Produksjon og tilbud 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon og tilbud 1"

Transkript

1 Forelesningsnotat 3, august 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva som bestemmer det som skjer. I makroøkonomi er vi interessert i økonomien som helhet. Men det som skjer i makro avhenger naturligvis av hvordan den enkelte bedrift eller individ/husholdning opptrer. I dette og neste kapittel vil vi derfor studere de sentrale beslutningene til enkeltaktørene - den enkelte bedrifts beslutninger om produksjonsnivå og priser, investeringsbeslutningene, og den enkelte husholdnings beslutning om forbruk og sparing. Analysen i disse kapitlene vil utgjøre viktige byggeklosser for drøftingen i kapittel 5 og utover, der vi på hvordan økonomien samlet sett fungerer. I en virkelig økonomi er det enorm variasjon mellom ulike bedrifter og ulike markeder, mellom frisøren på hjørnet og bilfabrikken Ford, mellom oljemarkedet og drosjemarkedet. Men hvis vi skulle forsøke å fange opp all denne variasjonen, ville vår analyse blitt alt for komplisert. Derfor må vi lage en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Vi vil se på den typiske atferden til bedrifter og husholdninger, og dermed forsøke å fange opp hovedtrekkene i hvordan de opptrer. For å forenkle diskusjonen vil vi hele tiden se på en lukket økonomi, dvs. vi ser ikke på handel eller andre økonomiske forbindelser til utlandet. I dette kapitlet skal vi se på tilbudssiden av økonomien, mens etterspørselssiden er tema i kapittel 4. I dette kapitlet skal vi Introdusere et nytt begrep, produktfunksjonen, som på matematisk form viser sammenhengen mellom produksjonen og bruken av arbeidskraft og realkapital. Definere marginalkostnaden som økningen i kostnadene ved å produsere en enhet mer Presentere tre sentrale forutsetninger om bedriftenes tilbud o Bedriften setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere produktivitet fører til lavere pris. o Bedriftene produserer og selger det som kundene etterspør, slik at en endring i etterspørselen fører til endret produksjon og salg o Endringer i produksjonen skjer uten vesentlige endringer i prisen på produktet. Vise at høy vekst i BNP vanligvis fører til redusert arbeidsledighet (Okuns lov) Definere potensielt BNP som det produksjonsnivå som er forenlig med normal utnyttelse av produksjonsfaktorene 1 Notatet er under arbeid - kommentarer er meget velkomne til 1

2 Produksjon I en moderne økonomi blir mesteparten av produksjonen utført i private bedrifter, som selger sine produkter på markedet til forbrukere eller andre bedrifter. Det er stor forskjell på de produkter som selges, fra hårklipp og tannbehandling til mobiltelefoner og skip. Men det er også en rekke felles trekk i hvordan produksjonen foregår. For å produsere har bedriftene bruk for tilgang på en rekke ulike faktorer som vi vil kalle produksjonsfaktorer. Først og fremst har bedriftene bruk for kvalifisert arbeidskraft. Bedriften har bruk for nok arbeidskraft målt i timer, i tillegg til at arbeidstakerne har den kunnskap og kvalifikasjoner som er nødvendig. Arbeidstakernes kvalifikasjoner kalles gjerne for humankapital. Bedriftene har også bruk for varer og tjenester fra andre bedrifter, som råvarer, utstyr, elektrisk kraft, renholdstjenester mv, som vi med en samlebetegnelse kaller produktinnsats. En tredje viktig produksjonsfaktor er realkapital, som er maskiner, bygninger, transportmidler osv. Skillet mellom produktinnsats og realkapitalen er som du kanskje husker at produktinnsatsen brukes opp i produksjonen i løpet av året, mens realkapitalen varer i lengre tid, selv om også den naturligvis etter hvert blir utsatt for slitasje og verdiforringelse. Realkapitalen er en beholdningsstørrelse, som kan måles på et tidspunkt, i motsetning til f.eks. bruken av arbeidskraft, der vi ser på antall arbeidstimer i løpet av et år. Hvis bedriften kjøper ny realkapital, regnes det som en realinvestering som innebærer en økning i bedriftens realkapitalbeholdning. I noen typer produksjon er også naturressurser og land viktige produksjonsfaktorer. For Norge er olje en svært viktig naturressurs, og i mange typer jordbruksproduksjon er man helt avhengig av egnede landområder for å kunne produsere. Teknologi beskriver de produksjonsmetoder som er tilgjengelige for bedriftene når de skal bruke produksjonsfaktorene i produksjonen. Bedre teknologi innebærer at bedriftene kan produsere mer, uten å bruke mer av produksjonsfaktorene. Bedre teknologi kan også gi nye produkter, eller produkter av bedre kvalitet. Produktfunksjonen Vi er først og fremst interessert i den samlede verdiskapingen i økonomien, målt med BNP, og hvordan denne avhenger av bruken av arbeidskraft og realkapital. For enkelhets skyld ser vi derfor bort fra andre produksjonsfaktorer som naturressurser og land, og vi ser også bort i fra produktinnsatsen. Videre antar at den enkelte bedrift har en bestemt produksjonsteknologi tilgjengelig for sin produksjon, slik at verdiskapingen til bedriften bare avhenger av hvor mye arbeidskraft og realkapital som den bruker. Vi bruker en produktfunksjon, med betegnelsen F, for å beskrive denne sammenhengen på matematisk form. (3.1) Y = F( K, N ) + + 2

3 der Y er produksjonen, K er kapitalbeholdningen og N er bruken av arbeidskraft. 2 En funksjon er et matematisk begrep som sier at funksjonsverdien Y avhenger av verdien på argumentene K og N. Hvis vi vet hvor mye som brukes av K og N, vil funksjonen F(K,N) bestemme hvor mye som blir produsert av Y. Vi har skrevet et plusstegn under K og N, for å vise at vi antar at en økning i K fører til økt Y, og tilsvarende for N. Alle størrelsene måles i fysiske enheter - vi kan f.eks. tenke oss et busselskap der Y er antall bussturer i en bestemt rute, N er antall bussjåfører og K antall busser. Figur 3.1 illustrerer en stilisert produktfunksjon. Figur 3.1 Stilisert produktfunksjon Produksjonsfaktorer Arbeidskraft N Realkapital K Produksjonsprosess Produktfunksjonen F(K, N) Produksjon Y F(K,N) er skrevet på generell form, slik at den ikke forteller hvordan sammenhengen mellom K, N og Y egentlig er. Hvis vi velger en spesifikk produktfunksjon kan vi derimot få en presis 3 sammenheng mellom K, N og Y, f.eks. F (3.2) Y = 5K N 1/3 2/3 Med denne produktfunksjonen kan vi regne ut hva Y blir dersom vi kjenner verdien på K og N. Hvis vi f.eks. har 10 maskiner og 10 arbeidere, dvs. at K = N = 10, finner vi at = 5 10 / 10 / = 5 10 = 50. Hvis vi har en maskin og 10 arbeidere, K= 1 og N= 10, finner vi = 5 1 / 10 / 23. En viktig egenskap ved produktfunksjonen er hvor mye produksjonen øker dersom man øker bruken av produksjonsfaktorene. Marginalproduktiviteten til arbeidskraft er økningen i produksjonen ved en marginal, dvs. svært liten, økning i bruken av arbeidskraft. Dette svarer til det matematiske begrepet den deriverte av en funksjon. Som en forenkling definerer vi marginalproduktiviteten til arbeidskraft som økningen i produksjonen dersom vi øker bruken av arbeidskraft med en enhet, dvs. en arbeider. Vi bruker forkortelsen MPN for marginalproduktiviteten til arbeidskraft N, og vi har da 2 Det er vanlig å bruke begrepene produktfunksjon og produksjon her, selv om strengt tatt er bedriftens verdiskaping vi snakker om. Men siden vi her ikke har noe produktinnsats, er produksjonen lik verdiskapingen til bedriften. 3 Denne produktfunksjonen er på formen Y = AK α N β, der A, α og β er parametere i produktfunksjonen. En slik produktfunksjon kalles for Cobb-Douglas, etter de to som introduserte den til økonomifaget, økonomen Paul Douglas og matematikeren Charles Cobb. 3

4 (3.3) MPN = F(K,N+1) F(K, N) Marginalproduktiviteten til N er altså differansen mellom hvor stor produksjonen blir med N+1 arbeidere, og produksjonen med N arbeidere. Marginalproduktivitet er det samme som grenseproduktivitet, eller «marginal productivity» på engelsk. Boks 3.1 Sammenhengen mellom bruk av produksjonsfaktorer og produksjonen Det er store forskjeller mellom ulike typer produksjon når det gjelder hvor mye produksjonen øker når vi øker bruken av produksjonsfaktorene. I mange typer produksjon er det rimelig å anta at produktfunksjonen har konstant skalautbytte, som betyr at produksjon dobles dersom bruken av produksjonsfaktorer dobles. Vi kan f.eks. tenke oss at vi har en aluminiumsfabrikk med et visst antall arbeidstakere. Hvis vi så får en fabrikk til, som er helt lik den forrige, og med like mange og like godt kvalifiserte arbeidstakere, er det rimelig å anta at produksjonen også blir det dobbelte av det som den første fabrikken kunne produsere. I andre tilfeller er det mer rimelig å anta er det avtakende utbytte mhp skalaen, slik at produksjonen øker prosentvis mindre enn bruken av produksjonsfaktorer. Dette kan f.eks. være tilfelle dersom det er begrenset tilgang på en eller flere av produksjonsfaktorene, som jordbruksareal eller andre naturressurser. Siden man gjerne bruker det beste jordbruksarealet først, kan man greie seg med lite bruk av arbeidskraft og realkapital når produksjonen er liten. I noen typer produksjon er det stordriftsfordeler, også kalt tiltakende utbytte mhp (med hensyn på) skalaen, som innebærer at økt bruk av produksjonsfaktorer fører til en prosentvis større økning i produksjonen. Dette vil bl.a. være tilfelle i produksjon som krever mye forskning og utvikling, der det er store kostnader for å utvikle et produkt, som et fly, bil eller legemiddel, og deretter relativt billig å produsere mange enheter av produktet. Kostnadene per fly blir dermed mye lavere dersom man produserer mange fly enn hvis man produserer få fly. 4

5 Marginalkostnaden Når en bedrift skal bestemme hvor mye den skal produsere, er det viktig å vite hvordan produksjonskostnadene avhenger av produksjonens størrelse. Et sentralt begrep i denne sammenheng er marginalkostnaden, som er økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen. Som en forenkling definerer vi marginalkostnaden som økningen i kostnadene dersom produksjonen øker med en enhet. Vi ser på den kortsiktige tilpasningen til bedriften, og tenker oss at bedriften på kort sikt ikke kan øke sin bruk av realkapital. Realkapitalbeholdningen betraktes altså som gitt. For å øke produksjonen må bedriften derfor bruke mer arbeidskraft. Hvis bedriften ansetter en arbeidstaker til, blir produksjonsøkningen lik marginalproduktiviteten til arbeidskraft. Hvis marginalproduktiviteten f.eks. er lik 2, MPN = 2, betyr det at hvis bedriften ansetter en arbeidstaker til, øker produksjonen med 2 enheter. For å øke produksjonen med èn enhet, er det i dette tilfellet derfor nok å øke bruken av arbeidskraft med 1/2 ansatt. Hvis vi lar W betegne lønnen per ansatt (W står for «wages»), blir merkostnaden for bedriften ved å øke produksjonen med en enhet dermed lik W 1/2. Mer generelt har vi dermed at marginalkostnaden MK er gitt ved (3.4) = Marginalkostnaden er altså større, desto høyere lønnen, W, er, og desto mindre marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er. Hvis en arbeider produserer to enheter i timen, og timelønnen W = 200 kroner, blir kostnaden ved å produsere en enhet mer, marginalkostnaden, lik 100 kr, siden MK = W/MPN = 200/2 =

6 Pris og tilbud til den enkelte bedrift Så langt i dette kapitlet har vi sett på hvor mye bedriften kan produsere, og hvordan dette avhenger av bruken av innsatsfaktorer. Nå vil vi se på hvor mye bedriften faktisk vil produsere, og hvilken pris den vil sette. Dette vil åpenbart avhenge av forholdene på produktmarkedet. Først og fremst avhenger det av etterspørselssiden, dvs. hvor mye etterspørrerne er villig til å kjøpe, og hvilken pris de vil betale. Det er også viktig om bedriften har noen nære konkurrenter, som etterspørrerne eventuelt kan velge fremfor «vår» bedrift. Vi vil anta at det er monopolistisk konkurranse på produktmarkedet. Monopolistisk konkurranse er en økonomisk modell for et marked der det er mange bedrifter, som lager produkter som er litt forskjellige. Det er også mange etterspørrere i markedet. Bedriftene setter prisen på sine produkter, og etterspørrerne kjøper de produkter de ønsker basert på de priser som de ulike bedriftene har satt. Jo høyere pris den enkelte bedrift krever, desto færre enheter får den solgt. Noen kunder kan velge å kjøpe fra andre bedrifter, og andre kunder kan kjøpe færre enheter, eller la være å kjøpe, når prisen blir høyere. Monopolistisk konkurranse kan sees på som en slags mellomform mellom to andre typer markedsformer, som er perfekt konkurranse og monopol. Ved perfekt eller fullkommen konkurranse er det også mange bedrifter, men der antas det at bedriftene produserer identiske produkter. Dermed kan den enkelte bedrift ikke kunne selge til en pris som er høyere enn markedsprisen, fordi i så fall vil etterspørrerne istedenfor kjøpe fra andre bedrifter. Vi sier derfor at bedriftene er pristakere, fordi de må akseptere markedsprisen som en gitt størrelse. Ved monopolistisk konkurranse er som nevnt produktene litt forskjellige, slik at bedriften vil få solgt noen varer selv om den krever høyere pris enn andre. Når bedriften kan heve prisen og likevel få solgt en del varer, sier vi at bedriften har en viss markedsmakt. Ved monopol er det bare en bedrift i markedet, og en monopolist kan derfor gjerne ha betydelig markedsmakt. Ved monopolistisk konkurranse avhenger markedsmakten av hvor hard konkurransen er, noe som bl.a. avhenger av hvor like produktene er. Hvis produkter fra ulike bedrifter er svært like, vil eventuelle prisforskjeller kunne ha stor betydning for hvilket produkt som velges, slik at priskonkurransen er hard. Hvis det er større forskjeller mellom produktene, vil prisen vanligvis ha mindre betydning for hvilket produkt som velges, og priskonkurransen blir mindre hard. Ved monopolistisk konkurranse står bedriftene overfor en fallende etterspørselskurve for sitt produkt, som illustrert ved figur 3.2. Hvis bedriften setter prisen P 1, får den solgt Y 1 enheter. Hvis bedriften hever prisen fra P 1 til P 2, reduseres etterspørselen fra Y 1 til Y 2 enheter. Jo slakere etterspørselskurven er, desto større er reduksjonen i Y for en gitt økning i prisen. Vi bruker begrepet etterspørselselastisitet (eller priselastisitet, som betyr det samme) om hvor mye kvantum endres når prisen øker: jo større reduksjon i kvantum, desto mer elastisk er etterspørselen. 6

7 Figur 3.2 Økt pris gir redusert etterspørsel Pris Etterspørsel P 2 P 1 Y 2 Y 1 Kvantum Etterspørselskurven viser hvordan etterspørselen avhenger av prisen. Jo slakere etterspørselskurven er, desto større er endringen i kvantum for en gitt endring i pris, og desto mer elastisk er etterspørselen. Vi antar at bedriftenes formål er å maksimere overskuddet eller profitten, som er lik salgsinntektene minus produksjonskostnadene. Overskudd = salgsinntekter produksjonskostnader, Vi antar altså at bedriften vil velge det prisnivå, og dermed også det produksjonskvantum, som gir størst overskudd. I et vedlegg til kapitlet viser vi at den optimale tilpasningen er å sette prisen som et påslag på marginalkostnaden, dvs. at (3.5) P = (1 + µ ) MK > MK, der µ > 0 Parameteren µ (den greske bokstaven my) viser hvor høy prisen er målt i forhold til marginalkostnaden. Hvis påslaget µ = 0,5, betyr det at prisen settes 50 prosent høyere enn marginalkostnaden. Hvis det koster 100 kroner å produsere en enhet til, setter bedriften prisen til 150 kroner. Vi ser at prisen som bedriften setter er høyere, jo høyere prispåslaget er, og jo høyere marginalkostnaden er. 7

8 I vedlegget viser vi at prispåslaget er mindre, desto mer elastisk etterspørselen er. Det kan forklares intuitivt. Hvis etterspørselen er svært elastisk, kan bedriften øke salget mye ved en liten reduksjon i prisen. Siden bedriften tjener penger på hver ekstra enhet den selger, vil det derfor være fristende å senke prisen for å øke salget. Dermed blir prispåslaget lavt. Hvis etterspørselen derimot er mindre elastisk, vil en prisreduksjon gi liten gevinst i form av økt salg. Tilsvarende vil en økning i prisen gi lite tap i redusert salg. Dermed vil det være fristende å sette en høy pris, dvs. et høyt prispåslag. Priselastisiteten avhenger av konkurransen i produktmarkedet. I et marked med hard priskonkurranse, der det er mange bedrifter som selger nesten helt like produkter, vil etterspørselen være svært elastisk, slik at prispåslaget blir lavt. Den harde konkurransen vil dermed presse prisen ned mot marginalkostnaden. Hvis det er mindre konkurranse i produktmarkedet, slik at en prisreduksjon gir mindre effekt på salget, dvs. at etterspørselen er mindre elastisk, vil bedriftene sette en høy pris, dvs. et høyt prispåslag. Ved å sette inn for uttrykket for marginalkostnaden fra (3.4) i bedriftens prissetting (3.5), får vi W (3.6) P = (1 + µ ), der µ > 0 MPN Vi ser at prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ er, dvs. desto mindre elastisk etterspørselen er høyere lønnen W er lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er Tilpasningsbetingelsen (3.6) innebærer samtidig at andre faktorer ikke skal påvirke prisen, så lenge de ikke påvirker en av de tre faktorene i (3.6). 8

9 Boks 3.2 Lineær produktfunksjon I denne boksen skal vi illustrere tilpasningen ved å bruke en svært enkel produktfunksjon, der arbeidskraft er den eneste spesifiserte produksjonsfaktoren, og det er konstant utbytte mhp skalaen: (3.7) Y = AN. A >0 er en produktivitetsparameter som bestemmer produksjonen per enhet arbeidskraft, f.eks. per timeverk. Hvis f.eks. A = 2, blir produktfunksjonen Y = 2N, dvs. at N=3 gir Y = 2 3=6. Marginalproduktiviteten til arbeidskraft er lik A = 2, dvs. at Y øker med 2 dersom N øker med en time. En slik produktfunksjon med arbeidskraft som den eneste produksjonsfaktoren, er naturligvis en sterk forenkling, men samtidig blir det lettere å få fram de sentrale begreper og prinsipper. I noen tilfeller kan denne produktfunksjonen også være en akseptabel tilnærming til en kortsiktig produktfunksjon der tilgangen på realkapital er konstant, og der økt bruk av arbeidskraft innebærer at realkapitalen utnyttes bedre slik at produksjonen øker prosentvis like mye som bruken av arbeidskraft. Marginalkostnaden, dvs. økningen i kostnader når produksjonen øker med en enhet, blir dermed (3.8) W MK =. A Den pris som bedriften vil sette er dermed gitt ved (3.9) P = (1 + µ ) W A Prisen avhenger dermed av tre faktorer, påslagsfaktoren µ, lønnen W og produktiviteten A. Prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ og lønnen W er, og desto lavere produktiviteten, A, er. Talleksempel: Hvis f.eks. A = 2 og W =100, blir produksjonskostnadene lik (W/A) Y = (100/2) Y=50Y. For Y=10 blir kostnadene = 500 og hvis Y øker til 11, blir kostnadene 50 11=550. Marginalkostnaden, dvs. økningen i kostnadene når Y øker med en enhet fra 10 til 11, blir dermed lik (W/A) 11-(W/A) 10 = =50. Marginalkostnaden blir altså lik W/A=100/2 = 50. Med ord: Hvis timelønnen er 100 kroner og en arbeidstaker produserer 2 enheter i timen, bruker arbeidstakeren ½ time på å produsere en enhet, og økningen i lønnskostnadene ved å produsere en enhet ekstra blir da 100/2 = 50. Hvis påslagsfaktoren µ = 0,5, vil bedriften sette prisen W 100 P = (1 + µ ) = (1 + 0,5) = 1,5 50 = 75 A 2 9

10 Pris og tilbud i makro I dette avsnittet skal vi se på hvordan bedriftenes tilbudsatferd henger sammen med utviklingen i økonomien samlet sett. Vi antar at bedriftene setter prisen med sikte på å maksimere overskuddet, basert på de eksisterende etterspørselsforholdene i økonomien. Det innebærer at prisen settes som et påslag på marginalkostnaden, i tråd med ligning (3.5) ovenfor. Bedriften vil derfor øke prisen dersom lønningene stiger, og redusere prisen dersom produktiviteten øker. Endringer i etterspørselselastisiteten, f.eks. at det blir økt konkurranse fra andre bedrifter, vil også kunne påvirke prissettingen. Deretter produserer bedriften det kvantum som etterspørres til den gitte prisen, og sysselsettingen blir bestemt av hvor mye arbeidskraft som trengs til produksjonen. Modellen ovenfor er statisk, dvs. uten noen eksplisitt tidsdimensjon, og sier dermed ikke hva som skjer hvis det skjer endringer i økonomien. Vi vil anta at hvis etterspørselen blir mindre eller større enn det bedriften regnet med, vil bedriften tilpasse produksjonen til det som etterspørres, uten å endre prisen. Hvis etterspørselen blir mindre vil bedriften redusere produksjonen for å spare kostnader. Hvis etterspørselen blir større, vil bedriften øke produksjonen i det omfang den har ledig produksjonskapasitet. Vi har dermed tre sentrale forutsetninger om bedriftens tilpasning, og hva den gjør ved endringer i økonomien: Bedriften setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere marginalproduktivitet fører til lavere pris. Bedriftene produserer og selger det som etterspørres, slik at endringer i etterspørselen fører til endret produksjon og salg Endringene i produksjonen skjer uten vesentlige endringer i prisen på produktet. Forutsetningen om at bedriftene øker produksjonen når etterspørselen øker, krever at bedriftene har tilstrekkelig ledig produksjonskapasitet til å kunne øke produksjonen. Og stort sett er det tilfelle de fleste bedrifter har ledig kapasitet slik at produksjonen kan økes hvis etterspørselen øker (se figur 3.6 nedenfor). Vi skal drøfte denne forutsetningen nærmere i kapittel 5. Forutsetningen om at endringer i etterspørsel og produksjon kan skje uten at det fører til noen vesentlig endring i prisen, har betydelig empirisk støtte. Studier av prisatferd viser at de fleste produktpriser ligger konstant i lang tid, og i Europa er gjennomsnittlig varighet på en pris, dvs. fra prisen på et produkt endres til neste gang den gjør det, drøyt 12 måneder (Wulfsberg, 2015; Dhyne m.fl.,2006). Det kan være flere ulike årsaker til slike rigide eller stive priser. En mulig årsak er at det er kostbart for bedriften å endre prisen, f.eks. ved å endre i datasystemer, lage nye prislister eller endre prisen på varer i et supermarked. En trolig viktigere årsak er at prisendringer kan være vanskelige beslutninger som krever en del tid og ressurser for ledelsen i virksomheten, som 10

11 derfor ikke vil gjøre det så ofte. En tredje grunn er at en rekke priser er fastsatt i kontrakter mellom kjøper og selger, og derfor ikke kan endres ensidig av selger. En fjerde grunn er at bedriften frykter at kundene kan reagere negativt på en prisøkning, og bedriften derfor kan ønske å utsette dette. Det er noen produkter der disse forutsetningene ikke stemmer. Det viktigeste unntaket er trolig produkter basert på naturressurser, som ulike typer råvarer og matvarer. Hvis etterspørselen etter f.eks. korn øker, vil det på kort sikt ofte være vanskelige å øke produksjonen tilsvarende. Da vil økt etterspørsel i større grad slå ut i økt pris på korn, uten at produksjonen på kort sikt øker. I kapittel 1 så vi hvordan endringer i etterspørsel etter og tilbud av olje har ført til store endringer i oljeprisen. Svingninger i tilbud og etterspørsel av matvarer, energiprodukter og lignende vil kunne gi så store utslag i prisene på disse produktene at det også gir betydelig utslag i det gjennomsnittlige prisnivået i økonomien. Selv om etterspørselen bestemmer produksjonen av de aller fleste produkter, utenom produkter basert på naturressurser, må det være mulig for bedriftene å øke produksjonen. Tilgangen på produksjonsfaktorer har betydning for dette, og det er tema for neste avsnitt. 11

12 Produksjon og sysselsetting Det samlede tilbudet i økonomien består av tilbudet fra alle bedriftene. Det avhenger først og fremst av den realkapital og teknologi bedriftene har til rådighet, samt bruken av arbeidskraft, dvs. sysselsettingen. Arbeidsstyrken i økonomien består av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. de som er uten betalt arbeid, men som aktivt forsøker å få arbeid. Personer utenfor arbeidsstyrken er de som ikke arbeider eller forsøker å få arbeid, på grunn av alder, skolegang, helseproblemer, omsorgsforpliktelser eller andre årsaker. Vi vil si mer om arbeidsstyrken i kapittel X, men foreløpig vil vi ta den som en gitt størrelse med symbol L. Vi bruker N som symbol for antall sysselsatte og U for antall arbeidsledige, slik at arbeidsstyrken er L = N + U. Arbeidsledighetsraten u er antall arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, dvs. u= U/L. Sysselsettingen kan dermed skrives som produktet av arbeidsstyrken L og sysselsettingsraten (1-u): (3.10) N = L U = L ul = (1 u) L Det samlede tilbudet i økonomien Y blir dermed gitt ved produktfunksjon (3.11) Y = F( K,(1 u) L) der K nå representerer den samlede realkapitalen i økonomien og (1-u)L er total sysselsetting. Når etterspørselen rettet mot bedriftene øker, vil bedriftene som nevnt over gjerne øke produksjon ved økt bruk av arbeidskraft, dvs. økt sysselsetting. Økt sysselsetting fører til lavere arbeidsledighet. Figur 3.3 viser årlig endring i BNP, sysselsetting og arbeidsledighet i Norge i perioden Vi ser en klar tendens til at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten reduseres når det er god vekst i BNP, mens sterk nedgang i BNP, som i , og igjen i 2009, går sammen med redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Ved høy vekst i BNP øker produksjonen utover den gradvise veksten som skyldes bedre teknologi, slik at bedriftene har bruk for mer arbeidskraft. Hvis BNP vokser lite eller reduseres, trenger bedriftene mindre arbeidskraft slik at sysselsettingen faller og ledigheten øker. 12

13 Figurtekst: Årlig vekst i fastlands-bnp, målt i faste priser, og vekst i antall sysselsatte og antall ledige, målt som andel av arbeidsstyrken. Figur 3.4 viser den nære sammenhengen mellom endring i BNP og endring i arbeidsledigheten på en litt annen måte. Hvert punkt representer et år, med BNP-vekst på den horisontale aksen, og endring i arbeidsledighetsraten på den vertikale. Vi ser en klar tendens til at ledigheten reduseres i år med høy vekst i BNP, mens lav vekst eller nedgang i BNP går sammen med økt ledighet. Den rette linjen er en regresjonslinje, som viser en slags «gjennomsnittlig sammenheng» mellom de to variablene i dataperioden, I denne perioden har arbeidsledigheten hatt en tendens til å øke i år der BNP-veksten var mindre enn 2,8 prosent, mens BNP-vekst over 2,8 prosent tilsa fallende ledighet. Regresjonslinjen er Y (3.12) Endring i arbeidsledighetsraten = ut ut 1 = 0, 25 0,028 Y ( Y/Y er vekstraten, slik at 100 Y/Y er prosentvis vekst i BNP). Den negative sammenhengen mellom vekst i BNP og endring i arbeidsledigheten kalles Okuns lov, etter den amerikanske økonomen Arthur Okun, som påviste denne empiriske regulariteten i USA på 1960-tallet. Okuns lov sier at høy vekst i BNP fører til redusert arbeidsledighet 13

14 Endring i arbeidsledighetsraten Årlige observasjoner av vekstraten for fastlands-bnp i faste priser, Y/Y, og endringen i arbeidsledighetsraten, u t u t-1, Regresjonslinjen er konstruert ved lineær regresjon, som er en statistisk metode som tar sikte på å finne en slags «gjennomsnittlig sammenheng» mellom to variabler. Potensielt BNP Men selv om bedriftene kan øke produksjon og sysselsetting dersom etterspørselen øker, vil produksjonskapasiteten og tilgangen på arbeidskraft etter hvert vil legge begrensninger på hvor stor produksjonen kan bli. Hvis høy etterspørsel fører til svært lav arbeidsledighet, vil det bli konkurranse mellom bedriftene om arbeidskraften. Det kan føre til at bedriftene må by opp lønningene for å få nok arbeidstakere, slik at lønningene vokser. Over tid vil svært lav ledighet og stadig økende lønnsvekst føre til en uholdbar situasjon. I kapittel 7 vil vi definere likevektsledigheten som det nivå på ledigheten som er forenlig med stabil lønns- og prisvekst over tid. Hvis arbeidsledigheten over lengre tid er lavere enn likevektsledigheten, vil knapphet på arbeidskraft etter hvert føre til høy og økende lønnsvekst. På varig basis vil det derfor ikke være mulig å holde produksjonen høyere enn det nivået som følger ved at arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Potensielt BNP (eller potensiell produksjon) kan defineres som det produksjonsnivå som er forenlig med en «normal utnyttelse» av produksjonsfaktorene. Siden arbeidskraft er den viktigste produksjonsfaktoren, og den som først og fremst varierer på kort sikt, vil vi derfor la potensielt BNP være det BNP-nivå som gjelder når arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. I tråd med vanlig notasjon bruker vi betegnelsen u n om likevektsledigheten (n for «naturlig»), selv om betegnelsen «naturlig» er litt misvisende 14

15 likevektsledigheten er slett ikke naturgitt, men avhenger bl.a. av lønns- og prisdannelsen i økonomien, samt graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Vi vil derfor si at normal utnyttelse av arbeidskraften er når arbeidsledigheten er på sitt likevektsnivå, slik potensielt BNP, Y n, er gitt ved n n (3.13) Y = F( K,(1 u ) L). Potensielt BNP avhenger dermed av fire faktorer Teknologien, representert ved produktfunksjonen F(.) Realkapitalbeholdningen K Likevektsledigheten u n Arbeidsstyrken L Disse fire faktorene avhenger igjen av andre forhold som vi vil studere nærmere senere i boka. Teknologien avhenger særlig av forskning og utvikling, og realkapitalbeholdningen særlig av investeringsatferden. Disse faktorene vil normalt forbedres over tid, slik at potensielt BNP vokser. Likevektsledigheten avhenger som nevnt av lønns- og prisdannelsen i økonomien og av graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Arbeidsstyrken avhenger bl.a. av demografiske forhold som befolkningens aldersfordeling, helsetilstanden, utdanningsnivå, skatte- og trygdesystemet, og lønnsstrukturen. Figur 3.5 Potensielt BNP Y F(K, N) Y n (1-u n )L N Figuren viser hvordan produksjonen Y avhenger av sysselsetting N, for konstant realkapitalbeholdning K. Potensielt BNP Y n avhenger av produktfunksjonen F(K, N), realkapitalbeholdningen K og likevektsysselsettingen (1-u n )L. 15

16 Er det best om BNP er lik potensielt BNP? Potensielt BNP er ikke det optimale produksjonsnivået. Det er to faktorer, prissettingen og lønnsdannelsen, som fører til at potensielt BNP er lavere enn det produksjonsnivået som ville være samfunnsøkonomisk optimalt. Vi har antatt at bedriftene har markedsmakt i prissettingen, slik at de setter priser som er høyere enn marginalkostnaden. Et viktig resultat i mikroøkonomi, er at det optimale produksjonsnivået krever at pris er lik marginalkostnad. Når prisen er høyere enn marginalkostnaden, vil kundene kjøpe for lite, fordi den høye prisen fører til at kunder som har lavere betalingsvilje enn prisen ikke kjøper produktet, selv om betalingsviljen er større enn det det koster å produsere en enhet mer av produktet (dvs. marginalkostnaden). Når kundene kjøper for lite, blir produksjonen også lavere enn optimalt. Tilsvarende effekt finnes i lønnsdannelsen. En viss arbeidsledighet må det alltid være i en økonomi, fordi det tar tid for arbeidssøkerne å finne en egnet jobb, og for bedriftene å finne en egnet arbeidssøker. Slik arbeidsledighet kalles friksjonsledighet. Men som du vil lese mer om i kapittel 7, vil lønningene kunne bli presset over det nivået der arbeidsledigheten er lik friksjonsledigheten, noe som vil bidra til høyere ledighet og lavere produksjon. Dermed er likevektsledigheten høyere enn den friksjonsledighet som er nødvendig for at arbeidssøkerne skal finne de rette jobbene, noe som igjen fører til at potensielt BNP er lavere enn det optimale produksjonsnivået. Men selv om det isolert sett gunstig om BNP er større enn potensielt BNP, er det ikke en varig tilstand. Siden arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønnsveksten etter hvert øke. Høy lønnsvekst og vedvarende høy etterspørsel vil føre til at bedriftene hever prisene mer. Et høyt BNP kan også skyldes høy etterspørsel f.eks. fordi husholdningene lånefinansierer et høyt konsum, noe som kan skape problemer senere. Derfor forsøker myndighetene å øke potensielt BNP, men ikke å få BNP større enn potensielt BNP. 16

17 BNP-gapet Forskjellen mellom faktisk BNP og potensielt BNP kalles BNP-gap eller produksjonsgap. BNP-gapet er dermed positivt, dvs. større enn null, når arbeidsledigheten er lav slik at BNP er større enn potensielt BNP, og negativt når ledigheten er høy. BNP-gapet måles gjerne i prosent av potensielt BNP, slik at vi har Y Y (3.14) BNP-gap = 100 n Y Når BNP-gapet er negativt, har bedriftene gjerne mye ledig produksjonskapasitet, som vist i figur 3.6. Samtidig er arbeidsledigheten gjerne høyere enn likevektsledigheten, og denne differansen mellom faktisk arbeidsledighet og likevektsledigheten blir av og til omtalt som et ledighetsgap. n Figur 3.6 BNP-gapet og kapasitetsutnyttingen i industrien. Kilde: Sturød og Hagelund (2012) Norges Banks anslag på produksjonsgapet (BNP-gapet) i Norge gitt i Pengepolitisk rapport 3/11, og kapasitetsutnyttingen i industrien fra Statistisk sentralbyrås Konjunkturbarometer, der bedriftene blir spurt om stor del av sin produksjonskapasitet som de utnytter. Vi ser at bedriftene gjerne har mer ledig kapasitet når BNP-gapet er mindre enn null. 17

18 Vi har altså at samlet etterspørsel bestemmer størrelsen på faktisk BNP, mens tilbudssiden bestemmer potensielt BNP. Vanligvis vil både etterspørsel og tilbud vokse over tid. Som vi skal se mer på i kapittel 4, vil samlet etterspørsel vokse bl.a. på grunn av nye investeringsbehov og fordi husholdninger vil ha økt konsum når de blir rikere. Tilbudssiden vokser som nevnt bl.a. på grunn av teknologisk og organisatoriske fremskritt og økt realkapital, slik at produksjonskapasiteten i økonomien øker. Hvis faktisk og potensielt BNP vokser med ulik fart, vil BNP-gapet endres. BNP-gapet er viktig for økonomisk politikk, og særlig pengepolitikken. Siden potensielt BNP er lavere enn det samfunnsøkonomisk optimale nivået, vil et negativt BNP-gap der BNP er lavere enn potensielt BNP, innebære et ytterligere samfunnsøkonomisk effektivitetstap i form av lav produksjon og høy arbeidsledighet, og dermed sløsing med arbeidskraft og andre ressurser. Et høyt BNP som fører til et positivt BNP-gap vil isolert sett vanligvis være fordelaktig, fordi det innebærer høy produksjon og lav ledighet. Men samtidig kan et høyt BNP-nivå også føre til ubalanser, f.eks. sterk lånefinansiert vekst i privat konsum, som gir kimen til fremtidig nedgang i økonomien. I de neste kapitlene vil vi se på hva som bestemmer størrelsen på og endringer i BNP-gapet, og hvordan myndighetene kan påvirke BNP-gapet gjennom penge- og finanspolitikken. 18

19 Potensielt BNP og trend-bnp Potensielt BNP er ikke det samme som trend-bnp, selv om begrepene av og til brukes om hverandre. Trend-BNP er som nevnt i kapittel 1 et glattet eller gjennomsnittlig nivå på BNP, med jevn vekst, og som blir påvirket av både tilbuds- og etterspørselssjokk. Potensielt BNP blir derimot i all hovedsak bestemt fra tilbudssiden i økonomien. Vanligvis vil disse størrelsene følge hverandre tett, men i noen tilfeller vil de avvike mer fra hverandre. Hvis det skjer raske endringer på tilbudssiden, f.eks. sterk teknologisk fremgang eller sterk investeringsvekst, vil potensielt BNP vokse raskt, mens trend-bnp, som jo er en glattet størrelse, vil vokse saktere. Da kan trend-bnp ligge under potensielt BNP. Ved en langvarig lavkonjunktur som skyldes lav etterspørsel, f.eks. etter en finanskrise, vil nivået på trend-bnp, som jo skal være en glattet kurve av faktisk BNP, bli trukket ned mot det lave nivået på faktisk BNP. Men dette behøver ikke å skje med potensielt BNP, slik at trend-bnp vil kunne ligge under potensielt BNP. Selv om potensielt BNP og trend-bnp defineres på ulik måte, blir de to begrepene i praksis ofte brukt på samme måte. F.eks. vil konjunktursvingninger av og til defineres med utgangspunkt i svingninger i BNP rundt potensielt BNP og ikke rundt trend-bnp. Mange institusjoner og lærebøker bruker bare ett av begrepene, og knytter konjunkturdiskusjonen til dette begrepet. En viktig årsak til dette er at potensielt BNP ofte beregnes på omtrent samme måte som trend-bnp, dvs. som en glattet serie med jevn vekst, fordi det er vanskelig å identifisere perioder med høy eller lav vekst i potensielt BNP, f.eks. knyttet til teknologisk framgang. Når man ikke vet når den underliggende eller teknologisk drevne veksten er høy eller lav, velger man å bruke en jevnere bane. I såkalt nykeynesiansk forskningslitteratur og undervisning på høyere nivåer blir potensielt BNP gjerne definert som det BNP-nivå som vil gjelde dersom alle priser og lønninger var fullstendig fleksible. Tanken er at prisstivheter kan føre til at produksjonen avviker fra det produksjonsnivå som bedriftene ville valgt dersom prisene var helt fleksible, slik vi så ovenfor i tilfellet med monopolistisk konkurranse. BNP-gapet er dermed knyttet til at det er stivheter i priser og lønninger, slik at samlet etterspørsel, som bestemmer produksjonen, ikke blir lik potensielt BNP. Den nykeynesianske definisjonen om å knytte potensielt BNP til en situasjon der alle priser og lønninger er fleksible, blir vanligvis betraktet som for krevende til å kunne brukes i praksis ved beregning av potensielt BNP. Problemene ved å beregne potensielt BNP innebærer at man må betrakte anslag på produksjonsgapet som en usikker størrelse. Vi kommer tilbake til dette i kapittel x. 19

20 Hva har du lært? De viktigste produksjonsfaktorene er arbeidskraft, realkapital, og produktinnsats, og i noen tilfeller også naturressurser og land. Teknologien beskriver de produksjonsmetoder som er tilgjengelig for bedriftene. Produktfunksjonen viser på matematisk form hvordan produksjonen avhenger av bruken av produksjonsfaktorene. Produktfunksjonen Y = F(K, N) sier at produksjonen Y er en funksjon av realkapitalbeholdningen K og bruken av arbeidskraft N. Marginalproduktiviteten (MPN) til arbeidskraft er økningen i produksjonen ved en marginal, dvs. svært liten, økning i bruken av arbeidskraft. Som en forenkling definerer vi marginalproduktiviteten til arbeidskraft som økningen i produksjonen dersom vi øker bruken av arbeidskraft med en enhet, dvs. en arbeider eller et timeverk. Marginalkostnaden (MK) er økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen, eller som en forenkling, økningen i produksjonskostnadene når produksjonen øker med en enhet. Marginalkostnaden er høyere, jo høyere lønnen, W, er, og jo lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er. Mer formel har vi: MK = W/MPN Et marked der det er mange bedrifter som selger litt forskjellige produkter, sier vi har monopolistisk konkurranse. Da kan bedriftene selv bestemme prisen på sitt produkt, men etterspørselen etter produktet blir mindre, jo høyere pris bedriften setter. Dette er i motsetning til perfekt eller fullkommen konkurranse, der bedriftene er pristakere, dvs. at de må ta markedsprisen som gitt, og kan selge så mye de vil til den prisen. Vi antar at bedriftene setter prisen for å oppnå størst mulig profitt (overskudd). Det innebærer at prisen settes som et påslag på marginalkostnaden, dvs. at P = (1+µ)MK = (1+µ)W/MPN, der påslagsfaktoren µ > 0. Prisen er høyere, desto høyere påslagsfaktoren µ er, dvs. jo mindre elastisk etterspørselen er høyere lønnen W er lavere marginalproduktiviteten til arbeidskraft, MPN, er Andre faktorer vil ikke påvirke prisen, bortsett fra hvis de påvirker en av disse tre faktorene. Hvis økt etterspørsel og dermed økt salg ikke fører til endring i prispåslaget, lønnen, eller marginalproduktiviteten, vil økt etterspørsel bare føre til økt produksjon og salg, til gitt pris. Vi har tre sentrale forutsetninger om bedriftenes tilpasning, og hva de gjør ved endringer i økonomien: Bedriftene setter prisen som et påslag på marginalkostnaden. Økt lønn fører til økt pris, mens høyere marginalproduktivitet fører til lavere pris. Bedriftene produserer og selger det som etterspørres, slik at endringer i etterspørselen fører til endret produksjon og salg 20

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no.

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1

Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Kapittel 7, oktober 2015 Arbeidsmarked og lønnsdannelse 1 Det er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land. Som vist i kapittel 1, var arbeidsledigheten i 2014 rundt 25 prosent i Spania og

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 3. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 3. april, 2014

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

1 HVA E R SAMFUN N SØKONOMI?

1 HVA E R SAMFUN N SØKONOMI? 1 HVA ER SAMFUNNSØKONOMI? Global økonomi Den økonomiske veksten i Kina har de siste 1 årene vært svært høy. Produksjonen er doblet på få år. Dette har ført til en stor velstandsøkning i landet. Men har

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer