Unge på kanten. Inkludering av utsatte ungdommer i arbeid i de nordiske land

Transkript

1 Nordisk Jobbmesse & konferanse Voksenåsen, Oslo 22. april 2013 Unge på kanten Inkludering av utsatte ungdommer i arbeid i de nordiske land Del I: Hvordan ser det ut? Om deltaking i utdanning og arbeid Del II: Hva gjøres? Litt om politikk og praksis Jenny Tägtström og Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter og Arbeidsdepartementet (NO) og Nordens Velfærdscenter 1

2 Andel i procent av kohort Två av tre unga i Norden studerar Andel unga år i utbildning i Norden och EU ,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 EU 27 Denmark Finland Sweden Iceland Norway 45, Källa: Eurostat Participation rates in education by age and sev [educ_thpar]

3 Danmark Finland Island Norge Sverige 20 OECD-land De fleste unge i Norden gjennomfører videregående skole, men det er også ganske mange som ikke gjør det. Prosent av påbegynte som gjennomførte med bestått avgangsvitnemål i løpet av normert tid (oftest 3 år) pluss 2 år Kilde: OECD Education at a Glance 2011 Christian gjorde det på sin måte! Med litt bistand og støtte. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Serie1 10% 0% Gjennomføring innen normert antall år + 2 år Arbejdsinkludering 3

4 De fleste unge år i Norden er i arbeid Men nedgang etter Lavest i Finland og Sverige 100 Sysselsättningsgraden för unga år i Norden och EU EU27 Denmark Finland Sweden Iceland Norway Kilde: Eurostat Employment rates by sex, age and nationality (%) [lfsa_ergan 4

5 Andel i procent Många unga som jobbar har deltidsarbete Andel unga år i deltid av total sysselsättning. Källa: Eurostat 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 EU27 Denmark Finland Sweden Iceland Norway 10,0 0, Nordens Velfærdscenter 5

6 Andel i procent av total sysselsättning för åldersgruppen Källa: Eurostat Många unga har tidsbegränsade kontrakt 70,0 Unga år med tidsbegränsad anställning (%) 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 EU27 DK FI SE IS NO 0, Arbejdsinkludering 6

7 Höy ungdomsledighet i vissa land og markert økning Arbeidslöse unge år i de nordiske land og EU Prosent av arbeidsstyrken i aldersgruppen (AKU) Kilde: Eurostat og egen bearbeiding (NVC) 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 EU 27 Denmark Finland Sweden Norway Iceland 5,0 0, Nordens Velfærdscenter 7

8 Det er STOR forskjell om en regner ungdomsledighet i forhold til arbeidsstyrken eller hele aldersgruppen Ungdomsledighet i utvalgte land, 2012 I prosent av arbeidsstyrken (offisielt) og i prosent av befolkningen (alternativt) år. Kilde: Eurostat std. ledighetsrate: ledige i pst. av arbeidsstyrken alternativ ledighetsrate: ledige i pst. av befolkningen 53 pst Arbejdsinkludering 8

9 Unga år i långtidsarbetslöshet som andel av samtliga arbetslösa i åldersgruppen (%) 50,0 40,0 30,0 20, ,0 0,0 IS DK FIN NO SE EUb OECDb

10 NEET:s ett ökande utanförskap? (Not in Education nor Employment nor Training) 50,0 Andel NEET av åldersgruppen år 40,0 30, , ,0 6,3 10,1 6,5 6,7 10,8 11,2 12,8 0,0 DK FIN IS NO SE EU OECD

11 OECD Scoreboard för unga 15/16-24 år (2011) IS DK FIN NO SE EU b OECD b Sysselsättningsgraden (% av åldersgruppen) 63,3 57,5 42,3 51,4 40,4 33,4 37,8 Arbetslöshetsgraden (% av arbetskraften) 14,6 14,2 18,9 8,6 22,9 22,8 19,0 Relativt arbetslöshetstal unga/vuxna (15-24)/(25-54) 2,6 2,2 3,1 3,1 4,2 2,7 2,7 Andel arbetslösa i förhåll. till hela åldersgruppen (%) 10,8 9,6 9,9 4,9 12,0 9,0 8,1 Förekomst av långtidsarbetslöshet (% av arbetslöshet) 15,0 9,9 5,4 4,4 5,4 28,0 22,1 Förekomst av tidsbegränsat arbete (% av sysselsättning) 32,8 22,1 43,4 23,7 57,5 40,6 38,2 Förekomst av deltidsarbete (% av sysselsättning) 44,3 59,7 34,2 49,3 36,6 25,4 27,9 NEET-nivå c (% av åldersgrupp) 6,5 6,3 10,1 6,7 10,8 11,2 12,8 Skol drop-outs d (% av åldersgruppen) 55,2 14,2 9,7 20,3 7,4 15,1 19,6 Source: OECD project on Jobs for Youth ( Nordens Velfærdscenter 11

12 Utgangspunktet - oppsommert De aller fleste unge i norden tar utdanning eller er i jobb, eller begge deler Ungdomsledigheten er høy og har økt i kjølvannet av økonomikrisa Ca 5-10 prosent av unge (15-25 år) er i risiko for varig utenforskap Ca 2-3 prosent av unge (20-35 år) er allerede varig utenfor Mye av tilveksten av unge utenfor dreier seg om psykiske helseproblemer Det er både fellestrekk og ulikheter mellom de nordiske landene Arbejdsinkludering 12

13 «Ungdom på kanten» av arbeidsmarkedet i de nordiske land 2008/2009 (% av kohorter) Langtids arbeidsledige (> 1 år), % av alle arbeidsledige unge (15-24 år) Unge (20-24 år) som ikke har fullfört / bestått Videregående skole (gymnasium) Unge (15-24 år) som verken er i utdanning, arbeid eller arbeidsrettet opptrening (NEET) 2011 tall: Unge (18-24 år) som mottar ökonomisk Sosialhjelp / - bistand / forsørgningsstød DK FIN ICE NO SE 4 4 ½ 3 ¼ 2 4 ¼ 16 9 ¼ ¼ 8 ½ 3 5 ½ 8 ½ 6,3 10 6,5 6,7 10, ½ 9 Unge (20-34 år) på Förtidspensjon (o.l.) 1,8 1,8 3,3 2,0 2,6 Kilder: OECD (2010) Off to a Good Start? Jobs for Youth. OECD (2010) Sickness, Disability and Work. Breaking the Barriers OECD Employment Outlook OECD Education at a Glance Egen bearbeiding NVC Nordens Velfærdscenter 13

14 Et stigende antall unge starter voksenlivet som uførepensjonister Flere og flere av dem har mentale problemer Nordens Velfærdscenter 14

15 Hva gjöres? Politikk programmer og innsatser i de nordiske land for å bekjempe ungdomsledighet og fremme inkludering av ungdom 1) Ökonomisk politikk Aktivisering og stabilisering i finansmarkeder, offentlige budsjetter og nasjonalökonomien 2) Aktiv arbeidsmarkedspolitikk - Generell opptrapping av arbeidsmarkedstiltak - Ungdomsgarantier - Målrettet innsats og tett oppfölging overfor utsatte ungdommer 3) Utdanningspolitikk - Midlertidig «tilbake til utdanning» (fullföre / utvide) - Forebygge og forhindre frafall i skolen + Styrke yrkesutdanninger 4) Sosial- og helsepolitikk - Psykisk helse og skole/arbeid strategier / programmer - Sosiale «mestringsprosjekter», innvandrerprosjekter, rusmisbrukerprosjekter etc Arbejdsinkludering 15

16 Hva kan vi lære av naboen? I Danmark Aktiv, målrettet og helhetlig ungdomspolitikk diverse «Ungepakker». «Flexicurity» og gjensidige forventninger og krav mellom individ og hjelpeapparat Systematisk forsöksvirksomhet og evaluering for å utvikle arbeidsmarkedstjenester Ungdomsindsatser årige. Strakstilbud til årige. Ny Sjanse for< 30 årige. Ny Ungeavtale Utdanningsgaranti for yrkesfag + praksis- & lærlingeplasser Reform av førtidspensjon og fleksjob. Reform av kontanthjelpen (avtale). Resultater? Effekter? Finland Mye godt arbeid og gode resultater i skolesystemet. Men hva med de som faller ut? «Sannsikort» og Ungdomsgarantier. Men fortsatt høy ungdomsledighet! Ungdomsverksteder, Yrkesstart og lærlingeutdannig (på arbeidsplass) Oppsøkende ungdomsarbeid Resultater? Effekter? Island Rask, omfattende og fleksibel tilpasning og reaksjon som fölge av den finansielle kollapsen «Unge i Aktivitet»-program. Men hva med det ökende antall «unge utenfor» (Neets)? Bjørn Halvorsen NVC 16

17 Hva kan vi lære av naboen? II (forts.) Norge Arbeids- og inkluderingsorientert ökonomisk politikk («de sanne Keynesianere») Omfattende og ambisiöse programmer: IA-samarbeid. NAV-reformer. Ungdomsgarantier Mer avgrensede programmer: Ny GIV. Psykisk helse & arbeid. Kvalifiseringsprogram. Jobbstrategi for unge funksjonshemmede Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Forslag om styrket og mer fleksibel yrkesutdanning. Diverse forsøks- og utviklingsprosjekter: Barn & ungdom. Helse- og sosialtjenester. etc Blandete resultater hver for seg men bra til sammen. Effekter av innsatser? Sverige Økonomisk struktur- og konjunkturpolitikk med vekt på skattelette og andre øk. insentiver Brede programmer og innsatser: Jobbgaranti for Unge. Nystartjobb. Innstegsjobb. etc Redusert arbeidsgiveravgift for ungdommer. Redusert restaurant- & catering-moms. Gymnasiereformen. Ny skolelov. Økte studiebidrag. Folkehøgskole-satsning. Systemisk Evaluering (Ungdomsstyrelsen og IFAU) Men vedvarende høy ungdomsledighet og mange unge utenfor! Bjørn Halvorsen NVC 17

18 Hva oppnås? % av unge kommer i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedsprogram Sverige Prosent av deltagere i «Ungeinnsatser» i arbeid etter gjennomfört program Danmark Prosent av unge år i arbeid etter gjennomfört arbeidsmarkedsprogram Arbejdsinkludering 18

19 Hva med Norge? Prosent av arbeidslöse unge (16-24 år) i arbeid etter gjennomförte arbeidsmarkedstiltak i Nav Tabell 7.8 Norge: Arbeidsledige personer år registrert med avgang fra et ordinært arbeidsmarkedstiltak mars 2009, og som er registrert med et aktivt forhold i arbeidstakerregisteret 6 måneder og 18 måneder senere mnd etter 18 mnd etter Antall Andel Antall Andel Personer som har avsluttede tiltak mars % % Lønnstilskudd % % Arbeidspraksis % % Opplæring % % Midlertidig jobb i permisjoner/vikariater 0 0 % 0 0 % Oppfølging % % Avklaringstiltak % % Jobbskaping og egenetablering 0 0 % 0 0 % Helt ledige mars % % Source: Norwegian Employment and Welfare Administration (NAV) and NVC Arbejdsinkludering 19

20 Hva med program-effekter? -sett vi forhold til innsatsen /alternativer /ikke innsats? Evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er: Positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltak generelt Best effekter av målrettede innsatser overfor utsatte grupper: Personer med redusert arbeidsevne. Funksjonshemmede. Innvandrere Typer av Programmer som synes å ha gode / lovende Jobb effekter : - Introdusjonsprogram (innvandrere) og Kvalifiseringsprogram - Ny Sjanse (arbeidslöse innvandrere) - Arbeidsplassbasert praksis og opptrening m stötte (Supported Employment) - Lönnssubsidier & annen stötte til arbeidsplassen / arbeidsgiver - Avklarte gjensidige forventninger og krav, og tett oppfölging ved behov - Helhetlige pakker og/eller kjeder av innsatser Men vi vet for lite systematisk om slike ting!

21 10 nordiske «God Praksis» prosjekter med 8 gode råd med overföringsverdi til andre God kartlegging av den unges bakgrunn og kompetanse samt ønsker og drømmer Den unges egne medvirkning handlingsplan Individuelle stötte og oppfölging av kompetente voksne som veileder og «bryr seg om» Fleksibilitet og løpende kommunikasjon om lösninger og skreddersøm Samvirke gjennom skole og arbeidspraksis God kommunikasjon med- og stötte til foreldre God oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv Systematisk gjennomföring, evaluering og læring NVC 2010: Inspiration for Inkludering Arbejdsinkludering 21

22 NVC`s konklusjoner og tilrådinger Motvirke en tapt generasjon i arbeidslivet! Identifisere unge i risiko. Intervenere klokt. Samarbeide. Sörg for bedre gjennomföring og mindre frafall i skolen. Mer fleksibel og praksisforankret undervisning i yrkesfag Mer oppmerksomhet og innsats orientert mot arbeidslivet Foreslår treparts null-risiko-strategi for læreplasser Systematisk forsöksvirksomhet, evaluering og læring Nordisk, web-basert God Praksis Bank Sørge for bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser. Forskning. Lytt til ungdommen og ta dem på alvor! Stimulere til håp og realistisk selvtillit slik at drömmer kan bli realiteter Bjørn Halvorsen NVC 22

23 «Unge på kanten» Takk for oppmerksomhet! Her kan du finne mer: Nordens Velfærdscenter 23