Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: Realinvesteringene... 1 Pengepolitikk... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs og inflasjonsmål... 4 Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk... 6 Finanspolitikk... 8 Pengepolitikk... 9 Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk Oppgaver Norske valutakursregimer I del 1 ble realinvesteringene regnet som en eksogen variabel, dvs. vi tok hensyn til hvordan endringer i investeringene påvirket resten av økonomien, men vi forsøkte ikke å forklare hvilke faktorer som påvirket investeringene. I del 2 går vi videre og studerer hvordan investeringenes bestemmes, og hvordan samspillet mellom investeringene og resten av økonomien fungerer. Vi ser også på virkningene av pengepolitikk. Realinvesteringene Bedrifter investerer for å øke eller fornye sin beholdning av realkapital de ønsker nye eller bedre fabrikker, maskiner, transportmidler, osv. Hvor mye bedriften ønsker å investere vil avhenge en rekke faktorer, men vi vil her først og fremst være opptatt av to av dem: 1

2 Bedriftens salg. Dersom bedriftens salg øker, slik at bedriften må øke sin produksjon, vil det ofte være behov for å øke realkapitalbeholdningen, slik at produksjonskapasiteten øker. Motsatt, dersom bedriften bare får solgt en del av sin produksjon, vil den vanligvis heller ikke ønske å øke realkapitalen. Rentenivået. En realinvestering gir vanligvis utgifter på kort sikt, og inntekter i årene fremover. Ved et høyt rentenivå blir det mindre lønnsomt å investere. Dersom bedriften må låne til investeringskostnadene, må den i så fall betale høye renter. Dersom bedriften bruker av egne midler, kunne den alternativt fått høye renteinntekter ved å la være å bruke midlene til å investere. For å fange opp disse to effektene, antar vi at realinvesteringene er en funksjon av BNP (som fanger opp bedriftens salg) og rentenivået i (1) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, Ligning (1) sier at dersom rentenivået stiger med ett prosentpoeng, så reduseres realinvesteringene med b 1 kroner (fordi det er mindre lønnsomt å investere). Dersom BNP øker med en krone, øker realinvesteringene med b 2 kroner (fordi bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet). Merk at investeringsbeslutningen avhenger av realrenten, dvs nominell rente justert for økningen i prisnivået (inflasjonen), fordi det er realrenten som viser kostnaden ved å låne penger. Men i dette notatet har vi forenklet og forutsatt at prisene er konstante, slik at inflasjonen dermed er lik null. Dermed blir variabelen i, som er nominell rente = realrenten. Bedriftenes investeringsbeslutninger vil også avhenge av andre faktorer. Dersom det skjer viktige teknologiske endringer, kan bedriftene ønske store investeringer for å ta i bruk den nye teknologien. Skattereglene kan også påvirke hvor lønnsomt det er å investere. Disse faktorene vil vi ikke ta eksplisitt med i analysen. Dersom de endres, vil vi fange opp virkningen på dette gjennom å endre verdien på konstantleddet b 0 i (1). 2

3 Pengepolitikk I økonomisk faglitteratur, ikke minst i de aller fleste lærebøker, har pengepolitikk tatt utgangspunkt i sentralbankens beslutning om pengemengdens størrelse. Dette er imidlertid en dårlig beskrivelse av moderne pengepolitikk. I moderne pengepolitikk er sentralbankens viktigste virkemiddel det kortsiktige rentenivået. Norges Bank sin styringsrente, foliorenten, er den renten vanlige banker får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. 1 I og med at bankene kan plassere ledig likviditet på foliokonto i Norges Bank, vil rentenivået i markedet ikke bli lavere enn dette (bankene vil ikke låne ut penger til lavere rente enn det de kan få fra Norges Bank). Hvis rentenivået i markedet blir særlig høyere enn foliorenten, vil Norges Bank tilføre likviditet (låne ut penger til bankene), slik at renten går ned. Den foliorente som Norges Bank fastsetter blir derfor avgjørende for rentenivået i pengemarkedet. Rentenivået i pengemarkedet vil igjen påvirke andre renter i økonomien, som bankenes innskudds- og utlånsrenter, samt rentene i obligasjonsmarkedet. I moderne økonomier kan man grovt sett ta dele opp i to typer pengepolitiske regimer, fastkurs-regimer, der pengepolitikken rettes inn mot å holde verdien på landets valuta fast i forhold til valutaen til et eller flere andre land, og flytende kursregimer, der pengepolitikken rettes inn mot andre siktemål lav inflasjon er nå den vanligste målsettingen. Fast valutakurs Norge har tradisjonelt hatt en målsetting om fast valutakurs, og gjennom 1990-tallet var målet å holde kronens verdi stabil i forhold til europeiske valutaer, definert som ecu (forløperen til euro) og euro. I et fastkurs-regime må sentralbanken bruke renten for å sikre at valutakursen holdes stabil. I hovedsak innebærer dette av renten må være lik renten i den valuta som en ønsker å holde kronen stabil mot (anker-valutaen). Dersom f.eks. Norge tok sikte på fast valutakurs mot euro, måtte kronerenten være lik renten i euro. Hvis ikke, hvis f.eks. renten i Norge var høyere enn renten i eurolandene, ville det lønne seg å låne penger i et av euro-landene og plassere dem i Norge. Fordi det nå ikke er restriksjoner på slike internasjonale kapitalbevegelser 1 Du kan lese mer om dette og andre deler av norsk pengepolitikk på Norges Banks nettsider, under Prisstabilitet. 3

4 mellom Norge og euro-landene, ville store kapitalbeløp flytte seg på grunnlag av små renteforskjeller. De store kapitalinnstrømningene til Norge ville presset rentenivået i Norge ned mot renten i euro-landene (siden euro-landene samlet er så store i forhold til Norge, ville dette ikke ha særlig betydning for kapitalmarkedet i euro-landene). Motsatt, dersom rentenivået i Norge var lavere enn i euro-landene, ville mange norske investorer plassere sine penger i euro-landene, og kapitalstrømmen ut av Norge ville drive opp rentenivået her. I noen perioder kan renten være forskjellig fra renten i ankervalutaen, og det er dersom markedet tror at valutakursen kan bli endret, til tross for målsettingen om fast kurs. I 1992 hadde Norge fast valutakurs mot ecu, og renten hadde lenge ligget omtrent lik ecu-renten. Høsten 1992 måtte imidlertid flere europeiske land devaluere sin valuta, og mange i valutamarkedet trodde at Norge også ville måtte gjøre dette. Disse aktørene solgte kroner for store beløp, i håp om stor profitt ved å selge kroner dyrt og så kjøpe tilbake billig etter en devaluering. Norges Bank måtte da heve rentene i Norge for å gjøre det mer lønnsomt å ha plasseringer i norske kroner, og dermed motvirke salget av kroner. Enden på visen ble likevel at Norge måtte oppgi å holde kronekursen fast i desember For et lite land innebærer medlemskap i en valutaunion i realiteten det samme som en fullstendig fast valutakurs. F.eks. er Finland medlem i Den Europeiske Monetære Union, EMU. Det innebærer at det ikke kan skje noen endring i valutakursen mellom finsk valuta og valutaen ellers i EMU, siden det er den samme valutaen. Det innebærer også at rentenivået i Finland må bli det samme som ellers i euro-sonen. Flytende valutakurs og inflasjonsmål Fra mars 2001 har Norge hatt et regime med flytende valutakurs, der det operative målet i pengepolitikken er fastsatt til at den årlige inflasjonsraten skal være nær 2,5 prosent. Dette innebærer at Norges Bank vil sette renten med målsetting om at inflasjonen skal være nær 2,5 prosent på årlig basis. I Norge har man et såkalt fleksibelt inflasjonsmålt, som innebærer at Norges Bank både tar sikte på lav og stabil inflasjon, samt å holde produksjonen (dvs. BNP) stabil. Denne todelte målsettingen innebærer at selv om inflasjonen er høyere enn målet, vil Norges Bank kunne bruk noe tid på å få inflasjonen ned, dersom forsøk på å 4

5 få inflasjonen raskt ned ville ført til kraftig fall i BNP. Tilsvarende inflasjonsmål har man også i bl.a. Sverige, Storbritannia, Canada og New Zealand. Også USA og innen Euro-området er pengepolitikken i praksis nokså lik det vårt inflasjonsmål innebærer. Renten påvirker inflasjonen og produksjon på flere måter. For det første fører en økning i renten til mindre samlet etterspørsel, ved at investerings- og konsumetterspørselen reduseres (etterspørselskanalen). Lavere samlet etterspørsel fører til lavere aktivitetsnivå (dvs lavere BNP), og dermed til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Høyere arbeidsledighet fører til lavere lønnsvekst, og dermed til lavere prisvekst dvs lavere inflasjon. For det andre fører høyere rente normalt til at kronen styrker seg i forhold til andre valutaer, fordi avkastningen ved å ha plasseringer i norske kroner (renten) stiger i forhold til avkastningen på andre valutaer. Sterkere krone fører til at importprisene reduseres (vi trenger færre kroner for å kjøpe en vare som koster f.eks. 5 euro). Siden importprisene er en viktig del av konsumprisene, innebærer dette lavere konsumprisvekst, dvs. lavere inflasjon, i Norge (valutakurskanalen). For det tredje kan økt rente føre til at lønns- og prissettere (dvs fagforeninger og bedrifter) tror at lønns- og prisveksten blir lavere enn det de ellers ville trodd; forventet fremtidig inflasjon blir redusert. For å unngå å sette høyere lønninger og priser enn andre, velger derfor lønns- og prissetterne å øke lønninger og priser mindre enn de ellers ville gjort. Dermed blir inflasjonen lavere (forventningskanalen). Det tar gjerne 1-2 år før renten får full virkning på inflasjonen og produksjonen i landet. Dermed må pengepolitikken være fremoverskuende, dvs. renten må settes ut fra hvordan Norges Bank tror økonomien vil utvikle seg fremover. Dersom Norges Bank tror at inflasjonen vil bli lavere enn 2,5 prosent i årene fremover, samtidig som BNP vil være relativt lavt (dvs høy arbeidsledighet), gir dette en enkel konklusjon for pengepolitikken. Da bør Norges Bank senke renten. Lavere rente vil føre til økt etterspørsel, svakere krone og høyere inflasjonsforventninger. Dermed stiger inflasjonen, og produksjonen blir høyere, slik at begge variablene blir nærmere målet. Tilsvarende vil det være enkelt hvis Norges Bank tror at inflasjonen vil være over 2,5 prosent, og BNP være svært høyt (lav ledighet). Da bør Norges Bank heve renten. Det vil føre til lavere etterspørsel, sterkere krone, og lavere inflasjonsforventninger, slik at inflasjonen og BNP blir lavere enn de ellers ville blitt. Igjen kommer begge variablene nærmere målet. 5

6 Derimot er det vanskeligere for pengepolitikken hvis inflasjonen er høy samtidig som BNP er lavt. Da taler den høye inflasjonen for at renten skal heves, mens det lave nivået på BNP taler for at renten skal senkes. Norges Bank må da veie de ulike målene mot hverandre. På kort sikt har sentralbanken liten kontroll med inflasjonsutviklingen. Hvis f.eks. oljeprisen stiger kraftig, vil det normalt føre til høyere inflasjon uten at sentralbanken kan kontrollere dette. Dermed vil sentralbanken normalt måtte akseptere at inflasjonen ofte er forskjellig fra målet. Derimot legger sentralbanker vanligvis stor vekt på å sette renten slik at inflasjonen etter hvert kommer tilbake til målet. Hvis inflasjonen ser ut til å være høyere enn målet ett til to år frem, vil derfor sentralbanken normalt sette opp renten. Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk La oss se nærmere på noen av disse sammenhengene innen en enkel Keynes-modell. Den enkle Keynes-modellen har en viktig svakhet i analyse av pengepolitikk, ved at prisnivået er gitt i modellen. Dermed er det ikke noen inflasjon i modellen. Svakheten er imidlertid ikke så avgjørende som en skulle tro. Vi vet jo at det normalt er en sterk sammenheng mellom BNP og inflasjon gjennom Phillipskurven. Når BNP er lavt, og arbeidsledigheten er høy, vil dette etter hvert gi lav lønns- og prisvekst. Tilsvarende vil høyt BNP gå sammen med lav arbeidsledighet, noe som etter hvert gir høyere lønns- og prisvekst. Hvis sentralbanken styrer BNP mot et mellomnivå, vil dette normalt også bidra til å styre inflasjonen. Innen Keynes-modellen kan vi se på hvordan pengepolitikken kan brukes til å påvirke BNP, og dette blir dermed også relevant for hvordan pengepolitikken brukes for også å styre inflasjonen. For å forenkle analysen antar vi nå at vi ser på en lukket økonomi. Dette forenkler notasjonen, ved at vi ikke lenger behøver å ta med oss handelsbalansen og importens avhengighet av BNP. Viktigere er at det medfører at vi ikke trenger å ta med valutakursen. Rentenivået i modellen blir bestemt av sentralbanken, og er dermed en eksogen variabel modellmessig sett. Men siden prisnivået er gitt, og inflasjonen dermed alltid lik null, kan ikke modellen gi noe fullstendig svar på hvorfor sentralbanken skulle sette renten slik den gjør. I tråd med argumentene over kan vi 6

7 supplere modellen med resonnementer utenom for å motivere sentralbankens rentebeslutning. Formelt er modellen vi ser på (2) Y C I G, (3) C c c Y T, c 0, 0 c 1, 0 0 (4) T t0 ty, 0 < t < 1 (5) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, c + b 2 < 1 2 Modellens forutsetninger og forklaringer på symboler og relasjoner er gitt over, eller i del 1. Modellen har fire ligninger, og fire endogene variable, Y, C, I og T, slik at modellen er determinert etter tellereglen. Myndighetenes politikk-virkemidler er finanspolitikken (offentlig kjøp av varer og tjenester, G, og skattesatsene t 0 og t) og pengepolitikken (rentenivået i). En realistisk utvidelse av modellen ville være å anta at økt rente førte til lavere konsum, fordi høyere rente gir større avkastning ved å spare. Dette kunne vært tatt med i modellen ved å erstatte konsumfunksjonen (2) med (2 ) C = c 0 + c 1 (Y-T) c 2 i, der c 2 > 0. Men for å unngå ytterligere komplisert notasjon og uttrykk er dette utelatt. For å løse modellen setter vi inn fra (3) (5) i (2), og som gir oss Y c c Y ( t ty) b bi by G som kan omskrives til (6) 0 0 (1 ) Y c ct c t Y b bi b Y G Leddene med Y samles på venstre side Y c(1 t) Y by c ct b bi G Vi kan sette Y utenfor en parentes på venstresiden av likhetstegnet, og dele på 2 Denne forutsetningen sikrer at nevneren i ligning (7) nedenfor, 1 - c(1-t) - b 2, er større enn null uansett hvilken verdi skattesatsen t har. Hvis nevneren i (7) blir negativ, blir hele modellen blir økonomisk sett meningsløs. 7

8 parentesen på begge sider av likhetstegnet, slik at vi får 1 1 c(1 t) b (7) Y c ct b bi G Likevektsløsningene for de andre endogene variablene kan finnes ved å sette inn for Y ved å bruke (7) i (3) (5). Vi får (husk at (4) i (3) gir C = c 0 ct 0 + c(1-t)y) c(1 t) (8) C c ct c(1 t) Y c ct c ct b bi G c(1 t) b2 2 (9) I b bi b Y b bi c ct b bi G og c(1 t) b2 (10) T t ty t c ct b bi G t c(1 t) b2 b. (7) (10) utgjør modellen på redusert form. Finanspolitikk Analysen av finanspolitiske virkemidler kan gjennomføres på samme måte som vi har sett tidligere, ved å se på modellen på tilvekstform der de andre eksogene variablene holdes fast. Virkningen på Y av en endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG er gitt ved (11) 1 1 Y G, der > 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom G øker, dvs ΔG > 0, får vi at ΔY > 0, dvs. BNP øker. Dersom ΔG < 0, blir ΔY < 0, dvs BNP reduseres. Resultatet om at økt offentlig kjøp av varer og tjenester fører til økt BNP er det samme resultatet som vi har fått tidligere, selv om multiplikatoren er litt forskjellig. Den økonomiske mekanismen er som følger: Økt offentlig kjøp fører til 8

9 økt produksjon (dvs økt BNP) direkte. Økt BNP fører til økt privat inntekt, og dermed til økt privat konsumetterspørsel, slik at økningen i BNP forsterkes (multiplikatoreffekt). Økningen i BNP stimulerer også bedriftene til å øke sine investeringer, slik at økningen i BNP forsterkes ytterligere. Vi ser at multiplikatoren i (11) (dvs brøken foran ΔG) er større enn den tilsvarende multiplikatoren i del I, (ligning (18)), der vi så på en åpen økonomi med eksogene investeringer. Det er to årsaker til denne forskjellen. For det første har vi her tatt hensyn til at en økning i BNP fører til økt investeringsetterspørsel, noe som fører til en større multiplikator. For det andre har vi ved å se på en lukket økonomi, sett bort i fra importlekkasjen mot utlandet at en del av økningen i etterspørsel rettes mot utlandet og dette bidrar også til en større multiplikator. Virkningene av en skatteendring Δt 0, finnes på tilsvarende måte c c (12) Y t0, der 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom skattene øker, Δt 0 > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Årsaken til at økte skatter fører til redusert BNP, er at privat konsum reduseres fordi skatteøkningen fører til at privat disponibel inntekt reduseres. Også her har vi en multiplikatoreffekt, som er større enn i tilfellet med eksogene investeringer og en åpen økonomi. Pengepolitikk Som nevnt over kan Norges Bank styre rentenivået i Norge ved å endre sin styringsrente. Hvordan påvirker en endring i rentenivået BNP i vår modell? Som over finner vi virkningen på BNP av en endring i rentenivået på Δi ved (13) b b, 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 1 1 Y i der 2 2 Dersom renten øker, Δi > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Økt rentenivå fører til lavere BNP gjennom å redusere investeringsetterspørselen. Den initiale virkningen blir forsterket ved at redusert BNP fører til både redusert konsumetterspørsel og en ytterligere nedgang i investeringsetterspørselen, slik som drøftet over. 9

10 Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk Dersom det inntreffer et makroøkonomisk sjokk, f.eks. en reduksjon i privat konsum, som fører til redusert BNP og økt arbeidsledighet, kan dette motvirkes både ved ekspansiv finanspolitikk og ved ekspansiv pengepolitikk. Ved passende valg av en økning i offentlig kjøp av varer og tjenester, eller redusert skatt, eller redusert rente, kan myndighetene i prinsippet fullstendig stabilisere BNP. Dersom man bare var interessert i BNP, ville derfor finans- og pengepolitikk vært fullstendig likeverdige innen vår modell. Det er likevel flere forskjeller mellom bruk av pengepolitikk og finanspolitikk i stabiliseringen. For det første så virker penge- og finanspolitikk forskjellig på ulike deler av BNP. Den direkte effekten av en innstramning gjennom pengepolitikken, dvs høyere rente, er reduserte investeringer. Økte skatter fører til redusert privat konsum. Og redusert offentlig kjøp av varer og tjenester innebærer selvfølgelig at denne delen av BNP reduseres. I tillegg har alle typer innstramning en negativ indirekte virkning på privat konsum og private investeringer, fordi disse avhenger av størrelsen på BNP. Hvilken type stabiliseringspolitikk en velger kan derfor avhenge av hvilke deler av økonomien en ønsker å stramme inn på. Eller en kan velge å stramme inn ved å bruke alle tre typene, for dermed å spre virkningen på ulike deler av BNP. I en virkelig økonomi ville økt rente også hatt en direkte negativ virkning på privat konsum, ved at høyere rente gjør det mer lønnsomt å spare (og dyrere å låne), slik at forbruket faller. Høyere rente fører normalt også til at kronekursen styrkes. Sterkere krone øker kostnadsnivået for norske produsenter (som betaler en lønn bestemt i norske kroner) i forhold til kostnadsnivået hos utenlandske konkurrenter. Dette vil vanligvis føre til lavere eksport og større import. Disse virkningene av renten på forbruk, valutakurs, eksport og import er som nevnt ikke med i modellen her, ut fra et ønske om å holde modellen enkel. For det andre kan pengepolitikken vanligvis justeres raskere, og dermed raskere tilpasses dersom det skulle oppstå overraskende endringer i økonomien. Hovedstyret i Norges Bank har møte om rentesettingen hver 6. uke, men i prinsippet kan sentralbanken endre styringsrenten når som helst. En endring i sentralbankens 10

11 styringsrente vil raskt slå ut i rentenivået ellers i økonomien. Finanspolitikken fastsettes derimot først og fremst om høsten, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og da med virkning for neste år. Stortinget kan imidlertid også vedta endringer gjennom året, men vanligvis i betydelig mindre omfang. På den annen side har endringer i offentlig kjøp av varer og tjenester en sikrere og raskere effekt på aktivitetsnivået i økonomien når endringen først er blitt iverksatt. Endringer i rentenivået vil normalt ta noe tid før de får full virkning på konsum- og investeringsbeslutningene, og en regner vanligvis med at det tar omtrent to år før pengepolitiske endringer har fått full virkning på økonomien. Slike tidsforskyvninger i beslutninger og virkninger av økonomisk politikk kommer ikke frem i vår modell, fordi modellen er statisk, uten noen tidsdimensjon. For det tredje er det institusjonelt sett lettere å tilpasse rentenivået til konjunktursituasjonen. Erfaringer fra mange land viser at bruk av finanspolitikken i stabiliseringshensyn blir vanskeliggjort ved andre hensyn som politikerne vil ta. Politikerne vil ofte ha lettere for å velge en ekspansiv finanspolitikk, med populære utgiftsøkninger og skattelettelser, enn en stram finanspolitikk der en må kutte enkeltposter eller øke skattene. Ikke minst viser erfaringene at mange regjeringer gjennomfører en ekspansiv finanspolitikk før valg, slik at populære endringer og en voksende økonomi skal bedre mulighetene til gjenvalg. Rentebeslutningene er nå i de fleste industriland tillagt mer eller mindre uavhengige sentralbanker, som i mindre grad skjeler til om en renteendring er upopulær. For det fjerde har mange land en så vanskelig offentlig budsjettsituasjon, med høy offentlig gjeld, at handlefriheten i finanspolitikken er ytterst begrenset. I har finanskrisen og den påfølgende nedgangskonjunkturen ført til lavere skatteinntekter i de fleste land, slik at det i mange land nå er store underskudd på de offentlige budsjettene. Selv om lavkonjunkturen i disse landene taler for en svært ekspansiv finanspolitikk, innebærer hensynet til den økende offentlige gjelden at en må være mer forsiktig. Dermed blir det enda viktigere at pengepolitikken er ekspansiv, dvs. at renten er lav. For det femte har myndighetene også mange andre formål med, og hensyn å ta, i budsjettpolitikken enn det å stabilisere økonomien samlet sett. Dersom en øker skattesatsene i høykonjunkturer og senker dem i lavkonjunkturer, innebærer dette ustabilitet for arbeidstakere og næringsliv som gir dem ulemper. Tilsvarende vil 11

12 svingninger i offentlige bevilgninger for å stabilisere økonomien samlet sett gi ustabilitet for offentlig sektor som kan føre til dårligere ressursbruk der. På den annen side kan det også være andre hensyn å ta i pengepolitikken. Hvis renten er svært lav, kan dette føre til sterk låneetterspørsel og sterk vekst i boligprisene. En del økonomer har hevdet at for lave styringsrenter, særlig i USA, har bidratt til sterk vekst i utlån og boligpriser, som igjen har vært en årsak til finanskrisen. Samlet er det i de fleste land først og fremst pengepolitikken som brukes i konjunkturstyringen. Etter at Norge fikk et inflasjonsmål for pengepolitikken, er dette også tilfellet i Norge. Ved at både pengepolitikken og finanspolitikken virker på BNP, er det et viktig samspill mellom de to politikk-områdene. Hvis finanspolitikken blir mer ekspansiv, vil dette føre til høyere BNP, og dermed lavere arbeidsledighet og høyere inflasjonen. Dette vil føre til at sentralbanken hever renten, for å forhindre at inflasjonen blir for høy. Tilsvarende vil strammere finanspolitikk føre til lavere BNP og lavere inflasjon, slik at sentralbanken normalt setter lavere rente for å forhindre at inflasjonen blir for lav. I beslutningene om penge- og finanspolitikken kan en dermed komme i en spill-situasjon, der Regjering og Storting i budsjettprosessen må ta hensyn til hva de tror Norges Bank vil gjøre, mens Norges Bank må gjøre prognoser på finanspolitikken når banken setter renten. I denne situasjonen er det rimelig å anta at det er pengepolitikken som tilpasser seg til finanspolitikken. Dette skyldes at Norges Bank kan endre renten når som helst (det er rentemøte hver 6. uke, men banken kan foreta ekstra møter), mens finanspolitikken bare besluttes 1-2 ganger i året, i Statsbudsjettet om høsten og mindre endringer i revidert budsjett om våren. Dermed vil pengepolitikken alltid kunne tilpasse seg til den finanspolitikken som blir besluttet. Det at pengepolitikken tilpasser seg til finanspolitikken, innebærer imidlertid ikke at pengepolitikken kan regnes som svakest. En kan også argumentere for at det motsatte er tilfelle. Vanligvis er høy rente upopulært, fordi det er mange flere husholdninger som har store lån enn som har store bankinnskudd, slik at politikerne ønsker å unngå at renten blir for høy. Dersom finanspolitikken er ekspansiv, så vil dette som nevnt føre økt BNP og høyere inflasjon, slik at Norges Bank setter en høy rente. Dermed kan Regjering og Storting bli nødt til å føre en strammere 12

13 finanspolitikk enn de isolert sett ønsker, for å unngå at sentralbanken setter en høy rente. Det er imidlertid noen tilfeller der pengepolitikken enten blir begrenset eller ikke kan brukes. Et slikt tilfelle, som vi har sett nå i etterkant av finanskrisen ( ), gjelder at nominell rente ikke kan settes under null. Dersom nominell rente var lavere enn null, ville jo banker og husholdninger heller ha pengene sine i kontanter, som gir null rente, enn å ha dem i sentralbanken (for vanlige banker) eller i bankene (for husholdninger) som gir negativ rente. Etter finanskrisen har nedgangskonjunkturen i flere land som USA og Sverige vært så kraftig at disse landene åpenbart ville ønsket å sette en negativ rente. Siden dette ikke er mulig, har disse landene satt renten til null. Det betyr at pengepolitikken ikke er så ekspansiv som en ønsker seg. I en slik situasjon vil mer ekspansiv finanspolitikk ikke føre til en endring i den faktisk renten, fordi sentralbanken trolig uansett ville ønsket å sette en negativ rente, og dermed velger å holde renten lik null. Et annet viktig tilfelle der pengepolitikken ikke kan brukes, gjelder i land som har fullstendig fast valutakurs. Dette skyldes som nevnt over at ved fri kapitalmobilitet over landegrensene, medfører en fullstendig fast valutakurs at innenlandsk rentenivå må være lik høyt som rentenivået i på den valuta som man har fast kurs i forhold til. Dermed er det ingen selvstendig handlefrihet i rentefastsettingen, og heller ingen mulighet til å fastsette renten ut fra hensynet til innenlandske konjunkturer. Tilsvarende gjelder for land som deltar i en monetær union, som f.eks EMU, der landene har felles myntenhet euro. I slike land er rentenivået satt ut fra hensynet til økonomien i unionen som helhet, og dermed ikke spesifikt for det enkelte land. Dersom landene i en valutaunion stort sett har samme konjunkturutvikling, vil det samme rentenivået kunne være egnet for alle landene. Men hvis f.eks. de fleste av medlemslandene er i en høykonjunktur, slik at sentralbanken setter et høyt rentenivå for å dempe presset i økonomien, samtidig som ett land er i en lavkonjunktur, vil det høye rentenivået forsterke lavkonjunkturen i dette landet. F.eks. ville det noen år tilbake, i vært gunstig for Tyskland å ha et lavere rentenivå enn det man hadde i euro-området, for å motvirke den lave veksten i Tyskland. Motsatt har andre 13

14 euro-land som Spania og Irland i flere år hatt sterk økonomisk vekst, og disse landene ville hatt behov for høyere rente enn det som den Europeiske Sentralbanken satte. Problemet med at land i ulik konjunktursituasjon har behov for forskjellig rentenivå blir forsterket ved at inflasjonen gjerne er forskjellig i ulike land, samtidig som det nominelle rentenivået må være det samme. I land med lav vekst vil inflasjonen gjerne være lav, noe som fører til at realrenten (nominell rente minus inflasjonen) blir høyere. Siden det er realrenten som gir den reelle kostnaden ved å låne i landet, betyr det at pengepolitikken blir relativt kontraktiv (høy realrente) i land med svak vekst, dvs. de landene som egentlig trenger mer ekspansiv pengepolitikk. Tilsvarende vil land med høy vekst, som Irland og Spania i , gjerne ha høy inflasjon, slik at realrenten blir lav. Pengepolitikken blir dermed ekspansiv i disse landene, som egentlig kunne trengt strammere politikk. Under og etter finanskrisen ( ) har det imidlertid gått dårlig i alle landene i eurosonen (i likhet med de aller fleste andre land i verden), slik at alle landene i eurosonen har vært tjent med et lavt rentenivå. Oppgaver Oppgave 1. Betrakt modellen (14) Y = C + I + G (15) C = ,6(Y-T) (16) T = t 0 + 0,4 Y (17) I = i + 0,1 Y a) La G = 300, t 0 = og i = 3. Finn likevektsløsningen for Y. b) Anta at myndighetene ønsker å øke BNP med 10, dvs ΔY = 10. Dersom myndighetene ønsker å bruke pengepolitikken, hvor mye må i så fall renten endres? Dersom myndighetene ønsker å bruke skattepolitikken hvor mye må t 0 (konstantleddet i skattefunksjonen) endres? c) Hva blir virkningen på C og I under hver av de to politikk-endringene nevnt under b)? d) Dersom myndighetene ønsker å øke Y med 10 ved hjelp av offentlig kjøp av varer og tjenester, hvor mye må disse øke? Og hva blir i så fall virkningen på C, I og G? Sammenlign med svaret du fikk på b) og c). 14

15 15

16 Løsning på oppgave 1: a) Vi løser for Y og finner (tilsvarende ligning (7)) Y 1 1 0,6(1 0,4) 0,1 1 0, ,6t i G b) En endring i renten på Δi gir en endring i BNP gitt ved Y i i i 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0,54 0, 054 dvs, for ΔY = 10, blir i 0, 054 Y 0,54 Renten må settes ned med 0,54 prosentpoeng for at BNP skal øke med 10. En endring i skattene på Δt 0 gir en endring i BNP gitt ved 0,6 0,6 Y t t 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0, dvs, for ΔY = 10, blir 0,54 t0 Y 9 0,6 Skattene må reduseres med 9 for at BNP skal øke med 10. c) For å finne virkningen på C og I av redusert rente Δi = -0,54 kan vi sette inn alle parameterverdier i modellen på redusert form, (8) og (9), og så sette inn for Δi. Men det er enklere å benytte at vi allerede vet at ΔY = 10. Vi får da Redusert rente: C c(1 t) Y 0, 6(1 0, 4)10 3, 6 ΔI = -10Δi +0,1ΔY= -10(-0,54)+0,1*10 = 6,4 16

17 Konsumet øker med 3,6 og investeringene med 6,4, til sammen lik BNP-økningen på 10. Reduserte skatter: C c t0 c(1 t) Y 0,6( 9) 0,6(1 0,4)10 5,4 3,6 9 ΔI = 0,1ΔY= 1 Konsumet øker med 9, og investeringene med 1, til sammen til BNP-økningen på 10. d) En endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG gir en endring i BNP gitt ved 1 Y G 1 0,6(1 0,4) 0,1 dvs 0,54 G Y 5, ,54 G Offentlige kjøp av varer og tjenester må øke med 5,4 for at BNP skal øke med 10. Virkningen på C og I blir ΔC= 0,6(1-0,4)ΔY= 3,6 ΔI = 0,1ΔY= 1 Offentlig kjøp av varer og tjenester øker med 5,4, konsumet med 3,6 og investeringene med 1, til sammen lik

18 Norske valutakursregimer (i hovedsak basert på J. Qvigstad og A. Skjæveland, Valutakursregimer historiske erfaringer og fremtidige utfordringer, i Stabilitet og Langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Aschehoug, 1994) Periode Regime Kommentar Inflasjon* Flytende kurs Sølv- og gullstandard Innebar at Norges Bank var pliktig til å veksle kroner mot sølv/gull til en fast kurs Flytende kronekurs første verdenskrig og ettervirkninger Flytende kronekurs styring mot gullparitet, -6, Gulltilknytning mot førkrigsnivå -4, Flytende kronekurs -1, Fast kronekurs mot 4,8 pund og dollar Fast kronekurs Bretton-Woods systemet 4, Flytende kronekurs varte i 5 måneder Fast kronekurs Smithsonianavtalen 7, Fast kronekurs Slangesamarbeidet i Europa 10, Fast kronekurs Fast mot valutakurv 7, Fast kronekurs Kronen fast mot ECU 2, mars 2001 Flytende kronekurs Mål om stabil kronekurs mot europeiske valutaer mars Flytende kronekurs Mål om 2,5 prosent årlig inflasjon *Årlig gjennomsnitt 2,1 18

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1 Forelesningsnotat 6, februar 205 Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi Innhold Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi... Import og eksport i Keynes-modellen... Konjunktursvingninger

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 205 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene (se

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av resultat forrige gang 2) Repetisjon av Keynes-modellene 3) Pengepolitikk 4) Keynes-modell for en lukket økonomi,

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 206 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Alle oppfordres til å levere og evt. presenterer

Detaljer

Pengepolitisk regime for Norge. Steinar Holden*

Pengepolitisk regime for Norge. Steinar Holden* 1 Foreløpig versjon, 22.12.98 Pengepolitisk regime for Norge av Steinar Holden* Sosialøkonomisk institutt Universitetet i Oslo Boks 1095 Blindern, 0317 Oslo, Norge epost: steinar.holden@econ.uio.no * Takk

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011 Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Forelesning 5 i ECON 1310:

Forelesning 5 i ECON 1310: Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 TEMA: Nasjonalbudsjettet ROGER BJØRNSTAD: Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi?* Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 GLOBALT BAKTEPPE En sammensatt verden Kina: Fortsatt god vekst men dempet av strukturelle utfordringer USA: Finanspolitisk innstramming demper på kort sikt Men

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

KPI, inflasjonsstabilitet og realøkonomi

KPI, inflasjonsstabilitet og realøkonomi Økonomiske analyser 5/24 Torbjørn Eika * Selv om det er en viss sammenheng mellom utviklingen i realøkonomien og prisstigningen er den målte inflasjonen ingen god indikator for den generelle konjunktursituasjonen.

Detaljer