IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1"

Transkript

1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken... Modell med eksogen rente:... Modell med endogen rente... 4 Virkning av finanspolitikk... 5 Endret privat atferd: økt konsum eller økte investeringer... 6 Omlegging av pengepolitikken i mer ekspansiv retning... 7 Analytisk løsning av modellen... 7 Modellen på redusert form... 8 Sammenligning med vanlig IS-LM-modell... 8 I økonomisk faglitteratur har pengepolitikk tradisjonelt tatt utgangspunkt i at pengemengden er sentralbankens virkemiddel i pengepolitikken. Dette er imidlertid en dårlig beskrivelse av moderne pengepolitikk. I moderne pengepolitikk er sentralbankens viktigste virkemiddel det kortsiktige rentenivået. De fleste sentralbanker fastsetter en styringsrente, og påvirker pengemengden med sikte på at det kortsiktige rentenivået i økonomien skal ligge nær sentalbankens styringsrente. I dette notatet skal vi derfor studere en modifikasjon av IS-LM modellen, der renten er virkemidlet i pengepolitikken. Modellen vil bli drøftet i to trinn. Først skal vi se på en modell der renten holdes eksogent, dvs. fastsatt utenfor modellen. Deretter skal vi kort drøfte hvilke hensyn sentralbanken tar når den fastsetter renten, og ut fra dette skal renten endogeniseres, dvs. vi setter opp en atferdsrelasjon for sentralbanken som viser hvordan sentralbanken setter rentenivået avhengig av tilstanden ellers i økonomien. IS-LM modellen er en keynesiansk modell, som tar sikte på å studere den kortsiktige tilpasningen i en økonomi med ledig produksjonskapasitet, dvs. noe arbeidsledighet, slik at produksjonen og sysselsettingen kan økes dersom samlet etterspørsel i økonomien øker. Mer presist antar vi at priser og lønninger i økonomien er gitte (og derfor ikke eksplisitt med i modellen), og at produksjonen tilpasser seg til etterspørselen. Modellen er egnet til å drøfte hva som skjer i en økonomi på kort sikt f.eks. 0 3 år. Vi skal bruke modellen til å se på de makroøkonomiske virkningene av penge- og finanspolitikk, og virkningene av "sjokk" i eksogene variable og parametre, for derved å drøfte hva modellen kan si om konjunkturvariasjoner. Notatet er ment som supplement til annen pensumlitteratur, først og fremst O. Blanchard Macroeconomics, Prentice Hall 003. Takk til Halvor Mehlum og Øistein Røisland for nyttige kommentarer til et tidligere utkast.

2 Økonomien antas å være lukket, dvs det er ingen handel med utlandet, og ingen kapitaltransaksjoner. Dette forenkler analysen betydelig. En utvidelse av modellen til en åpen økonomi omtales gjerne som Mundell Fleming modellen. Modell med eksogen rente: Formelt er modellen: () Y = C + I + G () C = c 0 + c(y - T) c 0 > 0, 0 < c < (3) I = b 0 - b i + b Y b > 0, 0 < b < Her er Y bruttonasjonalproduktet (BNP), C privat konsum, I private realinvesteringer, G offentlig kjøp av varer og tjenester, T nettoskattene (skatter minus stønader), og i er rentenivået. c 0, c, b 0, b, og b er parametre, dvs tall som skal indikere sammenhenger i økonomien. Vi antar at c + b < for å sikre stabilitet av modellen (ellers blir nevneren negativ i ligning (6) under, og modellen blir meningsløs sett fra et økonomisk synspunkt) () er en økosirk-relasjon, som tar utgangspunkt i en definisjonsmessig sammenheng i nasjonalregnskapet. Men () er også en likevektsforutsetning, idet det antas at samlet produksjon (tilbud) Y automatisk tilpasser seg den samlede etterspørselen C + I + G. () er konsumfunksjonen, en atferdsrelasjon som innebærer at privat konsumetterspørsel er en voksende funksjon av privat disponibel inntekt, Y - T. Dersom husholdningenes disponible inntekt øker, så øker også konsumet. c er den marginale konsumtilbøylighet, som sier hvor mye privat konsum vil øke dersom privat disponibel inntekt øker med en enhet. (3) viser investeringsetterspørselen. Økt rente gjør investeringene mindre lønnsomme, og færre investeringsprosjekter vil bli gjennomført. Økt nasjonalprodukt gjør at bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet, slik at de øker sine investeringer. Økt nasjonalprodukt gir også økt inntjening til bedriftene, slik at de lettere kan finansiere realinvesteringene. Modellen har tre ligninger. Vi kan ha dermed ha tre endogene variable, Y, C, og I, og likevel ha en determinert modell (telleregelen). G, T og i er eksogene variable, alle sammen offentlige virkemidler (politikk-variable). For å løse modellen setter vi inn for ligning () og (3) i ligning (), som gir oss (4) Y = c 0 + c(y - T) + b 0 - b i + b Y + G Samler leddene med Y på venstre side (5) Y( - c - b ) = c 0 - c T + b 0 - b i + G og løser for Y

3 c + b ct + G bi Y = c b (6) 0 0 (6) viser løsningen for Y som en funksjon av politikk-variablene G, T og i. Vi kan skrive den på generell form som Y = Y(G, T, i). Virkningen av endring i en politikkvariablene finnes ved partiell derivasjon. Vi finner Y (7) = > 0 G c b (8) (9) Y c = < 0 T c b Y b i c b = < 0 Økt offentlig kjøp av varer og tjenester fører til økt BNP, mens økte skatter og høyere rente fører til redusert BNP. Brøken på høyresiden i (7) (9) omtales gjerne som multiplikatoren. Hvor stor endringer inn BNP er, avhenger av størrelsen på multiplikatoren, som igjen avhenger av størrelsen på parametrene. Dersom c + b til sammen er nær, vil nevneren i (7) (9) være nær null, og multiplikatorene vil være store i tallverdi, dvs at BNP endres mye. (Forsøk med ulike tall selv, og regn ut.) Den økonomiske mekanismen ved økt offentlig kjøp av varer og tjenester er at økt offentlig etterspørsel fører til høyere produksjon (økt Y), som igjen fører til økte private inntekter slik at privat konsum øker, og til økte investeringer. Økt privat konsum og investeringer fører til økt produksjon, som igjen fører til økt privat konsum og investering (multiplikator-effekt). Økte skatter og høyere rente har den samme type multiplikator- effekt, men den initiale effekten er negativ økte skatter fører til redusert privat konsum, og høyere rente fører til reduserte investeringer, slik at multiplikator-effekten i disse tilfellene forsterker reduksjonen i BNP. IS-LM modellen drøftes gjerne i et diagram med BNP og rente på aksene. I et slikt diagram blir (6) en fallende kurve, se figur. Jo høyere renten er, desto mindre blir investeringene, og desto mindre blir BNP. Dersom renten reduseres, øker investeringene, og BNP øker. Denne kurven omtales gjerne som IS kurven, (I for Investment og S for Saving), og den viser de kombinasjoner av rente i og nasjonalprodukt Y som gir likevekt på varemarkedet. Dersom vi fastsetter et nivå for renten, f.eks. i 0, og IS- kurven er IS, finner vi en tilhørende verdi for BNP, Y 0 (se figur ). Et lavere rentenivå ville gitt et høyere nivå på BNP, uten at IS-kurven beveger seg. Dette omtaler vi som bevegelse langs IS-kurven. Dersom G øker, eller T reduseres, fører dette til at Y øker, selv om i holdes konstant. I figur ville dette føre til at IS kurven flytter mot høyre (skifter mot høyre) til IS, og BNP øker til Y. Hvor mye BNP øker avhenger av størrelsen på skiftet i IS-kurven, som igjen avhenger av hvor mye G øker (evt T reduseres), og størrelsen på multiplikatoren. 3

4 Anta f.eks. at myndighetene øker G med 00, dvs at ΔG = 00, der vi bruker den greske bokstaven Δ (delta) for å betegne endring. Endringen i BNP blir da (0) Δ Y = G c b Δ Hvis f.eks. c = 0,7 og b = 0, blir c - b = 0, og ΔY = 00/0, = 500, dvs BNP øker med 500, som igjen innebærer at det horisontale skiftet i IS-kurven blir 500. Det er viktig å være klar over forskjellen i figuren ved endring i de ulike offentlige virkemidlene. Økt G, redusert T, og redusert i fører alle sammen til økt Y. Men G og T måles ikke langs aksene i figur, slik at endringen i Y må fanges opp ved at IS kurven flyttes, dvs. skift i kurven. Renten i måles i figuren, slik at endringen i Y skjer som bevegelse langs kurven, og IS-kurven ligger fast. Modell med endogen rente I Norge er det operative målet for pengepolitikken lav og stabil inflasjon, fastsatt av regjeringen til en årlig inflasjonsrate som er nær,5 prosent (se omtale av pengepolitikken på Norges Banks nettside Også mange andre land har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken. Dersom pengepolitikken styres etter et inflasjonsmål, kan dette langt på vei representeres i vår modell med en forutsetning om at sentralbanken setter høyere rentenivå, desto høyere nasjonalproduktet er. Tankegangen er som følger: Jo høyere BNP, desto høyere vil sysselsettingen være, og desto lavere er arbeidsledigheten. Ved lav arbeidsledighet vil lønnsveksten vanligvis øke, slik at prisveksten (inflasjonen) også øker. Dersom denne effekten blir for sterk, slik at sentralbanken tror at inflasjonen vil bli høyere enn inflasjonsmålet, så vil sentralbanken sette opp renten, for dermed å dempe BNP gjennom at investeringene dempes, slik at arbeidsledigheten blir høyere, og lønnsveksten og inflasjonen blir lavere. Tilsynelatende er det en motsetning mellom modellens forutsetning om at prisene er gitte, og begrunnelsen over der vi motiverer sentralbankens rentesetting med at en vil forhindre for høy inflasjon. Dette kan imidlertid forsvares med at sentralbanken setter renten for å forhindre høy inflasjon i fremtiden 3, mens modellen først og fremst ser I en virkelig økonomi tar det noe tid før renten påvirker inflasjonen, slik at dersom inflasjonen er for høy akkurat nå, er det lite sentralbanken kan gjøre med det. Derfor vil sentralbanken i liten grad sette renten ut fra hva inflasjonen er på det samme tidspunkt. Men dersom sentralbanken tror at inflasjonen vil bli for høy i tiden fremover, vil den sette opp renten nå for å forhindre for høy inflasjon fremover. Norges Bank styrer etter den inflasjon som banken forventer skal inntreffe om to år, fordi en antar at det tar to år før en renteendring får full effekt på renten. 3 For å unngå at analysen blir for komplisert, tar vi imidlertid ikke hensyn til at endring i forventet inflasjon også kan påvirke andre relasjoner i modellen, f.eks. at økt forventet inflasjon isolert sett kan ha en gunstig virkning på investeringene ved at realrenten reduseres. 4

5 på virkningen på kortere sikt, før inflasjonen øker. En må også se på forutsetningen om gitte priser som en tilnærming, som er akseptabel dersom inflasjonen ligger noenlunde fast, men som ikke ville være holdbar dersom inflasjonen i sterk grad ble påvirket av modellens variable (som kunne skje på lengre tidshorisonter). Formelt kan dette representeres ved () i = d 0 + dy d 0, d > 0, der d er en parameter som viser hvor mye sentralbanken hever renten dersom BNP øker. () er dermed en reaksjonsfunksjon for sentralbanken, en atferdsfunksjon som viser hvordan sentralbanken normalt endrer renten dersom BNP endres. I tillegg kan det selvfølgelig oppstå andre forhold som gjør at sentralbanken endrer renten uten at BNP endres. Hvis f.eks. inflasjonen forventes å øke av andre grunner, som ikke er representert i vår modell (f.eks. at lønnsveksten øker av andre grunner), så vil dette fanges opp med konstantleddet d 0. Modellen består nå av fire ligninger, (), (), (3) og (). Det er fire endogene variable, Y, C, I og i, slik at modellen er determinert etter telleregelen. I et (Y, i)-diagram blir () en voksende kurve, der økt BNP fører til høyere rente, se figur. Vi vil kalle den for RR kurven, RenteRegel. Siden ligningene () (3) blir representert ved IS-kurven, og () blir representert ved RR-kurven, vil skjæringspunktet mellom kurvene vise likevekten i hele modellen. Helningen på RR kurven avhenger av sentralbankens atferd. En bratt kurve innebærer at sentralbanken hever renten kraftig dersom BNP blir høyere enn det sentralbanken tror er i samsvar med inflasjonsmålet. Virkning av finanspolitikk Vi skal drøfte modellen ved hjelp av IS-RR-diagrammet. Dette er enklere enn å drøfte modellen analytisk, og det er lettere å få frem den økonomiske tolkningen. Til gjengjeld kan en ikke direkte tallfeste sammenhengene. En kort analytisk løsning av modellen vil bli gjennomgått senere i notatet. 4 Over har vi vist at ekspansiv finanspolitikk, enten økt G eller redusert T, fører til at IS-kurven skifter mot høyre. I figur 3 ser vi at dette fører til at både Y og i øker. Den økonomiske mekanismen er som følger: Ekspansiv finanspolitikk fører til økt innenlandsk etterspørsel og dermed til økt BNP. Økt BNP fører til økt privat disponibel inntekt, og dermed til økt privat konsumetterspørsel. Økt privat konsumetterspørsel vil igjen føre til økt BNP, og dermed forsterke den opprinnelige økningen i BNP (multiplikatoreffekt). Økt BNP fører også til økte realinvesteringer, som igjen fører til økt BNP, og dermed forsterker den opprinnelige effekten. 4 Modellen er symmetrisk, i den forstand at en økning i en av de eksogene variablene vil ha nøyaktig motsatt virkning av en reduksjon i den samme variabelen. F.eks. viser vi under at økt G fører til økt Y og økt i. Dette betyr at redusert G fører til redusert Y og redusert i. 5

6 Men samtidig fører økt BNP til at sentralbanken hever renten for å motvirke at høyere BNP etter hvert skal slå ut i økt inflasjon. Høyere rentenivå fører isolert sett til reduserte investeringer, som demper økningen i BNP. Balansert budsjettøkning, G og T øker like mye Anta f.eks. at myndighetene ønsker å øke offentlig konsum med 00 millioner, og finansiere dette med tilsvarende økning i skattene, dvs ΔG = ΔT = 00. Hva blir virkningen på nasjonalprodukt og rente? Vi finner virkningen på IS-kurven ved differensiering c ( c) () Δ Y = ΔG Δ T = ( ΔG cδ T) = Δ G > c b c b c b c b Ved tredje likhetstegn har vi erstattet ΔT med ΔG, siden disse jo er like store. Vi ser at dersom G og T øker like mye, så fører det til at IS-kurven skifter mot høyre. Satt inn i IS-RR diagrammet finner vi da at Y og i øker. I og med at økt offentlig konsum G virker positivt på nasjonalproduktet, mens økte skatter virker negativt, betyr dette at virkningen av G er sterkere enn virkningen av T. Årsaken til dette er at hele økningen i G går til økt samlet etterspørsel, mens bare en andel c av skatteøkningen fører til redusert privat konsum. Skatteøkningen fører også til redusert privat sparing. Dersom vi hadde tallfestet modellen, der f.eks. c = 0,7 og b = 0,, ville det horisontale skiftet i IS-kurven blitt ΔY =(-0,7)*00/(-0,7-0,) = 50. Den endelige økningen i Y ville imidlertid også avhenge av RR-kurven, og dermed blitt noe mindre. 0 Endret privat atferd: økt konsum eller økte investeringer Vi kan også bruke modellen til å se på endret privat atferd. Anta f.eks. at husholdningene av en eller annen grunn blir mer optimistiske mht fremtiden, og derfor ønsker å øke sitt forbruk. Vi kan representere dette i vår modell ved å se på en økning i konstantleddet i konsumfunksjonen, c 0. 5 Formelt finner vi virkningen på samme måte som ved en økning i f.eks. G: vi deriverer Y i (7) mhp c 0, og finner (3) Y = > 0 c c b 0 En eksogen økning i privat konsum, c 0 opp, fører til at IS-kurven skifter mot høyre. Innsatt i IS-RR-diagrammet finner vi at resultatet blir økt Y og økt i (se figur 3). Den økonomiske tolkningen er at økt privat konsum fører til økt samlet etterspørsel Y øker. Økningen i Y fører igjen til økt privat disponibel inntekt som medfører et ytterligere økning i Y (multiplikator-effekt). Økt Y gir også økte investeringer, som igjen forsterker økningen i Y. Imidlertid fører økt Y også til økt pengeetterspørsel, og renten går opp, noe som virker dempende på investeringene. 5 En økning i c 0 er altså ikke en økning i konsumet som skyldes økt inntekt denne sammenhengen er allerede innbakt i konsumfunksjonen (). 6

7 Oppgave: Vis at en eksogen økning i private investeringer, representert ved en økning i b 0, har samme virkning på Y og i som en økning i c 0. Omlegging av pengepolitikken i mer ekspansiv retning Dersom sentralbanken endrer sin atferd i mer ekspansiv retning, og gjennomgående setter lavere rente enn tidlige, kan dette fanges opp ved en reduksjon i konstantleddet d 0 i (). En slik endring kan f.eks. skyldes en endring i systemet for lønnsfastsettelse slik at lønnsveksten blir lavere enn tidligere, noe som isolert sett bidrar til lavere inflasjon. Sentralbanken kan dermed tillate høyere nivå på BNP. RR-kurven skifter i så fall nedover, uansett nivå på BNP vil sentralbanken sette lavere rente enn tidligere. Virkningen i økonomien illustreres i figur 4. Redusert rente fører til økt realinvesteringer, som igjen fører til økt samlet etterspørsel og økt BNP. Økt BNP fører til økt konsum og økte realinvesteringer, som forsterker den første oppgangen i BNP (multiplikator-effekt). Imidlertid fører økningen i BNP isolert sett til at sentralbanken hever renten noe, slik at økningen i BNP blir dempet. Analytisk løsning av modellen Modellen kan løses analytisk ved å sette () inn i (6) (4) Y ( ) c0 + b0 ct + G b d0 + dy = c b (4) kan løses for Y: 6 c + b + G ct bd Y = c b + bd (5) (5) viser løsningen for Y. Høyresiden av (5) består nå bare av parametre og eksogene variable. Dersom vi kjenner verdiene av parametrene og de eksogene variable, kan vi sette inn disse verdiene, og finne størrelsen på Y. Dersom vi f.eks. setter inn realistiske tall for Norge i år 003, kan vi dermed få et anslag på hvor stort BNP blir i Norge i år 003. Denne modellen er selvfølgelig så enkel at dette anslaget vil bli meget unøyaktig. For å forenkle notasjonen skriver man av og til løsningen for de endogene variable som generelle funksjoner (6) Y = Y( G, T, d ) 0 (6) uttrykker det samme som (5) Y er en funksjon av de eksogene variablene G og T, samt politikkparameteren d 0 som viser stramheten i pengepolitikken, korrigert for konjunktursituasjon. Dersom vi setter inn verdier for G, T og d 0, vil vi finne en verdi for Y. Over har vi funnet at økt G fører til økt Y, mens økt d 0 (som fører til økt i gjennom ()) og økt T, fører til redusert Y. De partielle deriverte er dermed 6 Dette gjøres ved først å multiplisere med nevneren (- c - b ), deretter flytte alle ledd med Y over på venstre side, sette Y utenfor parentesen, og så dele på parentesen. 7

8 (7) Y Y Y > 0, < 0, < 0,. G T d 0 Modellen på redusert form Dersom vi setter inn for løsningen av Y fra (5) i konsumfunksjonen (), finner vi løsningen for C. ( (8) (0) under kan forenkles ytterligere ved å samle leddene) c + b + G ct bd C = c + c T (8) 0 c b + bd Tilsvarende kan vi sette inn løsningen for Y fra (5) i (), og finne løsningen for renten c0 + b0 + G ct bd 0 (9) i = d0 + dy = d0 + d c b + bd Ved å sette inn for Y og i fra (5) og (9) finner vi løsningen for investeringene. c + b + G ct bd c + b + G ct bd I= b0 b d0 + d + b c b + bd c b + bd (0) c0 + b0 + G ct bd 0 = b0 bd 0 + ( b bd ) c b + bd Løsningene for Y, C, i og I kalles samlet for modellen på redusert form, dvs der vi har løst ut de endogene variablene som eksplisitte funksjoner av de eksogene variablene. Sammenligning med vanlig IS-LM-modell I den vanlige IS-LM modellen er pengemengden beslutningsvariabelen i pengepolitikk. dvs. sentralbanken fastsetter størrelsen på pengemengden, og renten bestemmes ved likevekt i pengemarkedet. Pengemengden er dermed eksogen, mens renten er endogen. I den vanlige IS-LM-modellen er det ingen renteregel for sentralbanken, dvs. ligning () er ikke med i modellen. Til gjengjeld er det en etterspørselsfunksjon etter penger, f.eks. på formen () (M/P) E = g 0 + g Y - g i g, g > 0 M er nominell pengemengde, og P er prisnivået (som er bestemt av forhistorien, og dermed eksogent gitt). () kan begrunnes som følger. Økt nasjonalprodukt gjør at private aktører ønsker mer penger til bruk til transaksjonsformål. Økt rentenivå gjør at rentetapet ved å holde formue som penger (i motsetning til å ha formuen som rentebærende fordringer som obligasjoner) blir større (økt alternativkostnad), og 8

9 pengeetterspørselen går ned. Pengeetterspørselen gjelder penger i realverdi, M/P, dvs. dersom prisene P fordobles, så ønsker private aktører å ha dobbelt så mye nominelle penger M, slik at realverdien er uendret. I tillegg må en ha en likevektsbetingelse på pengemarkedet, () (M/P) T = (M/P) E der (M/P) T er tilbudet av penger, som bestemmes av sentralbanken. () viser likevekten på pengemarkedet. Dersom en setter () inn i (), og løser ligningen for renten i, får vi (sløyfer toppskrift T på pengemengden) M (3) i = g0 + gy g P (3) viser LM kurven, som er de kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt på pengemarkedet. Vi ser at (3) er på samme form som sentralbankens renteregel, i den forstand at (3) viser renten som en lineær funksjon av BNP, der økt BNP gir høyere rente. LM-kurven vil være identisk med RR-kurven dersom M (4) (a) d0 = g0 g P g (b) d = g Det vil imidlertid være helt tilfeldig om disse likhetene skulle være oppfylt. Parametrene d 0 og d representerer atferd hos sentralbanken, mens g 0, g og g representerer pengeetterspørselen i privat sektor, og M/P er sentralbankens beslutningsvariabel. Tolkningen bak at LM-kurven er stigende er også forskjellig fra tolkningen av renteregelen: Tolkningen av stigende LM-kurve er som følger. Dersom nasjonalproduktet øker, får private aktører behov for mer penger pga økt transaksjonsbehov. For at pengeetterspørselen likevel skal holdes konstant lik pengetilbudet (slik at det fortsatt er likevekt på pengemarkedet), må renten øke for å motvirke effekten av økt BNP. Det ville være fullt mulig å inkludere pengeetterspørselen () og likevektsbetingelsen i pengemarkedet () i IS-RR-modellen, slik at en fikk en modell med fem ligninger, () (3), (), () og (), med endogene variable Y, C, I, i, (M/P) E og (M/P) T. For å løse denne modellen ville en først løse modellen uten () og () som vist over. Ved å sette inn for likevektsverdiene for Y og i i pengeetterspørselsfunksjonen () finner en hvor stor pengeetterspørselen (M/P) E. Sentralbanken må så sette pengetilbudet likt nivået på pengeetterspørselen, dvs at pengemengden blir endogent bestemt. 9

10 i i 0 IS 0 IS Y 0 Y Y Figur : IS-kurven gir de kombinasjoner av Y og i som gir likevekt på varemarkedet. Dersom sentralbanken setter rentenivået i 0, blir likevektsnivået på BNP bestemt ved skjæringspunktet mellom IS-kurven og det fastsatte rentenivået. i RR i 0 IS 0 Y 0 Y Figur : IS-kurven gir de kombinasjoner av Y og i som gir likevekt på varemarkedet. RR-kurven viser hvilken rente sentralbanken setter som en funksjon av BNP. Skjæringspunktet mellom kurvene viser likevektsverdiene for Y og i. 0

11 i RR i i 0 IS IS 0 Y 0 Y Y Figur 3: En økning i en av høyresidevariablene i IS-kurven, f.eks gjennom ekspansiv finanspolitikk (økt G eller redusert T), eller redusert innenlandsk sparetilbøylighet (økt c 0 ), fører til at IS-kurven skifter til høyre. Resultatet er økt aktivitetsnivå og økt innenlandsk rente, Y og i øker. i RR 0 RR i 0 i IS Y 0 Y Y Figur 4: Mer ekspansiv pengepolitikk der renteregelen skifter nedover mot høyre fører til økt aktivitetsnivå og redusert rente, dvs Y og i reduseres.

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 3 (H) Kapittel 3 (B) Øvrig pensum: Avisartikkel DN s.4 og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 2. Forelsesning siste time Enkel Keynes-modell Lukket økonomi Hva inneholder en enkel makroøkonomisk modell? Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Oppgavene er ment som øvelsesoppgaver i tilknytning til forelesningene. Fasit vil bli lagt ut på nettet til noen av oppgavene Oppgave 1 Betrakt modellen:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene.

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene. Steinar Holden, februar 205 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y = C + I (2) C = z C + Y - 2 r 0 < 0 der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av Keynes-modellene 2) Pengepolitikk 3) Keynes-modell for en lukket økonomi, med endogene investeringer og pengepolitikk

Detaljer

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel Bruk ark 3, konsekvensanalyse Steinar Holden, september 2009 For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres

Detaljer

Steinar Holden, september 2016

Steinar Holden, september 2016 Steinar Holden, september 2016 Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres om, og det bare skissemessig

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får Steinar Holden, oktober 29 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y C (2) C Y >, < < der Y er BNP, C er konsum, og er realinvesteringer. Y og C er de endogene variable,

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, august 2004, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Karakterskalaen går fra 1.0 til 6.0, med 4.0 som dårligste stå-karakter.

Karakterskalaen går fra 1.0 til 6.0, med 4.0 som dårligste stå-karakter. Gjengitt av Christer Tonheim christto@student.sv.uio.no Karakter: 2,5 Eksamen i: MAKROØKONOMI, GRUNNFAG Eksamensdag: fredag 19. mai 2000 Tid for eksamen: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: * Statistisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Forelesningsnotat nr 5, august 2009, Steinar Holden Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Først litt repetisjon ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Spørsmål (i): Hvilken rolle spiller prisforventninger og ledighet i prisutviklingen?

Spørsmål (i): Hvilken rolle spiller prisforventninger og ledighet i prisutviklingen? Seminar nr.2 - uke 37: Phillipskurven Vi antar at lønnsnivået i økonomien bestemmes ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, dvs at det i hver bedrift er en forhandling mellom ledelsen

Detaljer

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, august 205 Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale

Detaljer

Eksamensoppgaven. Grunnfag Makro, V-02 Karakter: 1,8

Eksamensoppgaven. Grunnfag Makro, V-02 Karakter: 1,8 Eksamensoppgaven Grunnfag Makro, V-02 Karakter: 1,8 Gjengitt av: Tonje Thoresen tonjemt@hotmail.com Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no OPPGAVE 1 Jeg vil i denne oppgaven sette opp en makroøkonomisk

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1. Innhold. Forelesningsnotat 5, januar 2015

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1. Innhold. Forelesningsnotat 5, januar 2015 Forelesningsnotat 5, januar 205 Økonomisk aktivitet på kort sikt Innhold Økonomisk aktivitet på kort sikt... Keynes-modell med eksogene realinvesteringer...5 Finanspolitikk... 2 Keynes-modell med endogene

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1 Kapittel 5, september 205 Økonomisk aktivitet på kort sikt I dette og neste kapittel skal vi studere den økonomiske aktiviteten på kort sikt. Vi ser altså på.de konjunkturmessige svingningene i BNP, rundt

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, september 205 Konjunkturer og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale sammenhengene.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Eksamensoppgaver

Eksamensoppgaver Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1 Forelesningsnotat nr 4, revidert desember 22, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del. Innledning... 2 2. Modellen... 5 Handelsbalansen... 9 3. Konsekvensanalyse... Finanspolitikk...

Detaljer

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011 Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011 Innledning det på side 5: I Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet 2008

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. ECON april 2017

Oppsummeringsforelesning. ECON april 2017 Oppsummeringsforelesning ECON 30 25. april 207 - Bak de høye igangsettingstallene så ligger det også arbeidsplasser. Hvis boligprisene faller, da vil også den fysiske byggeaktiviteten falle og dermed antall

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer