifter, som selger sine produkter på markedet til forbrukere eller andre bedrifter. Det er stor forskjell på de produkter som selges, fra hårklipp og tannbehandling til mobiltelefoner og skip. Men det er også en rekke felles trekk i hvordan produksjonen foregår. For å produsere har bedriftene bruk for tilgang på en rekke ulike faktorer som vi vil kalle produksjonsfaktorer. Først og fremst har bedriftene bruk for kvalifisert arbeidskraft. Bedriften har bruk for nok arbeidskraft målt i timer, i tillegg til at arbeidstakerne har den kunnskap og kvalifikasjoner som er nødvendig. Arbeidstakernes kvalifikasjoner kalles gjerne for humankapital. Bedriftene har også bruk for varer og tjenester fra andre bedrifter, som råvarer, utstyr, elektrisk kraft, renholdstjenester mv, som vi med en samlebetegnelse kaller produktinnsats. En tredje viktig produksjonsfaktor er realkapital, som er maskiner, bygninger, transportmidler osv. Skillet mellom produktinnsats og realkapitalen er som du kanskje husker at produktinnsatsen brukes opp i produksjonen i løpet av året, mens realkapitalen varer i lengre tid, selv om også den naturligvis etter hvert blir utsatt for slitasje og verdiforringelse. Realkapitalen er en beholdningsstørrelse, som kan måles på et tidspunkt, i motsetning til f.eks. bruken av arbeidskraft, der vi ser på antall arbeidstimer i løpet av et år. Hvis bedriften kjøper ny realkapital, regnes det som en realinvestering som innebærer en økning i bedriftens realkapitalbeholdning. I noen typer produksjon er også naturressurser og land viktige produksjonsfaktorer. For Norge er olje en svært viktig naturressurs, og i mange typer jordbruksproduksjon er man helt avhengig av egnede landområder for å kunne produsere. Teknologi beskriver de produksjonsmetoder som er tilgjengelige for bedriftene når de skal bruke produksjonsfaktorene i produksjonen. Bedre teknologi innebærer at bedriftene kan produsere mer, uten å bruke mer av produksjonsfaktorene. Bedre teknologi kan også gi nye produkter, eller produkter av bedre kvalitet. Produktfunksjonen Vi er først og fremst interessert i den samlede verdiskapingen i økonomien, målt med BNP, og hvordan denne avhenger av bruken av arbeidskraft og realkapital. For enkelhets skyld ser vi derfor bort fra andre produksjonsfaktorer som naturressurser og land, og vi ser også bort i fra produktinnsatsen. Videre antar at den enkelte bedrift har en bestemt produksjonsteknologi tilgjengelig for sin produksjon, slik at verdiskapingen til bedriften bare avhenger av hvor mye arbeidskraft og realkapital som den bruker. Vi bruker en produktfunksjon, med betegnelsen F, for å beskrive denne sammenhengen på matematisk form. (3.1) Y = F( K, N ) + + 2

3 der Y er produksjonen, K er kapitalbeholdningen og N er bruken av arbeidskraft. 2 En funksjon er et matematisk begrep som sier at funksjonsverdien Y avhenger av verdien på argumentene K og N. Hvis vi vet hvor mye som brukes av K og N, vil funksjonen F(K,N) bestemme hvor mye som blir produsert av Y. Vi har skrevet et plusstegn under K og N, for å vise at vi antar at en økning i K fører til økt Y, og tilsvarende for N. Alle størrelsene måles i fysiske enheter - vi kan f.eks. tenke oss et busselskap der Y er antall bussturer i en bestemt rute, N er antall bussjåfører og K antall busser. Figur 3.1 illustrerer en stilisert produktfunksjon. Figur 3.1 Stilisert produktfunksjon Produksjonsfaktorer Arbeidskraft N Realkapital K Produksjonsprosess Produktfunksjonen F(K, N) Produksjon Y F(K,N) er skrevet på generell form, slik at den ikke forteller hvordan sammenhengen mellom K, N og Y egentlig er. Hvis vi velger en spesifikk produktfunksjon kan vi derimot få en presis 3 sammenheng mellom K, N og Y, f.eks. F (3.2) Y = 5K N 1/3 2/3 Med denne produktfunksjonen kan vi regne ut hva Y blir dersom vi kjenner verdien på K og N. Hvis vi f.eks. har 10 maskiner og 10 arbeidere, dvs. at K = N = 10, finner vi at = 5 10 / 10 / = 5 10 = 50. Hvis vi har en maskin og 10 arbeidere, K= 1 og N= 10, finner vi = 5 1 / 10 / 23. En viktig egenskap ved produktfunksjonen er hvor mye produksjonen øker dersom man øker bruken av produksjonsfaktorene. Marginalproduktiviteten til arbeidskraft er økningen i produksjonen ved en marginal, dvs. svært liten, økning i bruken av arbeidskraft. Dette svarer til det matematiske begrepet den deriverte av en funksjon. Som en forenkling definerer vi marginalproduktiviteten til arbeidskraft som økningen i produksjonen dersom vi øker bruken av arbeidskraft med en enhet, dvs. en arbeider. Vi bruker forkortelsen MPN for marginalproduktiviteten til arbeidskraft N, og vi har da 2 Det er vanlig å bruke begrepene produktfunksjon og produksjon her, selv om strengt tatt er bedriftens verdiskaping vi snakker om. Men siden vi her ikke har noe produktinnsats, er produksjonen lik verdiskapingen til bedriften. 3 Denne produktfunksjonen er på formen Y = AK α N β, der A, α og β er parametere i produktfunksjonen. En slik produktfunksjon kalles for Cobb-Douglas, etter de to som introduserte den til økonomifaget, økonomen Paul Douglas og matematikeren Charles Cobb. 3

4 (3.3) MPN = F(K,N+1) F(K, N) Marginalproduktiviteten til N er altså differansen mellom hvor stor produksjonen blir med N+1 arbeidere, og produksjonen med N arbeidere. Marginalproduktivitet er det samme som grenseproduktivitet, eller «marginal productivity» på engelsk. Boks 3.1 Sammenhengen mellom bruk av produksjonsfaktorer og produksjonen Det er store forskjeller mellom ulike typer produksjon når det gjelder hvor mye produksjonen øker når vi øker bruken av produksjonsfaktorene. I mange typer produksjon er det rimelig å anta at produktfunksjonen har konstant skalautbytte, som betyr at produksjon dobles dersom bruken av produksjonsfaktorer dobles. Vi kan f.eks. tenke oss at vi har en aluminiumsfabrikk med et visst antall arbeidstakere. Hvis vi så får en fabrikk til, som er helt lik den forrige, og med like mange og like godt kvalifiserte arbeidstakere, er det rimelig å anta at produksjonen også blir det dobbelte av det som den første fabrikken kunne produsere. I andre tilfeller er det mer rimelig å anta er det avtakende utbytte mhp skalaen, slik at produksjonen øker prosentvis mindre enn bruken av produksjonsfaktorer. Dette kan f.eks. være tilfelle dersom det er begrenset tilgang på en eller flere av produksjonsfaktorene, som jordbruksareal eller andre naturressurser. Siden man gjerne bruker det beste jordbruksarealet først, kan man greie seg med lite bruk av arbeidskraft og realkapital når produksjonen er liten. I noen typer produksjon er det stordriftsfordeler, også kalt tiltakende utbytte mhp (med hensyn på) skalaen, som innebærer at økt bruk av produksjonsfaktorer fører til en prosentvis større økning i produksjonen. Dette vil bl.a. være tilfelle i produksjon som krever mye forskning og utvikling, der det er store kostnader for å utvikle et produkt, som et fly, bil eller legemiddel, og deretter relativt billig å produsere mange enheter av produktet. Kostnadene per fly blir dermed mye lavere dersom man produserer mange fly enn hvis man produserer få fly. 4

5 Marginalkostnaden Når en bedrift skal bestemme hvor mye den skal produsere, er det viktig å vite hvordan produksjonskostnadene avhenger av produksjonens størrelse. Et sentralt begrep i denne sammenheng er marginalkostnaden, som er økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen. Som en forenkling definerer vi marginalkostnaden som økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med en enhet. Vi ser på den kortsiktige tilpasningen til bedriften, og tenker oss at bedriften på kort sikt ikke kan øke sin bruk av realkapital. Realkapitalbeholdningen betraktes altså som gitt. For å øke produksjonen må bedriften derfor bruke mer arbeidskraft. Hvis bedriften ansetter en arbeidstaker til, blir produksjonsøkningen lik marginalproduktiviteten til arbeidskraft. Hvis marginalproduktiviteten f.eks. er lik 2, MPN = 2, betyr det at hvis bedriften ansetter en arbeidstaker til, øker produksjonen med 2 enheter. For å øke produksjonen med èn enhet, er det i dette tilfellet derfor nok å øke bruken av arbeidskraft med 1/2 ansatt. Hvis vi lar W betegne lønnen per ansatt (W står for «wages»), blir merkostnaden for bedriften ved å øke produksjonen med en enhet dermed lik W 1/2. Mer generelt har vi dermed at marginalkostnaden MK er gitt ved (3.4) = Marginalkostnaden er altså større, desto høyere lønnen, W, er, og desto mindre marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er. Hvis en arbeider produserer to enheter i timen, og timelønnen W = 200 kroner, blir kostnaden ved å produsere en enhet mer, marginalkostnaden, lik 100 kr, siden MK = W/MPN = 200/2 =

6 Pris og tilbud til den enkelte bedrift Så langt i dette kapitlet har vi sett på hvor mye bedriften kan produsere, og hvordan dette avhenger av bruken av innsatsfaktorer. Nå vil vi se på hvor mye bedriften faktisk vil produsere, og hvilken pris den vil sette. Dette vil åpenbart avhenge av forholdene på produktmarkedet. Først og fremst avhenger det av etterspørselssiden, dvs. hvor mye etterspørrerne er villig til å kjøpe, og hvilken pris de vil betale. Det er også viktig om bedriften har noen nære konkurrenter, som etterspørrerne eventuelt kan velge fremfor «vår» bedrift. Vi vil anta at det er monopolistisk konkurranse på produktmarkedet. Monopolistisk konkurranse er en økonomisk modell for et marked der det er mange bedrifter, som lager produkter som er litt forskjellige. Det er også mange etterspørrere i markedet. Bedriftene setter prisen på sine produkter, og etterspørrerne kjøper de produkter de ønsker basert på de priser som de ulike bedriftene har satt. Jo høyere pris den enkelte bedrift krever, desto færre enheter får den solgt. Noen kunder kan velge å kjøpe fra andre bedrifter, og andre kunder kan kjøpe færre enheter, eller la være å kjøpe, når prisen blir høyere. Monopolistisk konkurranse kan sees på som en slags mellomform mellom to andre typer markedsformer, som er perfekt konkurranse og monopol. Ved perfekt eller fullkommen konkurranse er det også mange bedrifter, men der antas det at bedriftene produserer identiske produkter. Dermed kan den enkelte bedrift ikke kunne selge til en pris som er høyere enn markedsprisen, fordi i så fall vil etterspørrerne istedenfor kjøpe fra andre bedrifter. Vi sier derfor at bedriftene er pristakere, fordi de må akseptere markedsprisen som en gitt størrelse. Ved monopolistisk konkurranse er som nevnt produktene litt forskjellige, slik at bedriften vil få solgt noen varer selv om den krever høyere pris enn andre. Når bedriften kan heve prisen og likevel få solgt en del varer, sier vi at bedriften har en viss markedsmakt. Ved monopol er det bare en bedrift i markedet, og en monopolist kan derfor gjerne ha betydelig markedsmakt. Ved monopolistisk konkurranse avhenger markedsmakten av hvor hard konkurransen er, noe som bl.a. avhenger av hvor like produktene er. Hvis produkter fra ulike bedrifter er svært like, vil eventuelle prisforskjeller kunne ha stor betydning for hvilket produkt som velges, slik at priskonkurransen er hard. Hvis det er større forskjeller mellom produktene, vil prisen vanligvis ha mindre betydning for hvilket produkt som velges, og priskonkurransen blir mindre hard. Ved monopolistisk konkurranse står bedriftene overfor en fallende etterspørselskurve for sitt produkt, som illustrert ved figur 3.2. Hvis bedriften setter prisen P 1, får den solgt Y 1 enheter. Hvis bedriften hever prisen fra P 1 til P 2, reduseres etterspørselen fra Y 1 til Y 2 enheter. Jo slakere etterspørselskurven er, desto større er reduksjonen i Y for en gitt økning i prisen. Vi bruker begrepet etterspørselselastisitet (eller priselastisitet, som betyr det samme) om hvor mye kvantum endres når prisen øker: jo større reduksjon i kvantum, desto mer elastisk er etterspørselen. 6

7 Figur 3.2 Økt pris gir redusert etterspørsel Pris Etterspørsel P 2 P 1 Y 2 Y 1 Kvantum Etterspørselskurven viser hvordan etterspørselen avhenger av prisen. Jo slakere etterspørselskurven er, desto større er endringen i kvantum for en gitt endring i pris, og desto mer elastisk er etterspørselen. Vi antar at bedriftenes formål er å maksimere overskuddet eller profitten, som er lik salgsinntektene minus produksjonskostnadene. Overskudd = salgsinntekter produksjonskostnader, Vi antar altså at bedriften vil velge det prisnivå, og dermed også det produksjonskvantum, som gir størst overskudd. I et vedlegg til kapitlet viser vi at den optimale tilpasningen er å sette prisen som et påslag på marginalkostnaden, dvs. at (3.5) P = (1 + µ ) MK > MK, der µ > 0 Parameteren µ (den greske bokstaven my) viser hvor høy prisen er målt i forhold til marginalkostnaden. Hvis påslaget µ = 0,5, betyr det at prisen settes 50 prosent høyere enn marginalkostnaden. Hvis det koster 100 kroner å produsere en enhet til, setter bedriften prisen til 150 kroner. Vi ser at prisen som bedriften setter er høyere, jo høyere prispåslaget er, og jo høyere marginalkostnaden er. 7

8 I vedlegget viser vi at prispåslaget er mindre, desto mer elastisk etterspørselen er. Det kan forklares intuitivt. Hvis etterspørselen er svært elastisk, kan bedriften øke salget mye ved en liten reduksjon i prisen. Siden bedriften tjener penger på hver ekstra enhet den selger, vil det derfor være fristende å senke prisen for å øke salget. Dermed blir prispåslaget lavt. Hvis etterspørselen derimot er mindre elastisk, vil en prisreduksjon gi liten gevinst i form av økt salg. Tilsvarende vil en økning i prisen gi lite tap i redusert salg. Dermed vil det være fristende å sette en høy pris, dvs. et høyt prispåslag. Priselastisiteten avhenger av konkurransen i produktmarkedet. I et marked med hard priskonkurranse, der det er mange bedrifter som selger nesten helt like produkter, vil etterspørselen være svært elastisk, slik at prispåslaget blir lavt. Den harde konkurransen vil dermed presse prisen ned mot marginalkostnaden. Hvis det er mindre konkurranse i produktmarkedet, slik at en prisreduksjon gir mindre effekt på salget, dvs. at etterspørselen er mindre elastisk, vil bedriftene sette en høy pris, dvs. et høyt prispåslag. Ved å sette inn for uttrykket for marginalkostnaden fra (3.4) i bedriftens prissetting (3.5), får vi W (3.6) P = (1 + µ ), der µ > 0 MPN Vi ser at prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ er, dvs. desto mindre elastisk etterspørselen er høyere lønnen W er lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er Tilpasningsbetingelsen (3.6) innebærer samtidig at andre faktorer ikke skal påvirke prisen, så lenge de ikke påvirker en av de tre faktorene i (3.6). 8

9 Boks 3.2 Lineær produktfunksjon I denne boksen skal vi illustrere tilpasningen ved å bruke en svært enkel produktfunksjon, der arbeidskraft er den eneste spesifiserte produksjonsfaktoren, og det er konstant utbytte mhp skalaen: (3.7) Y = AN. A >0 er en produktivitetsparameter som bestemmer produksjonen per enhet arbeidskraft, f.eks. per timeverk. Hvis f.eks. A = 2, blir produktfunksjonen Y = 2N, dvs. at N=3 gir Y = 2 3=6. Marginalproduktiviteten til arbeidskraft er lik A = 2, dvs. at Y øker med 2 dersom N øker med en time. En slik produktfunksjon med arbeidskraft som den eneste produksjonsfaktoren, er naturligvis en sterk forenkling, men samtidig blir det lettere å få fram de sentrale begreper og prinsipper. I noen tilfeller kan denne produktfunksjonen også være en akseptabel tilnærming til en kortsiktig produktfunksjon der tilgangen på realkapital er konstant, og der økt bruk av arbeidskraft innebærer at realkapitalen utnyttes bedre slik at produksjonen øker prosentvis like mye som bruken av arbeidskraft. Marginalkostnaden, dvs. økningen i kostnader når produksjonen øker med en enhet, blir dermed (3.8) W MK =. A Den pris som bedriften vil sette er dermed gitt ved (3.9) P = (1 + µ ) W A Prisen avhenger dermed av tre faktorer, påslagsfaktoren µ, lønnen W og produktiviteten A. Prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ og lønnen W er, og desto lavere produktiviteten, A, er. Talleksempel: Hvis f.eks. A = 2 og W =100, blir produksjonskostnadene lik (W/A) Y = (100/2) Y=50Y. For Y=10 blir kostnadene = 500 og hvis Y øker til 11, blir kostnadene 50 11=550. Marginalkostnaden, dvs. økningen i kostnadene når Y øker med en enhet fra 10 til 11, blir dermed lik (W/A) 11-(W/A) 10 = =50. Marginalkostnaden blir altså lik W/A=100/2 = 50. Med ord: Hvis timelønnen er 100 kroner og en arbeidstaker produserer 2 enheter i timen, bruker arbeidstakeren ½ time på å produsere en enhet, og økningen i lønnskostnadene ved å produsere en enhet ekstra blir da 100/2 = 50. Hvis påslagsfaktoren µ = 0,5, vil bedriften sette prisen W 100 P = (1 + µ ) = (1 + 0,5) = 1,5 50 = 75 A 2 9

10 Pris og tilbud i makro I dette avsnittet skal vi se på hvordan bedriftenes tilbudsatferd henger sammen med utviklingen i økonomien samlet sett. Vi antar at bedriftene setter prisen med sikte på å maksimere overskuddet, basert på de eksisterende etterspørselsforholdene i økonomien. Det innebærer at prisen settes som et påslag på marginalkostnaden, i tråd med ligning (3.5) ovenfor. Bedriften vil derfor øke prisen dersom lønningene stiger, og redusere prisen dersom produktiviteten øker. Endringer i etterspørselselastisiteten, f.eks. at det blir økt konkurranse fra andre bedrifter, vil også kunne påvirke prissettingen. Deretter produserer bedriften det kvantum som etterspørres til den gitte prisen, og sysselsettingen blir bestemt av hvor mye arbeidskraft som trengs til produksjonen. Modellen ovenfor er statisk, dvs. uten noen eksplisitt tidsdimensjon, og sier dermed ikke hva som skjer hvis det skjer endringer i økonomien. Vi vil anta at hvis etterspørselen blir mindre eller større enn det bedriften regnet med, vil bedriften tilpasse produksjonen til det som etterspørres, uten å endre prisen. Hvis etterspørselen blir mindre vil bedriften redusere produksjonen for å spare kostnader. Hvis etterspørselen blir større, vil bedriften øke produksjonen i det omfang den har ledig produksjonskapasitet. Vi har dermed tre sentrale forutsetninger om bedriftens tilpasning, og hva den gjør ved endringer i økonomien: Bedriften setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere marginalproduktivitet fører til lavere pris. Bedriftene produserer og selger det som etterspørres, slik at endringer i etterspørselen fører til endret produksjon og salg Endringene i produksjonen skjer uten vesentlige endringer i prisen på produktet. Forutsetningen om at bedriftene øker produksjonen når etterspørselen øker, krever at bedriftene har tilstrekkelig ledig produksjonskapasitet til å kunne øke produksjonen. Og stort sett er det tilfelle de fleste bedrifter har ledig kapasitet slik at produksjonen kan økes hvis etterspørselen øker (se figur 3.6 nedenfor). Vi skal drøfte denne forutsetningen nærmere i kapittel 5. Forutsetningen om at endringer i etterspørsel og produksjon kan skje uten at det fører til noen vesentlig endring i prisen, har betydelig empirisk støtte. Studier av prisatferd viser at de fleste produktpriser ligger konstant i lang tid, og i Europa er gjennomsnittlig varighet på en pris, dvs. fra prisen på et produkt endres til neste gang den gjør det, drøyt 12 måneder (Wulfsberg, 2015; Dhyne m.fl.,2006). Det kan være flere ulike årsaker til slike rigide eller stive priser. En mulig årsak er at det er kostbart for bedriften å endre prisen, f.eks. ved å endre i datasystemer, lage nye prislister eller endre prisen på varer i et supermarked. En trolig viktigere årsak er at prisendringer kan være vanskelige beslutninger som krever en del tid og ressurser for ledelsen i virksomheten, som 10

11 derfor ikke vil gjøre det så ofte. En tredje grunn er at en rekke priser er fastsatt i kontrakter mellom kjøper og selger, og derfor ikke kan endres ensidig av selger. En fjerde grunn er at bedriften frykter at kundene kan reagere negativt på en prisøkning, og bedriften derfor kan ønske å utsette dette. Det er noen produkter der disse forutsetningene ikke stemmer. Det viktigeste unntaket er trolig produkter basert på naturressurser, som ulike typer råvarer og matvarer. Hvis etterspørselen etter f.eks. korn øker, vil det på kort sikt ofte være vanskelige å øke produksjonen tilsvarende. Da vil økt etterspørsel i større grad slå ut i økt pris på korn, uten at produksjonen på kort sikt øker. I kapittel 1 så vi hvordan endringer i etterspørsel etter og tilbud av olje har ført til store endringer i oljeprisen. Svingninger i tilbud og etterspørsel av matvarer, energiprodukter og lignende vil kunne gi så store utslag i prisene på disse produktene at det også gir betydelig utslag i det gjennomsnittlige prisnivået i økonomien. Selv om etterspørselen bestemmer produksjonen av de aller fleste produkter, utenom produkter basert på naturressurser, må det være mulig for bedriftene å øke produksjonen. Tilgangen på produksjonsfaktorer har betydning for dette, og det er tema for neste avsnitt. 11

12 Produksjon og sysselsetting Det samlede tilbudet i økonomien består av tilbudet fra alle bedriftene. Det avhenger først og fremst av den realkapital og teknologi bedriftene har til rådighet, samt bruken av arbeidskraft, dvs. sysselsettingen. Arbeidsstyrken i økonomien består av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. de som er uten betalt arbeid, men som aktivt forsøker å få arbeid. Personer utenfor arbeidsstyrken er de som ikke arbeider eller forsøker å få arbeid, på grunn av alder, skolegang, helseproblemer, omsorgsforpliktelser eller andre årsaker. Vi vil si mer om arbeidsstyrken i kapittel X, men foreløpig vil vi ta den som en gitt størrelse med symbol L. Vi bruker N som symbol for antall sysselsatte og U for antall arbeidsledige, slik at arbeidsstyrken er L = N + U. Arbeidsledighetsraten u er antall arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, dvs. u= U/L. Sysselsettingen kan dermed skrives som produktet av arbeidsstyrken L og sysselsettingsraten (1-u): (3.10) N = L U = L ul = (1 u) L Det samlede tilbudet i økonomien Y blir dermed gitt ved produktfunksjon (3.11) Y = F( K,(1 u) L) der K nå representerer den samlede realkapitalen i økonomien og (1-u)L er total sysselsetting. Når etterspørselen rettet mot bedriftene øker, vil bedriftene som nevnt over gjerne øke produksjon ved økt bruk av arbeidskraft, dvs. økt sysselsetting. Økt sysselsetting fører til lavere arbeidsledighet. Figur 3.3 viser årlig endring i BNP, sysselsetting og arbeidsledighet i Norge i perioden Vi ser en klar tendens til at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten reduseres når det er god vekst i BNP, mens sterk nedgang i BNP, som i , og igjen i 2009, går sammen med redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Ved høy vekst i BNP øker produksjonen utover den gradvise veksten som skyldes bedre teknologi, slik at bedriftene har bruk for mer arbeidskraft. Hvis BNP vokser lite eller reduseres, trenger bedriftene mindre arbeidskraft slik at sysselsettingen faller og ledigheten øker. 12

13 Figurtekst: Årlig vekst i fastlands-bnp, målt i faste priser, og vekst i antall sysselsatte og antall ledige, målt som andel av arbeidsstyrken. Figur 3.4 viser den nære sammenhengen mellom endring i BNP og endring i arbeidsledigheten på en litt annen måte. Hvert punkt representer et år, med BNP-vekst på den horisontale aksen, og endring i arbeidsledighetsraten på den vertikale. Vi ser en klar tendens til at ledigheten reduseres i år med høy vekst i BNP, mens lav vekst eller nedgang i BNP går sammen med økt ledighet. Den rette linjen er en regresjonslinje, som viser en slags «gjennomsnittlig sammenheng» mellom de to variablene i dataperioden, I denne perioden har arbeidsledigheten hatt en tendens til å øke i år der BNP-veksten var mindre enn 2,8 prosent, mens BNP-vekst over 2,8 prosent tilsa fallende ledighet. Regresjonslinjen er Y (3.12) Endring i arbeidsledighetsraten = ut ut 1 = 0, 25 0,028 Y ( Y/Y er vekstraten, slik at 100 Y/Y er prosentvis vekst i BNP). Den negative sammenhengen mellom vekst i BNP og endring i arbeidsledigheten kalles Okuns lov, etter den amerikanske økonomen Arthur Okun, som påviste denne empiriske regulariteten i USA på 1960-tallet. Okuns lov sier at høy vekst i BNP fører til redusert arbeidsledighet 13

14 Endring i arbeidsledighetsraten Årlige observasjoner av vekstraten for fastlands-bnp i faste priser, Y/Y, og endringen i arbeidsledighetsraten, u t u t-1, Regresjonslinjen er konstruert ved lineær regresjon, som er en statistisk metode som tar sikte på å finne en slags «gjennomsnittlig sammenheng» mellom to variabler. Potensielt BNP Men selv om bedriftene kan øke produksjon og sysselsetting dersom etterspørselen øker, vil produksjonskapasiteten og tilgangen på arbeidskraft etter hvert vil legge begrensninger på hvor stor produksjonen kan bli. Hvis høy etterspørsel fører til svært lav arbeidsledighet, vil det bli konkurranse mellom bedriftene om arbeidskraften. Det kan føre til at bedriftene må by opp lønningene for å få nok arbeidstakere, slik at lønningene vokser. Over tid vil svært lav ledighet og stadig økende lønnsvekst føre til en uholdbar situasjon. I kapittel 7 vil vi definere likevektsledigheten som det nivå på ledigheten som er forenlig med stabil lønns- og prisvekst over tid. Hvis arbeidsledigheten over lengre tid er lavere enn likevektsledigheten, vil knapphet på arbeidskraft etter hvert føre til høy og økende lønnsvekst. På varig basis vil det derfor ikke være mulig å holde produksjonen høyere enn det nivået som følger ved at arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Potensielt BNP (eller potensiell produksjon) kan defineres som det produksjonsnivå som er forenlig med en «normal utnyttelse» av produksjonsfaktorene. Siden arbeidskraft er den viktigste produksjonsfaktoren, og den som først og fremst varierer på kort sikt, vil vi derfor la potensielt BNP være det BNP-nivå som gjelder når arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. I tråd med vanlig notasjon bruker vi betegnelsen u n om likevektsledigheten (n for «naturlig»), selv om betegnelsen «naturlig» er litt misvisende 14

15 likevektsledigheten er slett ikke naturgitt, men avhenger bl.a. av lønns- og prisdannelsen i økonomien, samt graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Vi vil derfor si at normal utnyttelse av arbeidskraften er når arbeidsledigheten er på sitt likevektsnivå, slik potensielt BNP, Y n, er gitt ved n n (3.13) Y = F( K,(1 u ) L). Potensielt BNP avhenger dermed av fire faktorer Teknologien, representert ved produktfunksjonen F(.) Realkapitalbeholdningen K Likevektsledigheten u n Arbeidsstyrken L Disse fire faktorene avhenger igjen av andre forhold som vi vil studere nærmere senere i boka. Teknologien avhenger særlig av forskning og utvikling, og realkapitalbeholdningen særlig av investeringsatferden. Disse faktorene vil normalt forbedres over tid, slik at potensielt BNP vokser. Likevektsledigheten avhenger som nevnt av lønns- og prisdannelsen i økonomien og av graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Arbeidsstyrken avhenger bl.a. av demografiske forhold som befolkningens aldersfordeling, helsetilstanden, utdanningsnivå, skatte- og trygdesystemet, og lønnsstrukturen. Figur 3.5 Potensielt BNP Y F(K, N) Y n (1-u n )L N Figuren viser hvordan produksjonen Y avhenger av sysselsetting N, for konstant realkapitalbeholdning K. Potensielt BNP Y n avhenger av produktfunksjonen F(K, N), realkapitalbeholdningen K og likevektsysselsettingen (1-u n )L. 15

16 Er det best om BNP er lik potensielt BNP? Potensielt BNP er ikke det optimale produksjonsnivået. Det er to faktorer, prissettingen og lønnsdannelsen, som fører til at potensielt BNP er lavere enn det produksjonsnivået som ville være samfunnsøkonomisk optimalt. Vi har antatt at bedriftene har markedsmakt i prissettingen, slik at de setter priser som er høyere enn marginalkostnaden. Et viktig resultat i mikroøkonomi, er at det optimale produksjonsnivået krever at pris er lik marginalkostnad. Når prisen er høyere enn marginalkostnaden, vil kundene kjøpe for lite, fordi den høye prisen fører til at kunder som har lavere betalingsvilje enn prisen ikke kjøper produktet, selv om betalingsviljen er større enn det det koster å produsere en enhet mer av produktet (dvs. marginalkostnaden). Når kundene kjøper for lite, blir produksjonen også lavere enn optimalt. Tilsvarende effekt finnes i lønnsdannelsen. En viss arbeidsledighet må det alltid være i en økonomi, fordi det tar tid for arbeidssøkerne å finne en egnet jobb, og for bedriftene å finne en egnet arbeidssøker. Slik arbeidsledighet kalles friksjonsledighet. Men som du vil lese mer om i kapittel 7, vil lønningene kunne bli presset over det nivået der arbeidsledigheten er lik friksjonsledigheten, noe som vil bidra til høyere ledighet og lavere produksjon. Dermed er likevektsledigheten høyere enn den friksjonsledighet som er nødvendig for at arbeidssøkerne skal finne de rette jobbene, noe som igjen fører til at potensielt BNP er lavere enn det optimale produksjonsnivået. Men selv om det isolert sett gunstig om BNP er større enn potensielt BNP, er det ikke en varig tilstand. Siden arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønnsveksten etter hvert øke. Høy lønnsvekst og vedvarende høy etterspørsel vil føre til at bedriftene hever prisene mer. Et høyt BNP kan også skyldes høy etterspørsel f.eks. fordi husholdningene lånefinansierer et høyt konsum, noe som kan skape problemer senere. Derfor forsøker myndighetene å øke potensielt BNP, men ikke å få BNP større enn potensielt BNP. 16

17 BNP-gapet Forskjellen mellom faktisk BNP og potensielt BNP kalles BNP-gap eller produksjonsgap. BNP-gapet er dermed positivt, dvs. større enn null, når arbeidsledigheten er lav slik at BNP er større enn potensielt BNP, og negativt når ledigheten er høy. BNP-gapet måles gjerne i prosent av potensielt BNP, slik at vi har Y Y (3.14) BNP-gap = 100 n Y Når BNP-gapet er negativt, har bedriftene gjerne mye ledig produksjonskapasitet, som vist i figur 3.6. Samtidig er arbeidsledigheten gjerne høyere enn likevektsledigheten, og denne differansen mellom faktisk arbeidsledighet og likevektsledigheten blir av og til omtalt som et ledighetsgap. n Figur 3.6 BNP-gapet og kapasitetsutnyttingen i industrien. Kilde: Sturød og Hagelund (2012) Norges Banks anslag på produksjonsgapet (BNP-gapet) i Norge gitt i Pengepolitisk rapport 3/11, og kapasitetsutnyttingen i industrien fra Statistisk sentralbyrås Konjunkturbarometer, der bedriftene blir spurt om stor del av sin produksjonskapasitet som de utnytter. Vi ser at bedriftene gjerne har mer ledig kapasitet når BNP-gapet er mindre enn null. 17

18 Vi har altså at samlet etterspørsel bestemmer størrelsen på faktisk BNP, mens tilbudssiden bestemmer potensielt BNP. Vanligvis vil både etterspørsel og tilbud vokse over tid. Som vi skal se mer på i kapittel 4, vil samlet etterspørsel vokse bl.a. på grunn av nye investeringsbehov og fordi husholdninger vil ha økt konsum når de blir rikere. Tilbudssiden vokser som nevnt bl.a. på grunn av teknologisk og organisatoriske fremskritt og økt realkapital, slik at produksjonskapasiteten i økonomien øker. Hvis faktisk og potensielt BNP vokser med ulik fart, vil BNP-gapet endres. BNP-gapet er viktig for økonomisk politikk, og særlig pengepolitikken. Siden potensielt BNP er lavere enn det samfunnsøkonomisk optimale nivået, vil et negativt BNP-gap der BNP er lavere enn potensielt BNP, innebære et ytterligere samfunnsøkonomisk effektivitetstap i form av lav produksjon og høy arbeidsledighet, og dermed sløsing med arbeidskraft og andre ressurser. Et høyt BNP som fører til et positivt BNP-gap vil isolert sett vanligvis være fordelaktig, fordi det innebærer høy produksjon og lav ledighet. Men samtidig kan et høyt BNP-nivå også føre til ubalanser, f.eks. sterk lånefinansiert vekst i privat konsum, som gir kimen til fremtidig nedgang i økonomien. I de neste kapitlene vil vi se på hva som bestemmer størrelsen på og endringer i BNP-gapet, og hvordan myndighetene kan påvirke BNP-gapet gjennom penge- og finanspolitikken. 18

19 Potensielt BNP og trend-bnp Potensielt BNP er ikke det samme som trend-bnp, selv om begrepene av og til brukes om hverandre. Trend-BNP er som nevnt i kapittel 1 et glattet eller gjennomsnittlig nivå på BNP, med jevn vekst, og som blir påvirket av både tilbuds- og etterspørselssjokk. Potensielt BNP blir derimot i all hovedsak bestemt fra tilbudssiden i økonomien. Vanligvis vil disse størrelsene følge hverandre tett, men i noen tilfeller vil de avvike mer fra hverandre. Hvis det skjer raske endringer på tilbudssiden, f.eks. sterk teknologisk fremgang eller sterk investeringsvekst, vil potensielt BNP vokse raskt, mens trend-bnp, som jo er en glattet størrelse, vil vokse saktere. Da kan trend-bnp ligge under potensielt BNP. Ved en langvarig lavkonjunktur som skyldes lav etterspørsel, f.eks. etter en finanskrise, vil nivået på trend-bnp, som jo skal være en glattet kurve av faktisk BNP, bli trukket ned mot det lave nivået på faktisk BNP. Men dette behøver ikke å skje med potensielt BNP, slik at trend-bnp vil kunne ligge under potensielt BNP. Selv om potensielt BNP og trend-bnp defineres på ulik måte, blir de to begrepene i praksis ofte brukt på samme måte. F.eks. vil konjunktursvingninger av og til defineres med utgangspunkt i svingninger i BNP rundt potensielt BNP og ikke rundt trend-bnp. Mange institusjoner og lærebøker bruker bare ett av begrepene, og knytter konjunkturdiskusjonen til dette begrepet. En viktig årsak til dette er at potensielt BNP ofte beregnes på omtrent samme måte som trend-bnp, dvs. som en glattet serie med jevn vekst, fordi det er vanskelig å identifisere perioder med høy eller lav vekst i potensielt BNP, f.eks. knyttet til teknologisk framgang. Når man ikke vet når den underliggende eller teknologisk drevne veksten er høy eller lav, velger man å bruke en jevnere bane. I såkalt nykeynesiansk forskningslitteratur og undervisning på høyere nivåer blir potensielt BNP gjerne definert som det BNP-nivå som vil gjelde dersom alle priser og lønninger var fullstendig fleksible. Tanken er at prisstivheter kan føre til at produksjonen avviker fra det produksjonsnivå som bedriftene ville valgt dersom prisene var helt fleksible, slik vi så ovenfor i tilfellet med monopolistisk konkurranse. BNP-gapet er dermed knyttet til at det er stivheter i priser og lønninger, slik at samlet etterspørsel, som bestemmer produksjonen, ikke blir lik potensielt BNP. Den nykeynesianske definisjonen om å knytte potensielt BNP til en situasjon der alle priser og lønninger er fleksible, blir vanligvis betraktet som for krevende til å kunne brukes i praksis ved beregning av potensielt BNP. Problemene ved å beregne potensielt BNP innebærer at man må betrakte anslag på produksjonsgapet som en usikker størrelse. Vi kommer tilbake til dette i kapittel x. 19

20 Hva har du lært? De viktigste produksjonsfaktorene er arbeidskraft, realkapital, og produktinnsats, og i noen tilfeller også naturressurser og land. Teknologien beskriver de produksjonsmetoder som er tilgjengelig for bedriftene. Produktfunksjonen viser på matematisk form hvordan produksjonen avhenger av bruken av produksjonsfaktorene. Produktfunksjonen Y = F(K, N) sier at produksjonen Y er en funksjon av realkapitalbeholdningen K og bruken av arbeidskraft N. Marginalproduktiviteten (MPN) til arbeidskraft er økningen i produksjonen ved en marginal, dvs. svært liten, økning i bruken av arbeidskraft. Som en forenkling definerer vi marginalproduktiviteten til arbeidskraft som økningen i produksjonen dersom vi øker bruken av arbeidskraft med en enhet, dvs. en arbeider eller et timeverk. Marginalkostnaden (MK) er økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen, eller som en forenkling, økningen i produksjonskostnadene når produksjonen øker med en enhet. Marginalkostnaden er høyere, jo høyere lønnen, W, er, og jo lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er. Mer formel har vi: MK = W/MPN Et marked der det er mange bedrifter som selger litt forskjellige produkter, sier vi har monopolistisk konkurranse. Da kan bedriftene selv bestemme prisen på sitt produkt, men etterspørselen etter produktet blir mindre, jo høyere pris bedriften setter. Dette er i motsetning til perfekt eller fullkommen konkurranse, der bedriftene er pristakere, dvs. at de må ta markedsprisen som gitt, og kan selge så mye de vil til den prisen. Vi antar at bedriftene setter prisen for å oppnå størst mulig profitt (overskudd). Det innebærer at prisen settes som et påslag på marginalkostnaden, dvs. at P = (1+µ)MK = (1+µ)W/MPN, der påslagsfaktoren µ > 0. Prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ er, dvs. jo mindre elastisk etterspørselen er høyere lønnen W er lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er Andre faktorer vil ikke påvirke prisen, bortsett fra hvis de påvirker en av disse tre faktorene. Hvis økt etterspørsel og dermed økt salg ikke fører til endring i prispåslaget, lønnen, eller marginalproduktiviteten, vil økt etterspørsel bare føre til økt produksjon og salg, til gitt pris. Vi har tre sentrale forutsetninger om bedriftenes tilpasning, og hva de gjør ved endringer i økonomien: Bedriftene setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere marginalproduktivitet fører til lavere pris. Bedriftene produserer og selger det som etterspørres, slik at endringer i etterspørselen fører til endret produksjon og salg 20

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum Vedlegg setting ved monopolistisk konkurranse I dette vedlegget skal vi se på nærmere på atferden til en enkelt bedrift, som vi vil kalle bedrift i. Vi antar at salget til bedrift i, Y i, avhenger av hvor

Detaljer

Produksjon og tilbud 1

Produksjon og tilbud 1 Kapittel 3, september 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva som bestemmer

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015 Kapittel 19, november 2015 Solow-modellen I kapittel 18 så vi at økt realkapital er en viktig årsak til økonomisk vekst. Men hvor stor er denne effekten? Vil et land som sparer mer, og dermed også kan

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2015

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2015 Fasit til øvelsesoppgave ECON 30 høsten 205 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = C + + G + X - Q C (2) C = z + c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no.

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader: Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36) Jon Vislie; august 009 Veiledning oppgave kap. (seminaruke 36) ECON 360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Betrakt en liten åpen økonomi med to produksjonssektorer som produserer hver

Detaljer

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet 5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915 Solow-modellen - et tilleggsnotat i Herman ruse 27. september 2013 Innhold 1 Solow-modellen en innføring 2 1.1 Forklaring av likningene............................ 2 1.2 Å sette modellen på intensivform.......................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarked og konjunkturer 19. januar 2013 Praktisk informasjon Utlevering av semesteroppgave: 13. mars, Innlevering av semesteroppgave: 3. april Oppgaven skal innleveres

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori 4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

MARKED OG KONKURRANSE

MARKED OG KONKURRANSE ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 18.09.07 Nils-Henrik von der Fehr MARKED OG KONKURRANSE Innledning I foregående deler er bedriften sett isolert. I det tilfellet at bedriften

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Samfunnsøkonomi eksamen

Samfunnsøkonomi eksamen - 1 - eksamen Oppgave: 1) a) Ettersom databergingsselskapet IBAS har nærmest monopol på sitt marked, har de også muligheten til å sette prisen på sine tjenester høyere enn ved ellers fullkommen konkurranse.

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer