Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 6, august 2004, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: Realinvesteringene...1 Pengepolitikk...3 Fast valutakurs...3 Flytende valutakurs og inflasjonsmål...4 Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk...5 Finanspolitikk...7 Pengepolitikk...8 Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk...8 Oppgaver...11 Norske valutakursregimer...14 I del 1 ble realinvesteringene regnet som en eksogen variabel, dvs. vi tok hensyn til hvordan endringer i investeringene påvirket resten av økonomien, men vi forsøkte ikke å forklare hvilke faktorer som påvirket investeringene. I del 2 går vi videre og studerer hvordan investeringenes bestemmes, og hvordan samspillet mellom investeringene og resten av økonomien fungerer. Vi ser også på virkningene av pengepolitikk. Realinvesteringene Bedrifter investerer for å øke eller fornye sin beholdning av realkapital de ønsker nye eller bedre fabrikker, maskiner, transportmidler, osv. Hvor mye bedriften ønsker å investere vil avhenge en rekke faktorer, men vi vil her først og fremst være opptatt av to av dem: 1

2 Bedriftens salg. Dersom bedriftens salg øker, slik at bedriften må øke sin produksjon, vil det ofte være behov for å øke realkapitalbeholdningen, slik at produksjonskapasiteten øker. Motsatt, dersom bedriften bare får solgt en del av sin produksjon, vil den vanligvis heller ikke ønske å øke realkapitalen. Rentenivået. En realinvestering gir vanligvis utgifter på kort sikt, og inntekter i årene fremover. Ved et høyt rentenivå blir det mindre lønnsomt å investere. Dersom bedriften må låne til investeringskostnadene, må den i så fall betale høye renter. Dersom bedriften bruker av egne midler, kunne den alternativt fått høye renteinntekter ved å la være å bruke midlene til å investere. For å fange opp disse to effektene, antar vi at realinvesteringene er en funksjon av BNP (som fanger opp bedriftens salg) og rentenivået i (1) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, Ligning (1) sier at dersom rentenivået stiger med ett prosentpoeng, så reduseres realinvesteringene med b 1 kroner (fordi det er mindre lønnsomt å investere). Dersom BNP øker med en krone, øker realinvesteringene med b 2 kroner (fordi bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet). Merk at investeringsbeslutningen avhenger av realrenten, dvs nominell rente justert for økningen i prisnivået (inflasjonen), fordi det er realrenten som viser kostnaden ved å låne penger. Men i dette notatet har vi forenklet og forutsatt at prisene er konstante, slik at inflasjonen dermed er lik null. Dermed blir variabelen i, som er nominell rente = realrenten. Bedriftenes investeringsbeslutninger vil også avhenge av andre faktorer. Dersom det skjer viktige teknologiske endringer, kan bedriftene ønske store investeringer for å ta i bruk den nye teknologien. Skattereglene kan også påvirke hvor lønnsomt det er å investere. Disse faktorene vil vi ikke ta eksplisitt med i analysen. Dersom de endres, vil vi fange opp virkningen på dette gjennom å endre verdien på konstantleddet b 0 i (1). 2

3 Pengepolitikk I økonomisk faglitteratur, ikke minst i de aller fleste lærebøker, har pengepolitikk tatt utgangspunkt i sentralbankens beslutning om pengemengdens størrelse. Dette er imidlertid en dårlig beskrivelse av moderne pengepolitikk. I moderne pengepolitikk er sentralbankens viktigste virkemiddel det kortsiktige rentenivået. Norges Bank sin styringsrente, foliorenten, er den renten vanlige banker får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. 1 I og med at bankene kan plassere ledig likviditet på foliokonto i Norges Bank, vil rentenivået i markedet ikke bli lavere enn dette (bankene vil ikke låne ut penger til lavere rente enn det de kan få fra Norges Bank). Hvis rentenivået i markedet blir særlig høyere enn foliorenten, vil Norges Bank tilføre likviditet (låne ut penger til bankene), slik at renten går ned. Den foliorente som Norges Bank fastsetter blir derfor avgjørende for rentenivået i pengemarkedet. Rentenivået i pengemarkedet vil igjen påvirke andre renter i økonomien, som bankenes innskudds- og utlånsrenter, samt rentene i obligasjonsmarkedet. I moderne økonomier kan man grovt sett ta dele opp i to typer pengepolitiske regimer, fastkurs-regimer, der pengepolitikken rettes inn mot å holde verdien på landets valuta fast i forhold til valutaen til et eller flere andre land, og flytende kursregimer, der pengepolitikken rettes inn mot andre siktemål lav inflasjon er nå den vanligste målsettingen. Fast valutakurs Norge har tradisjonelt hatt en målsetting om fast valutakurs, og gjennom 1990-tallet var målet å holde kronens verdi stabil i forhold til europeiske valutaer, definert som ecu (forløperen til euro) og euro. 2 I et fastkurs-regime må sentralbanken bruke renten for å sikre at valutakursen holdes stabil. I hovedsak innebærer dette av renten må være lik renten i den valuta som en ønsker å holde kronen stabil mot (anker-valutaen). Dersom f.eks. Norge tok sikte på fast valutakurs mot euro, måtte kronerenten være lik renten i euro. Hvis ikke, hvis f.eks. renten i Norge var høyere enn renten i euro- 1 Du kan lese mer om dette på Norges Banks nettsider, om likviditetsstyring. 2 Se avsnitt bak i notatet for en kort oversikt over norske valutakursregimer. En fyldig gjennomgang gis i Viking Mestad (2002) Frå fot til feste - norsk valutarett og valutapolitikk Norges Banks skriftserie nr 30. 3

4 landene, ville det lønne seg å låne penger i et av euro-landene og plassere dem i Norge. Fordi det nå ikke er restriksjoner på slike internasjonale kapitalbevegelser mellom Norge og euro-landene, ville store kapitalbeløp flytte seg på grunnlag av små renteforskjeller. De store kapitalinnstrømningene til Norge ville presset rentenivået i Norge ned mot renten i euro-landene (siden euro-landene samlet er så store i forhold til Norge, ville dette ikke ha særlig betydning for kapitalmarkedet i euro-landene). Motsatt, dersom rentenivået i Norge var lavere enn i euro-landene, ville mange norske investorer plassere sine penger i euro-landene, og kapitalstrømmen ut av Norge ville drive opp rentenivået her. I noen perioder kan renten være forskjellig fra renten i ankervalutaen, og det er dersom markedet tror at valutakursen kan bli endret, til tross for målsettingen om fast kurs. I 1992 hadde Norge fast valutakurs mot ecu, og renten hadde lenge ligget omtrent lik ecu-renten. Høsten 1992 måtte imidlertid flere europeiske land devaluere sin valuta, og mange i valutamarkedet trodde at Norge også ville måtte gjøre dette. Disse aktørene solgte kroner for store beløp, i håp om stor profitt ved å selge kroner dyrt og så kjøpe tilbake billig etter en devaluering. Norges Bank måtte da heve rentene i Norge for å gjøre det mer lønnsomt å ha plasseringer i norske kroner, og dermed motvirke salget av kroner. Enden på visen ble likevel at Norge måtte oppgi å holde kronekursen fast i desember Flytende valutakurs og inflasjonsmål Fra mars 2001 har Norge hatt et regime med flytende valutakurs, der det operative målet i pengepolitikken er fastsatt til at den årlige inflasjonsraten skal være nær 2,5 prosent. Dette innebærer at Norges Bank vil sette renten med målsetting om at inflasjonen skal være nær 2,5 prosent på årlig basis. 3 Dersom Norges Bank hever renten, kan dette bidra til lavere inflasjon på flere måter. For det første fører høyere rente til mindre samlet etterspørsel, ved at investerings- og konsumetterspørselen reduseres (etterspørselskanalen). Lavere samlet etterspørsel fører til lavere aktivitetsnivå (dvs lavere BNP), og dermed til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Høyere arbeidsledighet fører til lavere lønnsvekst, og dermed til lavere prisvekst dvs lavere inflasjon. 3 En nærmere beskrivelse av Norges Banks pengepolitikk finnes på Norges Banks nettsider, 4

5 For det andre fører høyere rente normalt til at kronen styrker seg i forhold til andre valutaer, ved at avkastningen ved å ha plasseringer i norske kroner (renten) stiger i forhold til avkastningen på andre valutaer. Sterkere krone fører til at importprisene reduseres (vi trenger færre kroner for å kjøpe en vare som koster f.eks. 5 euro), og dette vil igjen føre til lavere inflasjon i Norge (valutakurskanalen). For det tredje kan økt rente føre til at lønns- og prissettere (dvs fagforeninger og bedrifter) tror at lønns- og prisveksten blir lavere enn det de ellers ville trodd; forventet fremtidig inflasjon blir redusert. For å unngå å sette høyere lønninger og priser enn andre, velger derfor lønns- og prissetterne å øke lønninger og priser mindre enn de ellers ville gjort. Dermed blir inflasjonen lavere (forventningskanalen). Norges Bank setter renten ut fra hva de tror inflasjonen kommer til å bli i årene fremover. Dersom Norges Bank tror at inflasjonen vil bli høyere enn 2,5 prosent, vil Norges Bank vanligvis sette opp renten for å få inflasjonen ned mot 2,5 prosent. Tilsvarende, dersom Norges Bank tror at inflasjonen vil bli lavere enn 2,5 prosent, så vil Norges Bank normalt sette renten ned, for å få inflasjonen opp mot 2,5 prosent. Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk La oss se nærmere på noen av disse sammenhengene. For å forenkle analysen antar vi nå at vi ser på en lukket økonomi. Dette forenkler notasjonen, ved at vi ikke lenger behøver å ta med oss handelsbalansen og importens avhengighet av BNP. Viktigere er at det medfører at vi ikke trenger å ta med valutakursen. Videre holder vi fast på forutsetningen om at prisnivået er gitt. Rentenivået i modellen blir bestemt av sentralbanken, og er dermed en eksogen variabel modellmessig sett. Men siden prisnivået er gitt, og inflasjonen dermed alltid lik null, kan ikke modellen gi noe fullstendig svar på hvorfor sentralbanken skulle sette renten slik den gjør. Vi kan imidlertid supplere modellen med resonnementer utenom (som de over) for å motivere sentralbankens rentebeslutning. Formelt er modellen vi ser på (2) Y= C + I + G, (3) C c c( Y T) = +, c > 0, 0 < c < 1, 0 0 5

6 (4) T = t0 + ty, 0 < t < 1 (5) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, c + b 2 < 1 4 Modellens forutsetninger og forklaringer på symboler og relasjoner er gitt over, eller i del 1. Modellen har fire ligninger, og fire endogene variable, Y, C, I og T, slik at modellen er determinert etter tellereglen. Myndighetenes politikk-virkemidler er finanspolitikken (offentlig kjøp av varer og tjenester, G, og skattesatsene t 0 og t) og pengepolitikken (rentenivået i). En realistisk utvidelse av modellen ville være å anta at økt rente førte til lavere konsum, fordi høyere rente gir større avkastning ved å spare. Dette kunne vært tatt med i modellen ved å erstatte konsumfunksjonen (2) med (2 ) C = c 0 + c 1 (Y-T) c 2 i, der c 2 > 0. Men for å unngå ytterligere komplisert notasjon og uttrykk er dette utelatt. For å løse modellen setter vi inn fra (3) (5) i (2), og som gir oss ( ( )) Y = c + c Y t + ty + b bi+ by + G som kan omskrives til (6) 0 0 (1 ) Y = c ct + c t Y + b bi+ b Y + G Leddene med Y samles på venstre side Y c(1 t) Y by = c ct + b bi+ G Vi kan sette Y utenfor en parentes på venstresiden av likhetstegnet, og dele på parentesen på begge sider av likhetstegnet, slik at vi får 1 1 c(1 t) b (7) Y = ( c ct + b bi+ G) Likevektsløsningene for de andre endogene variablene kan finnes ved å sette inn for Y ved å bruke (7) i (3) (5). Vi får (husk at (4) i (3) gir C = c 0 ct 0 + c(1-t)y) 4 Denne forutsetningen sikrer at nevneren i ligning (7) nedenfor, 1 - c(1-t) - b 2, er større enn null uansett hvilken verdi skattesatsen t har. Hvis nevneren i (7) blir negativ, blir hele modellen blir økonomisk sett meningsløs. 6

7 c(1 t) (8) C = c ct + c(1 t) Y = c ct + ( c ct + b bi+ G) c(1 t) b2 2 (9) I = b bi+ b Y = b bi+ ( c ct + b bi+ G) og c(1 t) b2 (10) T = t + ty = t + ( c ct + b bi+ G) t c(1 t) b2 b. (7) (10) utgjør modellen på redusert form. Finanspolitikk Analysen av finanspolitiske virkemidler kan gjennomføres på samme måte som vi har sett tidligere, ved å se på modellen på tilvekstform der de andre eksogene variablene holdes fast. Virkningen på Y av en endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG er gitt ved (11) 1 1 Δ Y = ΔG, der > 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom G øker, dvs ΔG > 0, får vi at ΔY > 0, dvs. BNP øker. Dersom ΔG < 0, blir ΔY < 0, dvs BNP reduseres. Resultatet om at økt offentlig kjøp av varer og tjenester fører til økt BNP er det samme resultatet som vi har fått tidligere, selv om multiplikatoren er litt forskjellig. Den økonomiske mekanismen er som følger: Økt offentlig kjøp fører til økt produksjon (dvs økt BNP) direkte. Økt BNP fører til økt privat inntekt, og dermed til økt privat konsumetterspørsel, slik at økningen i BNP forsterkes (multiplikatoreffekt). Økningen i BNP stimulerer også bedriftene til å øke sine investeringer, slik at økningen i BNP forsterkes ytterligere. Vi ser at multiplikatoren i (11) (dvs brøken foran ΔG) er større enn den tilsvarende multiplikatoren i del I, (ligning (18)), der vi så på en åpen økonomi med eksogene investeringer. Det er to 7

8 årsaker til denne forskjellen. For det første har vi her tatt hensyn til at en økning i BNP fører til økt investeringsetterspørsel, noe som fører til en større multiplikator. For det andre har vi ved å se på en lukket økonomi, sett bort i fra importlekkasjen mot utlandet at en del av økningen i etterspørsel rettes mot utlandet og dette bidrar også til en større multiplikator. Virkningene av en skatteendring Δt 0, finnes på tilsvarende måte c c (12) Δ Y = Δ t0, der < 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom skattene øker, Δt 0 > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Årsaken til at økte skatter fører til redusert BNP, er at privat konsum reduseres fordi skatteøkningen fører til at privat disponibel inntekt reduseres. Også her har vi en multiplikatoreffekt, som er større enn i tilfellet med eksogene investeringer og en åpen økonomi. Pengepolitikk Som nevnt over kan Norges Bank styre rentenivået i Norge ved å endre sin styringsrente. Hvordan påvirker en endring i rentenivået BNP i vår modell? Som over finner vi virkningen på BNP av en endring i rentenivået på Δi ved (13) b b Y i, der 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 1 1 Δ = Δ < 2 2 Dersom renten øker, Δi > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Økt rentenivå fører til lavere BNP gjennom å redusere investeringsetterspørselen. Den initiale virkningen blir forsterket ved at redusert BNP fører til både redusert konsumetterspørsel og en ytterligere nedgang i investeringsetterspørselen, slik som drøftet over. Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk Dersom det inntreffer et makroøkonomisk sjokk, f.eks. en reduksjon i privat konsum, som fører til redusert BNP og økt arbeidsledighet, kan dette motvirkes både ved ekspansiv finanspolitikk og ved ekspansiv pengepolitikk. Ved passende valg av en 8

9 økning i offentlig kjøp av varer og tjenester, eller redusert skatt, eller redusert rente, kan myndighetene i prinsippet fullstendig stabilisere BNP. Dersom man bare var interessert i BNP, ville derfor finans- og pengepolitikk vært fullstendig likeverdige innen vår modell. Det er likevel flere forskjeller mellom bruk av pengepolitikk og finanspolitikk i stabiliseringen. For det første så virker penge- og finanspolitikk forskjellig på ulike deler av BNP. Den direkte effekten av en innstramning gjennom pengepolitikken, dvs høyere rente, er reduserte investeringer. (I en virkelig økonomi ville økt rente også hatt en direkte negativ virkning på privat konsum, og normalt også en virkning på valutakursen.). Økte skatter fører til redusert privat konsum. Og redusert offentlig kjøp av varer og tjenester innebærer selvfølgelig at denne delen av BNP reduseres. I tillegg har alle typer innstramning en negativ indirekte virkning på privat konsum og private investeringer, fordi disse avhenger av størrelsen på BNP. Hvilken type stabiliseringspolitikk en velger kan derfor avhenge av hvilke deler av økonomien en ønsker å stramme inn på. Eller en kan velge å stramme inn ved å bruke alle tre typene, for dermed å spre virkningen på ulike deler av BNP. For det andre kan pengepolitikken vanligvis justeres raskere, og dermed raskere tilpasses dersom det skulle oppstå overraskende endringer i økonomien. Hovedstyret i Norges Bank har møte om rentesettingen hver 6. uke, men i prinsippet kan sentralbanken endre styringsrenten når som helst. En endring i sentralbankens styringsrente vil raskt slå ut i rentenivået ellers i økonomien. Finanspolitikken fastsettes derimot først og fremst om høsten, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og da med virkning for neste år. Stortinget kan imidlertid også vedta endringer gjennom året, men vanligvis i betydelig mindre omfang. På den annen side har endringer i offentlig kjøp av varer og tjenester en sikrere og raskere effekt på aktivitetsnivået i økonomien når endringen først er blitt iverksatt. Endringer i rentenivået vil normalt ta noe tid før de får full virkning på konsum- og investeringsbeslutningene, og en regner vanligvis med at det tar omtrent to år før pengepolitiske endringer har fått full virkning på økonomien. Slike tidsforskyvninger i beslutninger og virkninger av økonomisk politikk kommer ikke frem i vår modell, fordi modellen er statisk, uten noen tidsdimensjon. For det tredje er det institusjonelt sett lettere å tilpasse rentenivået til konjunktursituasjonen. Erfaringer fra mange land viser at bruk av finanspolitikken i stabiliseringshensyn blir vanskeliggjort ved andre hensyn som politikerne vil ta. 9

10 Politikerne vil ofte ha lettere for å velge en ekspansiv finanspolitikk, med populære utgiftsøkninger og skattelettelser, enn en stram finanspolitikk der en må kutte enkeltposter eller øke skattene. Ikke minst viser erfaringene at mange regjeringer gjennomfører en ekspansiv finanspolitikk før valg, slik at populære endringer og en voksende økonomi skal bedre mulighetene til gjenvalg. Rentebeslutningene er nå i de fleste industriland tillagt mer eller mindre uavhengige sentralbanker, som i mindre grad skjeler til om en renteendring er upopulær. For det fjerde har mange land en så vanskelig offentlig budsjettsituasjon, med høy offentlig gjeld, at handlefriheten i finanspolitikken er ytterst begrenset. F.eks. er Tyskland nå (august 2003) i en situasjon med lav vekst og høy arbeidsledighet en situasjon som åpenbart tilsier en ekspansiv finanspolitikk. Men samtidig er budsjettunderskuddet nær maksimumsgrensen fastsatt i Stabilitetspakten i EMU på tre prosent av BNP, slik at det i liten grad er mulig å øke utgiftene eller redusere skattene. Samlet er det derfor i de fleste land først og fremst pengepolitikken som brukes i konjunkturstyringen. Etter at Norge fikk et inflasjonsmål for pengepolitikken, er dette også tilfellet i Norge. I Nasjonalbudsjettet 2003, side 56, 5 som beskriver regjeringens økonomiske politikk, heter det: Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at det i første omgang er pengepolitikken som bør reagere dersom utsiktene for økonomien endres. Det kan likevel oppstå situasjoner der en aktiv bruk av budsjettpolitikken er påkrevet, enten fordi kapasitetsutnyttingen er særlig lav eller fordi presset i økonomien er svært høyt. I land som har fullstendig fast valutakurs kan likevel pengepolitikken ikke brukes for å styre konjunkturutviklingen i økonomien. Dette skyldes som nevnt over at ved fri kapitalmobilitet over landegrensene, medfører en fullstendig fast valutakurs at innenlandsk rentenivå må være lik høyt som rentenivået i på den valuta som man har fast kurs i forhold til. Dermed er det ingen selvstendig handlefrihet i rentefastsettingen, og heller ingen mulighet til å fastsette renten ut fra hensynet til innenlandske konjunkturer. Tilsvarende gjelder for land som deltar i en monetær union, som f.eks ØMU, der landene har felles myntenhet euro. I slike land er 5 10

11 rentenivået satt ut fra hensynet til økonomien i unionen som helhet, og dermed ikke spesifikt for det enkelte land. Dersom landene stort sett har samme konjunkturutvikling, vil det samme rentenivået kunne være egnet for alle landene. Men hvis f.eks. de fleste av medlemslandene er i en høykonjunktur, slik at sentralbanken setter et høyt rentenivå for å dempe presset i økonomien, samtidig som ett land er i en lavkonjunktur, vil det høye rentenivået forsterke lavkonjunkturen i dette landet. F.eks. ville det i dagens situasjon (august 2003) vært gunstig for. Tyskland å ha et lavere rentenivå enn det som gjelder innen ØMU, for å motvirke den lave veksten i Tyskland. Oppgaver Oppgave 1. Betrakt modellen (14) Y = C + I + G (15) C = ,6(Y-T) (16) T = t 0 + 0,4 Y (17) I = i + 0,1 Y a) La G = 300, t 0 = og i = 3. Finn likevektsløsningen for Y. b) Anta at myndighetene ønsker å øke BNP med 10, dvs ΔY = 10. Dersom myndighetene ønsker å bruke pengepolitikken, hvor mye må i så fall renten endres? Dersom myndighetene ønsker å bruke skattepolitikken hvor mye må t 0 (konstantleddet i skattefunksjonen) endres? c) Hva blir virkningen på C og I under hver av de to politikk-endringene nevnt under b)? d) Dersom myndighetene ønsker å øke Y med 10 ved hjelp av offentlig kjøp av varer og tjenester, hvor mye må disse øke? Og hva blir i så fall virkningen på C, I og G? Sammenlign med svaret du fikk på b) og c). 11

12 Løsning på oppgave 1: a) Vi løser for Y og finner (tilsvarende ligning (7)) Y = 1 1 0,6(1 0,4) 0,1 G 1 0,54 ( 100 0,6t i + ) = = b) En endring i renten på Δi gir en endring i BNP gitt ved Δ Y = Δ i= Δ i= Δi 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0,54 0, 054 dvs, for ΔY = 10, blir Δ i = 0, 054Δ Y = 0,54 Renten må settes ned med 0,54 prosentpoeng for at BNP skal øke med 10. En endring i skattene på Δt 0 gir en endring i BNP gitt ved 0,6 0,6 Δ Y = Δ t = Δt 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0, dvs, for ΔY = 10, blir 0,54 Δ t0 = Δ Y = 9 0,6 Skattene må reduseres med 9 for at BNP skal øke med 10. c) For å finne virkningen på C og I av redusert rente Δi = -0,54 kan vi sette inn alle parameterverdier i modellen på redusert form, (8) og (9), og så sette inn for Δi. Men det er enklere å benytte at vi allerede vet at ΔY = 10. Vi får da Redusert rente: Δ C = c(1 t) Δ Y = 0, 6(1 0, 4)10 = 3, 6 ΔI = -10Δi +0,1ΔY= -10(-0,54)+0,1*10 = 6,4 12

13 Konsumet øker med 3,6 og investeringene med 6,4, til sammen lik BNP-økningen på 10. Reduserte skatter: Δ C = cδ t0 + c(1 t) Δ Y = 0,6( 9) + 0,6(1 0,4)10 = 5,4+ 3,6= 9 ΔI = 0,1ΔY= 1 Konsumet øker med 9, og investeringene med 1, til sammen til BNP-økningen på 10. d) En endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG gir en endring i BNP gitt ved ΔY dvs ΔG = 1 = ΔG = 1 0,6(1 0,4) 0,1 0,54 1 ΔY = 5,4 1 0,54 ΔG Offentlige kjøp av varer og tjenester må øke med 5,4 for at BNP skal øke med 10. Virkningen på C og I blir ΔC= 0,6(1-0,4)ΔY= 3,6 ΔI = 0,1ΔY= 1 Offentlig kjøp av varer og tjenester øker med 5,4, konsumet med 3,6 og investeringene med 1, til sammen lik

14 Norske valutakursregimer (i hovedsak basert på J. Qvigstad og A. Skjæveland, Valutakursregimer historiske erfaringer og fremtidige utfordringer, i Stabilitet og Langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Aschehoug, 1994) Periode Regime Kommentar Inflasjon* Flytende kurs Sølv- og gullstandard Innebar at Norges Bank var pliktig til å veksle kroner mot sølv/gull til en fast kurs Flytende kronekurs første verdenskrig og ettervirkninger Flytende kronekurs styring mot gullparitet, -6, Gulltilknytning mot førkrigsnivå -4, Flytende kronekurs -1, Fast kronekurs mot 4,8 pund og dollar Fast kronekurs Bretton-Woods systemet 4, Flytende kronekurs varte i 5 måneder Fast kronekurs Smithsonianavtalen 7, Fast kronekurs Slangesamarbeidet i Europa 10, Fast kronekurs Fast mot valutakurv 7, Fast kronekurs Kronen fast mot ECU 2, mars 2001 Flytende kronekurs Mål om stabil kronekurs mot europeiske valutaer mars Flytende kronekurs Mål om 2,5 prosent årlig inflasjon *Årlig gjennomsnitt 2,1 14

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av Keynes-modellene 2) Pengepolitikk 3) Keynes-modell for en lukket økonomi, med endogene investeringer og pengepolitikk

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får Steinar Holden, oktober 29 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y C (2) C Y >, < < der Y er BNP, C er konsum, og er realinvesteringer. Y og C er de endogene variable,

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel Bruk ark 3, konsekvensanalyse Steinar Holden, september 2009 For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Oppgavene er ment som øvelsesoppgaver i tilknytning til forelesningene. Fasit vil bli lagt ut på nettet til noen av oppgavene Oppgave 1 Betrakt modellen:

Detaljer

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Forelesningsnotat nr 5, august 2009, Steinar Holden Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Først litt repetisjon ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket

Detaljer

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene.

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene. Steinar Holden, februar 205 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y = C + I (2) C = z C + Y - 2 r 0 < 0 der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Steinar Holden, september 2016

Steinar Holden, september 2016 Steinar Holden, september 2016 Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres om, og det bare skissemessig

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2016

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2016 Oppsummeringsforelesning ECON 30 22. november 206 Disposisjon Nasjonalregnskapet Keynes-modellen Lønnsdannelse og Phillipskurven IS-RR modellen Nasjonalregnskapet Ragnar Frish var tidlig ute når han utviklet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017 Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 207 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Det forventes at alle studenter forsøker seg

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1 Forelesningsnotat nr 4, revidert desember 22, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del. Innledning... 2 2. Modellen... 5 Handelsbalansen... 9 3. Konsekvensanalyse... Finanspolitikk...

Detaljer

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, august 205 Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale

Detaljer

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 2. Forelsesning siste time Enkel Keynes-modell Lukket økonomi Hva inneholder en enkel makroøkonomisk modell? Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2017

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2017 Oppsummeringsforelesning ECON 30 23. november 207 Disposisjon Nasjonalregnskapet Keynes-modellen Lønnsdannelse og Phillipskurven IS-RR modellen Nasjonalregnskapet Ragnar Frish var tidlig ute når han utviklet

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Eksamensoppgaver

Eksamensoppgaver Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.

Detaljer

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13 Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 3 (H) Kapittel 3 (B) Øvrig pensum: Avisartikkel DN s.4 og

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs... HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: C = 50 + 0,5(Y T) 600(r + x) I = 0,25Y 1.000(r + x) Y = Z Videre er T = 300, G = 300, normalt BNP Y = 450. Pengepolitikken

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, september 205 Konjunkturer og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale sammenhengene.

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave

Obligatorisk øvelsesoppgave Obligatorisk øvelsesoppgave 1i) Inngår offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked i BNP? Hvordan måles i så fall verdien på disse tjenestene? Ja, offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer