Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene

Transkript

1 Nordens Velferdscenter (NVC) 5. juni 2012 Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter / Arbeidsinkluderingsprosjektet Bjorn.halvorsen@nordicwelfare.org Nordens Velfærdscenter 1

2 De aller fleste unge i norden har det (veldig) bra, og er under utdanning eller i arbeid! I Utdanning I Arbeid 2 av 3 unge (15-24 år) er under utdanning 2 av 3 unge (20-24 år) er i arbeid Höyest andel i Finland (70%) Andelen studerende har värt ökende Stagnasjon etter 2007 Höyere rater i DK, IS og NO enn i FIN og SVE Stabil arbeidsdeltaking Litt avtagende etter Nordens Velfærdscenter 2

3 Procent Höy ungdomsledighet! Arbeidslöse unge år i de nordiske land og EU Prosent av arbeidsstyrken i aldersgruppen 30,0 Arbetslöshet bland unge år. Procent av arb.styrken. Norden og EU27 25,0 20,0 15,0 10,0 EU 27 Denmark Finland Sweden Norway Iceland 5,0 0, Bjørn Halvorsen NVC 3

4 «Ungdom på kanten» av arbeidsmarkedet i de nordiske land 2008/2009 (% av kohorter) DK FIN ICE NO SE Langtids arbeidsledige (> 1 år), % av alle arbeidsledige unge (15-24 år) 4 4 ½ 3 ¼ 2 4 ¼ Unge (20-24 år) som ikke har fullfört / bestått Videregående skole (gymnas) Unge (15-24 år) som verken er i utdanning, arbeid eller arbeidsrettet opptrening (NEET) 16 9 ¼ ¼ 8 ½ 3 5 ½ 8 ½ Unge (18-24 år) som mottar ökonomisk Sosialhjelp / - bistand ½ 9 Unge (20-34 år) på Förtidspensjon (o.l.) 1,8 1,8 3,3 2,0 2,6 Sources: NVC + OECD (2010) Off to a Good Start? Jobs for Youth. OECD (2010) Sickness, Disability and Work. Breaking the Barriers, Nordens Velfærdscenter 4

5 Hva gjöres? Politikk programmer og innsatser i de nordiske land for å bekjempe ungdomsledighet og fremme inkludering av ungdom 1) Ökonomisk politikk Aktivisering og stabilisering i finansmarkeder, offentlige budsjetter og nasjonalökonomien 2) Aktiv arbeidsmarkedspolitikk - Generell opptrapping av arbeidsmarkedstiltak - Ungdomsgarantier - Målrettet innsats og tett oppfölging overfor utsatte ungdommer 3) Utdanningspolitikk - Midlertidig «tilbake til utdanning» (fullföre / utvide) - Forebygge og forhindre frafall i skolen + Styrke yrkesutdanninger 4) Sosial- og helsepolitikk - Psykisk helse og skole/arbeid strategier / programmer - Sosiale «mestringsprosjekter», innvandrerprosjekter, rusmisbrukerprosjekter etc Arbejdsinkludering 5

6 De nordiske landene klarer seg ganske godt gjennom den globale økonomikrisa Kilde: OECD Economic Outlook 2011 Danmark Finland Island Norge Sverige OECD BNB vekst 1) ,1 1,0 1,4 2,9* - 0,8 0, ,1 3,1-3,5 0,3* 5,3 2, ,1 2,8 2,9 2,5* 3,1 2,8 Offentlig budsjettbalanse 2) ,3 4,2-13,5 19,1 2,2-3, ,9-2,8-7,8 10,5-0,3-7, ,0-0,6-1,5 11,9 1,4-5,6 Arbeidsløshet 3) ,2 6,4 3,0 2,6 6,2 6, ,2 8,4 7,5 3,6 8,4 8, ,4 7,4 5,8 3,2 7,0 7,4 1) Prosent realvekst fra foregående år. 2) Inntekter utgifter i prosent av BNP 3) Prosent av arbeidsstyrken år. * «Fastlands-Norge»( minus oljevirksomhet) Nordens Velfærdscenter 6

7 Kort og godt: De nordiske landene har ikke utviklet sine gode sosiale trygghet fordi vi er rike. Karl Ove Moene, Professor Oslo Universitet Institutt for samfunnsøkonomi De ble rike mye takket vare disse sosialforsikringene Bjørn Halvorsen NVC 7

8 Hva gjøres i Danmark? Aktiv inkluderingspolitikk overfor unge Bred politisk avtale om «Flere unge i uddannelse og job» + «Ungeregler» i 2009: Initiativer målrettet årige - Styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de lokale jobcentrene - Lov om beskjeftigelses indsats for unge som verken er i utdanning eller jobb Initiativer målrettet unge mellom år - Strakstibud til årige på sosialhjelp eller dagpenger, og som trenger individuell og tidlig innsats - «Ny Sjanse»: Arbeidspraksis med lønnstilskudd for unge < 30 år med stønad > 1 år - Lese- og skrivetester og kvalifiserende lese-, skrive- og regnekurser - Jobbrotasjon / vikarjobber til unge ledige > 3 måneder (tidligere 6 måneder) - Trainee- prosjekter i det åpne arbeidsmarkedet - Mentor-støtte til unge som trenger det for å gjennomføre utdannelse - «Nasjonal Unge-enhet» understøtter jobbsentrenes tilrettelegging - Initiativer overfor nyutdannede akademikere - Diverse utprøvingsprosjekter («High Five» - ut fra fengsel, «Unge godt igang» etc) Ny Ungeavtale Utvidet pakke Bedre muligheter for oppkvalifiseringsjobb + annen målrettet innsats til unge ledige - Utdanningsgarantifor erhvervs-/ yrkesfag + Ungdomsutdannelse for unge med særlige behov - Flere praksisplasser / lærlingeplasser

9 Hva gjøres i Finland? Aktiv inkluderingspolitikk overfor unge Samfunnsgaranti for unge arbeidsøkere < 25 år. Individuell sys.set.plan innen 3 mnd. «Sannsi-kortet»: Lønnsubsidier til nyutdannede & ledige < 30 år Ungdomsverkseteder: Arbeidstrening & -praksis for unge < 25 år som ykke har fullført yrkesutdanning Lærlingeutdanning med ansvarlig veileder til ungdom > 15 år «Yrkesstart»: Orienterende og forberedende del av yrkesutdanningen, for å forebygge frafall Diverse sosiale prosjekter, bl.a.: «Time Out» (dropouts fra militærtjeneste). - «KASTE» (utviklingsprogram for den lokale helse- og sosialtjenesten))

10 Hva gjøres i Island? Aktiv inkludeingspolitikk overfor unge «Unge i aktivitet - ungt folk til athafna» Paraply-program som samler det meste av innsatsen overfor arbeidsløse unge år Intensiv veiledning og oppfølging senest innen 3 måneders ledighet Arbeidsmarkedstiltak, utdanningstiltak, jobbtrening og arbeidspraksis etc Andre Programmer - «Arbeidskraft» - Program rettet mot år gamle «NEET`s» - «Vitamin» - rettet mot unge arbeidsløse (18-25 år) i Reykjavik - «Activatiseringsbroen»: Kurs- og brobyggingskurser for unge utenfor (sosialhjelpsmottagere) - Diverse andre lokale programmer og prosjekter rettet mot unge ledige / utenfor - «Kvinnesmedjen» rettet mot enslige mødre uten utdannelse eller jobb

11 Hva gjøres i Norge? Aktiv inkluderingspolitikk overfor unge Omfattende, generelle programmer og reformer (IA-samarbeid, NAV osv) Garantiordninger for unge og langtidsledige - Ungdom < 20 år uten skoleplass eller jobb: Tilbud om arb.markedstiltak - Unge år ledige > 3 måneder: Tilbud om oppfølging fra NAV (jobbsøking & motivasjon) - Unge år & ledige > 6 måneder: Tilbud om arbeidsmarkedstiltak Kvalifiseringsprogrammet For personer med vesentlig nedsatt arbeidsevne og liten/ingen arbeidserfaring «Ny GIV». Nationalt partnerskap for økt gjennomføring i videregående skole Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ( ) unge < 35 år med psykiske lidelser og / eller rusmisbruk Jobbstrategi for unge funksjonshemmede (< 30 år) (2012-?)

12 Hva gjøres i Sverige? Aktiv inkluderingspolitikk overfor unge Redusert arbeidsgiveravgift for unge < 26 år Rededusert moms på restaurant- og cateringtjenester «Nystartsjobb» Arbeidsgivertilskudd + halv arbeidsgiveravgift ved ansettelse av unge arbeidsløse > 6 mnd Jobgarantien for ungdommer Arbeidsløse unge (20-25 år) registert ledige i 3 måneder eller lengre Paraplyprogram for tidlige og særskilte innsatser for å komme i arbeid eller utdanning Gymnasiereformen + Ny skolelov ( fra 2011) En studieforberedende eksamen og en yrkeseksamen Økte studiebidrag til arbeidsløse unge år + Folkehøyskolesatsing

13 Hva kan vi läre av naboen? Danmark Aktiv, målrettet og helhetlig ungdomspolitikk utdanning har prioritet. Men hva nå? «Flexicurity» og gjensidige forventninger og krav mellom individ og hjelper Systematisk forsöksvirksomhet og evaluering for å utvikle arbeidsmarkedstjenester Finland Mye godt arbeid og gode resultater i skolesystemet (for flertallet) Men en god del unge ser ut til å «bli utdannet til ledighet og uteforskap» (?) Noen lovende programmer/prosjekter for å identifisere og fölge opp «unge utenfor» (NEET) Island Rask, omfattende og fleksibel tilpasning og reaksjon som fölge av den finansielle kollapsen Men hva med det ökende antall «unge utenfor» (NEET)? Norge Arbeids- og aktivitetsorientert ökonomisk politikk («de sanne Keynesianere») Omfattende og ambisiöse programmer (IA og NAV) Men magre resultater (så langt)? Noen nye og lovende programmer (Kvalifiseringsprogrammet og Ny GIV) Sverige Reformer i den videregående skolen (gymnasiet) 2-0 Bjørn Halvorsen NVC Brede og omfattende programmer, med vekt på skattelette og lønnssubsidiering. Systemisk Evaluering (Ungdomsstyrelsen og IFAU) Magre resultater (så langt)? 13

14 Hva oppnås? % av unge kommer i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedsprogram Sverige Prosent av deltagere i «Ungdomsinnsatser» i arbeid etter gjennomfört program Danmark Prosent av ungw år i arbeid etter gjennomfört arbeidsmarkedsprogram Arbejdsinkludering 14

15 Hva med Norge? Prosent av arbeidslöse unge (16-24 år) i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedstiltak i Nav Tabell 7.8 Norge: Arbeidsledige personer år registrert med avgang fra et ordinært arbeidsmarkedstiltak mars 2009, og som er registrert med et aktivt forhold i arbeidstakerregisteret 6 måneder og 18 måneder senere mnd etter 18 mnd etter Antall Andel Antall Andel Personer som har avsluttede tiltak mars % % Lønnstilskudd % % Arbeidspraksis % % Opplæring % % Midlertidig jobb i permisjoner/vikariater 0 0 % 0 0 % Oppfølging % % Avklaringstiltak % % Jobbskaping og egenetablering 0 0 % 0 0 % Helt ledige mars % % Source: Norwegian Employment and Welfare Administration (NAV) and NVC Arbejdsinkludering 15

16 Hva med program-effekter? -sett vi forhold til innsatsen /alternativer /ikke innsats? Evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er: Positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltakene generelt Best effekter av målrettede innsatser overfor utsatte grupper: Personer med redusert arbeidsevne. Funksjonshemmede. Innvandrere etc Typer av Programmer som synes å ha gode / lovende Jobb Effekter : - Introdusjonsprogrammet (innvandrere) og Kvalifiseringsprogrammet - Ny Sjanse (arbeidslöse innvandrere) - Arbeidsplassbasert praksis og opptrening m stötte (Supported Employment) - Lönnssubsidier & annen stötte til arbeidsplassen / arbeidsgiver - Avklare gjensidige forventninger og krav, og tett oppfölging ved behov - Helhetlige pakker og/eller kjeder av innsatser Men vi vet for lite systematisk om slike ting!

17 Noen God Praksis prosjekter i de nordiske land «I Gang» (DK) «Ungt Folk at Athafna» (ISL) «High Five «(DK) «Aktivitetsbron» (ISL) «ULA «(FIN) «Unge Utenfor «(NOR) «ARENAN» (SVE) Ungdom. Lærande. Arbete «MAST» (FIN) «Arbeidsinstituttet» (NOR) «Unga In» (SVE) Veiledningsmodell Y-fag

18 Typer av God Praksis Prosjekter for ungdom Ungdomsverksteder / Produksjonsskoler Inspiration for Inkludering Praksisbasert lærlingeutdanning Avklaringsbistand for valg av utdanning opptrening, lærlingeplass og jobb Samarbeid mellom tjenestesektorer og profesjoner smidighet og fleksiblititet Individuell matching av hhv den unges drømmer/planer og hva arbeidslivet trenger Individuell og nær oppfølging & gjensidige krav Arbejdsinkludering 18

19 9 Kriterier for «God Praksis» prosjekter med overföringsverdi til andre God kartlegging av den unges bakgrunn og kompetanse Den unges egne medvirkning egen handlingsplan Inspirasjon for inkludering Sterk individuelle stötte og oppfölging av kompetente voksne som veileder og «bryr seg om» Fleksibilitet mht lösninger tilpasset den enkelte, helst i samvirke gjennom skole og arbeidspraksis Hyppig kommunikasjon om konkrete lösningsstrategier God kommunikasjon med- og stötte til foreldre God oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv Systematisk gjennomföring og evaluering Arbejdsinkludering 19

20 NVC`s konklusjoner og tilrådinger Motvirke en tapt generasjon i arbeidsliv og samfunn! La ikke unge på kanten bli utenfor! Sörg for bedre gjennomföring og mindre frafall i skolen Systematisk forsöksvirksomhet og evaluering for å utvikle og forbedre programmer, innsatser og arbeidsmåter Mer oppmerksomhet og innsats orientert mot arbeidsliv og virksomheter Bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser Lytt til ungdommen og ta dem på alvor! Stimulere til håp og selvtillit hjelpe til at drömmer kan bli realisme Bjørn Halvorsen NVC 20