Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midlertidige ansettelser og sysselsetting"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte erfaringer studert av OECD 3. Nærmere om nordiske erfaringer 4. Midlertidighet og den enkelte 5. Midlertidighet og norsk arbeidsliv 6. Bransjevise og yrkesmessige variasjoner November 2013

2 * * * Retten til arbeid og inntekt er ett av politikkens hovedmål. Dette er bakgrunnen for at alle ansettelser i Norge skal være "faste" i betydningen tidsubestemt med mindre det er saklig grunn til noe annet. Det er rettigheter og plikter for både arbeidstaker og arbeidsgiver, og disse reguleres i Norge som i andre land gjennom lov og/eller avtaleverk. Grunnlaget for avvikling av arbeidsforhold, prosesser i den forbindelse og løsning av eventuelle konflikter er det som utgjør oppsigelsesvernet for arbeidstakerne og gir mye av maktbalansen mellom partene på arbeidsplassen. Oppsigelsesvernet kan således svekkes ved at kravet til saklig oppsigelsesgrunn svekkes eller ved at adgangen til tidsbestemte ansettelser utvides. I land med lite krav til oppsigelsesgrunn og prosesser omkring dette blir forskjellen mellom faste og midlertidige ansettelser liten, slik som bl.a. i USA. Arbeidsgiversiden i Norge og Regjeringen vil øke muligheten for å bruke midlertidige ansettelser. Argumentet er at dette gir en lettere inngang for svake grupper i arbeidslivet, og slik kan bedre deres muligheter og øke samlet sysselsetting. Siden forrige debatt om temaet under Bondevik II er det kommet mye ny forskning. Den viser gjennomgående at økt mulighet for midlertidige stillinger reduserer antallet faste stillinger, og ikke øker samlet sysselsetting. Økt mulighet for midlertidighet gir nok den enkelte arbeidsgiver større spillerom og mindre risiko for "uheldige ansettelser". Dette mikroperspektivet må utvides når en skal vurdere den samlede sysselsettingssituasjonen for et samfunn. Særlig viktig er det å huske på den viktige utfordringen det er å inkludere flere i arbeidslivet. Da er det sentralt at den enkelte ikke så lett skyves ut og at arbeidsgiver bidrar med en viss langsiktighet. Oppsigelsesvernet kan også være viktig for unngå å forsterke økonomiske nedgangstider. Et svært fleksibelt system for den enkelte arbeidsgivers kan dermed gi en rekke ulemper for den enkelte og redusere mulighet for makroøkonomisk styring. Notatet drøfter viktige internasjonale erfaringer i et slikt bredere perspektiv.

3 1. KORT OM SYSSELSETTING, PRODUKTIVITET OG TRYGGHET Argumentet for "oppmyking" er at personer med midlertidig ansettelse har større sjanse for å ha jobb i framtiden enn de som er arbeidsledige. Det å gi flere mulighet for midlertidig ansettelse skal dermed øke sysselsettingen. I følge OECDs analyser i Employment Outlook 2013 er dette ikke tilfellet. Når muligheten for å ansette midlertidig øker, reduseres antallet faste stillinger. Samlet sysselsettingen påvirkes ikke. (Som vist i figurene i vedlegget, er det heller ikke slik at OECD-land med mye midlertidige ansettelser har høyere sysselsetting enn andre). Produktiviteten kan reduseres ved økt midlertidighet. Arbeidsgivere investerer mindre i midlertidige ansatte enn i fast ansatte. I lys av problemene med midlertidige ansettelser, er OECDs anbefaling for å øke sysselsetting for ungdom, å satse på balansert oppsigelsesvern for faste og midlertidige stillinger, og en rimelig lang prøvetid. Sverige har liberale reglene for midlertidige ansettelser, Norge er restriktive. I Norge er drøyt 8 prosent av jobbene midlertidige, i Sverige over 16 prosent. Polen og Spania er på topp i OECD med 27 og 24 prosent. I Norden har midlertidige ansatte rundt 5 ganger større risiko enn fast ansatte for å bli arbeidsledige. Ledige i Norge (og dernest Danmark) har mye større sjanse for å få jobb enn ledige i Sverige (før finanskrisen). I Norge går ledige i stor grad til faste jobber, i Sverige til midlertidige. I Sverige, med mye midlertidige jobber, er det langt vanskeligere å gå fra midlertidig til fast jobb enn i Norge. En viktig forklaring på at mange midlertidige ikke øker sysselsettingen er at det gir motstridende effekter. Det gjør det lettere å ansette og kanskje få jobb. Men det gjør det samtidig lettere å kvitte seg med folk og øke deres risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. I makro sammenheng kan det trekkes en parallell: På samme måte som det kan være individuelt rasjonelt å ta penger ut av banken under en krise, forsterker dette nedgangen for oss alle om vi ser det litt bredere.

4 2. OPPSUMMERTE ERFARINGER STUDERT AV OECD OECD peker på at oppsigelsesvern - reglene som styrer ansettelse og oppsigelse av ansatte - kan begrunnes i behovet for at bedriftene tar inn over seg noe av de sosiale kostnader ved oppsigelser, samt det å beskytte ansatte mot vilkårlighet fra arbeidsgiverne. Ulike studier, rapportert av OECD, tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom nivå på oppsigelsesvern i et land og samlet sysselsetting. Et svært sterkt vern for faste stillinger kan redusere antallet faste ansettelser. En risikerer imidlertid å få mange midlertidige jobber, og et todelt arbeidsmarked. OECD Employment Outlook 2013peker på flere analyser som viser at når muligheten for å ansette midlertidig øker, vil det lønne seg for bedriftene å erstatte faste stillinger med midlertidige, fordi kostnadene ved oppsigelser er mindre. Sysselsettingen endres ikke. OECD viser til en omfattende studie av 9 europeiske land som gjennomgikk effekten av å gjøre det lettere å ansette midlertidig. Det kunne ikke påvises at dette økte sysselsetting. Det bare skiftet sysselsettingen fra faste stillinger til midlertidige. I ulike studier fra liberaliseringen av midlertidig ansettelser i Spania på tallet, fant en reduksjon i faste stillinger og økning i midlertidige stillinger. Når forskjellen i beskyttelse mellom faste og midlertidige stillinger blir stor, blir barrieren høyere, få går dermed fra midlertidige til faste stillinger. OECD viser også til studier som viser at et svært strengt stillingsvern for faste stillinger kan redusere produktivitetsveksten fordi det reduserer muligheten for omstillinger. Økt omfang av midlertidige ansatte reduserer også produktivitetsveksten. Det kan bl.a. ha sammenheng med at arbeidsgiver investerer mindre i midlertidige ansatte. I "The challenge of promoting youth employment in the G20 countries" peker OECD i 2012 på at strengt oppsigelsesvern og høye krav til sluttpakke i faste stillinger kan hindre sysselsetting av ungdom. Midlertidige kontrakter kan da være en inngang til arbeid, men kan bli en felle som låser ungdommen til langvarig midlertidighet, når forskjellen mellom faste og midlertidige stillinger er store. OECD anbefaler derfor et balansert stillingsvern for faste og midlertidige stillinger kombinert med rimelig lange prøvetider. OECD har revidert sine indikatorer for oppsigelsesvern. Det er en begrensning at de kun fokuserer på formelle regler. Det gode partssamarbeidet i Norge og

5 den sterke vekten på full sysselsetting, gjør at det norske arbeidsmarkedet er mer fleksibelt enn det som kan reflekteres i OECDs indikatorer. Norge ligger midt på treet i OECD for "formelt" vern av faste stillinger. I følge OECD er det noe strengere prosedyrer for oppsigelser i Norge enn i de fleste land, det stilles høyere krav (til saklighet) og er større mulighet å få tilbake jobb, men det er mindre krav til sluttpakke (noe som bl. a. reflekterer et godt utbygd offentlig system for ledighetstrygd og sosiale ytelser). For kollektive oppsigelser er vernet litt under gjennomsnittet i OECD. Danmark og Norge ligger på samme nivå. Finland har svakere og Sverige sterkere stillingsvern. De 5 med sterkest vern for faste stillinger er Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike og Italia, Sverige på 11.plass, Danmark på 17. og Norge på 18. plass. Indikatoren for regulering av midlertidige ansettelser består av ulike elementer: Betingelser for når man kan bruke midlertidig kontrakter, maksimalt antall år på midlertidig kontrakt og maksimalt antall påfølgende midlertidige kontrakter. Land med sterkest begrensinger, slik som Norge, skiller seg ut med strenge krav til når midlertidige kontrakter kan brukes. Norge ligger på 4 plass. Sverige ligger i motsatt ende med små begrensinger. Norge har en forholdsvis restriktiv linje sett i OECD-sammenheng, overfor selskaper som leier ut arbeidskraft, mens Sverige og Danmark har svakere regler. Tabell 1 Andel midlertidig ansatte i 2012 Sverige 16% Finland 16% Tyskland 14% Italia 13% Danmark 9% Norge 8% Belgia 8% Kilde OECD og Eurostat Andelen sysselsatte i midlertidige kontrakter i et land, reflekterer en kombinasjon av hvor lett det er å ansette i faste stillinger i forhold til å ansette midlertidig. Land som Sverige, som har et sterkt stillingsvern for faste stillinger og lite strenge krav til midlertidige ansettelser får dermed en høy andel midlertidige ansatte.

6 3. NÆRMERE OM NORDISKE ERFARINGER En studie av nordiske land fra 2013, studerer sannsynlighetene for å bevege seg mellom ledighet, midlertidige ansettelse og fast ansettelse i nordiske land før finanskrisen. Sysselsettingsstatusen til deltakere arbeidskraftsundersøkelsene i nordiske land i perioden ble observert to ganger, med ett års mellomrom. Tabell 2 Sannsynligheten for ulike typer sysselsettingsstatus om et år hvis en er arbeidsledig i utgangspunktet (perioden ). Norge Danmark Finland Sverige Arbeidsledig 21% 29% 38% 38% Fast ansatt 43% 32% 15% 20% Midlertidig ansatt 16% 16% 23% 24% Kilde: Jørgen Svalund (2013) Labour market Institutions, Mobility and Dualization in the Nordic Countries, Nordic journal of working life studies vol 3, number 1, Tabellen viser at en arbeidsledig i Finland eller i Sverige hadde nesten dobbelt så stor risiko for å være ledig etter et år (38 prosent), som tilfellet var i Norge (21 prosent). Sannsynligheten for å ha kommet i arbeid i Norge etter et år var 59 prosent, mot 44 prosent i Sverige. I Norge var 43 prosent av de arbeidsledige i fast stilling etter et år, i Sverige kun 20 prosent. Flere endte opp som midlertidige ansatte i Sverige enn i Norge. Tabell 3 Sannsynligheten for ulike typer sysselsettingsstatus om et år hvis en er midlertidig ansatt i utgangspunktet (perioden ) Norge Danmark Finland Sverige Arbeidsledig 5% 12% 11% 8% Fast ansatt 55% 44% 26% 34% Midlertidig ansatt 30% 31% 52% 49% Kilde: Jørgen Svalund (2013) Labour market Institutions, Mobility and Dualization in the Nordic Countries, Nordic journal of working life studies vol 3, number 1, Fast ansatte i Norge, Sverige, og Finland hadde en risiko for å være arbeidsledige etter et år på litt over 1 prosent, i Danmark var risikoen litt over 2 prosent. Faste stillinger var dermed litt mindre trygge i Danmark enn i andre nordiske land. Risikoen for ledighet etter et år for ansatte med midlertidig ansettelse var 5 prosent i Norge, 8 prosent i Sverige, 11 prosent i Finland og 12 prosent i Danmark.. Midlertidige jobber er altså langt mer utrygge enn fast ansettelse. Det dreier seg altså om rundt 5 ganger større risiko for midlertidig ansatte å bli arbeidsledige enn det er for fast ansatte i løpet av et år. Tallene foran er påvirket av at nivået på arbeidsledigheten var ulik landene imellom. Studien gjennomførte imidlertid kvalifiserende analyser, hvor en tar hensyn til ledighetsnivå og endringer i dette. Det endrer ikke hovedresultatene.

7 Til tross for liberal bruk av midlertidige ansettelser i Sverige og Finland var det vanskeligere for ledige å få jobb enn i Norge og Danmark. En større andel av jobbene de ledige fikk i Sverige og Finland var midlertidige og ikke faste. Liberal bruk av midlertidige ansettelser reduserer også overgangen fra midlertidig til fast jobb. Midlertidige jobber er langt mer utrygge enn faste. Forfatteren peker på at tilhengerne av svakere regulering av midlertidige kontrakter påstår at midlertidige kontrakter gir en bro inn i arbeidsmarkedet. Han sier at "denne påstanden er ikke støttet av resultatene i studien, ettersom midlertidige ansatte blir ledige i en høyere grad i Sverige og Finland enn i Norge" Det har vært pekt på at en studie fra SSB fra 2012 (Midlertidige stillinger - et springbrett til permanente stillinger?) viser at en person i en midlertidig stilling i dag i stedet for å være arbeidsledig øker sannsynligheten med 4 prosentpoeng for å være i permanent jobb 4 kvartaler senere. Denne springbretteffekten har vært brukt til å argumentere for økt bruk av midlertidige stillinger. Dette har imidlertid svært lite for seg. En tenker seg at en får ekstra midlertidige stillinger som tilfaller de ledige. Realiteten er, som påvist i studiene referert til av OECD, at arbeidsgivere vil utlyse tidligere faste stillinger som midlertidige. De midlertidige stillingene kommer til erstatning for faste stillinger. Risikoen for å bli arbeidsledig etter et år, er rundt 5 ganger høyere i midlertidige enn i faste stillinger, slik at lekkasjen ut av sysselsetting og til arbeidsledighet øker. Den nordiske studien referert over viser også at når andelen midlertidige stillinger blir høy, som i Sverige og Finland, og flere kommer i slike stillinger, reduseres overgangen fra midlertidige til faste stillinger. Flere midlertidige ansatte konkurrerer om færre faste stillinger.

8 4. MIDLERTIDIGHET OG DEN ENKELTE Sammen med regulering av lønn og arbeidstid er ansettelseskontrakten helt grunnleggende for arbeidstakernes trygghet og rettighet overfor arbeidsgiver. Studiene som er omtalt foran viser at risikoen for å bli arbeidsledig er flere ganger høyere for midlertidige enn for fast ansatte. I tillegg har midlertidige ansatte en svakere posisjon enn fast ansatte overfor arbeidsgiver. At arbeidstakeren er sikret vern mot vilkårlige oppsigelser og betydelige rettigheter ved nedbemanning er et kjernepunkt i arbeidslivsordningen i Norge. Denne beskyttelsen er svært viktig for den enkelte. Uten kan man plutselig miste økonomisk eksistensgrunnlag og det er stor forskjell på å søke lån om en har fast jobb eller ikke. Økt bruk av midlertidige ansettelser har også stor betydning for samlete balansen mellom partene i arbeidslivet, og vil forskyve maktforholdet kraftig i arbeidsgivers favør. Som i mange studier gjør økt omfang av midlertidige kontrakter at mange ikke kommer over i faste stillinger, men forblir midlertidig ansatte. Et rimelig oppsigelsesvern er også viktig for å motivere arbeidsgivere til langsiktighet i personalpolitikken med vekt på kompetansebygging og annen utvikling av de ansatte. Dette er dermed viktig når det gjelder videreutvikling av ferdigheter i jobbsammenheng. For den enkelte vil en midlertidig ansettelse oppleves som negativt på flere måter: En føler mindre økonomisk trygghet og vil vanskeligere kunne kjøpe bolig og oppta lån (bankene krever fast arbeid) En vil sjelden tjene opp tjenestepensjon En vil vanskeligere opptjene grunnlag for sykelønn, fødselspermisjon og dagpenger. En vil i mindre grad få tilbud om opplæring (bedriften satser ikke på de som snart slutter) En vil generelt stå svakere overfor arbeidsgiver og sjefer når det oppstår problemer; en vil stå mer med lua i handa Det hevdes at midlertidighet skal være egnet for funksjonshemmede og innvandrere. Nettopp disse har et særlig behov for trygge rammevilkår. Halvparten av ungdommen har allerede et løst forhold til arbeidsmarkedet

9 5. MIDLERTIDIGHET OG NORSK ARBEIDSLIV Reduksjon av oppsigelsesvernet gjennom mulighet for midlertidige ansettelser kan skje gjennom: Større adgang til å ansette midlertidig Større rom for utleie av arbeidskraft og mindre kontroll med utleiefirmaer I makrosammenheng kan en også se på oppsigelsesvernet som en måte å fordele risiko på. I perioder med svak økonomisk utvikling vil oppsigelser både redusere de berørtes inntekter og redusere skatteinntektene. Dette forverrer en økonomisk krise. Oppsigelsesvernet er dermed også viktig for ikke å forsterke økonomisk nedgang. Arbeidsgiverne har allerede stor fleksibilitet gjennom: Midlertidige etter dagens regler (vikarer, sesongarbeidere og prosjektansatte) rundt regnet 10 prosent Plikt til overtid Oppsigelse når det er mindre å gjøre Permittering ved midlertidig produksjonsstans En rekke studier viser også at det norske arbeidsmarkedet generelt er svært fleksibelt. Norge er i verdenstoppen når det gjelder andel i jobb, også blant ungdom. Ungdomsledigheten er også klart lavere enn i de fleste andre land. Norge er kjennetegnet av et fleksibelt og omstillingsdyktig arbeidsliv. Som vist over har Norge høy overgang fra ledig til sysselsatt sammenliknet med for eksempel Sverige og Finland der en i større grad gjør bruk av midlertidige ansettelser. Det at midlertidighet svekker ansattes tilknytning til jobben, og bedriftenes investeringer i ansatte, kan bidra til lav produktivitet. Norge har en av verdens høyeste nivåer av arbeidsproduktivitet. Økt midlertidighet vil trolig svekke dette. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil svekke muligheten for å organisere arbeidskraft, og også dermed undergraves de store fordelene Norge har av et godt organisert og velfungerende arbeidsliv. Norsk arbeidsliv er under press, og økt bruk av midlertidighet, enten det skjer gjennom kontrakter eller bemanningsbyråer vil legge til rette for mer sosial dumping og irregularitet i arbeidslivet.

10 6. BRANSJEVISE OG YRKESMESSIGE VARIASJONER Jobbtryggheten for den enkelte vil avhenge av mange faktorer i tillegg til selve regelverket for oppsigelser og midlertidige ansettelser. På individnivå vil den enkeltes posisjon overfor arbeidsgiver avhenge av vedkommendes kompetanse og graden av økonomisk soliditet og seriøsitet i den aktuelle bedrift og bransje. Som et gjennomgående trekk vil oppsigelsesvernet oppleves sterkere i bransjer preget av høy utdanning og høy organisasjonsgrad og avtaledekning. Når det gjelder regelverkssituasjonen (lov og avtaleverk), finnes det lite tall når det gjelder oppsigelsesvern eller innslag av midlertidige ansettelser. Det finnes imidlertid tall som viser stor ulikhet bransjene imellom når det gjelder organisasjonsgrad. Det er langt høyere organisasjonsgrad i offentlig enn i privat sektor. Tabell 4 Organisasjonsgraden 2012 Offentlig sektor 82% Privat vareproduksjon 50% Privat tjenesteyting 35% Kilde: SSB, AKU Tallene viser også at organisasjonsgraden er lavere blant midlertidige enn fast ansatte arbeidstakere. Men også blant de som er midlertidige er organisasjonsgraden mye høyere i offentlig sektor enn blant privatansatte. Dette kan ha sammenheng med at karakteren av midlertidighet kan være ulik. Det er blant annet påvist at bruken av midlertidige stillinger i staten i virkeligheten dreier seg om langvarige tilknytninger. Dette kan bidra til at mange midlertidige her er organisert og at forskjellen i organisasjonsgrad blant faste og midlertidige er mindre enn blant privatansatte. Organisasjonsgraden er generelt svært høy i offentlig sektor. Tabell 5 Organisasjonsgrad etter ansettelsesform Privat Fast ansatte 41% Midlertidig ansatte 26% Offentlig ansatte Fast ansatte 85% Midlertidig ansatte 60% Kilde: SSB, AKU

11 Vedlegg Vedleggstabell 1: Midlertidig ansettelse og arbeidsledighet 2012 Midlertidig ansettelse Arbeidsledighet i pst. Arbeidsledighet i pst. % av alle sysselsatte Alle, år Unge, år Spania Nederland Sverige Finland Frankrike Tyskland Sveits Danmark Norge Storbritannia Kilde: OECD Employment Outlook 2013, Eurostat Vedleggstabelll 2: Midlertidig ansettelse og sysselsetting 2012 Midlertidig ansettelse Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel % av alle sysselsatte Alle, år Unge, år Spania Nederland Sverige Finland Frankrike Tyskland Sveits Danmark Norge Storbritannia Kilde: OECD Employment Outlook 2013, Eurostat

12 Sysselsettingsprosent (15-24år) Sysselsettingsprosent (15-64år) Andel midlertidig ansettelser og sysselsettingsprosent (15-64 år) 2012, 19 OECD-land Datakilde: OECD Andel midlertidig ansatte 70 Andel midlertidig ansettelse og sysselsettingsprosent (unge år) 2012, 19 OECD land Andel midlertidig ansatte Datakilde: OECD

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag 1. Regjeringens forslag 2. Oppsummerte erfaringer

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Forslag til endringer i AML - Prop. 39 L Midlertidig ansettelser Framlagt 12.12.2014

Forslag til endringer i AML - Prop. 39 L Midlertidig ansettelser Framlagt 12.12.2014 Forslag til endringer i AML - Prop. 39 L Midlertidig ansettelser Framlagt 12.12.2014 Kommentarer Innhold Midlertidig ansettelse Regjeringens forslag... 2 Kommentarer:... 2 Generelt... 2 Springbrett inn

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Vil gå gjennom forslagene på tre områder midlertidige ansettelser, aldersgrenser og arbeidstid.

Vil gå gjennom forslagene på tre områder midlertidige ansettelser, aldersgrenser og arbeidstid. Notat høring i Stortinget; Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold) Da vi begynte å diskutere regjeringens

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 3/13 Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette 1. Uklarheter om arbeidstid og sykelønn

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

il Unio III 1. Innledning

il Unio III 1. Innledning I III il Unio Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Postmottak@asd.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie Oslo, 23.09.2014 14/2614

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

FORSKJELLER SOM BETYR NOE - Vær obs på høyresidens arbeidsliv

FORSKJELLER SOM BETYR NOE - Vær obs på høyresidens arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE Samfunnspolitisk avdeling FORSKJELLER SOM BETYR NOE - Vær obs på høyresidens arbeidsliv 1. Holdningen til sosial ulikhet er grunnleggende 2. Maktbalansen i samfunnet -den klareste

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Disposisjon 1. Innledende eksempel og betraktninger 2. Litt om arbeidstid 3. Midlertidige stillinger

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Midlertidighet i UH-sektoren i lys av ny arbeidsmiljølov og eventuelle endringer i tjenestemannsloven -------------

Midlertidighet i UH-sektoren i lys av ny arbeidsmiljølov og eventuelle endringer i tjenestemannsloven ------------- Midlertidighet i UH-sektoren i lys av ny arbeidsmiljølov og eventuelle endringer i tjenestemannsloven ------------- Unios konferanse for høyere utdanning og forskning Arbeidsmiljøloven Tjenestemannslovutvalget

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2012 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Rapport 2009-112. Effekter av lovreguleringer av stillingsvern og arbeidstid

Rapport 2009-112. Effekter av lovreguleringer av stillingsvern og arbeidstid Rapport 2009-112 Effekter av lovreguleringer av stillingsvern og arbeidstid Econ-rapport nr.2009-112, Prosjekt nr. 5Z090100 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-8232-110-5 AUG/kki, EBO, 27. januar 2010 Offentlig

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2013 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Kurstilbud - Norkorn Advokat Caroline Weedon Heide og Forhandlingssjef Camilla Schrader Roander. NHO Mat og Bio Foto: Jo Michael 01.04.20111 Mest relevante

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Høring - Endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse

Høring - Endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 14/2614 14/2874-22 440.01/NIKR Oslo, 22.09.2014 Høring - Endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Funksjonshemming og arbeid:

Funksjonshemming og arbeid: Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer