Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015"

Transkript

1 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4 Forventningskanalen...5 IS-RR modellen...6 Renteregelen Økt optimisme gir økt konsum og økte investeringer Finanspolitikk Strammere pengepolitikk grense for styringsrenten (likviditetsfellen) Finansielle friksjoner i IS-RR-modellen Hva har du lært? Litteratur I Norge er lav og stabil inflasjon det operative målet for pengepolitikken, fastsatt av regjeringen til en årlig inflasjonsrate som er nær 2,5 prosent i årlig rate. Inflasjonsmålet er fleksibelt, dvs. at sentralbanken ikke bare skal fokusere på inflasjonen, men skal også forsøke å stabilisere produksjonen og sysselsettingen. Også mange andre land, som Sverige, Storbritannia og USA, har et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. I dette kapitlet skal vi se nærmere på pengepolitikkens rolle i økonomien. Vi vil se på hvordan pengepolitikken påvirker økonomien, og hvordan sentralbanken vil reagere på ulike sjokk og forstyrrelser som kan inntreffe. Her vil vi også se på samspillet mellom pengepolitikk og finanspolitikk. Hvem er sjefen er det finansministeren eller sentralbanksjefen? I økonomisk faglitteratur har en tradisjonelt analysert pengepolitikken med utgangspunkt i sentralbankens beslutning om pengemengdens størrelse. De fleste lærebøker bruker fortsatt 1 Takk til Jon Reiersen og Asbjørn Rødseth for gode kommentarer til et tidligere utkast. Notatet er under bearbeidelse, og kommentarer er velkomne til 1

2 denne tilnærmingen. Dette er imidlertid en tungvint og delvis misvisende fremstilling av moderne pengepolitikk, der det er det kortsiktige rentenivået som er sentralbankens viktigste virkemiddel. For å få en fremstilling som både er enklere og som ligger nærmere hvordan pengepolitikken faktisk gjennomføres, vil vi derfor gjennom hele drøftingen bygge på at styringsrenten er sentralbankens viktigste virkemiddel. 2 Vi vil først se bredt på virkningene av en endring i sentralbankens styringsrente, og drøfte de tre hovedkanalene som renten virker gjennom, dvs. etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. Deretter vil vi studere virkningene av pengepolitikk innen Keynesmodellen fra kapittel 5. Dette innebærer to viktige begrensninger sammenlignet med den bredere drøftingen. For det første ser vi på en lukket økonomi, slik at handel og ikke minst valutakursen ikke kommer med i analysen. Dermed lukkes en viktig kanal for virkningen av pengepolitikken. De viktigste sammenhengene er likevel med, og begrensningen til en lukket økonomi innebærer en betydelig forenkling av analysen. For det andre er lønns- og prisveksten eksogen, slik den også var i Keynes-modellen. Dermed får vi ikke sett hvordan inflasjonen blir påvirket av de økonomiske sjokkene vi studerer. I kapittel 10 vil vi utvide modellen til også å inkludere Phillipskurven fra kapittel 7. Dermed vil også inflasjonen bli inkludert som endogen variabel i modellen, sammen med BNP og det nominelle rentenivået. I mesteparten av modell-analysen vil sentralbankens atferd være representert ved en renteregel, som viser hvordan styringsrenten avhenger av andre økonomiske variabler. En slik renteregel blir ofte brukt i økonomisk faglitteratur, fordi styringsrenten i stor grad følge faste reaksjonsmønstre under et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. Hvis f.eks. det blir mindre fart i økonomien slik at den økonomiske veksten faller, vil sentralbanken vanligvis senke renten for å stimulere økonomien. Renteregelen representerer slike faste handlingsmønstre, og gir oss dermed et redskap til å studere hvordan økonomien fungerer under et inflasjonsmål for pengepolitikken. I all hovedsak vil vi analysere modellen ved hjelp av et diagram med to kurver, IS- og RRkurven. IS-kurven viser likevekten i varemarkedet slik den ble analysert i Keynes-modellen i kapittel 5, og RR-kurven viser sentralbankens rentesetting (RenteRegel). Vi vil kalle denne modellen for IS-RR- modellen. 3 2 Romer (1999, 2013) argumenterer også for at lærebøker bør ta utgangspunkt i sentralbankens rentesetting, og formuleringen der har en del likheter med den som blir brukt i denne boka. 3 IS-RR-modellen tilsvarer den såkalte IS-LM-modellen, som brukes under den tradisjonelle tilnærmingen der pengemengden regnes som sentralbankens virkemiddel i pengepolitikken. IS-kurven er den samme, mens vi altså erstatter LM-kurven, som viser likevekten i pengemarkedet, med renteregel-kurven. 2

3 Hvordan virker Norges Banks styringsrente? Styringsrenten er sentralbankens viktigste virkemiddel for å nå inflasjonsmålet. Norges Banks styringsrente er foliorenten, som er den renten vanlige banker får på sine innskudd i Norges Bank fra en dag til den neste. En endring i styringsrenten påvirker økonomien gjennom tre kanaler, etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. Felles for disse kanalene er endringen i styringsrenten må slå ut i en endring i markedsrentene, dvs. de renter som husholdninger og vanlige bedrifter står overfor. Denne virkningen skjer gjennom pengemarkedet, og derfor vil vi først se på dette. Pengemarkedet Vanlige banker, som DnB, Nordea og Hønefoss Sparebank, foretar svært mange transaksjoner hver dag. Vanligvis vil det ikke være balanse mellom innskudd og uttak, og bankene er derfor avhengig av å plassere overskytende beløp, eller låne det som mangler. Siden alle banker kan ha konto i Norges Bank, har de muligheten til å plassere eller låne penger der. Innskudd opp til en viss kvote forrentes med Norges Banks styringsrente (foliorenten), mens innskudd utover dette forrentes til reserverenten, som er 1 prosentpoeng lavere enn styringsrenten. For svært kortvarige lån i løpet av en dag kan bankene låne ubegrenset og rentefritt, mens lån over natten, omtalt som D-lån, har rente som ligger 1 prosentpoeng over styringsrenten. Det vanligste er likevel å bruke pengemarkedet, som er markedet for kortsiktige lån mellom banker og andre store institusjoner og foretak. Pengemarkedet for norske kroner kalles NIBOR-markedet, for «Norwegian Interbank Offer Rate», der offer rate er renten for utlån. I pengemarkedet kan deltakerne låne eller plassere penger på ulike løpetider, som over natten (forkortet O/N), 1 uke, 2 uker, 1 måned, osv opp til 12 måneder. Renten avtales på forhånd, og hele lånet med rente betales tilbake ved løpetidens utløp. Siden bankene kan plassere ubegrenset med midler til reserverenten, og låne ubegrenset til D- lån over natten-renten, må pengemarkedsrenten ligge et sted mellom disse to rentenivåene, dvs. mellom ett prosentpoeng under styringsrenten og ett prosentpoeng over styringsrenten. Men som nevnt i kapittel 8, sørger Norges Bank for å styre størrelsen på bankenes reserver slik at pengemarkedsrenten hele tiden ligger nær, men litt over styringsrenten. Dermed blir styringsrenten retningsgivende for rentenivået i pengemarkedet. Dersom Norges Bank setter opp styringsrenten, vil renten i pengemarkedet stige. Da blir det dyrere for bankene å låne penger i dette markedet. Når det koster mer for bankene å låne penger, vil de heve renten på sine utlån til oss låntakere. Samtidig vil de også heve renten på innskuddskontoene, dvs. på de pengene som vanlige kunder har satt i banken. Høyere styringsrente fører altså til at bankenes innskudds- og utlånsrenter øker. Vi kan nå se på de tre kanalene som en renteendring virker gjennom, og vi begynner med etterspørselskanalen. 3

4 Etterspørselskanalen Høyere utlånsrenter betyr at det blir dyrere å låne penger. Da vil færre husholdninger ta opp lån til forbruk og boligkjøp, og færre bedrifter vil gjennomføre dyre investeringer som krever at de låner penger. Samtidig gjør høyere rente på bankinnskudd det mer lønnsomt å spare. Dermed vil husholdningene øke sparingen og på den måten redusere forbruket. Disse effektene er også med konsum- og investeringsfunksjonene som ble brukt i Keynes-modellen i kapittel 5. Redusert forbruk og reduserte investeringer innebærer at den samlede etterspørselen etter produkter fra bedriftene også avtar. Dermed vil bedriftene redusere produksjonen, og de får behov for færre ansatte. Bedriftene ansetter da færre nye arbeidstakere, og kanskje vil noen av dem også si opp folk. Lavere sysselsetting vil føre til at arbeidsledigheten øker. Som nevnt i kapittel 7, fører økt arbeidsledighet vanligvis til at lønnsveksten reduseres. Ved høy arbeidsledighet vil det være lettere for arbeidsgiverne å få tak i nok av kvalifisert arbeidskraft uten at de behøver å øke lønningene. Dermed vil bedriftene være mindre villige til å gå med på høy lønnsvekst enn det de er dersom arbeidsledigheten er lav. Lønninger til arbeidstakerne er en viktig del av bedriftenes kostnader. Når lønnsveksten avtar, innebærer det at disse kostnadene ikke øker så raskt. Lavere kostnadsvekst fører så til at bedriftene ikke behøver å øke prisene så mye. Mindre samlet etterspørsel kan også føre til at bedriftene reduserer sine prismarginer, dvs. at de reduserer fortjenesten per vare for å få solgt flere varer. Dermed blir prisveksten lavere, dvs. at inflasjonen reduseres. Det kan ta lang tid før en renteendring fra Norges Bank får full effekt på inflasjonen, gjerne 1 3 år. Virkningen på bankenes innskudds- og utlånsrenter kommer vanligvis raskt. Derimot tar det lengre tid før en renteendring slår ut i endret forbruk og endrede investeringer, og enda lengre tid før dette fører til at lønns- og prisveksten forandres. Valutakurskanalen Som vi skal se i kapittel x, kan bedrifter og privatpersoner velge hvilken valuta de ønsker ha penger plassert i, og hvilken valuta de vil låne i. Hvis renten på norske kroner øker, blir det mer lønnsomt å ha penger plassert i norske kroner sammenlignet med andre valutaer. En norsk eksportbedrift vil kanskje veksle om penger den har i dollar, til norske kroner, slik at den kan få høyere rente. Dermed øker etterspørselen etter norske kroner. Det fører så til at prisen på kronen stiger, dvs. at kronekursen styrkes. I neste omgang fører sterkere kronekurs til at importprisene reduseres for en gitt europris trenger vi jo da færre kroner enn før for å kunne kjøpe varen. Siden importerte varer utgjør en betydelig del av konsumprisindeksen, vil lavere importpriser føre til lavere inflasjon i Norge. Sterkere kronekurs vil også føre til at utlendingene må betale mer i sin valuta for å kjøpe norske produkter, dvs. at norske produkter blir dyrere for dem. Dermed vil norsk eksport bli redusert. Dette vil føre til lavere produksjon og sysselsetting i eksportbedriftene, noe som igjen vil føre til høyere arbeidsledighet i økonomien. Dette vil også bidra til lavere inflasjon, som beskrevet ovenfor i tilknytning til etterspørselskanalen. 4

5 Forventningskanalen Renteendringer kan også påvirke lønns- og prisdannelsen gjennom forventningene til de som bestemmer lønninger og priser. Denne effekten kalles forventningskanalen. Når fagforeninger og arbeidsgivere forhandler om lønnstillegg, vil det resultatet de kommer fram til, være avhengig av hvor høy de tror inflasjonen vil bli i løpet av året. Dersom de tror at inflasjonen vil bli høy, blir det nødvendig med høy lønnsvekst slik at ikke kjøpekraften til arbeidstakerne, dvs. reallønnen, svekkes. Motsatt vil partene kunne bli enige om små tillegg dersom de tror at inflasjonen blir lav, fordi kjøpekraften da kan øke selv med små lønnstillegg. Hvis Norges Bank hever renten, vet partene at det vanligvis fører til lavere inflasjon. Dermed kan en rentehevning bidra til at lønnsforhandlerne blir enige om en lavere lønnsvekst enn det de ellers ville blitt. Lavere lønnsvekst betyr lavere kostnadsvekst for bedriftene, slik at inflasjonen også blir lavere. En renteøkning kan dermed føre til lavere inflasjon ved å påvirke hva lønnsforhandlerne tror eller forventer når det gjelder den framtidige inflasjonen. Det kan imidlertid også være en effekt i motsatt retning hvis høyere rente fører til at arbeidstakerne krever kompensasjon i form av større lønnstillegg. Bedrifter som sjelden endrer prisene, for eksempel de som lager kataloger med produkter og priser, vil også fastsette prisene sine ut fra hva de tror om hvordan andre priser vil øke i tiden framover. Hvis de venter lav inflasjon, vil de øke sine egne priser mindre enn dersom de regner med at inflasjonen blir høy. Lavere forventet inflasjon vil også innebære at forventet realrente, dvs. nominell rente minus forventet inflasjon, øker. Det kan dermed bli mer attraktivt å utsette konsum og investeringer, slik at konsum- og investeringsetterspørselen reduseres. Figur 9.1 viser hvordan renten virker på inflasjonen gjennom etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. 5

6 Figur 9.1 Virkningen av renten på inflasjonen IS-RR modellen Vi skal nå drøfte pengepolitikkens rolle med utgangspunkt i Keynes-modellen fra kapittel 5. Vi skal se på hvordan sentralbankens styringsrente virker i modellen, og vi skal se på hva som bestemmer sentralbankens rentesetting. Siden sentralbanken ved et inflasjonsmål har fått et klart mandat for hvilke mål den skal nå, vil vi representere sentralbankens vanlige handlingsmønster ved en regel for rentesettingen. I tillegg vil vi se på virkningene av et sjokk i økonomien, og hvordan sentralbankens respons vil påvirke virkningene av sjokket. Foreløpig antar vi at lønns- og prisveksten er eksogen, men i neste kapittel vil vi som nevnt utvide modellen til også å inkludere Phillipskurven fra kapittel 7. Sammenlignet med den bredere drøftingen over, innebærer IS-RR-modellen en analyse av etterspørselskanalen for pengepolitikken, mens de andre kanalene, knyttet til valutakurs og forventninger, ikke fanges opp. Keynes-modellen er som nevnt en statisk modell, dvs. uten tidsdimensjon. Det innebærer at hvis det skjer en endring i økonomien ved at en av parameterne endres, eller at sentralbanken endrer styringsrenten, så får dette umiddelbart full virkning i modellen. Videre antar vi at sentralbanken kjenner verdiene på de andre variablene og parameterne i modellen når den setter renten. I modellen får vi dermed ikke tatt hensyn til en viktig utfordring i praktisk pengepolitikk ved at det tar tid, gjerne 1-2 år, før en renteendring får full effekt. Når Norges Bank eller andre sentralbanker setter renten, må banken legge stor vekt på hvordan den tror økonomien vil se ut fremover, slik at renten også vil være velegnet for hvordan økonomien etter hvert utvikler seg. Heldigvis endres konjunkturbildet i økonomien vanligvis gradvis, og sentralbankene bruker mye ressurser på å analysere hva som skjer. I de 6

7 fleste tilfeller vil det derfor i stor grad være mulig å tilpasse pengepolitikken til tilstanden i økonomien, slik vi forutsetter i modellen. Men når det er stor usikkerhet om fremtidig utvikling i økonomien, vil det også være vanskelig for sentralbanken å vite hva som er riktig pengepolitikk. Keynes-modellen fra kapittel 5 besto av fire ligninger (9.1) Y = C + I + G C E (9.2) C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c 2 > 0, I (9.3) ( E I = z + b ) 1Y b2 i π der 0 < b 1 < 1 og b 2 > 0, (9.4) T T = z + ty der 0 < t < 1 Siden vi skal se på sentralbankens beslutning om den nominelle renten, erstatter vi nå realrenten med nominell rente minus forventet inflasjon, r = i π E. De endogene variablene er Y, C, I og T. Likevektsløsningen for Y som vi fant i kapittel 5, er 1 1 c (1 t) b C T E I E (9.5) Y = ( z c1 z c2( i π ) + z b2 ( i π ) + G) 1 1 (9.5) blir gjerne omtalt som likevekten i varemarkedet, for å skille dette fra likevekten i pengemarkedet, som bestemmer renten. Vi skal nå utvide modellen slik at vi kan drøfte rollen til pengepolitikken. Derfor vil vi først se på hvordan en endring i renten påvirker likevekten i varemarkedet, representert ved ligning (9.5). Vi ser at den nominelle renten inngår i to av leddene på høyresiden, i både konsumetterspørselen og investeringsetterspørselen. En økning i det nominelle rentenivået, i > 0, vil føre til høyere avkastning på å spare, samtidig som det blir dyrere å låne. Det vil føre til en reduksjon både i privat konsum og i private investeringer. Virkningen på BNP av en økning i renten, i>0, finner vi ved å bruke regnereglen for tilvekstform på (9.5). Vi får (9.6) c b c + b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b Y = i i = i < Vi ser at BNP reduseres. Den direkte negative virkningen på samlet etterspørsel ved at privat konsum og private investeringer reduseres fører til at BNP går ned. Det gir lavere disponibel inntekt for husholdningene, selv om lavere skatteinnbetalinger demper inntektsnedgangen, slik at de reduserer sitt konsum ytterligere. Dette forsterker nedgangen i BNP, slik at disponibel inntekt og privat konsum faller enda mer, osv. Nedgangen i BNP fører også til at investeringene reduseres ytterligere. Vi får dermed den vanlige multiplikatorvirkningen, som forsterker den initiale negative effekten. For senere analyse er det hensiktsmessig å vise grafisk sammenhengen mellom nominell rente og BNP som følger av ligning (9.5), se figur 9.2. Denne sammenhengen kalles IS-kurven 0 7

8 (investment-saving). 4 IS-kurven viser de kombinasjoner av rente og BNP som gir en likevekt på varemarkedet. IS-kurven viser dermed hvordan likevektsnivået for BNP avhenger av den nominelle renten. Hvis renten er høy, vil privat konsum og private realinvesteringer være relativt lave, og BNP blir også lav. Ved lavere rente vil privat konsum og realinvesteringer øke, slik at BNP blir høyere. IS- kurven er dermed fallende i diagrammet, som illustrert i figur 9.2. Hvis renten er i 1, er BNP lik Y 1. Hvis renten reduseres til i 2, vil BNP øke til Y 2, som illustrert figuren. Figur 9.2: IS-kurven Rente, i IS-kurven i 1 i 2 Y 1 Y 2 BNP, Y Figurtekst: IS-kurven viser de kombinasjoner av Y og i som gir likevekt i varemarkedet, gitt ved ligning (9.5). Dersom sentralbanken setter rentenivået i 1, blir likevektsnivået for BNP lik Y 1, bestemt ved skjæringspunktet mellom IS-kurven og det fastsatte rentenivået. En reduksjon i renten til i 2 fører til at BNP øker til Y 2. I tråd med vanlig fremstilling tegner vi IS-kurven som krummet, selv om den egentlig er lineær i vår modell med lineære funksjonsformer. IS-kurven kan grovt sett sees på som en fallende etterspørselskurve, tilsvarende etterspørselskurven i et enkelt marked, som f.eks. illustrert for oljemarkedet i kapittel 1. Lavere oljepris innebærer at kundene får råd til å kjøpe mer olje, og at olje blir billigere i forhold til andre produkter, og derfor etterspør de mer olje. Dermed får vi en fallende etterspørselskurve. For IS-kurven er det imidlertid en forskjell ved at etterspørselen er fallende i realrenten, og ikke i prisnivået. Som forklart i kapittel 3 viser realrenten prisen på goder i dag målt i antall goder om et år. Lavere realrente innebærer at goder i dag blir billigere 4 Denne kurven kalles IS-kurven fordi likevekten i varemarkedet Y = C + I + G kan omskrives til Y C C G = I + I G, dvs. en betingelse om at sparingen Y C - C G skal være lik samlet investering I+I G. (Husk at G = C G +I G ). 8

9 sammenlignet med goder om et år, og derfor vil konsum og investering øke. Dermed er ISkurven fallende. En annen viktig forskjell mellom IS-kurven og en etterspørselskurve for et enkelt-marked, er at IS-kurven representerer likevekten i hele økonomien, og dermed blir påvirket av multiplikatoreffekten. En reduksjon i renten fører til at goder nå blir billigere, slik at konsum og investering øker. Dette fører til en produksjons- og inntektsøkning slik at privat konsum øker, og dermed øker BNP ytterligere. Av ligning (9.6) ser vi at helningen på IS-kurven blir påvirket både av hvor følsomme konsum og investering er for en renteendring (dvs. av koeffisientene c 2 og b 2 ), og av størrelsen på multiplikatoreffekten (dvs. av brøken i (9.6)). Hvordan vil endringer i eksogene variablene påvirke IS-kurven? Det følger direkte av den analysen som vi har gjort ovenfor. Vi fant f.eks. at en eksogen økning i investeringene representert ved z I > 0 førte til en økning i BNP. I den analysen holdt vi renten konstant. Dette innebærer at en eksogen økning i investeringene fører til at BNP øker for gitt rente, dvs. et skifte til høyre i IS-kurven. Også andre eksogene endringer som fører til at BNP øker for gitt rente, vil føre til at IS-kurven skifter mot høyre. På matematisk form vil det horisontale skiftet i IS-kurven av en økning i de viktigste parameterne og eksogene variable, z C, z T, π E, z I og G, være gitt ved 1 1 c (1 t) b C T E I (9.7) Y = ( z c1 z + ( c2 + b2 ) π + z + G) 1 1 Figur 9.3 Skifte i IS-kurven. Rente, i IS 0 IS 1 i Y 1 Y 2 BNP, Y Figurtekst: IS-kurven skifter mot høyre ved endringer i eksogene variable som gir økt BNP for gitt rente, dvs. ved en økning i z C, z I, G eller π E, eller en reduksjon i z T. BNP øker fra Y 1 til Y 2. 9

10 Renteregelen Et fleksibelt inflasjonsmål, slik vi har i Norge og mange andre land, innebærer at sentralbanken har fått i oppgave å holde inflasjonen lav og stabil, samt å bidra til stabil produksjon. Inflasjonsmålet er tallfestet, og i Norge er det 2,5 prosent som årlig rate. Målet om stabil produksjon skal forstås som at man ønsker å dempe konjunktursvingningene, dvs. dempe svingningene i BNP rundt sitt potensielle nivå. Hvis BNP er lavere enn potensielt BNP, innebærer det tapt produksjon og for høy arbeidsledighet, mens BNP over potensielt BNP kan innebære en risiko for fremtidig ustabilitet og fall i produksjonen. Sentralbanken vil sette renten for å nå de to målene om lav og stabil inflasjon og stabil produksjon. Vi vil som nevnt over anta at sentralbanken følger et fast handlingsmønster i sin rentesetting, og at dette handlingsmønsteret kan representeres ved følgende ligning. n i Y Y (9.8) i = z + d1π + d2, n Y (9.8) er dermed en atferdsfunksjon for sentralbanken, som viser hvordan sentralbanken normalt endrer renten dersom inflasjonen eller produksjonsgapet endres. Hvis sentralbanken endrer renten av andre årsaker enn endring i inflasjonen eller produksjonsgapet, fanger vi opp det med endring i konstantleddet z i. Renteregelen i ligning (9.8) kan sees som en variant av en Taylor-regel (se boks 9.1), bortsett fra at vi ikke antar den tallfestede formen som Taylor nevnte. Styringsrenten til Norges Bank har i de senere år ligget betydelig lavere enn en standard Taylor-regel, men for våre formål er det uansett ikke nødvendig å velge en konkret tallfesting. I dette kapitlet er som nevnt inflasjonen eksogen og konstant, slik at renteregelen bare vil fange opp hvordan styringsrenten avhenger av produksjonsgapet, dvs. størrelsen på BNP sett i forhold til nivået på potensielt BNP. I kapittel 10 vil vi også få med hvordan styringsrenten reagerer på inflasjonen. Det er ingen sentralbank i verden som følger Taylor-regelen eller andre tilsvarende enkle renteregler. Som vi skal se, bør sentralbankens rentesetting ikke bare avhenge av hva som skjer med inflasjonen og produksjonsgapet, men også avhenge av årsaken til endringene. En optimal renteregel vil derfor være betydelig mer komplisert enn Taylor-regelen. Taylorregelen er likevel mye brukt som en beskrivelse av pengepolitikken ved et inflasjonsmål. En årsak til dette er at Taylor-regelen er enklere enn mer kompliserte og «optimale» regler, noe som ikke minst er viktig i anvendelser der man er interessert i hva som skjer i økonomien samlet sett, og ikke bare konsentrert om hva som vil være riktig pengepolitikk. En annen årsak er at det i praksis ofte vil være vanskelig for sentralbanken å vite hva som er årsaken til at inflasjonen og produksjonen endres, og dermed vanskelig for sentralbanken å ta ordentlig hensyn til en slik årsak i sin rentesetting. En enkel renteregel som Taylor-regelen kan dermed være en god beskrivelse av vanlig handlingsmønster for en sentralbank som fører pengepolitikk under usikkerhet om hvilke sjokk som påvirker økonomien. I modellen nedenfor vil vi som nevnt anta at sentralbanken er kjent med hvilke sjokk som skjer, men bruk 10

11 av en renteregel kan sees som en måte å redusere konsekvensene av den urealistiske forutsetningen om at sentralbanken har full informasjon. Boks 9.1 Taylor-regelen Den amerikanske økonomen John Taylor viste i en artikkel i 1993 at pengepolitikken i USA kunne beskrives bra med en enkel regel for den nominelle renten på følgende form: n Y Y (9.9) i = r + π + d1( π π*) + d2 n Y n n n Her er π er inflasjonen, π* er inflasjonsmålet, ( Y Y ) / Y er produksjonsgapet, og d 1 og d 2 er tall større enn null som viser hvordan rentesettingen avhenger av hhv. inflasjonsgapet og n produksjonsgapet. r et anslag på den nøytrale realrenten, som kan defineres som det realrentenivå på lang sikt fører til at BNP blir lik sitt potensielle nivå (mer om dette i kapittel x). Fra ligning (9.9) ser vi at hvis både inflasjonen og produksjonen ligger på sine målverdier π* og Y n n n, blir styringsrenten i = r + π, slik at realrenten blir lik den nøytrale realrenten, i - π = r. Det betyr at sentralbanken setter renten med sikte på at inflasjonen og produksjonsgapet skal forbli lik sine målverdier. Hvis derimot inflasjonen eller produksjonen avviker fra målverdiene, må sentralbanken bruke renten for å rette opp dette. Hvis inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet, vil sentralbanken vanligvis heve renten. Høyere rente fører til redusert samlet etterspørsel og dermed redusert BNP, slik at arbeidsledigheten stiger, og lønns- og prisveksten går ned mot målet. Tilsvarende vil sentralbanken vanligvis heve renten i en høykonjunktur der BNP ligger over sitt potensielle nivå. Taylor antok at den nøytrale realrenten og inflasjonsmålet kunne settes til 2 prosent hver, og at de to koeffisientene d 1 og d 2 kunne settes lik 0,5. Den tallfestede Taylor-regelen blir da (9.10) i = 0, 02 + π + 0,5( π 0, 02) + 0,5Y. som kan omskrives til (9.11) i = 0, 01+ 1,5 π + 0,5 Y. Vi ser at i den tallfestede Taylor-regelen er koeffisienten foran inflasjonen lik 1,5, slik at hvis inflasjonen øker med 1 prosentpoeng, fører det til at nominell rente øker med 1,5 prosentpoeng. Siden nominell rente øker mer enn inflasjonen, betyr dette at realrenten også øker, og det er denne økningen i realrenten som dermed skal bidra til at inflasjonen reduseres ned mot målet. n Y Y Legg merke til at Taylor-regelen i (9.9) kan omskrives til i = r d1π * + π + d1π + d2 n Y i n at renteregelen i (9.8) sammenfaller med Taylor-regelen dersom z = r d 1 π * og d1 = 1+ d 1. n, slik 11

12 Modellen består nå av fem ligninger, de fire ligningene (9.1)-(9.4) som utgjør IS-kurven, og (9.8) som viser sentralbankens rentesetting. Det er fem endogene variabler i modellen, de fire opprinnelige, Y, C, I og T, og i tillegg er den nominelle renten i blitt endogen. Siden det er fem ligninger og fem endogene variabler, er modellen determinert etter telleregelen. I et (Y,i)-diagram blir renteregelen (9.8) en stigende kurve, der økt Y fører til høyere rente, se figur 9.4. Vi vil kalle den for RR-kurven. Siden ligningene (9.1)-(9.4) blir representert ved ISkurven (9.5), og (9.8) blir representert ved RR-kurven, vil skjæringspunktet mellom kurvene vise likevekten i hele økonomien. Ligningene (9.5) og (9.8) sammenfatter IS-RR-modellen som en modell med to ligninger og to endogene variabler, Y og i. Hensikten med å la den nominelle renten være en endogen variabel, er som nevnt å se hvordan økonomien fungerer når sentralbanken følger sitt faste reaksjonsmønster, gitt ved renteregelen. Dersom vi vil se på virkningen av ulike typer rentesetting, kan vi gjøre dette ved å se på virkningen av endringer i renteregelen. Helningen på RR-kurven avhenger av sentralbankens atferd. En bratt kurve innebærer at sentralbanken hever renten kraftig dersom produksjonsgapet øker, noe som vil være tilfelle hvis parameteren d 2 er stor. Figur 9.4 Likevekt i IS-RR-modellen Rente, i IS-kurven RR (Renteregel) i Y BNP, Y Figurtekst: Sentralbankens renteregel innebærer at renten blir en voksende funksjon av BNP, som vist ved kurven merket RR. Stigningstallet for RR-kurven er lik parameteren d 2, og kurven er brattere, jo større d 2 er. Likevekten i økonomien blir i skjæringspunktet mellom ISkurven og RR-kurven. 12

13 Økt optimisme gir økt konsum og økte investeringer Vi skal drøfte modellen ved hjelp av IS-RR-diagrammet. Dette er enklere enn å løse modellen analytisk, og det er lettere å få fram den økonomiske tolkningen. Til gjengjeld kan en ikke tallfeste virkningene. IS-kurven viser likevekten i varemarkedet, basert på ligning (9.5), som gir likevektsverdien for Y som en funksjon av renten i. Med unntak for renten, vil endringer i variablene på høyresiden i (9.5) føre til et skifte i IS-kurven. Hvis private aktører blir mer optimistiske om fremtiden, slik at z C og z I øker, vil IS-kurven skifte mot høyre, som illustrert i figur 9.5. Endringen i Y for gitt rente, dvs. det horisontale skiftet i IS-kurven, vil være gitt ved 1 1 c (1 t) b C I (9.12) Y = ( z + z ) 1 1 Dersom renten holdes fast, vil den økte etterspørselen føre til en betydelig økning i BNP, til Y 3. De økonomiske mekanismene er som tidligere: Økt etterspørsel gir økt BNP, og dermed økte inntekter til private husholdninger. Det fører til at husholdningene øker sitt konsum, slik at etterspørselsøkningen forsterkes. Dette gir en ytterligere økning i privat disponibel inntekt, slik at konsumetterspørselen øker på nytt, osv. Økt BNP fører også til økte investeringer, som igjen bidrar til økt BNP, osv. Multiplikatorvirkningen forsterker dermed den initiale økningen i etterspørselen. Sentralbanken vil imidlertid heve renten for å dempe økningen i BNP, i tråd med renteregelen. Høyere rente demper økningen i både konsumet og investeringene, slik at BNP bare øker til Y 2. Figur 9.5 viser at skiftet i IS-kurven slår ut i høyere BNP og økt rentenivå. Dersom vi skal finne virkningen på de andre endogene variablene i modellen, dvs. privat konsum, private investeringer og nettoskattebeløpet, må vi sette endringene i de eksogene variablene z C og z I, samt endringene i Y og i, inn i ligning (9.2)-(9.4). Vi ser at det er åpenbart at økt BNP vil slå ut i økt nettoskattebeløp, mens for privat konsum og private investeringer er det motstridende virkninger: Økt konstantledd z C og z I, samt økt BNP, Y, trekker i retning av økt konsum, mens økt rente, i, trekker i retning av redusert konsum og reduserte investeringer. Det mest rimelige er likevel at både privat konsum og private investeringer øker, og vi vet at summen av privat konsum og private investeringer må øke, siden BNP øker og offentlig bruk av varer og tjenester, G, er uendret. 13

14 Figur 9.5 Økt optimisme gir høyere BNP og høyere rentenivå. Rente, i IS 1 IS 2 RR (Rente-regel) i 2 i 1 A C B Y 1 Y 2 Y 3 BNP, Y Figurtekst. Et positivt etterspørselssjokk skifter IS-kurven mot høyre. Ved uendret rente ville økonomien gått fra punkt A til B, og BNP økt fra Y 1 til Y 3. Økningen i BNP fører imidlertid til at sentralbanken hever renten til i 2, i tråd med renteregelen. Ny likevekt blir i punkt C, og BNP blir lik Y 2. Finanspolitikk Vi kan også bruke modellen til å se på virkningene av finanspolitikk. Anta at myndighetene ønsker å kutte offentlige utgifter, f.eks. fordi man er bekymret for at den offentlige gjelden blir for høy. Hvis man kutter i offentlig bruk av varer og tjenester vil dette fanges opp ved en reduksjon i G, G <0, mens en reduksjon i trygder og subsidier vil føre til en økning i nettoskattene T, z T > 0. 5 I begge tilfeller vil IS-kurven skifte mot venstre, som illustrert i figur Husk at nettoskattene er skatter og avgifter minus trygder og subsidier, slik at hvis trygdene reduseres, trekker vi fra et mindre tall, og dermed vil nettoskattebeløpet øke. 14

15 Figur 9.6 Strammere finanspolitikk gir lavere BNP og lavere rente. Rente, i IS 2 IS 1 RR i 1 i 2 B C A Y 3 Y 2 Y 1 BNP, Y Figurtekst. Et kutt i offentlige utgifter skifter IS-kurven mot venstre. Ved uendret rente ville økonomien beveget seg fra A til B, og BNP ville falt fra Y 1 til Y 3. Reduksjonen i BNP fører imidlertid til at sentralbanken senker renten til i 2, slik at nedgangen i BNP dempes. BNP blir lik Y 2. Ny likevekt blir i punkt C. Vi ser at strammere finanspolitikk fører til redusert BNP fordi samlet etterspørsel reduseres. Nedgangen i BNP blir likevel dempet fordi sentralbanken reagerer med å senke rente, noe som isolert sett vil bidra til økt privat konsum og økte private investeringer. Sentralbankens renterespons demper dermed de negative virkningene på realøkonomien av strammere finanspolitikk. Vi ser også at størrelsen på endringen i BNP avhenger av helningen på RRkurven. Jo sterkere renteresponsen er, dvs. jo større d 2 er, og jo brattere RR-kurven er, jo mindre virkning blir det av finanspolitikken på BNP. I ekstremtilfellet der RR-kurven er loddrett, vil strammere finanspolitikk ikke påvirke BNP, fordi sentralbanken vil svare med å senke renten så mye at BNP ikke reduseres. Analysen av ekspansiv finanspolitikk gjennom økte offentlige utgifter eller reduserte skatter og avgifter kan gjøres på samme måte. Dette vil føre til at IS-kurven skifter mot høyre, og vi ser fra figuren at dette vil bli møtt med høyere rente fra sentralbanken, som vil dempe oppgangen i økonomien. For norsk virkelighet betyr dette f.eks. at hvis regjeringen ønsker å bruke mer oljepenger over statsbudsjettet, og dermed føre en mer ekspansiv finanspolitikk, må vi regne med at dette innebærer en høyere rente fra Norges Bank enn vi ellers ville hatt. 15

16 Strammere pengepolitikk Dersom sentralbanken endrer sin atferd, og gjennomgående setter høyere rente enn tidligere, kan dette fanges opp ved en økning i konstantleddet z i i (9.8). I (9.8) kan en slik endring skyldes at inflasjonen er høyere, eller at sentralbanken hever sitt anslag på den nøytrale realrenten. Mer generelt kan endringen også skyldes andre faktorer, som f.eks. at sentralbanken er bekymret for at høy gjeldsvekst kan føre til finansiell ustabilitet, og derfor ønsker å heve renten for å dempe gjeldsveksten. En økning i konstantleddet i renteregelen vil føre til at RR-kurven skifter opp i diagrammet, som vist i figur 9.7. Figur 9.7 Strammere pengepolitikk gir lavere BNP og høyere rente. Rente, i IS RR 2 RR 1 i 3 i 2 i 1 C B A Y 2 Y 1 BNP, Y Figurtekst. Strammere pengepolitikk fører til at RR-kurven skifter opp. Dersom BNP ikke hadde blitt påvirket, ville sentralbanken hevet renten til i 3 og økonomien beveget seg fra punkt A til B. Men reduksjonen i BNP fører til at sentralbanken hever renten noe mindre enn politikkendringen isolert sett ville innebåret, og ny likevekt blir i punkt C. Renteøkningen innebærer dermed at BNP faller fra Y 1 til Y 2. 0-grense for styringsrenten (likviditetsfellen) Så langt har vi sett at sentralbanken i stor grad kan styre økonomien gjennom sin rentesetting. Negative etterspørselssjokk kan motvirkes ved å sette lav rente, og en kraftig konjunkturoppgang kan dempes ved å heve renten. Sentralbankens oppgave er å få inflasjonen nær målet, og BNP nær det potensielle nivået. Det rentenivået som bidrar til at BNP blir lik sitt potensielle nivå, blir gjerne definert som det nøytrale rentenivået, se boks 9.2. Som du ser i figur 9.8, kan sentralbanken sørge for at BNP blir lik sitt potensielle nivå Y n ved å sette den nominelle renten lik summen av den nøytrale realrenten og forventet fremtidig inflasjon, dvs. 16

17 i = r n + π E. Hvis det ikke er andre hensyn som spiller inn, særlig hensynet til inflasjonen, vil sentralbanken vanligvis sette renten lik den nøytrale renten. BOKS 9.2 Den nøytrale realrenten Den nøytrale realrenten er det nivå på realrenten som fører til at samlet etterspørsel er lik nivået på potensielt BNP. Vi bruker r n som symbol på den nøytrale realrenten. Hvis realrenten er høyere enn den nøytrale realrenten, blir samlet etterspørsel gitt ved IS-kurven mindre enn potensielt BNP, mens lavere realrente fører til at samlet etterspørsel blir større enn det potensielle BNP-nivået. Dette er illustrert i figur 9.8. Med forventet inflasjon π E er den nøytrale nominelle renten i n = r n + π E. Hvis nominell rente er større enn i n, blir realrenten høyere enn den nøytrale realrenten, og BNP blir mindre enn det potensielle nivået Y n. Figur 9.8 IS-kurven og den nøytrale realrenten. Rente, i IS-kurven i n = r n +π E Y n BNP, Y Figurtekst. Hvis nominell rente er lik summen av den nøytrale realrenten og forventet inflasjon, i = r n π E, vil samlet etterspørsel, gitt ved IS-kurven, være lik potensielt BNP, Y n. BOKS SLUTT Men som antydet i kapittel 8, er det en viktig begrensning på sentralbankens rentesetting, som er at den nominelle renten ikke kan settes lavere enn 0. Selv om noen sentralbanker i perioder har satt en styringsrente så vidt under null 6, antar man at en betydelig lavere styringsrente 6 Blant annet har den danske sentralbanken, Danmarks Nationalbank, hatt en negativ styringsrente, og Den europeiske sentralbanken ECB satte i juni 2014 renten på innskudd over 17

18 ville kunne føre til problemer f.eks. knyttet til at private banker velger å holde kontanter istedenfor innskudd i sentralbanken, siden kontanter gir 0 rente. Hvis det skjer en kraftig reduksjon i samlet etterspørsel, slik at den nøytrale renten blir negativ, og inflasjonen samtidig er lav, kan denne begrensningen innebære at sentralbanken ikke greier å stimulere økonomien tilstrekkelig. En slik situasjon blir gjerne kalt likviditetsfellen, fordi selv om sentralbanken tilbyr stadig mer likviditet (dvs. øker pengemengden), kan sentralbanken i denne situasjonen likevel ikke få rentenivået lavt nok til å stimulere økonomien tilstrekkelig. I figur 9.9 ser du at når summen av den nøytrale realrenten r n og forventet inflasjon π E er mindre enn null, kan sentralbanken ikke stimulere økonomien tilstrekkelig til å få BNP opp til det potensielle nivået Y n. Figur 9.9 Likviditetsfellen Rente, i IS-kurven Y n π E 0 i n r n Y 1 BNP, Y Figurtekst: Et kraftig negativt etterspørselssjokk, som skifter IS-kurven langt mot venstre, kan føre til at den nøytrale realrenten blir betydelig under null. Hvis dette kombineres med lav forventet inflasjon, må den nominelle renten være negativ, lik i n, for at BNP skal bli lik det potensielle nivået Y n. Hvis den nominelle renten settes så lavt som mulig, lik 0, blir BNP i dette tilfellet lik Y 1 som er lavere enn Y n. Flere økonomer, bl.a. Robert E. Hall, har argumentert for at dette var en god beskrivelse av situasjonen i USA, Eurosonen og Storbritannia etter finanskrisen i Private konsum og private investeringer var på lave nivåer bl.a. på grunn av fallende boligpriser, høy privat natten til minus 0,1 prosent, målt som årlig rate, og i september 2014 ble den senket ytterligere til minus 0,2 prosent. 18

19 gjeld, svak utvikling i arbeidsmarkedet og generell pessimisme. Samlet etterspørsel hadde dermed falt kraftig. Selv om sentralbankene senket renten til nær 0, var BNP likevel betydelig lavere enn potensielle nivåer, og ledigheten betydelig høyere enn før krisen. For USA trakk Hall særlig fram tre momenter, (i) husholdningene hadde kjøpt for mange boliger og varige konsumgoder i oppgangstidene i årene før finanskrisen (som Hall beskrev som «the building and buying frenzy»), (ii) husholdningene hadde for høy gjeld som måtte betjenes, og (iii) finansielle friksjoner etter krisen. De to første punktene kan i vår modell beskrives ved en kraftig reduksjon i z C, som skifter IS-kurven til venstre. Det siste momentet om finansielle friksjoner kan vi håndtere ved å ta eksplisitt hensyn til at konsum og investering ikke avhenger av nivået på styringsrenten, men av lånemuligheter og nivået på utlånsrentene. Dette er tema i neste avsnitt. Der skal vi også kort nevne hva sentralbanken kan gjøre dersom økonomien er i en likviditetsfelle. Finansielle friksjoner i IS-RR-modellen Som nevnt i kapittel 4 er det mange ulike rentenivåer i økonomien. Generelt er utlånsrentene høyere enn pengemarkedsrenten og sentralbankens styringsrente, og som vi skal drøfte nærmere i kapittel x, er renten høyere, jo større risiko det er for at låntakeren ikke greier å betale tilbake lånet. Før finanskrisen var likevel utlånsrentene relativt lave, og differansen mellom styringsrenten og utlånsrentene var relativt stabil. Finanskrisen førte imidlertid til at det ble mye vanskeligere og dyrere å låne. Dels skyldes dette at banker og andre finansinstitusjoner selv hadde problemer med å få tak i kapital, og dermed ikke kunne låne ut så mye, og dels skyldes det at aktørene i markedet oppfattet risikoen som mye større enn tidligere. Etter finanskrisen har det også kommet strengere kapitalkrav til bankene (se nærmere drøfting i kapittel x), noe som også førte til at bankene økte sine rentemarginer. Som du ser i figur 9.10, steg differansen mellom styringsrenten og vanlig utlånsrente for boliglån med om lag ett prosentpoeng fra 2010 til

20 Figur 9.10 Utlånsrente og finansieringskostnader for boliglån Figurtekst: Den estimerte finansieringskostnaden er Norges Banks anslag på hvor mye bankene betaler i renter på de pengene de låner videre ut som boliglån. Kilde Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/14. I vår modell har vi for enkelhets skyld ikke skjelnet mellom sentralbankens styringsrente og markedsrentene, men brukt i som symbol for begge. For å se på en endring som gjør det dyrere og vanskeligere å låne, vil vi i dette avsnittet innføre en slik forskjell, og dermed skjelne mellom sentralbankens styringsrente i og den nominelle lånekostnad som private husholdninger og bedrifter står overfor, i L (L for lån), der vi antar at i L = i + ρ, der den greske bokstaven rho, ρ > 0, representerer hvor mye dyrere og vanskeligere det reelt sett er for private låntakere å låne. (Selv om ρ i vår modell bare innebærer høyere rente, vil vi tolke påslaget som også å fange opp at det blir vanskeligere å få lån). Konsum- og investeringsfunksjonene kan da skrives som C E (9.13) C = z + c1( Y T ) c2 ( i + ρ π ), I E (9.14) I = z + b1y b2( i + ρ π ) IS-kurven blir dermed gitt ved 20

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 5, BORGARTING LAGMANNSRETT Norges Bank er landets sentralbank «Det tilkommer Storthinget: at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen» Norges

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 2015

AKTUELL KOMMENTAR. Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 2015 Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 25 TOM BERNHARDSEN OG KATHRINE LUND, MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Pengepolitikk under et inflasjonsmål*

Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Norsk Økonomisk Tidsskrift 119 (2005) s. 16-38 Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Øistein Røisland A og Tommy Sveen B Norges Bank Sammendrag I denne artikkelen utvikler vi et pedagogisk rammeverk, i

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014 PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 8. OKTOBER Renten må jeg bry meg om den...? Renten må jeg bry meg om den...? Lån Boliglånsrente (årlig) Renteutgifter

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012 Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer