SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI"

Transkript

1 SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI Scheel-utvalget la den 2. desember 2014 frem for Finansdepartementet sin utredning; NOU 2014:13. Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen Stoltenberg II den 15. mars 2013, og har således arbeidet nær 21 måneder med utredningen. Resultatet er en svært omfattende og gjennomgripende utredning, som tar for seg svært mange områder innenfor nærings- og kapitalbeskatningen. Et gjennomgående trekk i forslagene er at en forskyver skattebyrden over fra selskapsskatt og skatt på sparing til skatt på eiendom og konsum. Forslagene inneholder ingen større endringer i personbeskatningen, men betydelige skjerpinger i eierbeskatningen av aksjonærer og selskapsdeltakere. Det viktigste enkeltforslaget er reduksjon av skattesatsen for alminnelig inntekt fra dagens 27 pst. til 20 pst. Denne satsreduksjonen er det eneste enkeltforslaget som gir skattelette. Alle de øvrige forslagene er innstramminger for å tjene inn igjen tapet i skatteproveny som følge av satsreduksjonen. Reduksjonen i selskapsskatten vil gi samlet provenytap på NOK 17,5 milliarder. Over halvparten av dette (NOK 8 milliarder) tar en igjen ved å øke skatten på eierinntekt (aksjeutbytte, aksjegevinst og lån til aksjonær) fra dagens 27 pst. til 41 pst. Samlet skatt for selskap og aksjonær vil dermed øke fra dagens 46,7 pst. til 52,8 pst. Det blir dermed dyrt å ta ut utbytte for eierne. Dette kan gi innlåsningseffekter, som hindrer at kapital tas ut av selskapene for å settes i arbeid der den gir best avkastning. Det nytter heller ikke lenger å låne penger fra selskapet i stedet for å ta ut utbytte, da også slike lån for å hindre omgåelser skal skattlegges som eierinntekt med 41 pst. For utenlandske aksjonærer vil forslagene fremstå som en julegave: I motsetning til norske aksjonærer, som skattlegges for eierinntekt med 41 pst., vil utbytte til utenlandske aksjonærer bli skattefritt ved at utvalget foreslår å fjerne all kildeskatt på utbytte (med mindre aksjonæren er hjemmehørende i et lavskatteland). Utlendinger kan dermed nyte en skattesats på 20 pst. på inntekt skapt i Norge, mens nordmenn må betale 52,8 pst. Det er nærliggende å spørre om utvalgets forslag om det skulle bli vedtatt - vil føre til en emigrasjonsbølge. BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) er i tiden, og utvalget har lagt seg i selen for å foreslå tiltak som skal hindre internasjonal skattetilpasning. Rentebegrensningsregelen, som ble innført fra 2014, foreslås kraftig utvidet, og skal nå også omfatte renter på lån fra eksterne långivere (banklån mv.). I tillegg foreslår utvalget kildeskatt på renter og royalties som betales ut fra Norge.

2 Manglende nøytralitet mellom investeringsformer blir slående etter forslaget: Mens avkastning på aksjer skattlegges med 52,8 pst., vil avkastning på renteinstrumenter skattlegges med 20 pst. Dette betyr altså at en aksje må gi 1,7 ganger høyere avkastning (før skatt) enn et låneinstrument for å gi samme avkastning etter skatt. Forslaget vil også skape manglende nøytralitet mellom eierformer: Dersom du eier en utleieeiendom gjennom et aksjeselskap noe som ofte er fornuftig ut fra risikohensyn - vil inntekten skattlegges med 52,8 pst. Dersom du derimot eier den direkte vil skattesatsen være 20 pst. For personer vil også skattesats på alminnelig inntekt reduseres til 20 pst. Dette innebærer blant annet at skattesatsen for renteinntekter og andre kapitalinntekter (bortsett fra aksjeinntekter) for enkeltpersoner vil bli redusert fra 27 pst. til 20 pst. Denne satsreduksjonen vil altså gi et provenytap på NOK 75,8 milliarder, noe utvalget for en stor del vil hente inn igjen ved å innføre en progressiv skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt. Sammen med økning av merverdiavgiften (NOK 5,7 milliarder), fjerning av skattefritaket ved delvis utleie av egen bolig (NOK 1 milliard) samt fjerning av en del mindre fradrag (foreldrefradrag, fagforeningskontingent, merutgifter for pendlere etc.) har en faktisk mer enn tjent inn reduksjonen i skattesats på alminnelig inntekt for personlig skattytere. Boligbeskatningen er mest preget av omfordeling. Økning av takstene på bolig til 80 pst. av virkelig verdi vil gi en betydelig skjerping for de med dyre boliger. Økningen av bunnfradraget til NOK vil imidlertid gi lette i formuesskatten for en del, og det samme vil reduksjon av takstverdien for andre kapitalobjekter til 80 pst. av virkelig verdi (f.eks. aksjer) gjøre. Det gjenstår nå å se utredningens videre skjebne. Det er utvilsomt et imponerende stykke arbeid som er presentert. I motsetning til de siste store skattereformene i 1992 og 2005fremstår imidlertid ikke Scheelutvalgets forslag uten politisk slagside. Samlet sett gir forslagene betydelige omfordelingsvirkninger i forhold til dagens system. Hovedinntrykket er at forslagene vil bidra til større utjevning mellom inntektsgrupper enn i dag. Aksjeeiere og finansbransjen vil skattlegges betydelig hardere, mens lønnstakere med lave og midlere inntekter vil få skattelette. Utenlandske aksjonærer kommer svært heldig ut i forhold til norske, noe som kan bidra til at selskaper selges ut av landet. Høye formuer vil skattlegges hardere enn i dag. Sånn sett kunne en nesten tenke at forslagene kom fra den regjeringen som oppnevnte utvalget og ikke fra et upolitisk ekspertutvalg. Forslagets politiske slagside vil ventelig føre til at utredningen blir gjenstand for heftig debatt i månedene som kommer. Det er vel nesten ikke en forening eller næringsmessig interessegruppe som ikke er berørt av forslagene. Lobbyistenes julebord starter nå og vil vare til langt utover neste høst. I motsetning til de siste skattereformene utgjør ikke Scheel-utvalgets forslag en helhet som i hovedsak enten må vedtas eller forkastes. Forslagene gir grunnlag for politiske kompromisser, og utgjør en slags meny som en kan plukke fra. Det er imidlertid ikke realistisk å forvente at vi får en betydelig satsreduksjon uten at vi samtidig må tåle betydelige innstramminger. Det blir spennende å følge debatten i månedene som kommer. **** Advokatfirmaet Selmer DA 2/8

3 REDUKSJON AV SKATT PÅ ALMINNELIG INNTEKT TIL 20 PST. Utvalget foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 pst. til 20 pst. Dette vil plassere Norge blant landene med de laveste skattesatsene i Europa. Det er imidlertid verdt å merke seg at på grunn av utvidelse av skattegrunnlaget gjennom innstramminger i reglene om rentefradrag, avskrivninger mv. vil den reelle skattesatsen gjennomgående bli vesentlig høyere en 20 pst. En konsekvens av at skattesatsen reduseres til fra 27 pst. til 20 pst. vil være at verdien av fradragene reduseres tilsvarende. For personer vil den progressive skatten på personinntekt (som foreslås til avløsning av dagens toppskatt) være en bruttoskatt hvor ikke utgiftene kommer til fradrag i grunnlaget. Verdien av bl.a. rentefradraget for personer vil dermed reduseres med syv prosentpoeng. Selskapsskatten ble i 1992 redusert fra over 50 pst. til 28 pst., samtidig som skattegrunnlaget ble vesentlig utvidet gjennom fjerning av fradrags- og skattekredittordninger. Den norske selskapsskatten var da blant de laveste i Europa. Siden den tid har mange land redusert sine skattesatser betydelig, og gjennomsnittlig skattesats for EU-landene var i 2013 rundt 23 pst. Selv med reduksjonen til 27 pst. i 2013 er den norske selskapsskattesatsen altså nå klart blant de høyere i Europa. Forslaget fra Scheel-utvalget kan dermed ses som en gjentakelse av øvelsen fra 1992: Vesentlig utvidelse av skattegrunnlag og vesentlig reduksjon av satser. TILTAK FOR Å MOTVIRKE FLYTTING AV OVERSKUDD Innledning BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) er i tiden, og utvalget har lagt seg i selen for å foreslå tiltak som skal motvirke overskuddsflytting. Forslagene er en oppfølging av OECDs BEPS-prosjekt, samt flere pågående tiltak i EU, hvor målet er å hindre internasjonal skattetilpasning. Med en redusert skattesats til 20 pst. vil det være mindre attraktivt med overskuddsflytting til utlandet, men det vil likevel kunne være aktuelt med flytting av overskudd til de typiske skatteparadisene. Utvalget tar utgangspunktet i at armlengdesprinsippet fortsatt bør være det bærende prinsipp for prising av internasjonale transaksjoner. Utvalget foreslår imidlertid mer sjablonmessige særregler for enkelte områder hvor det er vanskelig å fastsette objektive priser, bl.a. renter og royalties. Royalties Utvalget foreslår at det innføres en hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalties. Utvalget foreslår ikke en bestemt skattesats, men viser til at satsene i andre land varierer fra 15 pst. til 30. pst. Det er noe usikkert om EØS-avtalen vil tillate royalties til selskaper hjemmehørende i EØS, og dette spørsmålet vil måtte utredes nærmere. Utvalget foreslår ikke å innføre en generell fradragsbegrensning for royalties som betales av norske selskaper, hovedsakelig fordi dette vil skape utfordringer under EØS-avtalen. Utvalget foreslår imidlertid at det videre utredes en fradragsbegrensning for enkelte former for leiebetalinger, bl.a. bareboat-leie for fartøyer og rigger. En slik fradragsbegrensning vil innebære at maksimal fradragsberettiget leie beregnes basert på en sjablonregel. Advokatfirmaet Selmer DA 3/8

4 Innføring av anti-hybridregler Hybrid-instrumenter som anvendes over landegrensene kan føre til at det gis fradrag for kostnader i utlandet uten at tilsvarende inntekt skattlegges i Norge (såkalt " double dip"). Dette er f.eks. tilfellet dersom instrumentet behandles som gjeld i utlandet og egenkapital i Norge. Det finnes en rekke slike instrumenter som gir mulighet for dobbelt fradrag eller dobbel ikke-beskatning. Årsaken er ulikhetene mellom landenes skattesystemer. Utvalget foreslår at fritaksmodellen ikke skal gjelde for aksjeinntekter dersom selskapet har fått fradrag for den samme inntekten i utlandet. Utvalget foreslår også at det vurderes andre tiltak for å motvirke hybridarrangementer. Lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregelen Utvalget foreslår en lovfesting av den nåværende ulovfestede omgåelsesregelen. Utvalget går ikke nærmere inn på hvordan regelen bør utformes, men peker på at den bør være generell og dynamisk slik at nye tilfeller av omgåelser kan fanges opp. Skattemessig bosted Etter dagens regler er et selskap globalskattepliktig til Norge dersom selskapet er "hjemmehørende i riket". Tradisjonelt er et selskap blitt ansett hjemmehørende her dersom selskapet har sin virkelige ledelse i Norge. Dette kriteriet kan iblant være vanskelig å avgjøre. Utvalget foreslår derfor at det lovfestes en regel om at norskregistrerte selskaper (dvs. selskaper som er registrert som norske selskaper i Foretaksregisteret) alltid skal anses skattemessig hjemmehørende her. Utvalget foreslår også å utvide skattyters opplysningsplikt til å omfatte eierskap i utlandet mv. Utvalget mener det er nødvendig å stramme inn vilkårene for begrenset skatteplikt til Norge, men ønsker å avvente dette frem til resultatet av OEDSs BEPS-prosjekt foreligger. INNTEKTSBESKATNING AV PERSONER Utvalget foreslår store endringer i personbeskatningen. Det innføres en ny type progressiv personinntektsskatt som erstatter dagens toppskatt. Personinntektsskatten skal i likhet med toppskatten beregnes på et bruttogrunnlag, dvs. at ingen utgifter kommer til fradrag i grunnlaget. Marginalskattesatsen for personinntekt (inklusive trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) reduseres med 0,9 pst. fra dagens 53,7 pst. til 52,8 pst. På grunn av satsreduksjonen for alminnelig inntekt blir imidlertid verdien av fradragene (herunder rentefradraget) redusert med syv prosentpoeng, samtidig som en del fradragsmuligheter fjernes. Forslaget innebærer derfor neppe noen reell lettelse i personbeskatningen kanskje heller en mindre skjerping. Provenytapet fra en lavere skattesats skal tas igjen ved innføring av en ny og progressiv skatt på personinntekt. Denne innføres i fire trinn, og erstatter altså dagens toppskatt: - 3 % for inntekter mellom NOK og NOK % for inntekter mellom NOK og NOK % for inntekter mellom NOK og NOK Advokatfirmaet Selmer DA 4/8

5 - 18 % for inntekter mellom NOK og over. Det foreslås videre å skille ut skatt på eierinntekter fra alminnelig inntekt som et eget skattegrunnlag. Dette er inntekter fra aksjeutbytte samt gevinster ved salg av aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som overstiger et skjermingsfradrag. Også aksjonærlån foreslås skattlagt som eierinntekt. Utvalget har foreslått at eierinntekter skattlegges med en skattesats på 41 pst. Dette innebærer altså at samlet skattesats på aksjeinntekter (medregnet selskapsskatt) blir på 52,8 pst. den samme satsen som marginalskattesatsen for personinntekt. For personlige aksjonærer vil det altså være nøytralt om en tar ut lønn eller utbytte fra selskapet dersom samlet personinntekt overstiger NOK Dersom samlet personinntekt er lavere, vil være fordelaktig å ta ut lønn fremfor utbytte. Utvalget foreslår å fjerne følgende fradrag/særregler for personbeskatning, herunder - Boligsparing for ungdom (BSU) - Skatteklasse 2 - Sjømanns- og fiskerfradraget - Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner - Fradrag for fagforeningskontingent - Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere. - Foreldrefradrag - Særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark (særskilt inntektsfradrag, lavere skattesats på alminnelig inntekt og lavere sats i trinn 1 i toppskatten). Å fjerne slike fradrag er forventet å øke provenyet med om lag NOK 7,8 milliarder. GRENSEOVERSKRIDENEDE AKSJEINNTEKTER For å hindre tilpasninger ved bruk av mellomliggende selskaper i EØS, overskuddsutflytting og uthuling av skatteprovenyet har utvalget vurdert alternativer til dagens system, hvor aksjonæren først skattlegges ved utdeling/realisasjon. Utvalget fant ikke grunnlag for å fravike dagens ordning, men har foreslått enkelte endringer i fritaksmetoden. Selskaper hjemmehørende utenfor EØS Kravet om minimum 10 pst. eierskap i minst to år for aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS for at en skal omfattes av fritaksmetoden, oppheves. Dette innebærer altså at fritaksmetoden vil gjelde for norske selskapsaksjonærer i utenlandske (ikke-eøs) selskaper uavhengig av eierandel og eiertid, såfremt selskapet ikke er hjemmehørende i et lav-skatteland. Utvalget ønsker en forenkling av regelverket slik at det blir enklere å avgjøre hvilke utenlandske selskaper som omfattes av fritaksmetoden. Dette foreslås ved utbygging av "svarte- og hvitelistene" for lav-skatteland basert på standardiserte skattesatser, samt at en vil følge rettsutviklingen i EØS med strenge krav til "reell etablering". Utvalget foreslår at aksjonærmodellen ikke skal gjelde for aksjeinntekter fra selskaper utenfor EØS. Virkningen av dette er at retten til skjermingsfradrag faller bort. For 2014 utgjorde dette skjermingsfradraget 1 pst. av aksjens inngangsverdi. Advokatfirmaet Selmer DA 5/8

6 NOKUS-reglene Utvalget foreslår å endre definisjonen av lavskatteland fra 2/3 til 3/4 av norsk skattenivå. Dette innebærer at "lav-skatteland" etter NOKUS-reglene vil være land hvor skattenivået tilsvarer 15 pst. eller lavere av norsk skattenivå, mot 18 pst. i dag. Den samme lavskattelanddefinisjonen vil gjelde i forhold til fritaksmetoden. Utvalget har stilt seg positivt til å la NOKUS-selskapene omfattes av fritaksmetoden, forutsatt at det stilles et minstekrav til eierandel og eiertid. Formålet med en slik endring er først og administrative besparelser. Kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer Utvalget foreslår å fjerne kildeskatten på utbytte til utenlandske aksjonærer, med unntak for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Kildeskatt er i dag på 25 pst., men vil ofte være redusert gjennom skatteavtale med annen stat. Forslaget omfatter både personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer, og uavhengig av om aksjonæren er hjemmehørende i eller utenfor EØS. BESKATNING AV RENTER Kildeskatt på renteutgifter Utvalget foreslår videre at det innføres hjemmel for å ilegge kildeskatt på renteutgifter. Utvalget foreslår heller ikke her en bestemt skattesats, men viser til at satsene i andre land varierer fra 10 pst. til 30. pst. Rentebegrensningsregelen Utvalget foreslår at rentebegrensningsregelen, som ble innført i 2014, innstrammes betydelig. Mens dagens begrensning er basert på 30 pst. av skattemessig EBITDA (altså skattemessig driftsresultat før avskrivninger), foreslår utvalget at begrensningen settes til 45 pst. av skattemessig EBIT (resultat etter avskrivninger). Begrunnelsen for forslaget er at en ønsker å skape mer nøytralitet mellom skattytere uavhengig av avskrivninger. Særlig for kapitalintensive bedrifter vil forslaget kunne innebære en betydelig innstramming i fradragsretten for renteutgifter. En dramatisk innstramming foreslår utvalget gjennom også å la begrensningsregelen omfatte renter betalt til eksterne långivere, f.eks. banker. Dette innebærer altså at all gjeld - og ikke bare konsernintern gjeld vil rammes av fradragsbegrensningen. Endelig foreslår utvalget at terskelbeløpet for å anvende regelen reduseres fra NOK 5 til 1 millioner i netto rentekostnader. Dette vil innebære at vesentlig flere selskaper enn i dag vil rammes av begrensningsregelen. SKATT PÅ FORMUE OG EIENDOM Utvalget mener at formuesskatten fortsatt har en sentral rolle i fordelingspolitikken, særlig etter bortfallet av arveavgiften. Utvalget ser dessuten opprettholdelse av formuesskatt i sammenheng med forslaget om reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt til 20 pst. Utvalget peker på at dagens formuesskatt har en svært uheldig utforming, særlig ved at den vrir investeringer og sparing over mot fast eiendom som er lavt verdsatt. Utvalget mener derfor at verdsettingen bør gjøres mer ensartet. Advokatfirmaet Selmer DA 6/8

7 Utvalget foreslår at formuesverdien av boligeiendom økes til 80 pst. av antatt salgsverdi. Dagens sjablonmessige takseringssystem videreføres. Når det gjelder fritidseiendom, foreslår utvalget at dagens takster dobles i påvente av at et bedre takseringssystem er utviklet. For mange boligeiere, særlig i pressområder, vil forslaget innebære betydelig skjerping av formuesskatten. Utvalget foreslår at bunnfradraget øker til NOK Forslagene er provenynøytrale, men innebærer en betydelig forskyvning av skattebelastning til skattytere med mer kostbare boliger og fritidseiendommer. Med tanke boligbeskatningen er det også viktig å merke seg forslaget om innføring av skatt på utleie av egen bolig. Dette forslaget gir alene gir NOK 1 milliard i provenyeffekt. BESKATNING AV FINANSIELLE TJENESTER Utvalget foreslår i hovedsak to avgiftsendringer: - Det innføres ordinær merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., for eksempel skadeforsikring. - Det innføres en egen avgift/skatt på margininntektene til finansforetak (dvs vederlaget for det finansielle produktet (utenom konkret vederlag) fratrukket direkte finansielle kostnader) Forslaget er i hovedsak i tråd med tidligere forslag fra Regjeringen Stoltenberg, slik fremlagt i statsbudsjettet for For begge avgiftene er det foreslått at de i utgangspunktet skal være i tråd med merverdiavgiftsreglenes nøytralitetsprinsipper, slik at avgiftene ikke skal utgjøre en kostnad der hvor kunden er avgiftspliktig. Utgangspunktet blir dermed at innføring av avgift vil medføre en lemping for avgiftspliktige næringsdrivende mv. ved at man unngår en innlåsningseffekter av finansinstitusjonenes avgiftskostnader, mens for husholdninger vil innføring av avgift innebære en ren kostnad. Noe mer overraskende er det at utvalget mener at tiden er så overmoden for avgift på margininntekter til finansforetak at dette bør innføres så snart som mulig, selv om det på kort sikt ikke er mulig å ivareta alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det er vanskelig å se hvilke forhold som tilsier at man er i slik tidsnød, at det bør innføres en midlertidig avgift som også rammer avgiftspliktige næringsdrivende. Utvalgets forslår at Finansdepartementet utarbeider et forslag til regelverk og satser som innebærer et merproveny på til sammen NOK 3,5 milliarder. AVSKRIVNINGER I Regjeringen Solbergs tilleggsmandat ble utvalget blant annet bedt om å vurdere skattereglene om avskrivning. Hensikten var å få avskrivningsregler med bedre samsvar mellom avskrivningssatser og faktisk verdifall. Utvalget har innhentet vurderinger knyttet til levealder og faktisk økonomitap på driftsmidler. Prinsippet for avskrivning vil fortsatt være saldoavskrivning, men utvalget foreslår følgende endringer i gjeldende avskrivningssatser: Advokatfirmaet Selmer DA 7/8

8 Saldogruppe Gjeldende sats Utvalgets sats Saldogruppe d (maskiner og inventer mv.) 20* 20 Saldogruppe e (skip, rigger mv.) Saldogruppe h (bygg og anlegg) 4 (6/10) 4/10** Saldogruppe l (personbiler) ny gruppe *) Ekstra startsavskrivning på 10 % for første år fjernes. **) Mulig å avskrive bygg og anlegg med kortere brukstid enn 20 år med inntil 10 %. Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg avvikles og skal nå avskrives med 4 %. Hoteller, losjihus og bevertningssteder flyttes til saldogruppe i med en avskrivningssats på 2 %. Forslagene innebærer hovedsakelig en skatteskjerping i forhold til dagens avskrivningsregler. Advokatfirmaet Selmer DA 8/8

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN STORTINGSMELDING MELD. ST.4 (2015-2016) BEDRE SKATT 1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN Finansdepartementet deler Scheel-utvalgets syn

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen?

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet?

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet? Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen Hva betyr det for næringslivet? Håvard Tangen, advokat/partner Ann-Kristin Stene, advokat Bergen, fredag 8. mai 2015 Hva er Scheel-utvalget Ekspertutvalg

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Dep postmottak@fin.dep.no Oslo, 7.4.2015 Deres ref: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref: BBU/CB/TL Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Historikk og grunnlag for utredningen

Historikk og grunnlag for utredningen Resyme over NOU 2014:13 Historikk og grunnlag for utredningen I skattereformen av 1992 ble det lagt vekt på skattemessig likebehandling, bredt skattegrunnlag og lave satser. Dette prinsipielle grunnlaget,

Detaljer

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning Bedre skatt 9. oktober 2015 Bedre skatt Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold 1. Innledning 2. Endret kapitalbeskatning 3. Tiltak mot overskuddsflytting 4. Avskrivninger 5. Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi: Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen I artikkelen vil vi først ta for oss bakgrunnen og hovedtrekkene i Scheelutvalgets innstilling før vi behandler

Detaljer

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Finansdepartementet «høringer» Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 05.04.2015 DOK/2015/Scheel Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Vi viser

Detaljer

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv).

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv). Memo Fra: Til: Deres ref: Aker ASA v/ove Taklo Aker Solutions ASA v/njaal Arne Høyland Akastor ASA v/helene Langlo Volle Kværner ASA v/jens Even Pedersen Superba ASA v/martin Arnholdt Havfisk ASA v/eldar

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer

Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no

Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no Oppfølging av scheel-utvalget APs konklusjoner og anbefalinger Arbeiderpartiet.no Forsidefoto: Øivind Haug Foto: Øivind Haug 1 BAKGRUNN Det er mange faktorer som avgjør om Norge er et attraktivt land å

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

Prop. 1 LS. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (2015 2016) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Skatter, avgifter og toll 2016

Prop. 1 LS. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (2015 2016) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Skatter, avgifter og toll 2016 Prop. 1 LS (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 2015 2016 Prop. 1 LS 59 Gini-koeffisienter i OECD-land 0,7 0,6 Markedsinntekt Disponibel

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER STATSBUDSJETT 2016 1. SKATT PÅ INNTEKT REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER Som følge av reduserte skattesatser for selskaper i våre naboland, er det en fare for

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Høringsnotat Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Finansdepartementet 11.04.2013 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 4 2 Nærmere om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader...

Detaljer

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Vår ref: TEA 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til høring om Scheel-utvalgets innstilling (NOU 2014:13). Tekna avgir herved sin

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU Norges offentlige utredninger 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 www.pwc.no Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 Mentor Ajour Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger Som omtalt i Mentor Ajour nr 4/2013, har Finansdepartementet publisert

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

1. Innledning 2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor

1. Innledning  2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Høringsuttalelse fra Institutt for finans, NHH v/professor Terje Lensberg og professor Thore Johnsen 1. Innledning Utvalgets mandat har vært å foreslå

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Det vises til høringsbrevet, hvoretter høringsfristen er satt tils. april201s.

Det vises til høringsbrevet, hvoretter høringsfristen er satt tils. april201s. Finansdepartementet Postboks 8009 Dep. 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Deloitte Advokatfirma AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf.: +4723279600 www.deloitteadvokatfirma.no

Detaljer

NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Høringsuttalelse fra Handelshøyskolen BI, høringsfrist 7. april 2015

NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Høringsuttalelse fra Handelshøyskolen BI, høringsfrist 7. april 2015 NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Høringsuttalelse fra Handelshøyskolen BI, høringsfrist 7. april 2015 Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av fagmiljøet for skatterett og avgiftsrett

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget

Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget Regjeringen fremla den 14. oktober stortingsmelding med nasjonalbudsjett for 2014. Samtidig fremla Regjeringen proposisjonen til Stortinget med forslag til endringer

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Advokat/partner Rune Sandseter 26. november 2015 1 Agenda Aksjonærmodell og fritaksmetode Skatteposisjoner Skattemessige forhold knyttet til kjøp og

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl23.doc h15 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag DEL 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Oppgave a: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold ved utgangen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006)

St.prp. nr. 1 (2005 2006) St.prp. nr. 1 (20052006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Innhold Omtalt side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2006... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7 1.2 Oppfølging av skattereformen...

Detaljer