Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no"

Transkript

1 Oppfølging av scheel-utvalget APs konklusjoner og anbefalinger Arbeiderpartiet.no

2 Forsidefoto: Øivind Haug

3 Foto: Øivind Haug 1 BAKGRUNN Det er mange faktorer som avgjør om Norge er et attraktivt land å investere i. Scheelutvalget mener selv at andre faktorer enn skatt er mest avgjørende for det samlede investeringsnivået i Norge. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er viktige elementer. I Doing Business 2015, som publiseres av Verdensbanken, rangeres Norge på 6. plass av 189 land. Rangeringen tar utgangspunkt i ti ulike mål for hvor enkelt det er å starte og drive virksomhet i ulike land. Skatt spiller selvsagt også en viktig rolle. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har i Norge langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg. Studier og evalueringen av 1992-reformen viser at den bidro til vesentlig høyere effektivitet og vekst i norsk økonomi. Et problem med skattereformen i 1992 var delingsmodellen. Den var ment å ivareta de fordelingspolitiske ambisjonene i fravær av utbytteskatt ved at aktive eiere (dvs de som eide 2/3 av aksjene i et selskap) fikk tilordnet lønnsog kapitalinntekt basert på verdien av kapitalen i selskapet de hadde eierandel i. Dette gav sterke incitamenter til å selge seg ned slik at man kom under en eierandel på 2/3 og dermed hadde kapitalinntekt. Hovedmålet med skattereformen i 2006 var å få til en likere beskatning av kapital og arbeidsinntekt ved å rette opp incitamentene til å unngå delingsmodellen. Blant annet ble det derfor innfør utbytteskatt og delingsmodellen ble opphevet. 3

4 Evalueringsmeldingen (Innst. 365 S ( )) tegner et positivt bilde av effektene av 2006-reformen. Etter reformen i 1992 hadde Norge en lav selskapsskattesats sammenlignet med våre viktigste handelspartnere. Siden den gang har det skjedd mye. Internasjonal skattekonkurranse og stadig sterkere press på selskapsskatten har gjort at den norske selskapsskattesatsen nå fremstår som høy. En høy sats bidrar både til å gjøre Norge til et mindre attraktivt land å investere i, og det gir sterke insentiver til overskuddsflytting og dermed uthuling av skattegrunnlaget. Det er bakgrunnen for at Stoltenberg II-regjeringen startet arbeidet med å berede grunnen for en skattereform og satte ned Scheel-utvalget i forbindelse med behandlingen av RNB Vårt utgangspunkt er ikke at dette skal være en reform for store, generelle skattekutt. Fellesskapet må sikres inntekter som setter oss i stand til å løse de store oppgavene som ligger foran oss. Det betyr ikke at regnskapet etter en skattereform må gå nøyaktig i null. Provenyanslagene ved en skatteomlegging vil alltid være grove og usikre, og det gir derfor liten mening å regne krone mot krone. Det er viktigere å sørge for at satsene innrettes slik at symmetrien i skattesystemet opprettholdes og tilpasningsmulighetene begrenses. Et mer effektivt skattesystem som øker investeringsviljen, vil etter all sannsynlighet også gi mer aktivitet i økonomien og bidra til at skatteinntektene øker. Dette var erfaringen etter 1992-reformen. Disse effektene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, og vil avhenge sterkt av hvilke skatter som endres. Eksempelvis har formuesskattekutt liten beviselig effekt. Vi velger derfor ikke å budsjettere med dette. I dette notatet presenteres Arbeiderpartiets forhandlingsinnspill ved Stortingets behandling av regjeringens skattemelding (Meld. St.4 ( )). Målet er et solid system som står seg i møtet med den internasjonale utviklingen. Det betyr at prinsippene og helheten i systemet er viktigere enn den nøyaktige provenyeffekten av hvert enkelt forslag, slike anslag vil uansett være beheftet med stor usikkerhet. Dette er ikke Arbeiderpartiets alternative skatteopplegg for budsjettet En reform kan fases inn over flere budsjetter, og andre deler av skatte- og avgiftssystemet som ikke omfattes av reformen kan brukes til å justere skattenivået opp eller ned. Det har tjent Norge svært godt å ha bred enighet i Stortinget om de viktigste prinsippene skattesystemet vårt bygger på, til tross for uenigheter om satser og det samlede skattenivået. Arbeiderpartiet mener at den internasjonale utviklingen krever at Stortinget igjen finner sammen i et bredt forlik som beskytter skattegrunnlaget, gir et mer effektivt skattesystem og bedre insentiver til å gjøre investeringer i Norge. Vi ønsker å bidra konstruktivt i forhandlinger om dette. Det innebærer at våre posisjoner ikke er fastlåste, og at vi er åpne for nye innspill og motargumenter. Den grunnleggende målsettingen et effektivt og forutsigbart skattesystem som fremmer investeringer, virker fordelende og sikrer staten inntekter ligger imidlertid fast. 4

5 Foto: Øivind Haug 2 SELSKAPSSKATTEN Selskapsskatten fungerer i praksis som en skatt på egenkapitalfinansierte investeringer. Det er grunn til å tro at selskapsskatten gir et større effektivitetstap enn mange andre skatter på grunn av at kapital er mer mobil internasjonalt enn arbeidskraft. OECD-rapporten «Tax Policy Reform and Economoic Growth» (2010) konkluderer med at ordinær selskapsskatt er den mest veksthemmende av alle skatter. I en verden med høy kapitalmobilitet vil finansieringskostnadene bestemmes på det internasjonale markedet. En kildebasert skatt på selskapsoverskudd, som den norske selskapsskatten, vil dermed føre til at avkastningen på en investering før skatt må øke med et tilsvarende beløp for å gi den avkastningen som kreves av internasjonale investorer. Høy effektiv sats gjør det isolert sett mindre lønnsomt å investere i Norge, og tilsvarende mer lønnsomt å flytte investeringene til et land med lavere skattesatser. Investeringsviljen blir direkte påvirket. De siste årene har kapitalmobiliteten blitt stadig høyere, og selskapsskatteratene i landene rundt oss har blitt kraftig redusert. Dette setter den norske selskapsskatten under press. Tre hovedutfordringer peker seg ut: - - Relativt høy selskapsskattesats i Norge gir insentiv til å investere i andre land med lavere sats. Gjeld og egenkapital behandles ulikt på selskapets hånd. Finansieringskostnadene er fradragsberettiget ved gjeldsfinansiering, men ikke ved egenkapitalfinansiering. Dette stimulerer selskapene, isolert sett, til å øke sin gjeldsgrad. 5

6 - En høy skattesats gir insentiver for flernasjonale selskaper til å flytte overskudd til andre land, for eksempel gjennom tynn kapitalisering eller skattemotivert internprising. Dette er en så stor utfordring at det over tid kan gjøre det vanskelig å opprettholde inntektene fra selskapsskatten i Norge. Den dominerende begrunnelsen for å redusere selskapsskattesatsen er å gjøre norske investeringer mer lønnsomme. Men redusert selskapsskattesats gjør også tynn kapitalisering mindre attraktivt og reduserer den skattemessige favoriseringen av gjeldsfinansiering fordi størrelsen på rentefradraget speiler selskapsskattesatsen. Arbeiderpartiet foreslår å senke selskapsskattesatsen til 23 pst. Med en slik sats tar ikke Norge ledelsen i et internasjonalt skattekappløp, men sikrer et nivå på selskapsskatten som er konkurransedyktig sammenlignet med landene rundt oss. 2.1 ACE-MODELLEN En del av mandatet til Scheel-utvalget var å vurdere endringer som reduserer den skattemessige forskjellsbehandling av gjeldsfinansiering og egenkapitalfinansiering. Utvalget vurderer ulike alternative modeller til dagens selskapsskatt, men velger å beholde dagens modell med tilpasninger. Med redusert selskapsskattesats vil verdien av rentefradraget på gjeld reduseres, og noe av forskjellen utlignes. Ved ytterligere innstramming av rentefradraget både for interne og eksterne renter reduseres forskjellen ytterligere, og økt skjermingsrente bidrar til det samme for norske investorer. Problemet løses likevel ikke. En mye debattert modell som utvalget også diskuterer, er den såkalte ACE-modellen som gir selskapet rett til fradrag for alternativkostnaden ved å binde egenkapital (ACE allowance for corporate equity). Utvalget fremhever noen svært attraktive egenskaper ved modellen, blant annet at gjeld og egenkapital likebehandles slik at alle investeringsprosjekter som er lønnsomme før skatt også vil være det etter skatt. Når utvalget velger å skrinlegge denne modellen, er det på grunn av praktiske utfordringer knyttet til avgrensning mot personskatten samt at den ikke løser problemene knyttet til overskuddsflytting. En ACE-skatt er også kostbar fordi den gir et smalere skattegrunnlag da egenkapitalkostnadene er fradragsberettiget. Det medfører at man må kreve alternativ inndekning andre steder, eller eventuelt sette en høyere skattesats, noe som vil gi incitamenter til overskuddsflytting. For å hindre overskuddsflytting gjennom rentefradrag kan en såkalt ACC-modell være aktuell. Da gis det et normert fradrag for alternativkostnaden ved å binde all kapital, både gjeld og egenkapital. Dette vil i sin tur kreve en egen modell for beskatning av finanssektoren, og dermed nye tilpasningsmuligheter. Utvalget mener allikevel at en ACE eller ACC-modell er gjennomførbar. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at en omlegging i retning av ACE/ACC kan ha mange fordeler, men at en slik modell tilpasset norske forhold er for dårlig utredet til at Stortinget kan ta stilling til dette nå. Vi ønsker allikevel ikke at modellen legges i skuffen, og ber om at en slik utredning igangsettes. 6

7 Foto: Colourbox.com 3 ANNEN KAPITALBESKATNING De effektive skattesatsene på investeringer er forholdsvis høye i Norge sammenlignet med land vi handler mye med. Selskapsskatten er mest avgjørende når det gjelder norsk næringslivs mulighet til å tiltrekke seg investeringer, da dette er en skatt som betales på selskapets hånd og dermed påvirker lønnsomheten i investeringene direkte. Selskapsskatten fungerer i prinsippet som en kildeskatt. Andre former for kapitalbeskatning, slik som utbytteskatt og formuesskatt er residensbaserte og betales av den enkeltpersonen som mottar utbytte eller sitter på formue. I en åpen økonomi med frie kapitalbevegelser er det vanlig å anta at investors krav til avkastning etter selskapsskatt er gitt på det internasjonale kapitalmarkedet både for gjeld og egenkapital. Under slike forutsetninger er det rimelig å anta at selskapsskatten har størst innvirkning på kapitalkostnaden, og at skattleggingen hos den enkelte investor har mindre betydning. En norsk investor må betale utbytteskatt uansett om han investerer i Norge eller i London. En utenlandsk investor vil på samme måte bli skattlagt på personlig hånd i sitt hjemland uavhengig av hvor kapitalinntektene kommer fra. Personskattene har derfor betydning for hvor mye investoren sparer og dermed hvor mye kapital han ønsker å investere, men ikke hvor han velger å investere. Der vil selskapsskatten spille en rolle. Dette er årsaken til at selskapsskatten virker sterkest og mest direkte på investeringsviljen, noe som 7

8 bekreftes av rapporten «Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv» levert til Finansdepartementet i september Det er ikke urimelig at eierinntekten skattlegges noe hardere når bedriftene blir mer lønnsomme og i stand til å levere bedre resultater som følge av redusert selskapsskatt. Økt utbytteskatt er dessuten nødvendig dersom man ønsker å opprettholde noenlunde like marginalskattesatser på arbeidsinntekt og utbytte når selskapsskatten settes ned. Det er likevel verdt å merke seg at forutsetningen om frie kapitalbevegelser er noe av det Scheel-utvalget kritiseres mest for. For mindre, og særlig familieeide bedrifter, kan tilgangen til norsk egenkapital være viktig for investeringsnivået, og dermed er spareadferden og omfanget av norsk tilgjengelig privat kapital relevant. 3.1 UTBYTTESKATTEN Eierinntekter inngår i dag i alminnelige inntekter for å hindre insentiver til å ta ut arbeidsinntekten som utbytte i stedet for lønn. Marginalskatten på eierinntekter utover skjermingsfradraget er omtrent 46,7 pst. i dag når man ser selskapsskatt og eiers skatt i sammenheng (27 pst. + (1-0,27) x 27 pst.). Uten en skatt på utbytte på eiers hånd, ville den effektive marginalsatsen på utbytte kun vært 27 pst. Det ville da vært svært lønnsomt å omdanne arbeidsinntekter som i dag kan skattlegges med satser opp til 53,7 pst. (inkl. arbeidsgiveravgift) til eierinntekter. Lavere selskapsskatt vil redusere den samlede skatten på eierinntekter, og isolert sett øke insentivene til inntektsskifting. Derfor bør skatten på eierinntekter (som overstiger et skjermingsfradrag med bedre tilpasset skjermingsrente) økes og tilpasses skattleggingen av lønnsinntekt. Kombinasjonen av redusert selskapsskatt og økt eierskatt gjør beskatningen mer residensbasert, noe som reduserer skattegrunnlagets mobilitet. Scheel-utvalget påpeker at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved økt utbytteskatt er liten fordi skjermingsgrunnlaget fører til at kun bedriftenes renprofitt skattlegges. Det forutsetter altså at skjermingsrenten er riktig. En av de mest uttalte innvendingene mot Scheel-utvalgets forslag, er at det i hovedsak vil komme utenlandske eiere til gode ved at utlendinger vil nyte godt av redusert selskapsskatt, samtidig som de ikke betaler utbytteskatt til Norge. Samtidig er det slik at utenlandske eiere vil betale utbytteskatt der hvor de er skattmessig hjemmehørende. Tradisjonelt har utbytteskatten i andre land vært høyere enn i Norge, og Scheel-utvalgets forslag til økt utbytteskatt endrer ikke i vesentlig grad på dette. 8

9 Arbeiderpartiet mener ikke at det er et problem med økte utenlandske investeringer, så lenge norsk eierskap ikke fortrenges - et viktig mål for reformen er å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i. Samtidig må det sikres at reformen ikke gjøre Norge mindre attraktivt å investere i for nordmenn. Det vil ikke være tilfellet med Arbeiderpartiets forslag til modell. Norske investorer betaler skatt på utbytte uansett hvor i verden de investerer. Med redusert selskapsskatt blir norske investeringsprosjekter mer lønnsomme sammenlignet med andre alternativer. I motsetning Foto: Øivind Haug til Scheel-utvalget legger Arbeiderpartiet ikke til grunn at det er perfekt kapitalmobilitet, og vi anerkjenner at mange mindre norske bedrifter er avhengige av at det finnes tilgjengelig norsk privat kapital. Derfor foreslår vi i det videre endringer i skjermingsfradraget og en omlegging av formuesskatten slik at norsk kapital i størst mulig grad mobiliseres i retning av produktive investeringer. 9

10 Foto: Colourbox.com 10

11 3.1.1 SKJERMINGSFRADRAGET Skjermingsrenten Aksjeutbytte- og gevinster til personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen. Det innebærer at aksjeinntekter som overstiger et skjermingsfradrag, skattlegges som alminnelig inntekt på eierens hånd. Skjermingsrenten skal gjenspeile renten etter skatt på en sikker investering. Det er dermed avkastning utover det man kan oppnå ved en alternativ risikofri plassering av kapitalen, som ilegges utbytteskatt. Skjermingsfradraget har dessuten en viktig rolle i å bidra til å utligne forskjellsbehandlingen mellom gjeld og egenkapital ved at avkastningen på egenkapital kan tas ut skattefritt opp til risikofri rente. Forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital innebærer en skattemessig favorisering av selskaper som har full tilgang på både gjeld og egenkapital sammenlignet med dem som er avhengige av å bli finansiert med egenkapital. Dette kan vri investeringssammensetningen. Ideelt sett bør det ikke være slik at skattesystemet favoriserer en bestemt finansieringskilde. Skjermingen skjer på personlig hånd, og er ikke relevant for utenlandske investorer som ikke betaler personskatt til Norge. I en åpen økonomi vil det derfor ikke være mulig å kompensere fullt ut for favorisering av gjeld på selskapets hånd gjennom beskatning av norske personlige investorer. Det er likevel viktig at skjermingsfradraget virker som det skal for å kunne mobilisere norsk egenkapital, noe særlig små, familieeide bedrifter er avhengige av. Og skjermingsfradraget reduserer den effektive skattesatsen på utbytte. Gir en aksje en avkastning på 6 pst. og skjermingsrenten er 3 pst. vil det halvere utbytteskatten siden halvparten av utbyttet er skjermet. Scheel-utvalget har ikke foreslått å gjøre noe med skjermingsfradraget, men utvalget forutsetter i sine resonnementer at skjermingsfradraget fungerer etter hensikten. Skjermingsrenten fastsettes i dag på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler, for ligningsåret 2014 var skjermingsrenten 0,9 pst. Statsrentene er i dag svært lave som følge av internasjonal pengepolitikk, og skjermingsfradraget gir ikke lenger de insentivene som er meningen med ordningen. Når skjermingsrenten blir lavere enn inflasjonen, slik at realrenten blir negativ, blir disse utfordringene ekstra store. Arbeiderpartiet mener at skjermingsrenten bør endres slik at den er tilnærmet lik en rente som oppnås for plasseringer med lav risiko. Med en riktigere skjermingsrente og redusert selskapsskatt, vil summen av bedriftsskatt og utbytteskatt bli vesentlig lavere enn i dag, selv med økt utbytteskattesats. Samtidig øker effektiviteten i systemet betydelig ved at en forholdsmessig større del av skattebyrden legges på en nøytral skatt. Dermed styrkes insentivene til å gjøre investeringer kraftig. 11

12 Eiertidsregel Om skjermingsfradraget skal fungere optimalt, må investor i utgangspunktet ha sikkerhet for at skjermingen kan benyttes. Det er ikke tilfellet med dagens system hvor opparbeidet, ubenyttet skjerming går tapt ved realisasjon. Skjermingen vil derfor gå tapt ved en konkurs. Dette representerer en asymmetri i ordningen som påvirker investorens beslutninger. Kompensasjon kan oppnås ved at skjermingsrenten tar høyde for konkursrisikoen. Om dette ikke reflekteres, vil utbytteskatten bli for høy. Dette er en viktig årsak til Arbeiderpartiet foreslår endringer i skjermingsrenten. Økt rente utover risikofri markedsrente er imidlertid ikke nødvendig dersom opparbeidet skjerming kan benyttes til å skjerme inntekter fra andre aksjer. Da oppnås full sikkerhet for at skjermingsfradraget kan benyttes, og investorens avkastningskrav vil på margingen være det samme for aksjer og alternative plasseringer. Dette er vanskelig å oppnå uten å få et problem med årsskiftehandler (at investor øker skjermingsgrunnlaget gjennom aksjeoppkjøp rett før nyttår, og salg like etter nyttår). Et alternativ kan være å knytte skjermingsfradraget opp mot eksakt eiertid en såkalt eiertidsregel. Brutt helt ned på dager vil dette bli administrativt krevende, men ved å innføre en eiertidsregel på for eksempel et år, slik NHO foreslår i sin høringsuttalelse, vil de mest langsiktige investeringene skjermes samtidig som ordningen blir håndterbar. Det er imidlertid utfordringer knyttet til at staten skal ta sin del av nedsiden ved konkurser, blant annet faren for styrte konkurser. Det er antagelig vanskelig å avgrense regelen slik at dette problemet unngås. Det er imidlertid Arbeiderpartiets oppfatning at vi bør se nærmere på muligheten for å innføre en eiertidsregel, og vi ønsker at spørsmålet utredes nærmere ANDRE TEMAER Scheel-utvalget tar opp problemet med lån fra selskap til aksjonær som er gitt på slike vilkår at det i realiteten er snakk om utbytte. Skatteetaten bruker mye ressurser på å avdekke om slike lån er reelle. I Sverige og Danmark er det regler som forbyr aksjonærlån, og utvalget foreslår at aksjonærlån bør behandles som utbytte, også i Norge. Scheel-utvalget foreslår visse innstramminger i aksjonærmodellen for grenseoverskridende aksjeinntekter. Anvendelsesområdet for modellen foreslås endret slik at den ikke gjelder for inntekter fra aksjer i selskap etablert utenfor EØSområdet. For aksjeinntekter fra selskaper som er etablert i EØS-området, foreslås det at modellen bare skal gjelde dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i landet. Dette innebærer for eksempel at man ikke får rett til skjerming dersom selskapet ikke oppfyller vilkårene. Utvalget foreslår enkelte endringer i fritaksmetoden for å gjøre denne mindre komplisert. Det innebærer blant annet forslag om å oppheve krav til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatteland utenfor EØS-området. Arbeiderpartiet støtter disse forslagene. 12

13 Foto: Øivind Haug 3.2 FORMUESSKATTEN Den mest skadelige effekten av formuesskatten oppstår som følge av forskjellsbehandlingen mellom eiendom og andre formuesobjekter, noe som bidrar til at svært mye kapital kanaliseres inn i eiendom i stedet for mer produktiv virksomhet. Ved å legge om måten verdifastsettelsen fungerer på, kan vi bidra til at flere velger å investere sparepengene sine i stedet for å ha dem stående passivt plassert, og dermed gjøre mer kapital tilgjengelig for norsk næringsliv. Arbeiderpartiet mener det er viktig å få en likere beskatning av eiendom og andre formuesobjekter for å mobilisere norsk privat kapital i retning av mer produktive investeringer. Skattesystemet gir i dag for sterke insentiver til eiendomsplasseringer, og dette kan delvis rettes opp gjennom en likere verdifastsettelse. Det er likevel vår mening at primærboligen står i en særstilling. For de fleste vil ikke investering i en maskinpark være et alternativ til å kjøpe en primærbolig. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at primærboligen beholder samme verdifastsettelse som i dag, men at verdifastsettelsen for sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 prosent av anslått markedsverdi, samtidig som verdifastsettelsen for aksjer reduseres til 80 prosent. Arbeiderpartiet mener også at det må utarbeides et bedre verdsettingssystem for fritidseiendom. 13

14 Foto: Øivind Haug 3.3 EIENDOMSSKATT PÅ VERKER OG BRUK Regjeringen har sendt på høring et forslag om endring i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk. Departementets forslag innebærer i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, hvor kommunenes eiendomsskatteinntekter på kraftlinjer, vindkraftanlegg, telenett og industrianlegg vil bortfalle. Samlet inntektstap for kommunesektoren utgjør 1,5 til 2 milliarder årlig. For enkeltkommuner kan utslagene bli dramatiske. Det er ikke foreslått noen kompensasjon i regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet støtter ikke denne endringen. Samtidig vil vi påpeke at det i dag er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder praktisering av regelverket for verdifastsettelse, og at dette oppleves som vilkårlig for norske næringsaktører. Arbeiderpartiet ønsker derfor en total gjennomgang og opprydning i regelverket for å sikre større grad av likebehandling og økt forutsigbarhet for næringslivet. 14

15 Foto: Colourbox.com 4 BESKATNING AV FINANSNÆRINGEN Finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Dette bidrar til at produksjon og forbruk vris mot disse tjenestene og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. Det gis heller ikke fradrag for inngående mva. Finanssektoren blir dermed skattlagt i mva-systemet gjennom inngående avgift i stedet for differansen mellom utgående og inngående avgift. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet i skattesystemet. Kostnaden for finansielle tjenester blir høyere for bedriftene, mens husholdningene mottar billigere finansielle tjenester enn de ville gjort under en generell merverdiavgift. Det er ikke ukomplisert å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester. Dette er knyttet til utfordringer med å definere et skattegrunnlag som identifiserer merverdien. Lykkes man ikke med dette, vil ikke systemet bli nøytralt. Scheel-utvalget mener at finansnæringen bør beskattes på linje med andre næringer. Dette er i tråd med anbefalingene fra Finanskriseutvalget som peker på at finansnæringen er underbeskattet sammenlignet med andre næringer i Norge. Arbeiderpartiet er enig i dette, men ser at det er komplisert å innføre en modell som treffer godt. Utvalgets forslag til en enkel modell innebærer en felles sats for merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og avgift på margininntekter. Arbeiderpartiet støtter forslaget om at en slik forenklet modell innføres nå, men at satsen settes lavere enn ordinær sats. Det må jobbes videre med å forbedre en slik avgift slik at den ivaretar flere av nøytralitetsegenskapene i merverdiavgiften. Den kan da over tid fases inn med ordinær sats. 15

16 Foto: Øivind Haug 5 YTTERLIGERE TILTAK FOR Å HINDRE OVERSKUDDSFLYTTING 5.1 AVSKJÆRING AV RENTEFRADRAGET I Scheel-utvalgets rapport er det først og fremst hensynet til å hindre overskuddsflytting som gjør at det foreslås innstramming i rentefradraget. Med dette som utgangspunkt er det mest nærliggende å begrense muligheten til å fremføre interne renter til fradrag, siden det er dette som gjør det mulig å flytte overskudd gjennom å betjene konserninterne lån. Dette uthuler skattegrunnlaget, og bidrar samtidig til en forverret konkurransesituasjon for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen. Utvalget peker imidlertid på at det er mulig å drive overskuddsflytting også gjennom renter betalt til uavhengig långiver. Dette kan skje for eksempel gjennom såkalte «double-dip interest deduction schemes», som blir stadig mer utbredt som et alternativ til tradisjonell overskuddsflytting gjennom konserninterne renter. Utvalget anbefaler derfor at alle renter, også eksterne, omfattes av avskjæringsregelen. Arbeiderpartiet støtter dette, men med en tilleggsbegrunnelse: Utvalget viser til at en skattemessig favorisering av gjeld versus egenkapital innebærer at gjeldsgraden i selskapene blir høyere enn den ellers ville vært. Gjeldsfinansiering er i seg selv helt legitimt, men når gjeldsgraden øker vil långiver kreve mer av selskapet for å 16

17 kompensere for økt risiko. Dette vil øke selskapets finansieringskostnader før skatt, og kan isolert sett innebære et effektivitetstap. Derfor bør gjeldsfavoriseringen begrenses. Nyere forskning støtter dessuten dette synspunktet. I forbindelse med RNB 2013, foreslo den rødgrønne regjeringen en innstramming i fradragsretten for interne renter. Arbeiderpartiet mener det er behov for en ytterligere innstramming i fradragsretten både for eksterne og interne renter for å forhindre overskuddsflytting og for å begrense favoriseringen av gjeldsfinansiering. Utvalget foreslår å videreføre en resultatbasert sjablongregel mot overskuddsflytting som også skal omfatte eksterne renter hvor fradragsrammen setts til 45 pst. av overskuddet før netto rentekostnader (EBIT) og at terskelbeløpet for å anvende regelen reduseres fra 5 mill. til 1 mill. kroner. Når utvalget velger å ta utgangspunkt i EBIT i stedet for EBITDA, er det fordi avskjæringsregelen vil virke strengere ved investeringer som har lang levetid og dermed lave avskrivinger ved bruk av EBITDA. Dette unngås ved bruk av EBIT. Arbeiderpartiet støtter forslaget om å stramme inn fradragsrammen, men mener at det er liten grunn til å redusere terskelbeløpet helt ned til 1 mill. kroner. Muligheten til å drive aggressiv skattetilpasning krever at selskapet er av en viss størrelse, og vi har liten tro på at selskaper med netto overskudd før rentekostnader på 1 mill. kroner driver skattetilpasning av betydning. Det må tas med i betraktningen at en innstramming av regelen til også å gjelde eksterne renter, vil innebære at noen selskaper som ikke har mulighet til å drive overskuddsflytting vil bli rammet. Selv om gjeld allerede er favorisert på selskapets hånd, kan insentivene til å investere isolert sett bli redusert for disse selskapene. Arbeiderpartiet er enig i utvalgets vurdering av at en effektiv regel mot overskuddsflytting er viktigere enn å skjerme enkelte høyt belånte selskaper, men vi ønsker ikke å gjøre dette regelverket gjeldende for de aller minste bedriftene. I tillegg ønsker vi en diskusjon om fradraget skal avskjæres basert på et overskuddsmål (EBIT/EBITDA), eller om det vil være mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i gjeldsgrad for å sikre at regelen treffer mest mulig riktig. Nyere forskning viser at en regel som avskjærer rentefradrag er å foretrekke fremfor regler som fastsetter en øvre gjeldsgrad. Internasjonalt er også tendensen at land går i retning av å begrense fradragsretten for gjeldsrenter. 5.2 INNSTRAMMING I NOKUS-REGLENE Norske deltakere i norsk-kontrollerte selskaper og innretninger hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) skal løpende beskattes for en forholdsmessig andel av selskapets/innretningens resultat, uavhengig av om det faktisk utbetales utbytte. Dette gjelder bare dersom de norske deltakerne direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskapets/innretningens andeler eller kapital. NOKUS-reglene har til hensikt å sikre at den residensbaserte beskatningen ikke undermineres av muligheten til å investere i lavskatteland. 17

18 Utvalgets viktigste forslag er å heve grensen for definisjonen av et lavskatteland fra 2 / 3 til ¾ av det norske skattenivået. Dette vil bidra til at norske investeringer i utlandet i større grad beskattes på samme måte som investeringer i Norge. Det foreslås også forenklinger i NOKUS-reglene. Praktiseringen av lavskattelandvilkåret har ofte vist seg å være vanskelig, og utvalget anbefaler at ordningen med svarte- og hvitelister bygges ut og gjøres mer absolutt. Arbeiderpartiets støtter disse forslagene. 5.3 EN GENERELL OMGÅELSESREGEL Norge har i praksis en ikke-lovfestet omgåelsesregel ved at skattemyndighetene har mulighet til å omklassifisere en disposisjon, for så å anvende skattereglene på det omklassifiserte rettsforholdet for å oppnå at skattlegging skjer i tråd med reglenes formål. Scheel-utvalget mener at en slik omgåelsesregel er særlig viktig i Norge, fordi vårt skattesystem er mindre detaljregulert enn i andre land. Det kan da lettere oppstå «hull» dersom en bokstavtro tolkning av reglene legges til grunn uten at man kan se hen til intensjonen bak reglene. Utvalget foreslår derfor at omgåelsesregelen formaliseres og lovfestes. Arbeiderpartiet støtter dette, selv om anvendelsen av en slik regel er komplisert og skjønnsbasert og ikke alene vil være nok til å forhindre en mer generell trend i retning av økt overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. 5.4 ANDRE FORSLAG FRA SCHEEL-UTVALGET Utvalget foreslår en kildeskatt på royalties, inklusive leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler, for å motvirke overskuddsflytting og sikre norsk beskatningsrett. De foreslår videre innføring av en intern hjemmel for kildeskatt på renter, slik mange andre land har fordi den sjablongmessige rentebegrensningsregelen ikke nødvendigvis vil ramme alle tilfeller av uønsket overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Utvalget foreslår også å avskjære fritaksmetoden for utbytter der det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. For å lette skattemyndighetenes risikovurderinger, mener utvalget at det bør innføres en plikt til å levere elektronisk selvangivelse for selskaper. De foreslår videre at norske skatteytere skal ha plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen. Dette er forslag Arbeiderpartiet mener er fornuftige. 5.5 OPPFØLGING AV BEPS Overskuddsflytting og forvitring av skattegrunnlaget står høyt på den internasjonale dagsordenen, og omtales av G20 og OECD som en av de største truslene mot velferdsstatene. Selv om det alltid vil foregår tradisjonell skattekonkurranse, er det stor internasjonal enighet om at vi trenger samarbeid for å sikre at overskuddet fra en virksomhet kommer til beskatning der virksomheten faktisk skjer. Omfattende skatteplanlegging og overskuddsflytting bidrar til forvitring av skattegrunnlaget i alle land som baserer seg på skattefinansierte fellesløsninger. Det er bakgrunnen for BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) hvor OECD fungerer som sekretariat for G20. 18

19 BEPS-planen skal være klar i slutten av 2015, og inneholde 15 tiltak for å motvirke overskuddsflytting. Disse vil inneholde anbefalinger om utforming av nasjonale skatteregler, informasjonsutvikling m.v. Arbeiderpartiet mener det er viktig at Norge følger opp BEPS-anbefalingene når disse er klare, og mener det er naturlig at Stortinget ser hen til prosessen i OECD i arbeidet med skattereform. Internprising er et av de mest sentrale temaene i BEPS-prosjektet, og det vurderes mulige presiseringer i armlengdeprinsippet for å sikre at fordelingen av skattegrunnlaget mellom land blir mest mulig korrekt. Det er etter Arbeiderpartiets mening svært viktig at dette følges opp i Norge. Internasjonal koordinering er avgjørende for å løse problemet med overskuddsflytting, og norske vedtak må derfor ikke bryte grunnleggende med den internasjonale utviklingen på området. Vi skal være forsiktige med innføring av særnorsk regelverk. Samtidig er det Arbeiderpartiets oppfatning at det er viktig at enkelte land viser lederskap og går foran, eksempelvis i spørsmålet om finansiell åpenhet hvor vi allerede ser vilje til bevegelse i en rekke land. Det senker terskelen for at andre land følger etter, og kan bidra til å drive forhandlinger fremover. Arbeiderpartiet mener derfor ikke at BEPS-prosessen skal fungere som en låst ytre ramme for utvikling av norsk regelverk. Hvis vi ser at norske vedtak kan føre til bevegelse internasjonalt, må vi være åpne for å vurdere dette. Kraftigere og mer omfattende tiltak mot overskuddsflytting, øker risikoen for at enkelte selskaper blir utsatt for dobbeltbeskatning. Arbeiderpartiet mener derfor at Norge må bidra aktivt i arbeidet med forsterkede tvisteløsningsmekanismer i OECD. 5.6 EIERREGISTER Åpenhet om eierskap og selskapsstrukturer har vist seg å være svært viktig i arbeidet mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking og har dermed stor betydning i arbeidet for et bredere skattegrunnlag. Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmet våren 2015 et representantforslag (57 S) om å opprette et offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Forslaget fikk full tilslutning i Stortinget, og Arbeiderpartiet vil følge saken videre. 5.7 UTVIDET LAND-FOR-LAND RAPPORTERING Åpenhet om flernasjonale selskapers aktiviteter fordelt etter land bidrar til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og SV fremmet i forbindelse med behandling av RNB 2015 en innskjerpelse i regelverket for norske selskaper som driver med petroleumsvirksomhet, gruvedrift og skogdrift. Resultatet ble at samtlige partier på Stortinget gikk inn for en styrking av det såkalte land-for-land-regelverket (LLR), slik at norske selskaper må rapportere sine inntekter hos datterselskaper registrert i skatteparadiser. Arbeiderpartiet vil følge saken videre, og arbeide for ytterligere forbedring og utvidelse av LLR-regelverket. 19

20 Foto: Øivind Haug 6 SYMMETRI I SKATTESYSTEMET OG IMPLIKASJONER FOR INNTEKTSSKATTEN Det er mange hensyn som må tas for å ivareta symmetrien i skattesystemet. I Norge har vi langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter. Det bør ivaretas. Samtidig bør vi redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen mellom gjeldsfinansiering og egenkapitalfinansiering, slik notatet tidligere har vært inne på. Satsforskjeller mellom inntektsskatt og selskapsskatt vil gi store tilpasningsmuligheter og gi insentiver til skattemotivert overføring av kapital mellom person og selskap (hensyn 1 i figur under). Scheel-utvalget foreslår derfor å opprettholde en felles skattesats for alminnelig inntekt, at nettoinntekt av arbeid, kapital og virksomhet beskattes med samme sats. Arbeiderpartiet er enig i dette. I tillegg er utvalget, som tidligere beskrevet, opptatt av at den den marginale satsforskjellen mellom lønn og utbytte ikke må bli for stor da dette legger til rette for inntektsskifting ved at aktive aksjonærer og eiere velger å omdanne utbytte til lønn (hensyn 2 i figuren). Scheel-utvalget mener at forskjellen i marginalskatterater ikke bør bli større enn tre prosent. I dag utgjør denne forskjellen syv prosent. Flere av høringsinstansene peker på at mulighetene for inntektsskifting er begrensede i og med at mange eiere ikke jobber eller er aktive i selskapet, og at det neppe vil 20

21 forekomme inntektsskifting av betydning med en forskjell på om lag dagens nivå. Dette brukes som argument for en lavere sats på utbytte enn det utvalget foreslår. Arbeiderpartiet mener det er rom for et visst spenn mellom marginalskattesatsene dersom enighet om en reform krever det, men det må være et mål for reformen at dagens forskjell reduseres. Scheel-utvalget illustrerer symmetri-hensynene slik: 6.1 INNTEKTSSKATTESATSEN Siden skattereformen i 1992 har det vært en nær kobling mellom person- og selskapsbeskatningen, blant annet ved en felles skattesats på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt beregnes både for personer og selskap. For selskap tilsvarer alminnelig inntekt det skattepliktige overskuddet i virksomheten. For personer består alminnelig inntekt av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket visse fradrag. Hensynet til symmetrien i skattesystemet tilsier at inntektsskattesatsen reduseres tilsvarende selskapsskattesatsen, til 23 pst. 6.2 NY TRINNSKATT For å beholde symmetrien i skattesystemet, foreslår Arbeiderpartiet at det innføres en variant av Scheel-utvalgets forslag til trinnskatt. Arbeiderpartiet legger til grunn at dette skal bidra til å øke progressiviteten i personskatten. Vårt utgangspunkt er at personer med vanlige inntekter skal komme ut med omtrent samme skattenivå som i dag etter omleggingen. 21

22 Foto: Colourbox.com 22

23 7 OPPSUMMERING De siste tiårs internasjonalisering har økt viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede adferdsendringer i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem. Arbeiderpartiet foreslår en skatteomlegging som vil lette den samlede bedriftsbeskatningen og bidra til å øke insentivene til investeringer i norske bedrifter. Dette kombineres med lettelser i bunnen av inntektsskattesystemet. Skattelettelser i bunnen av inntektsfordelingen antas å ha en sterkere effekt på arbeidstilbudet enn ved lettelser i høyinntektsgruppene. Det er derfor grunn til å tro at netto lettelser i bunnen vil ha en positiv effekt på arbeidstilbudet. Det samme gjelder redusert marginalskatt på arbeid. Samlet vil forslaget styrke fordelingsprofilen i skattesystemet. Arbeiderpartiet ønsker et høyere skattenivå enn sittende regjering, for å finansiere fremtidens velferd med høy kvalitet. De nevnte skattelettelsene vil i hovedsak finansieres gjennom økt formueskatt og finansskatt. Dette er skatteøkninger som det er bred enighet blant eksperter om at har mindre uheldige virkninger. Omleggingen kan oppsummeres slik: Redusert selskaps- og personskatt fra 27 til 23 prosent Økt skatt på eierinntekter Økt skjermingsrente, som i større grad gjenspeiler en rente som oppnås ved alternativ risikofri plassering Innføring av ny trinnskatt som øker progressiviteten i personbeskatningen Økt verdifastsettelse av sekundærbolig, fritidseiendom og næringseiendom Redusert verdifastsettelse av aksjer Beskatning av finansnæringen Innstramming i fradragsrett knyttet til selskapers gjeld, både for eksterne og interne renter Innstramming i NOKUS-reglene Forslag som vil gi økt åpenhet og motvirke skatteunndragelser 23

24

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen?

Detaljer

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens

Detaljer

Historikk og grunnlag for utredningen

Historikk og grunnlag for utredningen Resyme over NOU 2014:13 Historikk og grunnlag for utredningen I skattereformen av 1992 ble det lagt vekt på skattemessig likebehandling, bredt skattegrunnlag og lave satser. Dette prinsipielle grunnlaget,

Detaljer

Om skattepolitiske reformer. Vidar Christiansen Økonomisk institutt og Oslo Fiscal Studies

Om skattepolitiske reformer. Vidar Christiansen Økonomisk institutt og Oslo Fiscal Studies Om skattepolitiske reformer Vidar Christiansen Økonomisk institutt og Oslo Fiscal Studies Disposisjon Generelle betraktninger: Hvordan samfunnsøkonomer typisk tenker om skatter Skattenivå, skattestruktur

Detaljer

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN STORTINGSMELDING MELD. ST.4 (2015-2016) BEDRE SKATT 1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN Finansdepartementet deler Scheel-utvalgets syn

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Dep postmottak@fin.dep.no Oslo, 7.4.2015 Deres ref: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref: BBU/CB/TL Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det

Detaljer

Uttaksutvalget NOU 2005: 2

Uttaksutvalget NOU 2005: 2 Pressekonferanse 12. januar 2005 NOU 2005: 2 Hovedelementene i utvalgets forslag Advokat Marianne Iversen, Wikborg Rein Mandat og forslag Utvalgets mandat: Utrede muligheten for uttaksbeskatning av personlig

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI Scheel-utvalget la den 2. desember 2014 frem for Finansdepartementet sin utredning; NOU 2014:13. Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Scheel-utvalget (NOU 2014:13)

Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Sendes Postmottak@fin.dep.no Deres ref: Oslo, 30.03.2015 Vår ref: Jarle Hammerstad/ 15-9134 Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Hovedorganisasjonen Virke representerer

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT

STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT Regjeringen har i dag fremlagt forslag til statsbudsjett for 2019. Nedenfor belyser vi de viktigste forslagene til endringene på skatte- og avgiftsområdet. De viktigste

Detaljer

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet?

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet? Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen Hva betyr det for næringslivet? Håvard Tangen, advokat/partner Ann-Kristin Stene, advokat Bergen, fredag 8. mai 2015 Hva er Scheel-utvalget Ekspertutvalg

Detaljer

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Saksnr. 16/4112 27.10.2016 Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Innhold 1 Innledning... 3 2 Hva er en fondskonto?... 3 3 Gjeldende rett... 4 4 Departementets vurderinger og forslag... 5 5 Administrative

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Meld. St. 4 ( )

Meld. St. 4 ( ) Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett:

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Finansdepartementet «høringer» Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 05.04.2015 DOK/2015/Scheel Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Vi viser

Detaljer

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi: Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen I artikkelen vil vi først ta for oss bakgrunnen og hovedtrekkene i Scheelutvalgets innstilling før vi behandler

Detaljer

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Vår ref: TEA 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til høring om Scheel-utvalgets innstilling (NOU 2014:13). Tekna avgir herved sin

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen Lik konkurranse gjennom mer rettferdig beskatning I Granavolden-plattformen som ble etablert i forbindelse

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser for personlige e bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser , en velbegrunnet regel som ikke gjelder alle Hovedregelen er : Skatt på aksjeinntekter (gevinst tap + utbytte)

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett Oktober 2016

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett Oktober 2016 Oktober 2016 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2017 Regjeringen foreslår redusert skattesats for alminnelig inntekt, innføring av ny finansskatt for finansnæringen og verdsettelsesrabatt for formuesskatt

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU Norges offentlige utredninger 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - -

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - - NORGES REDERIFORBUND GØ GØ00892 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars 2008 10. MAR 2008 ()., ' 9 r ' - - Deres ref. M1) 4431 SL LCT/RLa Cc3\R Vår ref. FORSLAG

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv).

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv). Memo Fra: Til: Deres ref: Aker ASA v/ove Taklo Aker Solutions ASA v/njaal Arne Høyland Akastor ASA v/helene Langlo Volle Kværner ASA v/jens Even Pedersen Superba ASA v/martin Arnholdt Havfisk ASA v/eldar

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Innst. 273 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for omstilling og vekst

Innst. 273 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for omstilling og vekst Innst. 273 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 4 (2015 2016) Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for omstilling og vekst Innhold Side 1. Utfordringer, mål

Detaljer

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017 NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER 5. mai 2017 Innholdsfortegnelse NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER...

Detaljer

Forslag til nye skatteregler fra 2018

Forslag til nye skatteregler fra 2018 Forslag til nye skatteregler fra 2018 Sandefjord 17. april 2017 Espen Kløw 1 Agenda Tidsplan Bakgrunn for forslag Gjennomgang av forslag Beregnede effekter for pensjonsforetak samlet 2 Tidsplan 3 Tidsplan

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Høringsnotat Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Finansdepartementet 11.04.2013 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 4 2 Nærmere om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader...

Detaljer

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Finansdepartementet 20.12.2013 Saksnr. 13/5555 Høringsnotat Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Innhold 1 Innledning

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Enkel skatteplanlegging for privatpersoner

Enkel skatteplanlegging for privatpersoner Enkel skatteplanlegging for privatpersoner Dagens tema 1. Hva er skatteplanlegging? 2. Aksjesparekonto (ASK) 3. Fondskonto 4. Individuell pensjonssparing (IPS) 5. Holdingselskap 1. Hva er skatteplanlegging?

Detaljer

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Forside / Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Oppdatert: 26.05.2017 Ansvarlige selskaper (herunder selskaper med delt ansvar)

Detaljer

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Nyhetsbrev. Januar 2016

Nyhetsbrev. Januar 2016 Nyhetsbrev Nye regler om skattemessig behandling av investeringer i verdipapirfond Endring i beskatningen og skatterapporteringen for norske investorer 1. januar 2016 trådte nye regler om beskatning av

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

Utlån til personlige aksjonærer

Utlån til personlige aksjonærer Utlån til personlige aksjonærer v/ Toril Ulfsnes, 11.02.2016 Kvalitet for Nordmøre Nordmøre Revisjon Norom samarbeid med kontor i Kristiansund, Surnadal, Sunndal, Molde, Aure, Tingvoll. Største revisjonsmiljøet

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:49 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:49 ( ) Innst. S. nr. 201 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:49 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER STATSBUDSJETT 2016 1. SKATT PÅ INNTEKT REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER Som følge av reduserte skattesatser for selskaper i våre naboland, er det en fare for

Detaljer

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Regjeringens budsjettforslag for 2005: Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Finansminister Per-Kristian Foss Lyse utsikter for norsk økonomi 6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet 6 Veksten

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

#Oppdatert 2016 Ny skattereform

#Oppdatert 2016 Ny skattereform #Oppdatert 2016 Ny skattereform Managing Partner Ernst Ravnaas Navn Dato Skattereform 2016 Reform nr 2 (nr 1 i 2004/5) etter den store reformen i 1992 Politisk hestehandel Relatict lavt «støynivå» fra

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Høring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap

Høring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Arkiv/Saksnr. Oslo LCT 13/1689 SL 132/13/00138-2 23. juni 2013 2244 BBE/KR Høring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

KEMAX- nytt November 2015

KEMAX- nytt November 2015 KEMAX- nytt November 2015 Skattedirektoratet vil forenkle bilbeskatning s. 3 Veien til bedre styrearbeid s. 5 Økonomiske forskjeller på oppsigelse og permittering s. 6 Endringer i arbeidsmiljøloven s.

Detaljer

Frokostseminar revidert nasjonalbudsjett og andre lovforslag mai 2017

Frokostseminar revidert nasjonalbudsjett og andre lovforslag mai 2017 Frokostseminar revidert nasjonalbudsjett og andre lovforslag 2017 12. mai 2017 Agenda 01 02 03 Revidert nasjonalbudsjett 2017 Endringer i rentebegrensningsreglene Øvrige forventede endringer 2017 2 01

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til ovennevnte høring datert

Detaljer

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss Budsjettet for 26 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Til dekket bord Veksten er høy Optimismen er stor, både i husholdningene og i bedriftene Renten er lav Antallet nyetableringer øker kraftig Også arbeidsmarkedet

Detaljer

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe

Detaljer

1. Innledning 2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor

1. Innledning  2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Høringsuttalelse fra Institutt for finans, NHH v/professor Terje Lensberg og professor Thore Johnsen 1. Innledning Utvalgets mandat har vært å foreslå

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Meld. St. 11. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av skattereformen 2006

Meld. St. 11. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av skattereformen 2006 Meld. St. 11 (21 211) Melding til Stortinget Meld. St. 11 (21 211) Melding til Stortinget Innhold Del I Sammendrag... 7 1 Evaluering av skattereformen 26 hovedtrekk... 9 1.1 Skattereformen bakgrunn og

Detaljer

1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat 4. mai 2017 vedrørende endringer i rentebegrensningsregelen.

1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat 4. mai 2017 vedrørende endringer i rentebegrensningsregelen. KPMG Law Telephone +47 04063 Advokatfirma AS Fax +47 21 09 29 45 P.O. Box 7000 Majorstuen Internet www.kpmg.no Sørkedalsveien 6 Enterprise NO 912 056 880 MVA N-0306 Oslo Finansdepartementet postmottak@findep.no

Detaljer

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning Bedre skatt 9. oktober 2015 Bedre skatt Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold 1. Innledning 2. Endret kapitalbeskatning 3. Tiltak mot overskuddsflytting 4. Avskrivninger 5. Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Høring Kapitaltilgangsutvalget NOU 2018:5 Innspill fra Alliansen for norsk privat eierskap

Høring Kapitaltilgangsutvalget NOU 2018:5 Innspill fra Alliansen for norsk privat eierskap Til Nærings- og fiskeridepartementet Fra Alliansen for norsk privat eierskap Ved Jarle Hammerstad, Leder av arbeidsgruppen i Alliansen og leder av Handelspolitikk i Virke 29. juni 218 Høring Kapitaltilgangsutvalget

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v17) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer