Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene

Transkript

1 Frokostlunsj ved NOVA 19. mars 2013 Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter / Arbeidsdepartementet bjorn.halvorsen@ad.dep.no Nordens Velfærdscenter 1

2 De aller fleste unge i Norden har det (veldig) bra, og er under utdanning eller i arbeid! I utdanning I arbeid 2 av 3 unge (15-24 år) er under utdanning 2 av 3 unge (20-24 år) er i arbeid Høyest andel i Finland (70%) Andelen studerende har vært økende Stagnasjon etter 2007 Høyere forekomst (rater) i DK, IS og NO enn i FI og SE Stabil arbeidsdeltaking Litt avtagende etter Nordens Velfærdscenter 2

3 To av tre ungdommer i alder år er i utdanning Nordens Velfærdscenter 3

4 De fleste unge i Norden gjennomfører videregående skole, men det er også ganske mange som ikke gjør det. Prosent av påbegynte som gjennomførte med bestått avgangsvitnemål i løpet av normert tid (oftest 3 år) pluss 2 år Kilde: OECD Education at a Glance 2011 Christian gjorde det på sin måte! Med litt bistand og støtte. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Serie1 10% 0% Danmark Finland Island Norge Sverige 20 OECD-land Gjennomføring innen normert antall år + 2 år Arbejdsinkludering 4

5 De fleste unge år i Norden er i arbeid Nordens Velfærdscenter 5

6 Mange av dem har deltidsjobb Nordens Velfærdscenter 6

7 Höy ungdomsledighet og markert økning! Arbeidslöse unge år i de nordiske land og EU Prosent av arbeidsstyrken i aldersgruppen 30,0 Arbetslöshet bland unge år. Procent av arb.styrken. Norden og EU27 25,0 Procent 20,0 15,0 10,0 EU 27 Denmark Finland Sweden Norway Iceland 5,0 0, Bjørn Halvorsen NVC 7

8 Det er langt færre registerte arbeidsløse unge, regnet som andel av hele alderskohorten Antall registrerte arbeidssøkere år i prosent av aldersgruppen Kilde: Nasjonale Arbeidsformidlinger og egen bearbeiding, NVC Land / År Danmark 4,7 2,7 4,7 Finland 9,0 8,1 10,9 Island 2,4 1,0 9,9 Norge 4,5 2,2 3,5 Sverige 5,7 5,0 6, Nordens Velfærdscenter 8

9 «Ungdom på kanten» av arbeidsmarkedet i de nordiske land 2008/2009 (% av kohorter) Langtids arbeidsledige (> 1 år), % av alle arbeidsledige unge (15-24 år) Unge (20-24 år) som ikke har fullfört / bestått Videregående skole (gymnasium) Unge (15-24 år) som verken er i utdanning, arbeid eller arbeidsrettet opptrening (NEET) 2011 tall: Unge (18-24 år) som mottar ökonomisk Sosialhjelp / - bistand / forsørgningsstød DK FIN ICE NO SE 4 4 ½ 3 ¼ 2 4 ¼ 16 9 ¼ ¼ 8 ½ 3 5 ½ 8 ½ 6,3 10 6,5 6,7 10, ½ 9 Unge (20-34 år) på Förtidspensjon (o.l.) 1,8 1,8 3,3 2,0 2,6 Kilder: OECD (2010) Off to a Good Start? Jobs for Youth. OECD (2010) Sickness, Disability and Work. Breaking the Barriers OECD Employment Outlook OECD Education at a Glance Egen bearbeiding NVC Nordens Velfærdscenter 9

10 Et stigende antall unge starter voksenlivet som uførepensjonister Flere og flere av dem har mentale problemer Nordens Velfærdscenter 10

11 Hva gjöres? Politikk programmer og innsatser i de nordiske land for å bekjempe ungdomsledighet og fremme inkludering av ungdom 1) Ökonomisk politikk Aktivisering og stabilisering i finansmarkeder, offentlige budsjetter og nasjonalökonomien 2) Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Generell opptrapping av arbeidsmarkedstiltak Ungdomsgarantier Målrettet innsats og tett oppfölging overfor utsatte ungdommer 3) Utdanningspolitikk Midlertidig «tilbake til utdanning» (fullföre / utvide) Forebygge og forhindre frafall i skolen + Styrke yrkesutdanninger 4) Sosial og helsepolitikk Psykisk helse og skole/arbeid strategier / programmer Sosiale «mestringsprosjekter», innvandrerprosjekter, rusmisbrukerprosjekter etc Arbejdsinkludering 11

12 Hva kan vi läre av naboen? Danmark Aktiv, målrettet og helhetlig ungdomspolitikk diverse «Ungepakker». Resultater? Effekter? «Flexicurity» og gjensidige forventninger og krav mellom individ og hjelpeapparat Systematisk forsöksvirksomhet og evaluering for å utvikle arbeidsmarkedstjenester Finland Mye godt arbeid og gode resultater i skolesystemet. Men hva med de som faller ut? «Sannsikort» og (ny) Ungdomsgaranti. Men fortsatt høy ungdomsledighet! Ungdomsverksteder og oppsøkende ungdomsarbeid Resultater? Effekter? Island Rask, omfattende og fleksibel tilpasning og reaksjon som fölge av den finansielle kollapsen «Unge i Aktivitet» program. Men hva med det ökende antall «unge utenfor» (Neets)? Norge Arbeids og inkluderingsorientert ökonomisk politikk («de sanne Keynesianere») Omfattende og ambisiöse programmer (IA, NAV, Ungdomsgaranti) Magre resultater? Lovende programmer: Kvalifiseringsprogram. Ny GIV. Psykisk helse & arbeid. Resultater? Sverige Brede og omfattende programmer, med vekt på skattelette og lønnssubsidiering. Jobbgaranti for Unge + Reformer i den videregående skolen (gymnasiet) Magre Resultater! Systemisk Evaluering (Ungdomsstyrelsen og IFAU) Forts. høy ungd.ledighet og mange utenfor Bjørn Halvorsen NVC 12

13 Hva oppnås? % av unge kommer i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedsprogram Sverige Prosent av deltagere i «Ungeinnsatser» i arbeid etter gjennomfört program Danmark Prosent av unge år i arbeid etter gjennomfört arbeidsmarkedsprogram Arbejdsinkludering 13

14 Hva med Norge? Prosent av arbeidslöse unge (16 24 år) i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedstiltak i Nav Tabell 7.8 Norge: Arbeidsledige personer år registrert med avgang fra et ordinært arbeidsmarkedstiltak mars 2009, og som er registrert med et aktivt forhold i arbeidstakerregisteret 6 måneder og 18 måneder senere 6 mnd etter 18 mnd etter Antall Andel Antall Andel Personer som har avsluttede tiltak mars % % Lønnstilskudd % % Arbeidspraksis % % Opplæring % % Midlertidig jobb i permisjoner/vikariater 0 0 % 0 0 % Oppfølging % % Avklaringstiltak % % Jobbskaping og egenetablering 0 0 % 0 0 % Helt ledige mars % % Source: Norwegian Employment and Welfare Administration (NAV) and NVC Arbejdsinkludering 14

15 Hva med program-effekter? -sett vi forhold til innsatsen /alternativer /ikke innsats? Evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er: Positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltak generelt Best effekter av målrettede innsatser overfor utsatte grupper: Personer med redusert arbeidsevne. Funksjonshemmede. Innvandrere Typer av Programmer som synes å ha gode / lovende Jobb effekter : - Introdusjonsprogram (innvandrere) og Kvalifiseringsprogram - Ny Sjanse (arbeidslöse innvandrere) - Arbeidsplassbasert praksis og opptrening m stötte (Supported Employment) - Lönnssubsidier & annen stötte til arbeidsplassen / arbeidsgiver - Avklarte gjensidige forventninger og krav, og tett oppfölging ved behov - Helhetlige pakker og/eller kjeder av innsatser Men vi vet for lite systematisk om slike ting!

16 10 nordiske «God Praksis» prosjekter med 9 gode råd med overföringsverdi til andre God kartlegging av bakgrunn og kompetanse Den unges egne medvirkning egen handlingsplan Sterk individuelle stötte og oppfölging av kompetente voksne som veileder og «bryr seg om» Fleksibilitet mht lösninger tilpasset den enkelte, helst i samvirke gjennom skole og arbeidspraksis Hyppig kommunikasjon om konkrete lösningsstrategier God kommunikasjon med og stötte til foreldre God oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv Systematisk gjennomföring og evaluering NVC 2010: Inspiration for Inkludering Arbejdsinkludering 16

17 NVC`s konklusjoner og tilrådinger Motvirke en tapt generasjon i arbeidslivet! Identifisere unge i risiko. Intervenere klokt. Samarbeide. Sörg for bedre gjennomföring og mindre frafall i skolen. Mer fleksibel og praksisforankret undervisning i yrkesfag Mer oppmerksomhet og innsats orientert mot arbeidsliv og virksomheter. Null risiko strategi? Systematisk forsöksvirksomhet, evaluering og læring Nordisk, web basert God Praksis Bank Sørge for bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser. Forskning. Lytt til ungdommen og ta dem på alvor! Stimulere til håp og realistisk selvtillit slik at drömmer kan bli realiteter Bjørn Halvorsen NVC 17

18 «Unge på kanten» Takk for oppmerksomhet! Her kan du finne mer: Nordens Velfærdscenter 18