Viktige skattenyheter i statsbudsjettet for 2014

Transkript

1 Viktige skattenyheter i statsbudsjettet for 2014 Prop 1 LS ( ): Skatter, avgifter og toll 2014 Årets budsjett er preget av noen mer dramatiske skatteendringer enn fjorårets budsjett. Her er hovedpunktene: 1 Personbeskatningen 1.1 Formuesbeskatningen Bunnfradraget ved formuesligningen økes fra til 1 million kroner. Ektepar som lignes under ett vil få et samlet fradrag på 2 millioner kroner. Ligningsverdi sekundærbolig og næringseiendom foreslås øket fra 50 til 60 pst. av anslått markedsverdi (fra og med 2014). Sikkerhetsventilen at skattyter kan klage og få nedsatt formuesverdien hvis den viser seg å overstige 60 pst. av dokumentert markedsverdi økes til 72 pst. Ligningsverdi av fritidsbolig foreslås økt med 10 pst. 1.2 Arveavgiften Fribeløpet i arveavgiften økes fra til 1 million kroner. Arveavgiftssatsen fastsettes til 10 % for barn, fosterbarn og stebarn oppfostret hos arvelater eller giver og 15 % for andre arvinger. Den tidligere sats på henholdsvis 6 og 8 pst. for barn og andre arvinger for arv inntil kroner ut over bunnfradraget bortfaller. Verdsettelsesrabatten for ikke børsnoteret aksjer/andeler i ansvarlig selskap og kommanditt-selskaper foreslås redusert fra 40 til 30 pst. 1.3 Skatteklasse 2 for ektefeller fjernes fra og med inntektsskatteåret 2014 Begrunnelsen er at skatteklasse to antas å ha negative virkninger for hjemmeværende ektefelle som ønsker å gå ut i arbeid. Forslaget gjennomføres ved at personfradraget og finnmarksfradraget i klasse to bortfaller (endringer i skatteloven 15-4 og 15-5) 1.4 Andre endringer knyttet til inntektsskatt Innskrenkning i skattefrihet ved salg av boligeiendom: Botidsmodellen innføres i stedet for dagens regler med skattefrihet dersom eier har eid boligen i minst ett år og bodd der i minimum et år de siste to år. Etter botidsmodellen vil boligeiendom kunne realiseres skattefritt hvis eier har bodd der i hele den tid han/hun har eiet den. Har eier ikke har bruk hele eiendommen som egen bolig hele eiertiden, er en andel av gevinsten unntatt fra skatteplikt svarende til brukstidens andel av eiertiden inntil de siste 20 årene før realisasjon. Eksempel 1: Eiertid 10 år. Eier har brukt eiendommen som egen bolig i hele eiertiden. Realisasjonsgevinst vil være helt skattefri. Eksempel 2: Eiertid 30 år. Eier har brukt eiendommen som egen bolig de siste 20 år. Hele gevinsten vil være skattefri. Eksempel 3: Eiertid 10 år. Eier har brukt eiendommen som egen bolig i fem år. Halvparten av gevinsten vil være skattefri. Eksempel 4: Skattyter har eiet eiendommen i 30 år, men bodd der bare i fem år de siste 20 år. ¼ av realisasjonsgevinst vil være skattefri (= 5/20). Eksempel 5: Skattyter har hatt utleiebolig i fem år og beslutter å flytte inn og selge den etter ett år. 1/6 av gevinst vil være skattefri, mens 5/6 vil være skattepliktig. Etter dagens regler ville hele gevinsten ha vært skattefri. Fradrag for realisasjonstap behandles på samme måte som gevinst. Justering i fordelsbeskatningen av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOMtjenester): Det foreslås justeringer i reglene om fordelsbeskatning av arbeidsgiverfinansierte EKOM-tjenester, og formålet er først og fremst å forenkle gjeldende regelverk. Arbeidstakere som får dekket slike tjenester av arbeidsgiveren skal ha et fast inntektstillegg på kr i året. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver

2 dekker én eller flere tjenester. Det skattefrie bunnbeløpet på kr etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder fradraget for arbeidstakers egenbetaling. For utgiftsgodtgjørelser innføres det en særregel om at skattepliktig fordel begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Begrensning for fradrag for lange arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet: Det foreslås å sette et tak for å begrense reisefradraget for de aller lengste reisene mellom hjem og arbeidssted. For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser til bolig i Norge eller i et annet land innenfor EØS-området foreslås det at fradragsretten bortfaller for den del av reiseavstanden som overstiger km. For pendlere med bolig utenfor EØS-området skal det kun gis fradrag for faktiske dokumenterte billettutgifter, dvs. at dagens sjablongregler bortfaller. Ved dokumentert bruk av bil skal de standardiserte kilometersatsene likevel benyttes. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området. Fordel av rimelig lån i arbeidsforhold: Etter gjeldende regler beskattes fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold med utgangspunkt i den lånerente den ansatte betaler og differansen opp til den såkalte normrenten med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. Måten normrenten fastsettes på innebærer at arbeidstakere i mange tilfeller kan låne av arbeidsgiveren til en rente vesentlig under markedsrente uten at fordelen er skattepliktig. Det foreslås derfor å øke påslaget på normrente fra 0,5 til 1,0 prosentpoeng. 2 Næringsbeskatningen 2.1 Begrensning av fradrag for rentekostnader mellom nærstående skattytere Regjeringen følger opp forslagene i høringsnotat datert 11. april 2013, med noen mindre justeringer, og foreslår at fradragsretten for renter som betales mellom nærstående skattytere begrenses. Etter forslaget skal fradragsretten for rentekostnader som overstiger 30 pst. av en fastsatt resultatstørrelse avskjæres. Avskjæring er bare aktuelt for renter som er betalt til nærstående (interne renter). Renter betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for avskjæring men kan fortrenge fradrag for interne renter. Skattytere med lån hos både nærstående og hos ekstern långiver, f eks bank, kan dermed risikere at det ikke gis fradrag over hodet for renter betalt til nærstående. Regelen skal gjelde for selskaper og andre innretninger som er egne skattesubjekter, samt for deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper. Videre omfattes utenlandske selskaper som driver virksomhet som er skattepliktig i Norge etter skatteloven 2-3 eller petroleumsskatteloven 1. Den skal ikke gjelde for enkeltpersonforetak. Finansinstitusjoner skal heller ikke være omfattet av regelen. Bestemmelsen skal heller ikke gjelde for selskaper som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven 3 d, men departementet varsler at de vil komme utrede en rentebegrensningsregel som er tilpasset disse selskapene. Reglene skal imidlertid gjelde for kraftforetak (i grunnlaget for alminnelig inntekt) og for selskaper innenfor rederiskatteordningen. Som nærstående regnes selskaper og andre innretninger hvor det foreligger eierskap eller kontroll med minst 50 pst. Også indirekte eie omfattes. Også fysiske personer Regjeringen foreslår at fradragsretten for renter som betales mellom nærstående skattytere begrenses i eierkjeden eller som långiver kan føre til at kravet om nærstående anses oppfylt. Ved beregning av indirekte eierandeler skal alle eierandeler på minst 50 pst. regnes med, selv om man ved å multiplisere eierandeler kommer til at den indirekte eierandelen utgjør mindre enn 50 pst. Dette gjelder uavhengig av hvor mange selskaper det eies eierandeler gjennom. Beregningen av fradragsrammen tar utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt (eventuelt årets underskudd) før eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Rammen for rentefradraget tilsvarer 30 pst. av denne resultatstørrelsen. Skattefrie inntekter, f eks utbytter og aksjegevinster som er omfattet av fritaksmetoden, vil dermed ikke øke fradragsrammen. Som rente etter de foreslåtte reglene regnes i utgangspunktet enhver betaling som behandles som rente etter skattelovgivningen. Departementet påpeker at det kan vise seg å være behov for å regulere nærmere hvilke poster som skal omfattes av begrensningsregelen, og det gis derfor hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om dette. Lovforslaget omtaler imidlertid enkelte typetilfeller. Garantiprovisjoner som kommer i stedet for høyere rentekostnader skal behandles som rente. Byggelånsrenter som aktiveres på byggets inngangsverdi skal ikke omfattes. Valutatap og gevinst på fordringer og gjeld skal heller ikke være omfattet av reglene. Det samme gjelder gevinst/tap på rente- og valutaderivater. Gevinst/tap på sammensatte instrumenter som ikke skal dekomponeres for skatteformål skal imidlertid i sin helhet regnes som renter etter reglene. Over- og underkurs ved låneopptak skal også regnes som rente. For å begrense omgåelsesmuligheter foreslås det at også visse lån til eksterne anses som interne lån. Dette gjelder

3 blant annet tilfeller der et lån mellom nærstående selskap gis indirekte via en uavhengig part ( back-to-back -lån) og tilfeller hvor en nærstående part stiller sikkerhet for et lån hos en ekstern långiver. Beskatningen av renteinntektene på långivers hånd blir ikke påvirket av at fradragsretten innskrenkes for låntaker. Det foreslås å innføre et terskelbeløp på 3 millioner kroner i netto rentekostnad (både interne og eksterne renter). Skattytere med samlet netto rentefradrag under denne terskelen vil ikke få begrenset sitt rentefradrag. Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret Redusert skattesats for aksjeselskaper mv Som tidligere varslet foreslås det at skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskaper mv) reduseres fra 28 til 27 pst. Det foreslås at endringen også skal få virkning for inntekt som opptjenes gjennom et deltakerlignet selskap eller gjennom et NOKUS-selskap (norsk-kontrollert utenlandsk selskap). For deltakere i slike som er upersonlige skattytere vil dette på grunn av deltakerligningen følge direkte av satsreduksjonen som nevnt. For personlige deltakere i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper foreslås det at samme effekt oppnås ved at skattepliktig inntekt nedjusteres med en faktor på 27/28. Dette gir samme resultat som satsjusteringen uten at man trenger å fastsette en egen skattesats for disse tilfellene. Endringen får ingen betydning for beskatningen av personlige aksjonærers aksjeutbytter eller aksjegevinster eller for beskatningen av personlige deltakeres utdelinger fra, eller gevinster på, deltakerandeler. Petroleumsutvinningsvirksomhet og vannkraftanlegg: For rettighetshavere på norsk sokkel foreslås særskatt for petroleumsvirksomhet forhøyd med en prosentenhet - fra 50 til 51 pst. Grunnrenteskatt for kraftverk forhøyes tilsvarende fra 30 til 31 pst. Dette for å kompensere for nedgangen i skatt på alminnelig inntekt. For å opprettholde dagens skattesats på utbytter som mottas av personlige deltakere i NOKUS-selskaper, må andelen av slikt utbytte som tas til beskatning økes fra 72 pst. til 73 pst. Som tidligere varslet foreslås det at skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere reduseres til 27 % Det foreslås videre at det gis lettelser i beskatningen av næringsinntekt for enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende) tilsvarende lettelsene som er foreslått for selskaper. Dette skjer ved at trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt reduseres med 0,72 prosentpoeng. Skattelettelsen for selvstendig næringsdrivende vil da i hovedsak tilsvare skattelettelsen for personlige aksjonærer som mottar utbytte (hensyntatt inntektsbeskatningen på aksjeselskapets hånd). Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret Startavskrivninger på driftsmidler i saldogruppe d Det foreslås å innføre 10 % startavskrivninger på driftsmidler i saldogruppe d (maskiner, biler, inventar mv). Slike driftsmidler avskrives i dag med en sats på (maksimum) 20 pst., og endringen innebærer dermed at avskrivningssatsen første år i driftsmiddelets levetid økes til 30 pst. Formålet er å stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien. Forslaget gjelder tilsvarende for påkostninger på eksisterende driftsmidler i saldogruppe d. Det er foreslått at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret Endringer i Skattefunn-ordningen Det foreslås å øke grensen for samlede kostnader som gir skattefradrag etter Skattefunn-ordningen fra kr 11 millioner til kr 22 millioner. Skattefunn-ordningen går ut på at det gis skattefradrag for kostnader til nærmere angitte forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU). Etter gjeldende regler er fradragsgrunnlaget for samlede FoU-kostnader (egenutført FoU samt FoU kjøpt fra godkjente forskningsinstitusjoner) begrensed til kr 11 millioner, hvorav egenutført FoU kan utgjøre maksimum kr 5,5 millioner. Etter forslaget skal beløpsgrensen for kostnader som gir skattefradrag økes til kr 22 millioner, hvorav kostnader til egenutført FoU kan utgjøre maksimum kr 5,5 millioner (dvs uendret). For egenutført FoU gjelder det i dag et tak for lønn mv ved beregning av kostnader som inngår i fradragsgrunnlaget. Taket er i dag på kr 530 per time og foreslås øket til kr 600 per time. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret Tidfesting av over- og underkurs på mengdegjeldsbrev Det foreslås at beskatningen av overkurs og underkurs på mengdegjeldsbrev legges om til å foretas ved realisa-

4 sjon av gjeldsbrevet, både for innehaver og utsteder, og at dette reguleres i en egen bestemmelse i skatteloven. Dette er i hovedsak samme prinsipp (realisasjonsprinsippet) som i dag gjelder for overkursobligasjoner og for overkurs og underkurs som oppstår i annenhåndsmarkedet. I forbindelse med denne forenklingen foreslås det også emisjonsforskriftens delvise forbud mot å utstede underkursobligasjoner. Det er foreslått at regelen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere Ved beregning av norske deltakeres inntekt fra NOKUSselskaper gjelder etter dagens regler fritaksmetoden dersom deltakeren er et aksjeselskap mv, men ikke dersom deltakeren er en personlig skattyter. Finansdepartementet legger til grunn at fritaksmetoden bør gjelde ved beskatning på selskapsnivå uavhengig av om deltakeren i NOKUS-selskapet er en person eller et selskap, og det foreslås derfor at fritaksmetoden også skal gjelde ved fastsettelse av personlige deltakeres NOKUS-inntekt. Dette er samme løsning som i dag gjelder ved ligningen av inntekt som opptjenes gjennom deltakerlignede selskaper. Det er foreslått at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret Fordeling av fradrag for gjeld/gjeldsrenter mellom Norge og utlandet Etter dagens regler skatteloven 4-31 og 6-91 vil personer hjemmehørende i Norge få redusert fradrag for gjeld ved formuesligningen og gjeldsrenter ved inntektsligningen når skattyter har fast eiendom eller deltar i virksomhet i utlandet som er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale dvs. skatteavtale som bygger på unntaksmetoden. Fordelingsreglene gjelder ikke for eiendom/virksomhet i land hvor skatteavtalen bygger på kreditmetoden, hvor Norge skattlegger formue i og inntekt av slik eiendom/virksomhet men gir fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kredit). Det innføres unntak for bolig eller fritidseiendom i annen EØS-stat med skatteavtale bygget på unntaksmetoden. Slike eiendommer skal være unntatt fra reglene om begrensninger i gjelds- og gjeldsrentefradrag fra og med inntektsåret Eksempel: Skattyters formue består av bolig i EØS stat som utgjør 25 pst. av samlet formue, virksomhet i slik stat som utgjør 60 pst. av formuen slik at øvrig formue som ligger i Norge utgjør 15 pst. av samlet formue. Etter gjeldende fordelingsregler ville skattyter kun få redusert gjeld og gjeldsrentefradraget med 85 % (= 85/100). Etter de nye regler blir tilbakeføringen 60 % (= 60/100). Unntaket får ikke anvendelse hvis skattyter får fradrag for gjeld eller gjeldsrenter ved ligningen i den annen EØS-stat. Ingen av de EØS-stater Norge har inngått skatteavtale etter unntaksmetoden, har formuesskatt så problemet med avkortning av gjeldsfradrag vil være uaktuelt inntil noen av disse stater måtte innføre en slik skatteform. Praktisk betydning kreditmetoden overtar: Skatteavtaler med EØS-stater som bygger på unntaksmetoden omfatter i dag bare seks stater, nemlig Belgia, Bulgaria, Italia, Kroatia, Malta og Tyskland. Finansdepartementet benytter kreditprinsippet ved inngåelsen av nye skatteavtaler og legger dette prinsipp til grunn ved reforhandling av tidligere skatteavtaler. Fordelingsreglene må derfor antas å få mindre betydning i fremtiden. 2.8 Skatteplikt for kommuners utføring av avfallstjenester i et marked Kommuner er fritatt for skatteplikt etter skatteloven 2-30 og skattefriheten omfatter også avfallshåndtering for næringsdrivende samt for andre kommuner. De fleste kommuner håndterer husholdningsavfall gjennom egne aksjeselskaper, interkommunale selskaper eller satt ut til andre på anbud. De nye regler gjelder for kommuner som selv håndterer avfallstjenester. Det innføres skatteplikt for kommuners utføring av avfallshåndtering i et marked, dvs. håndtering av husholdningsavfall fra andre kommuner samt for næringsavfall. De nye regler i skatteloven 2-5 annet ledd ny bokstav c får virkning fra og med inntektsåret Håndtering av avfall fra egne innbyggere som kommunen er forpliktet til etter forurensningsloven skal fortsatt være skattefri. Skattefriheten for utføring av lovpålagte oppgaver omfatter alle stadier i avfallsprosessen herunder omsetning av sluttprodukter av lovpålagt avfall, forutsatt at det tas hensyn til mulige inntekter ved fastsettelse av avfallsgebyrer slik at kommunen ikke tjener på det. 2.9 Sikkerhetsstillelse ved eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde Etter gjeldende regler kan skattyter hjemmehørende i riket eller i annen EØS-stat i visse tilfeller kreve utsettelse med skatt på uttatte eiendeler på det vilkår at det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter. I proposisjonen foreslås at krav om sikkerhetsstillelse skal gjelde dersom det på uttakstidspunktet eller senere foreligger en reell risiko for at skatte- og rentekrav ikke kan inndrives. Det kan altså forekomme tilfeller hvor det ikke blir stilt krav om sikkerhet. 3 Andre forslag 3.1 Endringer i ligningsloven som følge av FATCA-avtalen mellom Norge og USA FATCA er et amerikansk regelverk som har til hensikt å hindre skatteunndragelser gjennom bruk av utenlandske finansinstitusjoner (herunder norske). Finansinstitusjoner

5 som ikke påtar seg rapporteringsansvar etter de amerikanske reglene risikerer å bli ilagt kildeskatt på 30 pst. på betalinger med amerikansk kilde. Finansinstitusjonene fritas imidlertid fra denne rapporteringsplikten dersom landenes myndigheter inngår en avtale som pålegger landene selv å innhente de relevante opplysninger fra institusjonene og deretter utveksle opplysningene til amerikanske skattemyndigheter. Norge og USA har nå inngått en slik avtale, og det foreslås derfor å innføre nye opplysningsplikter i ligningsloven for å sikre etterlevelse av FATCA-avtalen. De nye opplysningspliktene retter seg mot finansinstitusjoner og finansielle aktiva som tilhører amerikanske kunder, men pliktene er gjort generelle slik at de omfatter finansielle aktiva for alle kunder, herunder norske. 3.2 Oppbevaringstid for primærdokumentasjon etter bokføringsloven Det foreslås at det generelle minstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven reduseres fra 10 år til 5 år. Det foreslås samtidig til at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette bestemmelser om lengre oppbevaringstid for bestemte typer dokumentasjon. 3.3 Land-for-landrapportering Det foreslås at regnskapspliktige som blir ansett som store foretak etter nye terskelverdier i forventede EØSregler, samt utstedere av noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien mv, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet, herunder betalinger til myndigheter, på land- og prosjektnivå. Det er antatt at reglene vil innebære en utvidet rapporteringsplikt sammenlignet med de forventede EØS-reglene. Reglene innebærer også en utvidet rapporteringsplikt sammenlignet med de tilsvarende amerikanske reglene ( Dodd-Frank Act ). Det er imidlertid foreslått enkelte unntak fra rapporteringsplikten, herunder terskelverdier for rapporteringspliktige betalinger mv. Kontaktpersoner Simonsen Vogt Wiig: Jan Syversen Senioradvokat, Oslo T M jsy@svw.no Trond Erik Andersen Senioradvokat, Oslo T M tan@svw.no Christian Svensen Senioradvokat, Oslo T M csv@svw.no Alf Nielsen Partner, Bergen Fredrik Loe Senioradvokat, Bergen M ani@svw.no M flo@svw.no Oslo Filipstad Brygge 1 Postboks 2043 Vika 0125 Oslo T Kristiansand Markensgate 9 Postboks Kristiansand T Trondheim Brattørkaia 17B Postboks 1280 Pirsenteret 7462 Trondheim T Bergen Christies gate 3A Postboks 1213 Sentrum 5811 Bergen T Singapore 1 North Bridge Road #06-26 High Street Centre Singapore , Republic of Singapore T Stavanger Hinna Park Jåttåvågveien 7, Bygg B Postboks Stavanger T Tromsø Fredrik Langes gate Postboks Tromsø T

6 Vedlegg: Skattesatser m.v. fra Prop. 1 LS s. 31 flg. Tabell 1.7 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2013 og i forslag for 2014 Skatt på alminnelig inntekt 2013-regler Forslag 2014 Endring Personer 1 28 pst. 28 pst. - Bedrifter 2 28 pst. 27 pst. -1 pst.enhet Toppskatt Trinn 1 Innslagspunkt kr kr 3,5 pst. Sats 3 9,0 pst. 9,0 pst. - Trinn 2 Innslagspunkt kr kr 3,5 pst. Sats 12,0 pst. 12,0 pst. - Trygdeavgift Nedre grense for å betale trygdeavgift kr kr - Opptrappingssats 25,0 pst. 25,0 pst. - Sats Lønnsinntekt 7,8 pst. 7,8 pst. - Fiske, fangst og barnepass 4 7,8 pst. 7,08 pst. -0,72 pst.enhet Annen næringsinntekt 11,0 pst. 10,28 pst. -0,72 pst.enhet Pensjonsinntekt mv. 4,7 pst. 4,7 pst. - Arbeidsgiveravgift 5 Sone I 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone Ia 6 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone II 10,6 pst. 10,6 pst. - Sone III 6,4 pst. 6,4 pst. - Sone IV 5,1 pst. 5,1 pst. - Sone IVa 7,9 pst. 7,9 pst. - Sone V 0,0 pst. 0,0 pst. - Høyeste effektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 47,8 pst. 47,8 pst. - Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift 54,3 pst. 54,3 pst. - Pensjonsinntekt 7 44,7 pst. 44,7 pst. - Primærnæringsinntekt 4 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhet Annen næringsinntekt 51,0 pst. 50,28 pst. -0,72 pst.enhet Utbytte og uttak 8 48,16 pst. 47,44 pst. -0,72 pst.enhet

7 Personfradrag Klasse kr kr 3,5 pst. Klasse kr Utgår Utgår Minstefradrag i lønns- og trygdeinntekt Sats 40,0 pst. 42,0 pst. 2 pst.enheter Nedre grense kr kr - Øvre grense kr kr 3,5 pst. Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26,0 pst. 26,0 pst. - Nedre grense kr kr - Øvre grense kr kr 3,5 pst. Særskilt fradrag i arbeidsinntekt kr kr - Særfradrag for uførhet mv kr kr - Særfradrag for enslige forsørgere kr kr 3,5 pst. Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp kr kr 3,0 pst. Nedtrapping, trinn 1 Innslagspunkt kr kr 3,0 pst. Sats 15,3 pst. 15,3 pst. - Nedtrapping, trinn 2 Innslagspunkt kr kr 2,7 pst. Sats 6,0 pst. 6,0 pst. - Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. 12 Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst. - Skattefri nettoinntekt Enslig kr kr 3,5 pst. Gift kr kr 3,5 pst. Formuestillegget Sats 1,5 pst. 1,5 pst. - Enslig kr kr - Gift kr kr - Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Klasse kr kr - Klasse kr Utgår Utgår Sjømannsfradraget

8 Sats 30,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense kr kr - Fiskerfradraget Sats 30,0 pst. 34,0 pst. 4 pst.enheter Øvre grense kr kr 11,3 pst. Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. Inntektsuavhengig fradrag kr kr 3,5 pst. Sats utover inntektsuavhengig fradrag 38,0 pst. 38,0 pst. - Maksimalt samlet fradrag kr kr 3,5 pst. Særfradrag for store sykdomsutgifter 14 Nedre grense kr kr - Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning kr kr - Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Sats per km 1,50/ 0,70 kr 1,50/ 0,70 kr - Nedre grense for fradraget kr kr - Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner kr kr - Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv kr kr 6,5 pst. Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) Sats for skattefradrag 20,0 pst. 20,0 pst. - Maksimalt årlig sparebeløp kr kr - Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen kr kr - Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn Øvre grense Ett barn kr kr - Tillegg per barn utover det første kr kr - Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil Sats per kilometer til og med km 4,05 kr 4,05 kr - Sats per kilometer over km 3,40 kr 3,45 kr 1,5 pst.

9 Formuesskatt 15 Kommune Innslagspunkt kr kr 15 pst. Sats 0,7 pst. 0,7 pst. - Stat Innslagspunkt kr kr 15 pst. Sats 0,4 pst. 0,4 pst. - Arveavgift Innslagspunkt Trinn kr kr 113 pst. Trinn kr Utgår Utgår Satser Barn og foreldre Trinn 1 6 pst. 10 pst. 4 pst.enheter Trinn 2 10 pst. Utgår Utgår Andre mottakere Trinn 1 8 pst. 15 pst. 7 pst.enheter Trinn 2 15 pst. Utgår Utgår Aksjerabatt pst. 30 pst. -10 pst.enheter Avskrivingssatser Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) 30 pst. 30 pst. - Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe d (personbiler, maskiner og 20 pst. 20 pst. - inventar mv.) Saldogruppe 17 e (skip, fartøyer, rigger mv.) 14 pst. 14 pst. - 18,19 Saldogruppe f (fly, helikopter) 12 pst. 12 pst. - Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 5 pst. 5 pst. - 4 (6/ 10) pst. 4 (6/ 10) pst. - Saldogruppe i (forretningsbygg) 2 pst. 2 pst. - Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) 10 pst. 10 pst. - 1 For skattytere i Nord -Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst. 2 Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås økt med én p rosentenhet fra 2014, til henhold svis 51 og 31 p st. 3 For skattytere i Nord -Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1. 4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og

10 sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 11 p st. trygd eavgift. Den lavere trygd eavgiftssatsen foreslås red u sert til 7,08 p st. fra Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli I den forbindelse kan systemet med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift bli justert, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter m v. til folketrygd en for I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløp et kroner. 7 For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive m arginale skattesatsen bli op p til 55 p st. 8 Inklu d ert 28 p st. selskap sskatt. 9 Skatteklasse 2 foreslås fjernet fra Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i m instefrad raget i lønnsinntekt, d vs kroner m ed forslaget. 11 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte frad raget i arbeid sinntekt. 12 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom d e mottar overgangsstønad. Skattebegrensningsregelen foreslås fjernet for nye mottakere med overgangsstønad fra Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av d en skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, d vs kroner m ed forslaget for Særfradraget for store sykd omsutgifter utfases og fjernes fra og med Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser. 16 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgru nnlag for slike aksjer og and eler p å 10 m ill. kroner p er m ottaker. 17 Det foreslås innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d fra Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må a ntas å ikke overstige 20 år. 19 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.