Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto"

Transkript

1 Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. Det er derfor viktig å lese kommentarene til besvarelsen. Besvarelsen vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. OBS!! Denne besvarelsen inneholder flere sider scannet tekst. Dette betyr at disse sidene vil ta lang tid å skrive ut. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut - Ragnar Torvik for kommentarer til besvarelsen Innhold: Oppgave Besvarelse

2 EKSAMENS BESVARELSE SØK 1003 : 10/12-03 Oppgave 1 I denne oppgave antar jeg at vi skal se på en lukket økonomi og at prisnivået er fast, da det ikke er henvist til noe annet i oppgaveteksten. Jeg ønsker først å se på hvilke elementer som inngår i en etterspørselsfunksjon. Deretter går jeg videre på IS-LM modellen og ser ut fra denne hvordan et skattelette påvirker produksjon, rente, privat konsum og investeringer. Antagelser: - Vi har en lukket økonomi. Det vil si at vi verken har eksport eller import. - Konstant prisnivå. Så for en gitt pris på en vare er bedriftene villige til å produsere uendelige mengder. - Alle bedriftene produserer kun én vare. Denne varen konsumeres av alle, det vil si det offentlige, bedriftene og konsumentene. - Vi produserer like mye som det blir etterspurt. Det vil si at vi ikke har noe lager. - Vi har kun én bank, Sentralbanken, som tilfører oss penger. Bruttonasjonalprodukt er summen av alle produserte varer og tjenester i et land. BNP = C + I + G IM + X + Is = Y Y produksjon C konsum I investeringer G offentlige utgifter IM import X export Is lagerendring Da vi har lukket økonomi vil X=IM=0. Produksjonen, Y, er lik etterspørselen, Z, og det betyr at vi ikke har noe lagerendring Is = 0. Vi har nå funksjonen Z = Y = C + I + G Konsum, C Vårt konsum avhenger av vår disponibel inntekt. Disponibel inntekt kan skrives som Yd = Y T Yd -disponibel inntekt T skatt Altså konsumet avhenger av inntekten som er fratrukket skatten, T. Vi vil alltid ha et minimumskonsum, Co, selv om man ikke har inntekt. Man må jo ha mat for å leve. Dette kan for eksempel finansieres ved å selge eiendeler, låne penger osv. Konsumet vil stige med mindre enn én til én med økningen i inntekt. Dette kan illustreres med et eksempel: Økning i inntekt er 1kr. Vi øker konsum med 1,50kr. Når etterspørselen øker, øker produksjonen og vi tjener enda mer, vi konsumere enda mer enn inntektsøkning og vi produserer enda mer konsum og produksjon vil øke til det uendelige og dette er umulig. Setter konsum funksjonen lik C = C(Y T). +

3 Skatt er en eksogen variabel. Det vil si at den er bestemt utenfor modellen. Investeringer, I Investeringer avhenger av to forhold: renten og produksjon. 1) FIGUR Dette vil si at en økning i produksjon vil gi en økning i investeringene. Dette da økt produksjon vil presse produksjonskapasiteten. Er økningen så stor at alle produksjonskapasitet er utnyttet, mp man investere i for eksempel nye maskinger og nye ansatte for at man skulle kunne øke produksjonen ytterligere. 2) FIGUR i = nominell rente. Da vi har konstant prisnivå vil den nominelle renten være lik realrenten. En økning i renten betyr at det blir dyrere å låne. Dermed er det ikke like attraktivt å investere. Dette gir at I = I (Y, i) + - Renten, i I et obligasjonsstyrtmarked er det prisen på obligasjonen som bestemmer og renten bestemmes ut fra denne. Vi kan sette dette lik: KrPo = Pt / (1+i) Prisen Pt er den prisen man for eksempel får på en 1års obligasjon. Den er gitt for eksempel 100kr. Er etterspørselen etter obligasjonen høy vil prisen i dag, KrPt, stige, og renten må da synke. Er det liten etterspørsel etter obligasjoner vil prisen bli lav, og renten, i, må da stige for at Pt fortsatt skal være den samme. Produksjon, Y Den kan vi nå sette lik Y= C(Y T) + I(Y, i) +G G er en eksogen variabel. Det vil si at produksjonen, som er lik den totale etterspørselen, består av konsum-, investerings og offentlig etterspørsel. Vi antar nå at inntekten er lik produksjon. La oss si at vi har en økning i offentlige utgifter. I første omgang får vi en like stor økning i produksjonen. Denne økningen i produksjon gir en tilsvarende økning i inntekt. Vi konsumerer derfor mer og konsumetterspørselen øker. Dette øker igjen produksjonen, vi ser at vi har en multiplikatoreffekt. En initiell økning i etterspørselen vil gi en større økning i produksjonen. Z=Y: Produksjon er alltid lik etterspørsel, vi har likevekt i varemarkedet.

4 IS-relasjonen IS-relasjonen sier noe om hva en økning i renta betyr for produksjonen. En økning i renten betyr at investeringsetterspørselen går ned, og total etterspørsel synker. Vi får en reduksjon i produksjon Z -> Z. IS-kurven blir dermed en synkende kurve. LM-relasjonen I finansmarkedet er forholdet mellom tilbudet av penger, Ms, og etterspørselen etter penger Md, sentralt. Tilbudet, Ms, styres av sentralbanken. Etterspørselen etter penger avhenger av produksjonen og renten. Er produksjonen høy, er inntekten høy og konsumet øker. Forbrukerne trenger mer penger for å utføre transaksjoner som økt konsum krever. Er renten høy, reduseres investeringsetterspørselen og dermed reduseres pengeetterspørselen. For likevekt i finansmarkedet må vi ha at (i nominelle termer) KrM = Y * L(i) Tilbud = etterspørsel + - I reelle termer får vi at M = P * Y * L(i) Vi må multiplisere for prisnivået. M/P = Y *L(i) Dette kan illustreres: La oss si at vi som i figuren at vi har fått økt inntekt: Y Y Det vil si at etterspørselen etter penger øker: Md Md. Penger kan man ha i to former: kontanter eller obligasjoner. Kontanter er nyttige når man skal utføre transaksjoner, obligasjoner er ikke så kjapt omsatte, men de gir oss renter. Når Md -> Md ønsker man mer i

5 kontanter for å utføre transaksjoner. Da pengetilbudet, Ms, er fast må renten stige slik at det er mer attraktivt å holde obligasjoner, da man får høyere rente. Når folk vil ha mer penger tilbyr de sine obligasjoner for salg, slik at de kan få flere kontanter. Når flere obligasjoner tilbys for salg, vil prisen på dem synke. Av formelen KrPo = Pt/(1+i) ser vi at renten da vil stige. Og renten stiger helt til man ønsker å holde lik mengde obligasjoner som før, nå som renten er forhøyet. Dette vil si at LM-kurven må være stigende. Økt Y gir økt rente. Fører nå IS- og LM-kurvene sammen Vi har likevekt i vare- og finansmarkedene der kurvene krysser hverandre. Skattelette, redusert T. Konsum Skattelette betyr at disponibel inntekt øker: (Y T), da skatt, T, er redusert mens inntekten ikke er det. Når disponibel inntekt øker, så øker også konsumet (henviser til egenskapene til konsumfunksjonen beskrevet tidligere). Produksjon Når konsumet øker som følge av skattelette, vil også produksjonen øke tilsvarende. Dette gir en økt inntekt, og disponibel inntekt blir enda større enn den var i utgangspunktet med kun redusert T. Gjennom en multiplikatoreffekt øker produksjonen. Rente Økt produksjon og inntekt gir økt pengeetterspørsel. Vi får en situasjon slik som tegnet i figurene under LM-relasjonen. Økt pengeetterspørsel fører som sagt til at flere vil selge sine obligasjoner, og renten vil stige. Investeringer Økt produksjon tilsier at investeringene skal øke, da di/dp > 0 Og argumentasjon er som under utledelse av investeringsfunksjon. Økt rente derimot vil tilsi at får en reduksjon i investeringene, da det blir dyrere å låne for å investere, di/di < 0 Effekt av skattelette er usikkert

6 IS-LM Modellen: Oppsummering. Skattelette gir økt konsum. Vi får dermed et skift i IS-kurven, da vi har økt produksjon. For den gitte renten har vi nå høyere produksjon. For at vi skal ha likevekt i finansmarkedet mellom pengetilbud og etterspørsel må renten øke. Økning i produksjon blir ikke fullt så stor nå som om vi hadde hatt den samme renten, da økt rente påvirker investeringen på en negativ måte. Oppgave 2 Vi skal i oppgaven ta for oss en åpen økonomi, der prisnivået innen- og utenlands er konstant. Jeg ønsker først å se på noen sentrale begreper i forhold til åpen økonomi. Deretter ønsker jeg å ta for med de elementene som påvirker etterspørselen etter varer i et land. Så ser jeg på hvordan en depresiering påvirker handelsbalansen. Nominell valutakurs. Nominell valutakurs er de antall kroner vi må betale for en utenlandsk valuta. Denne betegnes med E. Et eksempel: For en amerikansk dollar må vi betale 8kr, da har vi at E = 8. Når vi har en styrking av kronen betyr det at vi må betale mindre for en utenlandsk valuta for eksempel dollar. Hvis vi nå må betale 6kr for en dollar, E = 6, er kronen blitt styrket. Vi har fått en appresiering av den norske kronen. Stiger valutakursen derimot må vi betale mer for dollaren. Den norske kronen er svekket og vi har fått en depresiering. Utledning av valutakursen: Vi har en 1års norsk obligasjon, 1års engelsk obligasjon. i = rente i Norge, i* = rente i England. Investerer vi 1kr i norske obligasjoner vil vi om ett år få 1(1 + i t) = (1 + 1 t) kroner tilbake. Investerer vi i engelsk obligasjon vil en investering på 1kr gi 1/Et engelske pund. Om ett år gir denne obligasjonen oss 1/E t (1 + i*)pund. Omgjort til norske kroner har vi at 1/E t (1 + i*)e e t+1. E e t+1 er den forventede valutakursen om ett år. For at ikke alle investorene enten skulle ville investere alt i norske obligasjoner, eller alt i engelske obligasjoner må avkastning i disse to landene være like. Dette kalles arbitrasje. Dette gir at (1 + i t) = (1 +i* t ) E e t+1 E t Forenklet kan dette skrives som 1+i t = i* + E e t+1 -E t E t Dette sier at et lands rente er lik det andre landets rente pluss forventet depresiering av valutakursen.

7 Realvalutakursen For forbrukerne er det ikke hvor mye penger vi får som betyr noe, men det er hvor mange varer man får kjøpt. Dette gjenspeiler realvalutakursen. La oss si at vi kjøper en jakke i Norge for 80kroner. P=80kroner. I Spania koster den samme jakken 5euro, P*=5. Omregnet i norske kroner blir dette når kursen på euro er E=8: E * P* = 8 * 5 = 40kroner. Realvalutakursen sier altså noe om forholdet mellom en vare kjøpt i utlandet og prisen omregnet til norske kroner, og prisen på den samme varen i Norge. Realvalutakursen defineres som ε. Dette gir at ε = E * P* P I oppgaven har vi gitt at utenlandske og innenlandske priser er konstante. Dette betyr at realvalutakursen kun avhenger av den nominelle valutakursen. Dette gir at ε=e. Balanse for varemarkedet Eksport import = Handelsbalanse + faktorinntekter fra utlandet - faktorinntekter til utlandet + Nettooverføringer = Driftsbalansen Forklaring - Er eksporten større enn importen vil vi ha et handelsoverskudd - Faktorinntekter fra utlandet kan være det man tjener på å eie fabrikker i utlandet - Faktorinntekter til utlandet er utbetaling til eiere i utlandet som for eksempel eie en fabrikk her i landet - Nettooverføringer kan være bl.a. u-hjelp Balanse i finansmarkedet Økning i norske fordringer på utlandet - Økning i utenlandske fordringer på Norge = Nettoøkning i norske fordringer på utlandet = Kapitalbalanse Driftsbalansen må være lik kapitalbalansen, da en økning i handelsoverskuddet gir oss en økning i norske fordringer på utlandet. Denne oversikten hjelper oss til å forstå hva som skjer i finansmarkedet når vi får et økt handelsoverskudd. Etterspørsel etter varer Her er det viktig å skille mellom etterspørsel etter norskproduserte varer, og innenlandsketterspørsel etter varer. Og siden vi har åpen økonomi har vi her eksport og import i motsetning til oppg.1. Etterspørsel etter norske varer kan skrives som: Y = C + I + G - εim + NX Vår etterspørsel etter varer vil både være norskproduserte varer og importproduserte varer. Derfor er norsk etterspørsel etter norske varer satt lik C + I + G - εim

8 Import Importen vil avhenge av to forhold: Vår inntekt og realvalutakursen. Jo større inntekt vi har jo større andel vil man importere. Man kjøper gjerne norske basisvarer, som for eksempel mat, mens luksusvarer, som for eksempel kamera, vil bli en importvare Jo høyere realvalutakurs jo mer må vi betale for importvaren i forhold til norske varer. Dess høyere realvalutakursen er, dess mindre vi importerer. Kan derfor sette at IM = IM (Y, ε) + - Eksport Vår eksport er utlandets import. Avhenger av det samme X = X (Y*, ε) + + Jo høyere realvalutakursen er jo billiger er det for dem å importere norske varer. Y* representerer produksjon i utlandet. Vi kan nå sette opp etterspørselen etter varer i en graf: DD = domestic demand og står altså for innenlandsk etterspørsel etter varer. Denne er komponert både av etterspørsel etter norskproduserte varer og importerte varer. AA = Er innenlandsk etterspørsel, altså norsk etterspørsel etter norsk varer. Denne har en slakkere helning enn DD da man med økende inntekt, også får mer import. ZZ = Totaletterspørsel etter norske varer. Forskjellen mellom ZZ og AA er eksporten. Den går parallelt med AA da eksporten ikke er påvirket av norsk inntektsøkning. Y-C: Norsk etterspørsel etter varer Y-A: Norsk etterspørsel etter norske varer A-C: Importen (dvs. DD - AA) A-B: Eksporten Handelsbalansen er som tidligere sagt eksport import. Nettoeksporten (NX) kan skrives som NX = X(Y*, ε) εim(y, ε) Når ZZ skjærer DD og Z i samme punkt betyr dette at eksporten er lik importen. Dette tilsvarer at avstanden A-C = A-B på den forrige figuren. (Her har jeg unnlatt å tegne AA, for å unngå så mange kurver.)

9 Y TB = produksjon ved handelsbalanse. Men det er ikke alltid at vi ha en handelsbalanse. Vi ser her at DD>ZZ ved produksjon Y. Dette betyr at importen er større enn eksporten og vi har fått et handelsunderskudd. Ligningen for handelsbalansen kan som sagt skrives som NX = X(Y*, ε) εim(y, ε) NX = X εim Vi antar nå handelsbalanse slik at X = εim Vi deriverer så med realvalutakurs ε. dnx = dx - IM - ε dim dε dε dε Multipliserer og dividerer høyre side med X dnx = (dx 1 - IM - ε dim) dε (dε * X X X dε ) * X Setter inn for X = εim dnx = (dx dim) dε (dε * X ε IM dε ) * X Multipliserer og dividerer høyre side med ε. dnx = X (dx ε - ε dim - 1) dε ε (dε * X IM dε ) dx X = Elastisiteten til X. Det vil si hvor mye X endrer seg når ε endrer seg med 1%. Dette kan dε skrives som ElεX ε Vi får nå at dnx = X [ ElεX + ElεIM - 1] dε ε Så for at vi skal få en positiv vekst i handelsbalansen må vi ha at ElεX + ElεIM > 1.

10 Dette kalles Marshall-Lerner betingelsen. Når ElεX = dx ε ElεIM = - ε dim dε * X IM * dε betyr dette at en depresiering vil: 1) Øke eksporten da norske varer blir billigere for utlandet. 2) Importen i Norge går ned, da importvaren er dyrere. Vi vil heller finne norske substitutter. 3) Importen som vi kjøper vil bli dyrere. Land med godt utviklet økonomi og som har substitutter for de fleste varer oppfyller Marshall-Lerner betingelsene. Mange u-land gjør derimot ikke dette. Grunnen til det er at for eksempel i et land med jordbruksøkonomi er varespekteret ganske snevert. Det vil si at ved en økning av realvalutakursen fortsetter de å importere like mye, da de ikke har substitutter til disse. I tillegg har disse landene ofte store handelsunderskudd, og da holder ikke utgangspunktet til Marshall-Lerner betingelsene om å at vi har handelsbalanse. Når vi da får en depresiering av kronen vil utlandet importere mer. Vi får økt produksjon og inntekt. For oss er importvarer dyrere så vi vil i utgangspunktet importere mindre. Vi får en forbedring av handelsbalansen. Økningen i handelsbalansen blir ikke like stor som økning i eksport, da inntektsøkning gjør at vi importerer mer. Grafisk Vi var i utgangspunktet i handelsbalanse. Ved økt etterspørsel fra utlandet pga. depresiering øker produksjonen i Norge. Viser at X > NX pga. importlekkasje. (Dette overskuddet i handelsbalansen vil gjøre at vi får et overskudd i kapitalbalansen.) (Vil poengtere at drift og kapitalbalanse ikke er direkte nødvendig å ta med, men gir bedre forståelse for alt som skjer.)

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Eksamen i. MAT100 Matematikk

Eksamen i. MAT100 Matematikk Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Eksamen i MAT100 Matematikk Eksamensdag : Onsdag 18. desember 2013 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Per Kristian Rekdal / 924 97 051

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 005 SØK 00- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr : OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Forelesning 5 i ECON 1310:

Forelesning 5 i ECON 1310: Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Eksamen 2012 ECON 1310

Eksamen 2012 ECON 1310 Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris,

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen?

Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen? Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen? Arne Kloster, Raymond Lokshall og Øistein Røisland Artikkelen analyserer, innenfor rammen av udekket renteparitet, hvor

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Oppgavesett for investeringsanalyse

Oppgavesett for investeringsanalyse Oppgavesett for investeringsanalyse Mål for øvingen: Studentene skal: Forstå formålet med investeringer Forstå bakgrunn for bruk av NNV til å evaluere prosjekter i bedrifter Forstå hva tidsverdi av penger

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene

Detaljer

Effekt av valutaendring i laksemarkedene - sett fra norsk side

Effekt av valutaendring i laksemarkedene - sett fra norsk side Effekt av valutaendring i laksemarkedene - sett fra norsk side Terje Vassdal Handelshøgskolen Universitetet i Tromsø Kvartalsseminar laks Norges sjømatråd Thon Hotel Opera, Oslo 18. februar 2015 Verdiøkningen

Detaljer

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,5 prosent

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH

Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH Gjennomgang / utvidet løsning, semesteroppgave ECON2310 Høst 14 Even CH Hvis du oppdager eventuelle feil og mangler, si ifra på evenhvinden(at)yahoo.no Oppgave 1 a) «En statskasseveksel («treasury bill»)

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 9 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer