IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1"

Transkript

1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken... Modell med eksogen rente:... Modell med endogen rente... 4 Virkning av finanspolitikk... 5 Endret privat atferd: økt konsum eller økte investeringer... 6 Omlegging av pengepolitikken i mer ekspansiv retning... 7 Analytisk løsning av modellen... 7 Modellen på redusert form... 8 Sammenligning med vanlig IS-LM-modell... 8 I økonomisk faglitteratur har pengepolitikk tradisjonelt tatt utgangspunkt i at pengemengden er sentralbankens virkemiddel i pengepolitikken. Dette er imidlertid en dårlig beskrivelse av moderne pengepolitikk. I moderne pengepolitikk er sentralbankens viktigste virkemiddel det kortsiktige rentenivået. De fleste sentralbanker fastsetter en styringsrente, og påvirker pengemengden med sikte på at det kortsiktige rentenivået i økonomien skal ligge nær sentalbankens styringsrente. I dette notatet skal vi derfor studere en modifikasjon av IS-LM modellen, der renten er virkemidlet i pengepolitikken. Modellen vil bli drøftet i to trinn. Først skal vi se på en modell der renten holdes eksogent, dvs. fastsatt utenfor modellen. Deretter skal vi kort drøfte hvilke hensyn sentralbanken tar når den fastsetter renten, og ut fra dette skal renten endogeniseres, dvs. vi setter opp en atferdsrelasjon for sentralbanken som viser hvordan sentralbanken setter rentenivået avhengig av tilstanden ellers i økonomien. IS-LM modellen er en keynesiansk modell, som tar sikte på å studere den kortsiktige tilpasningen i en økonomi med ledig produksjonskapasitet, dvs. noe arbeidsledighet, slik at produksjonen og sysselsettingen kan økes dersom samlet etterspørsel i økonomien øker. Mer presist antar vi at priser og lønninger i økonomien er gitte (og derfor ikke eksplisitt med i modellen), og at produksjonen tilpasser seg til etterspørselen. Modellen er egnet til å drøfte hva som skjer i en økonomi på kort sikt f.eks. 0 3 år. Vi skal bruke modellen til å se på de makroøkonomiske virkningene av penge- og finanspolitikk, og virkningene av "sjokk" i eksogene variable og parametre, for derved å drøfte hva modellen kan si om konjunkturvariasjoner. Notatet er ment som supplement til annen pensumlitteratur, først og fremst O. Blanchard Macroeconomics, Prentice Hall 003. Takk til Halvor Mehlum og Øistein Røisland for nyttige kommentarer til et tidligere utkast.

2 Økonomien antas å være lukket, dvs det er ingen handel med utlandet, og ingen kapitaltransaksjoner. Dette forenkler analysen betydelig. En utvidelse av modellen til en åpen økonomi omtales gjerne som Mundell Fleming modellen. Modell med eksogen rente: Formelt er modellen: () Y = C + I + G () C = c 0 + c(y - T) c 0 > 0, 0 < c < (3) I = b 0 - b i + b Y b > 0, 0 < b < Her er Y bruttonasjonalproduktet (BNP), C privat konsum, I private realinvesteringer, G offentlig kjøp av varer og tjenester, T nettoskattene (skatter minus stønader), og i er rentenivået. c 0, c, b 0, b, og b er parametre, dvs tall som skal indikere sammenhenger i økonomien. Vi antar at c + b < for å sikre stabilitet av modellen (ellers blir nevneren negativ i ligning (6) under, og modellen blir meningsløs sett fra et økonomisk synspunkt) () er en økosirk-relasjon, som tar utgangspunkt i en definisjonsmessig sammenheng i nasjonalregnskapet. Men () er også en likevektsforutsetning, idet det antas at samlet produksjon (tilbud) Y automatisk tilpasser seg den samlede etterspørselen C + I + G. () er konsumfunksjonen, en atferdsrelasjon som innebærer at privat konsumetterspørsel er en voksende funksjon av privat disponibel inntekt, Y - T. Dersom husholdningenes disponible inntekt øker, så øker også konsumet. c er den marginale konsumtilbøylighet, som sier hvor mye privat konsum vil øke dersom privat disponibel inntekt øker med en enhet. (3) viser investeringsetterspørselen. Økt rente gjør investeringene mindre lønnsomme, og færre investeringsprosjekter vil bli gjennomført. Økt nasjonalprodukt gjør at bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet, slik at de øker sine investeringer. Økt nasjonalprodukt gir også økt inntjening til bedriftene, slik at de lettere kan finansiere realinvesteringene. Modellen har tre ligninger. Vi kan ha dermed ha tre endogene variable, Y, C, og I, og likevel ha en determinert modell (telleregelen). G, T og i er eksogene variable, alle sammen offentlige virkemidler (politikk-variable). For å løse modellen setter vi inn for ligning () og (3) i ligning (), som gir oss (4) Y = c 0 + c(y - T) + b 0 - b i + b Y + G Samler leddene med Y på venstre side (5) Y( - c - b ) = c 0 - c T + b 0 - b i + G og løser for Y

3 c + b ct + G bi Y = c b (6) 0 0 (6) viser løsningen for Y som en funksjon av politikk-variablene G, T og i. Vi kan skrive den på generell form som Y = Y(G, T, i). Virkningen av endring i en politikkvariablene finnes ved partiell derivasjon. Vi finner Y (7) = > 0 G c b (8) (9) Y c = < 0 T c b Y b i c b = < 0 Økt offentlig kjøp av varer og tjenester fører til økt BNP, mens økte skatter og høyere rente fører til redusert BNP. Brøken på høyresiden i (7) (9) omtales gjerne som multiplikatoren. Hvor stor endringer inn BNP er, avhenger av størrelsen på multiplikatoren, som igjen avhenger av størrelsen på parametrene. Dersom c + b til sammen er nær, vil nevneren i (7) (9) være nær null, og multiplikatorene vil være store i tallverdi, dvs at BNP endres mye. (Forsøk med ulike tall selv, og regn ut.) Den økonomiske mekanismen ved økt offentlig kjøp av varer og tjenester er at økt offentlig etterspørsel fører til høyere produksjon (økt Y), som igjen fører til økte private inntekter slik at privat konsum øker, og til økte investeringer. Økt privat konsum og investeringer fører til økt produksjon, som igjen fører til økt privat konsum og investering (multiplikator-effekt). Økte skatter og høyere rente har den samme type multiplikator- effekt, men den initiale effekten er negativ økte skatter fører til redusert privat konsum, og høyere rente fører til reduserte investeringer, slik at multiplikator-effekten i disse tilfellene forsterker reduksjonen i BNP. IS-LM modellen drøftes gjerne i et diagram med BNP og rente på aksene. I et slikt diagram blir (6) en fallende kurve, se figur. Jo høyere renten er, desto mindre blir investeringene, og desto mindre blir BNP. Dersom renten reduseres, øker investeringene, og BNP øker. Denne kurven omtales gjerne som IS kurven, (I for Investment og S for Saving), og den viser de kombinasjoner av rente i og nasjonalprodukt Y som gir likevekt på varemarkedet. Dersom vi fastsetter et nivå for renten, f.eks. i 0, og IS- kurven er IS, finner vi en tilhørende verdi for BNP, Y 0 (se figur ). Et lavere rentenivå ville gitt et høyere nivå på BNP, uten at IS-kurven beveger seg. Dette omtaler vi som bevegelse langs IS-kurven. Dersom G øker, eller T reduseres, fører dette til at Y øker, selv om i holdes konstant. I figur ville dette føre til at IS kurven flytter mot høyre (skifter mot høyre) til IS, og BNP øker til Y. Hvor mye BNP øker avhenger av størrelsen på skiftet i IS-kurven, som igjen avhenger av hvor mye G øker (evt T reduseres), og størrelsen på multiplikatoren. 3

4 Anta f.eks. at myndighetene øker G med 00, dvs at ΔG = 00, der vi bruker den greske bokstaven Δ (delta) for å betegne endring. Endringen i BNP blir da (0) Δ Y = G c b Δ Hvis f.eks. c = 0,7 og b = 0, blir c - b = 0, og ΔY = 00/0, = 500, dvs BNP øker med 500, som igjen innebærer at det horisontale skiftet i IS-kurven blir 500. Det er viktig å være klar over forskjellen i figuren ved endring i de ulike offentlige virkemidlene. Økt G, redusert T, og redusert i fører alle sammen til økt Y. Men G og T måles ikke langs aksene i figur, slik at endringen i Y må fanges opp ved at IS kurven flyttes, dvs. skift i kurven. Renten i måles i figuren, slik at endringen i Y skjer som bevegelse langs kurven, og IS-kurven ligger fast. Modell med endogen rente I Norge er det operative målet for pengepolitikken lav og stabil inflasjon, fastsatt av regjeringen til en årlig inflasjonsrate som er nær,5 prosent (se omtale av pengepolitikken på Norges Banks nettside Også mange andre land har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken. Dersom pengepolitikken styres etter et inflasjonsmål, kan dette langt på vei representeres i vår modell med en forutsetning om at sentralbanken setter høyere rentenivå, desto høyere nasjonalproduktet er. Tankegangen er som følger: Jo høyere BNP, desto høyere vil sysselsettingen være, og desto lavere er arbeidsledigheten. Ved lav arbeidsledighet vil lønnsveksten vanligvis øke, slik at prisveksten (inflasjonen) også øker. Dersom denne effekten blir for sterk, slik at sentralbanken tror at inflasjonen vil bli høyere enn inflasjonsmålet, så vil sentralbanken sette opp renten, for dermed å dempe BNP gjennom at investeringene dempes, slik at arbeidsledigheten blir høyere, og lønnsveksten og inflasjonen blir lavere. Tilsynelatende er det en motsetning mellom modellens forutsetning om at prisene er gitte, og begrunnelsen over der vi motiverer sentralbankens rentesetting med at en vil forhindre for høy inflasjon. Dette kan imidlertid forsvares med at sentralbanken setter renten for å forhindre høy inflasjon i fremtiden 3, mens modellen først og fremst ser I en virkelig økonomi tar det noe tid før renten påvirker inflasjonen, slik at dersom inflasjonen er for høy akkurat nå, er det lite sentralbanken kan gjøre med det. Derfor vil sentralbanken i liten grad sette renten ut fra hva inflasjonen er på det samme tidspunkt. Men dersom sentralbanken tror at inflasjonen vil bli for høy i tiden fremover, vil den sette opp renten nå for å forhindre for høy inflasjon fremover. Norges Bank styrer etter den inflasjon som banken forventer skal inntreffe om to år, fordi en antar at det tar to år før en renteendring får full effekt på renten. 3 For å unngå at analysen blir for komplisert, tar vi imidlertid ikke hensyn til at endring i forventet inflasjon også kan påvirke andre relasjoner i modellen, f.eks. at økt forventet inflasjon isolert sett kan ha en gunstig virkning på investeringene ved at realrenten reduseres. 4

5 på virkningen på kortere sikt, før inflasjonen øker. En må også se på forutsetningen om gitte priser som en tilnærming, som er akseptabel dersom inflasjonen ligger noenlunde fast, men som ikke ville være holdbar dersom inflasjonen i sterk grad ble påvirket av modellens variable (som kunne skje på lengre tidshorisonter). Formelt kan dette representeres ved () i = d 0 + dy d 0, d > 0, der d er en parameter som viser hvor mye sentralbanken hever renten dersom BNP øker. () er dermed en reaksjonsfunksjon for sentralbanken, en atferdsfunksjon som viser hvordan sentralbanken normalt endrer renten dersom BNP endres. I tillegg kan det selvfølgelig oppstå andre forhold som gjør at sentralbanken endrer renten uten at BNP endres. Hvis f.eks. inflasjonen forventes å øke av andre grunner, som ikke er representert i vår modell (f.eks. at lønnsveksten øker av andre grunner), så vil dette fanges opp med konstantleddet d 0. Modellen består nå av fire ligninger, (), (), (3) og (). Det er fire endogene variable, Y, C, I og i, slik at modellen er determinert etter telleregelen. I et (Y, i)-diagram blir () en voksende kurve, der økt BNP fører til høyere rente, se figur. Vi vil kalle den for RR kurven, RenteRegel. Siden ligningene () (3) blir representert ved IS-kurven, og () blir representert ved RR-kurven, vil skjæringspunktet mellom kurvene vise likevekten i hele modellen. Helningen på RR kurven avhenger av sentralbankens atferd. En bratt kurve innebærer at sentralbanken hever renten kraftig dersom BNP blir høyere enn det sentralbanken tror er i samsvar med inflasjonsmålet. Virkning av finanspolitikk Vi skal drøfte modellen ved hjelp av IS-RR-diagrammet. Dette er enklere enn å drøfte modellen analytisk, og det er lettere å få frem den økonomiske tolkningen. Til gjengjeld kan en ikke direkte tallfeste sammenhengene. En kort analytisk løsning av modellen vil bli gjennomgått senere i notatet. 4 Over har vi vist at ekspansiv finanspolitikk, enten økt G eller redusert T, fører til at IS-kurven skifter mot høyre. I figur 3 ser vi at dette fører til at både Y og i øker. Den økonomiske mekanismen er som følger: Ekspansiv finanspolitikk fører til økt innenlandsk etterspørsel og dermed til økt BNP. Økt BNP fører til økt privat disponibel inntekt, og dermed til økt privat konsumetterspørsel. Økt privat konsumetterspørsel vil igjen føre til økt BNP, og dermed forsterke den opprinnelige økningen i BNP (multiplikatoreffekt). Økt BNP fører også til økte realinvesteringer, som igjen fører til økt BNP, og dermed forsterker den opprinnelige effekten. 4 Modellen er symmetrisk, i den forstand at en økning i en av de eksogene variablene vil ha nøyaktig motsatt virkning av en reduksjon i den samme variabelen. F.eks. viser vi under at økt G fører til økt Y og økt i. Dette betyr at redusert G fører til redusert Y og redusert i. 5

6 Men samtidig fører økt BNP til at sentralbanken hever renten for å motvirke at høyere BNP etter hvert skal slå ut i økt inflasjon. Høyere rentenivå fører isolert sett til reduserte investeringer, som demper økningen i BNP. Balansert budsjettøkning, G og T øker like mye Anta f.eks. at myndighetene ønsker å øke offentlig konsum med 00 millioner, og finansiere dette med tilsvarende økning i skattene, dvs ΔG = ΔT = 00. Hva blir virkningen på nasjonalprodukt og rente? Vi finner virkningen på IS-kurven ved differensiering c ( c) () Δ Y = ΔG Δ T = ( ΔG cδ T) = Δ G > c b c b c b c b Ved tredje likhetstegn har vi erstattet ΔT med ΔG, siden disse jo er like store. Vi ser at dersom G og T øker like mye, så fører det til at IS-kurven skifter mot høyre. Satt inn i IS-RR diagrammet finner vi da at Y og i øker. I og med at økt offentlig konsum G virker positivt på nasjonalproduktet, mens økte skatter virker negativt, betyr dette at virkningen av G er sterkere enn virkningen av T. Årsaken til dette er at hele økningen i G går til økt samlet etterspørsel, mens bare en andel c av skatteøkningen fører til redusert privat konsum. Skatteøkningen fører også til redusert privat sparing. Dersom vi hadde tallfestet modellen, der f.eks. c = 0,7 og b = 0,, ville det horisontale skiftet i IS-kurven blitt ΔY =(-0,7)*00/(-0,7-0,) = 50. Den endelige økningen i Y ville imidlertid også avhenge av RR-kurven, og dermed blitt noe mindre. 0 Endret privat atferd: økt konsum eller økte investeringer Vi kan også bruke modellen til å se på endret privat atferd. Anta f.eks. at husholdningene av en eller annen grunn blir mer optimistiske mht fremtiden, og derfor ønsker å øke sitt forbruk. Vi kan representere dette i vår modell ved å se på en økning i konstantleddet i konsumfunksjonen, c 0. 5 Formelt finner vi virkningen på samme måte som ved en økning i f.eks. G: vi deriverer Y i (7) mhp c 0, og finner (3) Y = > 0 c c b 0 En eksogen økning i privat konsum, c 0 opp, fører til at IS-kurven skifter mot høyre. Innsatt i IS-RR-diagrammet finner vi at resultatet blir økt Y og økt i (se figur 3). Den økonomiske tolkningen er at økt privat konsum fører til økt samlet etterspørsel Y øker. Økningen i Y fører igjen til økt privat disponibel inntekt som medfører et ytterligere økning i Y (multiplikator-effekt). Økt Y gir også økte investeringer, som igjen forsterker økningen i Y. Imidlertid fører økt Y også til økt pengeetterspørsel, og renten går opp, noe som virker dempende på investeringene. 5 En økning i c 0 er altså ikke en økning i konsumet som skyldes økt inntekt denne sammenhengen er allerede innbakt i konsumfunksjonen (). 6

7 Oppgave: Vis at en eksogen økning i private investeringer, representert ved en økning i b 0, har samme virkning på Y og i som en økning i c 0. Omlegging av pengepolitikken i mer ekspansiv retning Dersom sentralbanken endrer sin atferd i mer ekspansiv retning, og gjennomgående setter lavere rente enn tidlige, kan dette fanges opp ved en reduksjon i konstantleddet d 0 i (). En slik endring kan f.eks. skyldes en endring i systemet for lønnsfastsettelse slik at lønnsveksten blir lavere enn tidligere, noe som isolert sett bidrar til lavere inflasjon. Sentralbanken kan dermed tillate høyere nivå på BNP. RR-kurven skifter i så fall nedover, uansett nivå på BNP vil sentralbanken sette lavere rente enn tidligere. Virkningen i økonomien illustreres i figur 4. Redusert rente fører til økt realinvesteringer, som igjen fører til økt samlet etterspørsel og økt BNP. Økt BNP fører til økt konsum og økte realinvesteringer, som forsterker den første oppgangen i BNP (multiplikator-effekt). Imidlertid fører økningen i BNP isolert sett til at sentralbanken hever renten noe, slik at økningen i BNP blir dempet. Analytisk løsning av modellen Modellen kan løses analytisk ved å sette () inn i (6) (4) Y ( ) c0 + b0 ct + G b d0 + dy = c b (4) kan løses for Y: 6 c + b + G ct bd Y = c b + bd (5) (5) viser løsningen for Y. Høyresiden av (5) består nå bare av parametre og eksogene variable. Dersom vi kjenner verdiene av parametrene og de eksogene variable, kan vi sette inn disse verdiene, og finne størrelsen på Y. Dersom vi f.eks. setter inn realistiske tall for Norge i år 003, kan vi dermed få et anslag på hvor stort BNP blir i Norge i år 003. Denne modellen er selvfølgelig så enkel at dette anslaget vil bli meget unøyaktig. For å forenkle notasjonen skriver man av og til løsningen for de endogene variable som generelle funksjoner (6) Y = Y( G, T, d ) 0 (6) uttrykker det samme som (5) Y er en funksjon av de eksogene variablene G og T, samt politikkparameteren d 0 som viser stramheten i pengepolitikken, korrigert for konjunktursituasjon. Dersom vi setter inn verdier for G, T og d 0, vil vi finne en verdi for Y. Over har vi funnet at økt G fører til økt Y, mens økt d 0 (som fører til økt i gjennom ()) og økt T, fører til redusert Y. De partielle deriverte er dermed 6 Dette gjøres ved først å multiplisere med nevneren (- c - b ), deretter flytte alle ledd med Y over på venstre side, sette Y utenfor parentesen, og så dele på parentesen. 7

8 (7) Y Y Y > 0, < 0, < 0,. G T d 0 Modellen på redusert form Dersom vi setter inn for løsningen av Y fra (5) i konsumfunksjonen (), finner vi løsningen for C. ( (8) (0) under kan forenkles ytterligere ved å samle leddene) c + b + G ct bd C = c + c T (8) 0 c b + bd Tilsvarende kan vi sette inn løsningen for Y fra (5) i (), og finne løsningen for renten c0 + b0 + G ct bd 0 (9) i = d0 + dy = d0 + d c b + bd Ved å sette inn for Y og i fra (5) og (9) finner vi løsningen for investeringene. c + b + G ct bd c + b + G ct bd I= b0 b d0 + d + b c b + bd c b + bd (0) c0 + b0 + G ct bd 0 = b0 bd 0 + ( b bd ) c b + bd Løsningene for Y, C, i og I kalles samlet for modellen på redusert form, dvs der vi har løst ut de endogene variablene som eksplisitte funksjoner av de eksogene variablene. Sammenligning med vanlig IS-LM-modell I den vanlige IS-LM modellen er pengemengden beslutningsvariabelen i pengepolitikk. dvs. sentralbanken fastsetter størrelsen på pengemengden, og renten bestemmes ved likevekt i pengemarkedet. Pengemengden er dermed eksogen, mens renten er endogen. I den vanlige IS-LM-modellen er det ingen renteregel for sentralbanken, dvs. ligning () er ikke med i modellen. Til gjengjeld er det en etterspørselsfunksjon etter penger, f.eks. på formen () (M/P) E = g 0 + g Y - g i g, g > 0 M er nominell pengemengde, og P er prisnivået (som er bestemt av forhistorien, og dermed eksogent gitt). () kan begrunnes som følger. Økt nasjonalprodukt gjør at private aktører ønsker mer penger til bruk til transaksjonsformål. Økt rentenivå gjør at rentetapet ved å holde formue som penger (i motsetning til å ha formuen som rentebærende fordringer som obligasjoner) blir større (økt alternativkostnad), og 8

9 pengeetterspørselen går ned. Pengeetterspørselen gjelder penger i realverdi, M/P, dvs. dersom prisene P fordobles, så ønsker private aktører å ha dobbelt så mye nominelle penger M, slik at realverdien er uendret. I tillegg må en ha en likevektsbetingelse på pengemarkedet, () (M/P) T = (M/P) E der (M/P) T er tilbudet av penger, som bestemmes av sentralbanken. () viser likevekten på pengemarkedet. Dersom en setter () inn i (), og løser ligningen for renten i, får vi (sløyfer toppskrift T på pengemengden) M (3) i = g0 + gy g P (3) viser LM kurven, som er de kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt på pengemarkedet. Vi ser at (3) er på samme form som sentralbankens renteregel, i den forstand at (3) viser renten som en lineær funksjon av BNP, der økt BNP gir høyere rente. LM-kurven vil være identisk med RR-kurven dersom M (4) (a) d0 = g0 g P g (b) d = g Det vil imidlertid være helt tilfeldig om disse likhetene skulle være oppfylt. Parametrene d 0 og d representerer atferd hos sentralbanken, mens g 0, g og g representerer pengeetterspørselen i privat sektor, og M/P er sentralbankens beslutningsvariabel. Tolkningen bak at LM-kurven er stigende er også forskjellig fra tolkningen av renteregelen: Tolkningen av stigende LM-kurve er som følger. Dersom nasjonalproduktet øker, får private aktører behov for mer penger pga økt transaksjonsbehov. For at pengeetterspørselen likevel skal holdes konstant lik pengetilbudet (slik at det fortsatt er likevekt på pengemarkedet), må renten øke for å motvirke effekten av økt BNP. Det ville være fullt mulig å inkludere pengeetterspørselen () og likevektsbetingelsen i pengemarkedet () i IS-RR-modellen, slik at en fikk en modell med fem ligninger, () (3), (), () og (), med endogene variable Y, C, I, i, (M/P) E og (M/P) T. For å løse denne modellen ville en først løse modellen uten () og () som vist over. Ved å sette inn for likevektsverdiene for Y og i i pengeetterspørselsfunksjonen () finner en hvor stor pengeetterspørselen (M/P) E. Sentralbanken må så sette pengetilbudet likt nivået på pengeetterspørselen, dvs at pengemengden blir endogent bestemt. 9

10 i i 0 IS 0 IS Y 0 Y Y Figur : IS-kurven gir de kombinasjoner av Y og i som gir likevekt på varemarkedet. Dersom sentralbanken setter rentenivået i 0, blir likevektsnivået på BNP bestemt ved skjæringspunktet mellom IS-kurven og det fastsatte rentenivået. i RR i 0 IS 0 Y 0 Y Figur : IS-kurven gir de kombinasjoner av Y og i som gir likevekt på varemarkedet. RR-kurven viser hvilken rente sentralbanken setter som en funksjon av BNP. Skjæringspunktet mellom kurvene viser likevektsverdiene for Y og i. 0

11 i RR i i 0 IS IS 0 Y 0 Y Y Figur 3: En økning i en av høyresidevariablene i IS-kurven, f.eks gjennom ekspansiv finanspolitikk (økt G eller redusert T), eller redusert innenlandsk sparetilbøylighet (økt c 0 ), fører til at IS-kurven skifter til høyre. Resultatet er økt aktivitetsnivå og økt innenlandsk rente, Y og i øker. i RR 0 RR i 0 i IS Y 0 Y Y Figur 4: Mer ekspansiv pengepolitikk der renteregelen skifter nedover mot høyre fører til økt aktivitetsnivå og redusert rente, dvs Y og i reduseres.

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Pengepolitikk under et inflasjonsmål*

Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Norsk Økonomisk Tidsskrift 119 (2005) s. 16-38 Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Øistein Røisland A og Tommy Sveen B Norges Bank Sammendrag I denne artikkelen utvikler vi et pedagogisk rammeverk, i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1 Forelesningsnotat 6, februar 205 Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi Innhold Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi... Import og eksport i Keynes-modellen... Konjunktursvingninger

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Forelesning 5 i ECON 1310:

Forelesning 5 i ECON 1310: Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH

Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH Hvis du oppdager eventuelle feil og mangler, si ifra på evenhvinden(at)yahoo.no Oppgave 1 a) «En statskasseveksel («treasury bill»)

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av resultat forrige gang 2) Repetisjon av Keynes-modellene 3) Pengepolitikk 4) Keynes-modell for en lukket økonomi,

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Eksamen i. MAT100 Matematikk

Eksamen i. MAT100 Matematikk Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Eksamen i MAT100 Matematikk Eksamensdag : Onsdag 18. desember 2013 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Per Kristian Rekdal / 924 97 051

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 1

Etterspørsel, investering og konsum 1 Forelesningsnotat 4, januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 1 Innhold Etterspørsel, investering og konsum...1 Investering og rente...2 Nominell rente og nåverdi...2 Realrenten...4 Investeringene...5

Detaljer

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no.

Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Nærmere om beregningene

Nærmere om beregningene FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 9. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Eksamensbesvarelse: Makroøkonomi grunnfag vår 2001. Karakter: 2,0. Oppgave 1. Oppgave 2

Eksamensbesvarelse: Makroøkonomi grunnfag vår 2001. Karakter: 2,0. Oppgave 1. Oppgave 2 Eksamensbesvarelse: Makroøkonomi grunnfag vår 2001 Karakter: 2,0 Oppgave 1 Gjengitt av: Maria Volen mariavo@student.sv.uio.no Ta utgangspunkt i en modell for markedet for penger og drøft hva som bestemmer

Detaljer

Eksamen 2012 ECON 1310

Eksamen 2012 ECON 1310 Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris,

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012 FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 14. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Penger og inflasjon 1. Innhold. Forelesningsnotat 8, februar 2015

Penger og inflasjon 1. Innhold. Forelesningsnotat 8, februar 2015 Forelesningsnotat 8, februar 2015 Penger og inflasjon 1 Innhold Penger og inflasjon...1 Penger og finansielle aktiva...2 Penger og økonomisk aktivitet...4 Ulike typer penger...6 Sentralbankpenger (basispengemengden,

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Moderne makroøkonomi

Moderne makroøkonomi Erling Steigum Moderne makroøkonomi Gyldendal Norsk Forlag AS 2004 Layout og sats: Tekstflyt as Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011 Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 5, BORGARTING LAGMANNSRETT Norges Bank er landets sentralbank «Det tilkommer Storthinget: at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen» Norges

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Med Aukrust fra Norge til Hellas og tilbake Halvor Mehlum oktober 2012

Med Aukrust fra Norge til Hellas og tilbake Halvor Mehlum oktober 2012 Med Aukrust fra Norge til Hellas og tilbake Halvor Mehlum oktober 2012 En absolutt klassiker i norsk samfunnsøkonomisk litteratur er Odd Aukrusts hovedkursteori, også kjent som Aukrustmodellen. Aukrusts

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer